Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Det er jo mange grupper på FB nå til støtte for de etterlatte, man tenner lys og det utvises stor empati og varme etter denne hendelsen. Men det er en ting jeg reagerer litt på - det er mulig jeg er gammeldags og sær, men at en del bruker uttrykket RIP i denne sammenhengen, DET synes jeg faktisk er litt uverdig. Etter min oppfatning er dette uttrykket noe man skriver på veggen, det er ikke forbundet med alvor og virkelig død, men mer en useriøs erklæring.

Jeg tror kanskje det er en generasjonssak? Jeg ville heller aldri brukt RIP, for det er et fremmed uttrykk for meg - men jeg synes flere og flere bruker det, i alle situasjoner når noen har omkommet, om det er et hamster eller Amy Winehouse. Jeg tror det for mange har blitt en normal ordvending. Det er ikke ment som ekstra alvor eller kjapp løsning, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar
Jeg tror kanskje det er en generasjonssak? Jeg ville heller aldri brukt RIP, for det er et fremmed uttrykk for meg - men jeg synes flere og flere bruker det, i alle situasjoner når noen har omkommet, om det er et hamster eller Amy Winehouse. Jeg tror det for mange har blitt en normal ordvending. Det er ikke ment som ekstra alvor eller kjapp løsning, tror jeg.

Jo, det er nok sikkert en generasjonsgreie, men jeg synes likevel det er en litt "lettvint" erklæring på et vis. At man gjør det i forhold til EN hamster eller Amy Winehouse har jeg ikke noe problem med - det er liksom ikke personlig, men når man tar det i bruk i en situasjon som den vi har her nå, DET synes jeg er så uverdig at jeg kan ikke få sagt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om å ville eller ikke ville forsvare noen - det har med rettssikkerhet å gjøre. Den dagen man sitter uskyldig anklaget, eller skyldspørsmålet er vanskelig, tror jeg man setter stor pris på å ha en forsvarsadvokat.

Det skal ikke bare være en tilståelse eller folkeopinion som avgjører slikt, liksom...

Men ja, kan bli interessant å se om det er noen "kjent" han har valgt/fått..

Susanne

Det er jo en forskjell på å bli valgt og takke ja på forespørsel. Regner med at advokater står fritt til å velge saker, så lenge de ikke blir oppnevnt av staten (og det er det vel statsadvokater som blir?).

Og så skal det bli spennende å følge rettsaken, og hva de kommer til å legge til grunn for å få lavere straff. Frikjennelse er det vel umulig å få til, så sant de ikke skal gå for den klassiske "utilregnelig i gjerningsøyeblikket".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en forskjell på å bli valgt og takke ja på forespørsel. Regner med at advokater står fritt til å velge saker, så lenge de ikke blir oppnevnt av staten (og det er det vel statsadvokater som blir?).

Nei, det er IKKE statsadvokater som blir oppnevnt som forsvarere - statsadvokater representerer det offentlige (påtalemakten) i rettssaker.

Fra Wikipedia:

En statsadvokat er en embedsmann innen påtalemyndigheten som har juridisk embedseksamen. Statsadvokatembetene blir i Norge ledet av en førstestatsadvokat. I tillegg til titlene statsadvokat og førstestatsadvokat, finnes titlene statsadvokatfullmektig og hjelpestatsadvokat. Tittelen Riksadvokatfullmektig brukes kun ved Riksadvokatembetet mens de andre statsadvokattittlene brukes hos økokrim, samtlige statsadvokatembeter og ved Riksadvokatembetet. Ingen av disse titlene i bruk i noe særlig grad.

I Norge har hver statsadvokat sitt eget embete som er tilknyttet et av 10 regionale eller 1 nasjonalt embete som igjen er underlagt Riksadvokaten. Statsadvokatembetene er overordnet påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet, hvorav de fleste har tittel politiadvokat. Den høyere påtalemyndighet er en fellesbetegnelse på alle statsadvokatembetene, Økokrim og Riksadvokaten.

En statsadvokat representerer påtalemyndigheten innen rettsinstansen i saker hva angår strafferett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er IKKE statsadvokater som blir oppnevnt som forsvarere - statsadvokater representerer det offentlige (påtalemakten) i rettssaker.

