Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Det er jo mange grupper på FB nå til støtte for de etterlatte, man tenner lys og det utvises stor empati og varme etter denne hendelsen. Men det er en ting jeg reagerer litt på - det er mulig jeg er gammeldags og sær, men at en del bruker uttrykket RIP i denne sammenhengen, DET synes jeg faktisk er litt uverdig. Etter min oppfatning er dette uttrykket noe man skriver på veggen, det er ikke forbundet med alvor og virkelig død, men mer en useriøs erklæring.

Jeg tror kanskje det er en generasjonssak? Jeg ville heller aldri brukt RIP, for det er et fremmed uttrykk for meg - men jeg synes flere og flere bruker det, i alle situasjoner når noen har omkommet, om det er et hamster eller Amy Winehouse. Jeg tror det for mange har blitt en normal ordvending. Det er ikke ment som ekstra alvor eller kjapp løsning, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar
Jeg tror kanskje det er en generasjonssak? Jeg ville heller aldri brukt RIP, for det er et fremmed uttrykk for meg - men jeg synes flere og flere bruker det, i alle situasjoner når noen har omkommet, om det er et hamster eller Amy Winehouse. Jeg tror det for mange har blitt en normal ordvending. Det er ikke ment som ekstra alvor eller kjapp løsning, tror jeg.

Jo, det er nok sikkert en generasjonsgreie, men jeg synes likevel det er en litt "lettvint" erklæring på et vis. At man gjør det i forhold til EN hamster eller Amy Winehouse har jeg ikke noe problem med - det er liksom ikke personlig, men når man tar det i bruk i en situasjon som den vi har her nå, DET synes jeg er så uverdig at jeg kan ikke få sagt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om å ville eller ikke ville forsvare noen - det har med rettssikkerhet å gjøre. Den dagen man sitter uskyldig anklaget, eller skyldspørsmålet er vanskelig, tror jeg man setter stor pris på å ha en forsvarsadvokat.

Det skal ikke bare være en tilståelse eller folkeopinion som avgjører slikt, liksom...

Men ja, kan bli interessant å se om det er noen "kjent" han har valgt/fått..

Susanne

Det er jo en forskjell på å bli valgt og takke ja på forespørsel. Regner med at advokater står fritt til å velge saker, så lenge de ikke blir oppnevnt av staten (og det er det vel statsadvokater som blir?).

Og så skal det bli spennende å følge rettsaken, og hva de kommer til å legge til grunn for å få lavere straff. Frikjennelse er det vel umulig å få til, så sant de ikke skal gå for den klassiske "utilregnelig i gjerningsøyeblikket".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en forskjell på å bli valgt og takke ja på forespørsel. Regner med at advokater står fritt til å velge saker, så lenge de ikke blir oppnevnt av staten (og det er det vel statsadvokater som blir?).

Nei, det er IKKE statsadvokater som blir oppnevnt som forsvarere - statsadvokater representerer det offentlige (påtalemakten) i rettssaker.

Fra Wikipedia:

En statsadvokat er en embedsmann innen påtalemyndigheten som har juridisk embedseksamen. Statsadvokatembetene blir i Norge ledet av en førstestatsadvokat. I tillegg til titlene statsadvokat og førstestatsadvokat, finnes titlene statsadvokatfullmektig og hjelpestatsadvokat. Tittelen Riksadvokatfullmektig brukes kun ved Riksadvokatembetet mens de andre statsadvokattittlene brukes hos økokrim, samtlige statsadvokatembeter og ved Riksadvokatembetet. Ingen av disse titlene i bruk i noe særlig grad.

I Norge har hver statsadvokat sitt eget embete som er tilknyttet et av 10 regionale eller 1 nasjonalt embete som igjen er underlagt Riksadvokaten. Statsadvokatembetene er overordnet påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet, hvorav de fleste har tittel politiadvokat. Den høyere påtalemyndighet er en fellesbetegnelse på alle statsadvokatembetene, Økokrim og Riksadvokaten.

En statsadvokat representerer påtalemyndigheten innen rettsinstansen i saker hva angår strafferett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er IKKE statsadvokater som blir oppnevnt som forsvarere - statsadvokater representerer det offentlige (påtalemakten) i rettssaker.

Ok. Men man står vel likevel fritt til å velge så lenge man ikke blir oppnevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
:( Nå begynner venner av meg vende hjem etter å ha jobbet. Jeg har alt for mange som har vært på den kanten av katastrofen. Knall jobb har de gjort, men jeg leser og hører at de ikke har det bra :cry:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( Nå begynner venner av meg vende hjem etter å ha jobbet. Jeg har alt for mange som har vært på den kanten av katastrofen. Knall jobb har de gjort, men jeg leser og hører at de ikke har det bra :cry:

:hug:

En tenker ikke på hvor mange som er involvert og påvirket av dette, en hører det er over 90 omkommet, men omfanget av familie, venner, kollegaer, skolekamerater, bekjente tar en ikke innover seg - så er det alt offisielt og privat hjelpemannskap som har blitt utkommandert eller stilt opp, hva dette gjør.

