Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Jeg er ikke helt enig jeg. Eller, klart det er en tragedie uansett når 84 (+?) ungdommer dør. Men en bussulykke er en forferdelig tragisk ulykke. Det som skjedde på Utøya i går var kaldblodig slakting. Et mennesker som har planlagt i lange tider å ta livet av en stor gjeng med barn/ungdommer. Det kan ikke bli mer ondskapsfullt enn det og dermed blir det en enda større tragedie i mine øyne...

Nettopp. Det er forskjell på en ulykke og kaldblodig henrettelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Situasjonen er jo fryktelig uansett, men det hadde vært like tragisk å miste 84 ungdommer i en bussulykke, vi får dem ikke tilbake uansett :(

Totalt uenig! De resterende 550 overlevende har opplevd noe så traumatisk at det vik prege dem resten av livet. En bussulykke skjer plutselig, så er det over. Her har ungdommer blitt jaktet på og kjempet for å overleve før de ble henrettet. Jeg tenker heller at det hadde vært like tragisk med 3 ungdommer som med 90... det er nettopp måten det er utført på som er det værste av alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det virkelig bare er èn person jeg eller om han hadde en medhjelper.. Siden vitner på øya snakker om en peron med mørkt hår som også snakket norsk, som skjøt.. Kan være de var så redde at de ikke helt vet hva de så, eller så er det virkelig en person til..

Og jeg synes ikke det går an å sammenlikne dette med 9/11... Forferdelig såklart! Men ikke i DET store omfanget som 9/11..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hadde vært tragisk om 85 ungdommer hadde omkommet i en bussulykke også. Men, jeg ser ikke sammenligningen mellom en ulykke og en henrettelse. Ei heller behovet for rasjonalisering og bagatelisering, men det gjør det kanskje lettere for enkelte å "forstå".

Jeg er ikke helt enig jeg. Eller, klart det er en tragedie uansett når 84 (+?) ungdommer dør. Men en bussulykke er en forferdelig tragisk ulykke. Det som skjedde på Utøya i går var kaldblodig slakting. Et mennesker som har planlagt i lange tider å ta livet av en stor gjeng med barn/ungdommer. Det kan ikke bli mer ondskapsfullt enn det og dermed blir det en enda større tragedie i mine øyne...

Poenget var ikke å sammenligne to slike hendelser, men forklare at det fremdeles er 84 døde i begge situasjoner. Jeg mener uansett at hat og hevn er bortkastet energi, selvom jeg forstår godt at det finnes mange mennesker som føler det akkurat nå. Hadde jeg mistet noen hadde jeg nok følt det samme.

Men det har jeg heldigvis ikke gjort, og derfor velger jeg å fokusere fremover, på hva som skjer og hva man kan gjøre, ikke dvele over det som har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt uenig! De resterende 550 overlevende har opplevd noe så traumatisk at det vik prege dem resten av livet. En bussulykke skjer plutselig, så er det over. Her har ungdommer blitt jaktet på og kjempet for å overleve før de ble henrettet. Jeg tenker heller at det hadde vært like tragisk med 3 ungdommer som med 90... det er nettopp måten det er utført på som er det værste av alt.

Det er jo en helt annen side av situasjonen, der er det jo snakk om traumer, sjokk, sorg osv. Var absolutt ikke det jeg mente, og folk som kjenner meg, i det minste på forumet må skjønne at jeg ikke er dum nok til å sammenligne det på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt idiotiskt å intervjue folk som var der, som så venner bli skutt osv.. Og så spørre hvordan HAR du det ny!? Er det ikke litt OBVIOUS det da!? Nesten så det blir frekt.. La de få fred til å prossesere det som har skjedd istedet..!

Nja, både-og... Husk at mange VIL snakke om det - enten for å få satt ord på det de har opplevd for sin egen del, eller for at de ønsker at folk skal vite hva de har vært igjenom. Det var mange som kontaktet media mens dramaet pågikk, til og med. Flere har blogget om de dramatiske hendelsene for å bearbeide det de har opplevd, og det å prate med media kan jo tenkes å være litt på samme måten.