Ok. Men man står vel likevel fritt til å velge så lenge man ikke blir oppnevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
:( Nå begynner venner av meg vende hjem etter å ha jobbet. Jeg har alt for mange som har vært på den kanten av katastrofen. Knall jobb har de gjort, men jeg leser og hører at de ikke har det bra :cry:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( Nå begynner venner av meg vende hjem etter å ha jobbet. Jeg har alt for mange som har vært på den kanten av katastrofen. Knall jobb har de gjort, men jeg leser og hører at de ikke har det bra :cry:

:hug:

En tenker ikke på hvor mange som er involvert og påvirket av dette, en hører det er over 90 omkommet, men omfanget av familie, venner, kollegaer, skolekamerater, bekjente tar en ikke innover seg - så er det alt offisielt og privat hjelpemannskap som har blitt utkommandert eller stilt opp, hva dette gjør.

Ellers står jeg helhjertet ved alt Lotta sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Men man står vel likevel fritt til å velge så lenge man ikke blir oppnevnt?

http://www.forsvarergruppen.com/forsvarerrollen.html

"Forsvarerrollen

Av advokat Janne Kristiansen, medlem av DNAs hovedstyre

Viktige samfunnsinteresser tilsier at straffedommer blir avsagt på et sikkert, faktisk og rettslig grunnlag, basert på en trygg og upartisk rettergang. Derfor forutsetter norsk lov, og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til, at den som tiltales i straffesaker skal ha rett til selv å engasjere en uavhengig forsvarer. Det er forsvarerens oppgave å se til at prinsippet om trygg og upartisk rettergang blir fulgt, uansett den tiltaltes skyld eller påståtte handlingers grovhet. Advokaters forsvareroppdrag er derfor en nødvendig del av vårt rettssystem.

*Klippe*

1. Etablering av forsvareroppdraget

Enhver som blir mistenkt eller siktet i en straffesak har rett til å velge den forsvarer han/hun måtte ønske. Advokaten skal bare påta seg oppdrag direkte fra den mistenkte/siktede eller via en annen advokat eller en som har rett til å opptre på vegne av den mistenkte/siktede. Dersom det ikke foreligger noe forsvarerønske hos den enkelte, vil retten oppnevne en forsvarer når hun/ han har rett til dette på det offentliges bekostning. Det er viktig å merke seg at en advokat ikke på eget initiativ skal ta kontakt med en mistenkt/siktet. En advokat har ikke anledning til å betale for å få forsvareroppdrag.

Advokaten kan selv bestemme om han vil ta på seg et bestemt forsvareroppdrag med mindre vedkommende er fast forsvarer og blir oppnevnt av den rettskrets hun/han er fast forsvarer i. Forsvareroppdrag må ikke komme i konflikt med oppdrag overfor andre klienter eller annen advokat ved samme kontor.

Det er ofte kommet kritikk i forbindelse med at populære forsvarere påtar seg for mange oppdrag og som gjør at saksavviklingen blir forsinket. Retningslinjene tar som utgangspunkt at en advokat må være varsom med å påta seg et oppdrag dersom det vil føre til vesentlig forsinkelse av saken, spesielt der vedkommende mistenkte/siktede sitter i varetektsfengsel.

En forsvarer får betalt av det offentlige når han/hun blir offentlig oppnevnt. Dette gjelder når vedkommende mistenkt/siktet blir tiltalt for byretten. Videre kan det oppnevnes forsvarer på det offentliges bekostning i forbindelse med pådømmelse i forhørsretten, dersom påstanden er mer enn 6 måneder eller i forbindelse med varetektsfengsling. Også andre særskilte grunner kan gjøre at en forsvarer blir oppnevnt på det offentliges bekostning."

:hug:

En tenker ikke på hvor mange som er involvert og påvirket av dette, en hører det er over 90 omkommet, men omfanget av familie, venner, kollegaer, skolekamerater, bekjente tar en ikke innover seg - så er det alt offisielt og privat hjelpemannskap som har blitt utkommandert eller stilt opp, hva dette gjør.

Det er et veldig, veldig godt poeng - her er det så mange, mange som er direkte berørt av disse grufulle mordene - og en hel nasjon som deler sorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det kan jo hende de har snakket så mye om det at de er tomme for ord, ikke orker mer av det.

Det er jo mange grupper på FB nå til støtte for de etterlatte, man tenner lys og det utvises stor empati og varme etter denne hendelsen. Men det er en ting jeg reagerer litt på - det er mulig jeg er gammeldags og sær, men at en del bruker uttrykket RIP i denne sammenhengen, DET synes jeg faktisk er litt uverdig. Etter min oppfatning er dette uttrykket noe man skriver på veggen, det er ikke forbundet med alvor og virkelig død, men mer en useriøs erklæring.

For meg er det også merkelig at folk bruker begrepet R.I.P, ikke fordi det er moderne, respektløst eller sjargong, men fordi dette er et katolsk begrep og det er ikke spesielt mange katolikker i dette landet.

Takk Lotta for at du satte ord på det veldig mange av oss både føler og tenker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

R.I.P. er da det samme som det vakre uttrykket 'Hvil i fred'. Synd å ikke bruke sitt eget språk når man vil uttrykke noe så alvorlig.

Men det er såklart alt for lett å bruke sms-språket - men jeg tror det er en aldersgreie, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er nok sikkert en generasjonsgreie, men jeg synes likevel det er en litt "lettvint" erklæring på et vis. At man gjør det i forhold til EN hamster eller Amy Winehouse har jeg ikke noe problem med - det er liksom ikke personlig, men når man tar det i bruk i en situasjon som den vi har her nå, DET synes jeg er så uverdig at jeg kan ikke få sagt det.

Har ikke mer å tilføye enn at jeg er så enig med deg!

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakkert skrevet, jeg ble ekstra rørt nå.

Vi har vært i Oslo i dag. Det var.... spesielt. Tungt bevepnede soldater overalt. Panserede kjøretøy. Pollitisperringer.

Og stemningen... trykket, stille, etterteksomt, trist, samholdende.

Har laget et bildealbum her

268741_10150240029742693_543512692_7847914_8240170_n.jpg

Fantastisk bilde, jeg fikk noen tårer i øyekroken nå.

Sender en stor klem til alle som trenger det i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det scenarioet du beskriver, er ikke mulig så sant vi ikke bygger en mur rundt Norge, både til lands og til vanns, sånn at alle som ønsker å komme inn i landet er nødt til å passere en bevoktet port.

Resten orker jeg ikke å diskutere nå. Den pågrepne er en etnisk norsk nordmann, såkalt nasjonalist, motstander av multinasjonale samfunn. Han fremmer saken sin ved å skyte ned barn og ungdommer på sommerleir, han visste tydeligvis hvordan han skulle ramme som hardest - og jeg som tenkte i to sekunder her i går ettermiddag at det var jo sympatisk (i den grad man kan kalle noen som gjør noe sånt sympatisk) at når de førstes skulle bombe Oslo sentrum, at de gjorde det en fredag ettermiddag i fellesferien. Det kunne jo ha vært verre, det kunne ha vært en vanlig formiddag før eller etter ferien, ikke sant.

Jeg er kvalm, fysisk kvalm. Jeg har i utgangspunktet ikke veldig høye tanker om mennesker generelt, men jeg skjønner ikke hvordan man kan bli så ond og avstumpa at man klarer å planlegge noe sånt. En ting er bomber, de er upersonlige, man plasserer den et sted, den går av og mange blir drept - tragisk, uten tvil. Ondskapsfullt, helt klart. Men å personlig dra til en øy full av barn og ungdom, utgi seg for å være politi som skal sjekke sikkerheten pga en bombe man selv er ansvarlig for, for så å begynne å skyte hemningsløst, det er uforståelig kaldt. Selv for en som ikke har noen tro på mennesker.

Og jeg er sint. Jeg er sint på alle som har uttalt seg om muslimer det siste døgnet, jeg håper det nå kan vises litt forståelse for hvordan det er å være en helt vanlig muslim i dag - for Norge skal være et kristent land, og dagens fundementalist er en høyreekstrem, såkalt kristen nordmann, og VI vil vel ikke dømmes pga han? Jeg vil ihvertfall ikke at idioter som han skal frata meg retten til å være stolt over å være norsk, med kristne verdier. Jeg er sint fordi det tydeligvis ikke er trygt å være samfunnsengasjert ungdom i en tid hvor barn og ungdom kritiseres for å ikke være engasjert nok. Og jeg er sint fordi jeg er sint..