Men jeg er enig i at media ikke skal utnytte situasjonen og spesielt ikke utnytte de berørte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo nå på tvn at de som ligger på campingen på andre si av øya har reddet mange ungdommer med hjelp av båter ..

Å som de sier hva om campingen me båter ikke har vært der.. da har det mest sannsynlig gått mye mer liv ..

Takk gud for at den var der og at de handlet så raskt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes ikke det går an å sammenlikne dette med 9/11... Forferdelig såklart! Men ikke i DET store omfanget som 9/11..

I forhold til folketallet er terrorhandlingen på Utøya ca 6 ganger værre enn 911... Så jeg synes sammenligningen både bør og kan gjøres. Bombingen i Oslo alene er sammenlignbart med 911, liksom.

Utøya må sammenlignes med Oklahomabomberen - hvis man nå skal trekke paralleller - bare at antallene faktisk er er værre her (i forhold til folketallet).

Når listene over omkomne kommer ut er jeg sikker på at alle nordmenn kjenner noen som er direkte berørt. Og det er fryktelig å tenke på!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bilde av min bror (til venstre) og hans venner med statsministeren

24norway-chameleon-custom5.jpg

Kilde: NY Times

Nå er han heldigvis på vei hjem til Trondheim i en buss med flere AUF'ere, hvor de blir tatt rett til et kriseteam som venter på de.

Herregud, dere må ha vært så redde. Og hva han har opplevd orker jeg ikke tenke på en gang. Det er sånt man ser i skikkelig dårlige skrekkfilmer. Han er en helt. Alle som var på utøya er helter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er dere virkelig overrasket over at drapsmannen virker intelligent og reflektert?

Det har jo blitt bevist tidligere også at du kan ikke være dum for å gjennomføre noe sånt.. Han må jo ihvertfall være psykopat tenker jeg ihvertfall..

Jeg synes egentlig at det er ekstra skremmende dersom han har gjort dette aleine. Når en mann klarer å få til all den ødeleggelsen, hva kunne skjedd om en hel gruppe sto bak...

Det er kanskje ikkje uvanleg at folk som gjer slikt er intelligente, men her snakkar vi altså om ein som tilsynelatande ikkje har meir radikale meiningar enn ein konservativ FrPar. Det er ikkje uvanleg at folk som finn på slikt som dette, i etterkant viser seg å ha langt meir radikale meiningar og haldningar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Man sier at livet må gå videre, men hvordan det kan det er vanskelig å se nå. Venninnen mistet datteren sin på Utøya. Søteste lille Katrine ble bare 18 år :icon_cry:

:hug: iblandt står tiden stille. Mange tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politiet sa akkurat at han holdt på å skyte ute på øya i 1,5 time...

Og uttalelsen "det finnes fremdeles rester av avdøde i bygningene..." Jeg venter bare på at noen skal knipe meg i armen slik at jeg våkner.

AnnikenK: :console: Det finnes ikke ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man sier at livet må gå videre, men hvordan det kan det er vanskelig å se nå. Venninnen mistet datteren sin på Utøya. Søteste lille Katrine ble bare 18 år :icon_cry:

:hug:

Jeg sitter og tenker på hvor avhengig og formet samfunnet er av for eksempel facebook og twitter. Har vi vært borti lignende handlinger hvor de rammede twitrer og oppdaterer underveis - både om egne skader, om hva som skjer, for å få tak i politi, bilder, etc?

Eller tenk dere 600 på en øy, uten mobildekning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk jeg akkurat vite at søstra til venninna mi er savna.. :( Må bare krysse fingrene, men det ser jo ikke lyst ut desverre. Fy flate, dette er fælt!

Man sier at livet må gå videre, men hvordan det kan det er vanskelig å se nå. Venninnen mistet datteren sin på Utøya. Søteste lille Katrine ble bare 18 år :icon_cry:

Grusomt.. jeg har rett og slett ikke ord :icon_cry:

:hug: :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...