Men mest av alt har jeg lyst til å gråte. Dette er bare trist og tragisk. All min medfølelse går til de som er berørt av gårsdagens hendelser.. De døde, de skadde, de overlevende, til pårørende og hjelpemannskap.

Nydelig skrevet, kunne ønske flere nordmenn var like reflektert som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Noen barn hadde som sommerjobb å plukke tomflasker på øya. Et av dem kan ikke ha vært mer enn syv-åtte år. Jeg så to av barna var skutt, forteller Miriam.

Nei nei nei :icon_cry: Dette blir bare verre og verre.

Det finnes ikke ord...

Jeg er stolt av min tremenning og hans hund, sammen med resten av NRH, som har vært der ute i over 1 døgn og lett etter skadde og døde :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Tusen takk for at du satt ord på det! :hug:

268741_10150240029742693_543512692_7847914_8240170_n.jpg

WOW!!

Her renner tårene både hos meg og sambo! :hug:

- Noen barn hadde som sommerjobb å plukke tomflasker på øya. Et av dem kan ikke ha vært mer enn syv-åtte år. Jeg så to av barna var skutt, forteller Miriam.

Og med ett er jeg glad for at Junior bor her og ikke plukket flasker på Utøya... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke dy meg og har sittet og lest i manifestet gjerningsmannen publiserte i forkant av gårsdagens hendelser. Jeg må si jeg føler jeg sitter og leser en spenningsroman som er utrolig gripende og sjokkerende. Selv om mine tanker selvsagt går til alle berørte må jeg si at jeg har tenkt mye på hvordan et menneske kan klare å gjennomføre, og i det hele tatt tenke på å gjennomføre en slik handling. Leser man det gjerningsmannen selv skriver virker det helt åpenbart hva som er hans tanker bak det hele, og gjør det desto mer tydelig hva for et sykt, sykt menneske vi har måttet se vreden til... Dette er et menneske som vil bli sett, har tro på at han kan spre sitt budskap og treffe andre, nye rett i hjerterota og dermed starte en ny, internasjonal bevegelse. Aldri hadde jeg trodd det fantes slike mennesker annet enn på film, så naiv er jeg liksom. :hmm:

Jeg er helt sjokkert...!

Jeg har ikke selv vært i sentrum i dag, men må si det er utrolig gripende og flott å se det norske folks samhold og empati på en dag som denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe hvorfor mediene gang på gang påpeker at denne mannen er en kristen mann. Det han har gjort har ingenting med hverken kristendom eller kristen tro å gjøre, og oppfordrer folk til å dømme kristne på samme måte som mange dømmer muslimer.

Du tar feil, det er omvendt for min del. Jeg oppfordrer folk til å dømme muslimer på samme måte som de dømmer denne ene mannen.

Kristendom eller islam er ikke farlig. Det er bare en tro - ekstremister derimot, det er farlig uansett religion eller ei, er nå min mening.

Helt enig!

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakkert skrevet, Lotta! Og jeg er så enig med deg!

EDIT: Glemte å si noe i stad. Selvsagt skal mannen ha en forsvarsadvokat - og han bør være god! Når han dømmes, så skal han dømmes rettferdig, sånn at han ikke kan frikjennes pga tekniske feil eller whatever.

Sånn utenom det, så er dette med at du har krav på et ordentlig forsvar, en av flere grunner til at jeg er glad for å bo i Norge. Vi er et sivilisert samfunn, selv om enkeltindivider prøver å gjøre oss til noe annet, da dømmer vi ikke uten at vi veit fakta, vi overveier om det er formidlende omstendigheter, og vi behandler våre straffedømte godt. Fordi vi er et sivilisert samfunn som tror på menneskeverd, selv for de som fortjener det minst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakre ord <3 Og jeg er også stolt av statsministeren. Jeg har sjelden vært så stolt over å være Norsk som når han sa "vi skal møte terroreren med mer åpenhet og demokrati". Det var åpenheten og demokraitiet disse purunge menneskene trodde på og det han angrep, det må vi beskytte - spesielt fra oss selv - i tider som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...