Ellers står jeg helhjertet ved alt Lotta sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Men man står vel likevel fritt til å velge så lenge man ikke blir oppnevnt?

http://www.forsvarergruppen.com/forsvarerrollen.html

"Forsvarerrollen

Av advokat Janne Kristiansen, medlem av DNAs hovedstyre

Viktige samfunnsinteresser tilsier at straffedommer blir avsagt på et sikkert, faktisk og rettslig grunnlag, basert på en trygg og upartisk rettergang. Derfor forutsetter norsk lov, og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til, at den som tiltales i straffesaker skal ha rett til selv å engasjere en uavhengig forsvarer. Det er forsvarerens oppgave å se til at prinsippet om trygg og upartisk rettergang blir fulgt, uansett den tiltaltes skyld eller påståtte handlingers grovhet. Advokaters forsvareroppdrag er derfor en nødvendig del av vårt rettssystem.

*Klippe*

1. Etablering av forsvareroppdraget

Enhver som blir mistenkt eller siktet i en straffesak har rett til å velge den forsvarer han/hun måtte ønske. Advokaten skal bare påta seg oppdrag direkte fra den mistenkte/siktede eller via en annen advokat eller en som har rett til å opptre på vegne av den mistenkte/siktede. Dersom det ikke foreligger noe forsvarerønske hos den enkelte, vil retten oppnevne en forsvarer når hun/ han har rett til dette på det offentliges bekostning. Det er viktig å merke seg at en advokat ikke på eget initiativ skal ta kontakt med en mistenkt/siktet. En advokat har ikke anledning til å betale for å få forsvareroppdrag.

Advokaten kan selv bestemme om han vil ta på seg et bestemt forsvareroppdrag med mindre vedkommende er fast forsvarer og blir oppnevnt av den rettskrets hun/han er fast forsvarer i. Forsvareroppdrag må ikke komme i konflikt med oppdrag overfor andre klienter eller annen advokat ved samme kontor.

Det er ofte kommet kritikk i forbindelse med at populære forsvarere påtar seg for mange oppdrag og som gjør at saksavviklingen blir forsinket. Retningslinjene tar som utgangspunkt at en advokat må være varsom med å påta seg et oppdrag dersom det vil føre til vesentlig forsinkelse av saken, spesielt der vedkommende mistenkte/siktede sitter i varetektsfengsel.

En forsvarer får betalt av det offentlige når han/hun blir offentlig oppnevnt. Dette gjelder når vedkommende mistenkt/siktet blir tiltalt for byretten. Videre kan det oppnevnes forsvarer på det offentliges bekostning i forbindelse med pådømmelse i forhørsretten, dersom påstanden er mer enn 6 måneder eller i forbindelse med varetektsfengsling. Også andre særskilte grunner kan gjøre at en forsvarer blir oppnevnt på det offentliges bekostning."

:hug:

En tenker ikke på hvor mange som er involvert og påvirket av dette, en hører det er over 90 omkommet, men omfanget av familie, venner, kollegaer, skolekamerater, bekjente tar en ikke innover seg - så er det alt offisielt og privat hjelpemannskap som har blitt utkommandert eller stilt opp, hva dette gjør.

Det er et veldig, veldig godt poeng - her er det så mange, mange som er direkte berørt av disse grufulle mordene - og en hel nasjon som deler sorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det kan jo hende de har snakket så mye om det at de er tomme for ord, ikke orker mer av det.

Det er jo mange grupper på FB nå til støtte for de etterlatte, man tenner lys og det utvises stor empati og varme etter denne hendelsen. Men det er en ting jeg reagerer litt på - det er mulig jeg er gammeldags og sær, men at en del bruker uttrykket RIP i denne sammenhengen, DET synes jeg faktisk er litt uverdig. Etter min oppfatning er dette uttrykket noe man skriver på veggen, det er ikke forbundet med alvor og virkelig død, men mer en useriøs erklæring.

For meg er det også merkelig at folk bruker begrepet R.I.P, ikke fordi det er moderne, respektløst eller sjargong, men fordi dette er et katolsk begrep og det er ikke spesielt mange katolikker i dette landet.

Takk Lotta for at du satte ord på det veldig mange av oss både føler og tenker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

R.I.P. er da det samme som det vakre uttrykket 'Hvil i fred'. Synd å ikke bruke sitt eget språk når man vil uttrykke noe så alvorlig.

Men det er såklart alt for lett å bruke sms-språket - men jeg tror det er en aldersgreie, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er nok sikkert en generasjonsgreie, men jeg synes likevel det er en litt "lettvint" erklæring på et vis. At man gjør det i forhold til EN hamster eller Amy Winehouse har jeg ikke noe problem med - det er liksom ikke personlig, men når man tar det i bruk i en situasjon som den vi har her nå, DET synes jeg er så uverdig at jeg kan ikke få sagt det.

Har ikke mer å tilføye enn at jeg er så enig med deg!

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakkert skrevet, jeg ble ekstra rørt nå.

Vi har vært i Oslo i dag. Det var.... spesielt. Tungt bevepnede soldater overalt. Panserede kjøretøy. Pollitisperringer.

Og stemningen... trykket, stille, etterteksomt, trist, samholdende.

Har laget et bildealbum her

268741_10150240029742693_543512692_7847914_8240170_n.jpg

Fantastisk bilde, jeg fikk noen tårer i øyekroken nå.

Sender en stor klem til alle som trenger det i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det scenarioet du beskriver, er ikke mulig så sant vi ikke bygger en mur rundt Norge, både til lands og til vanns, sånn at alle som ønsker å komme inn i landet er nødt til å passere en bevoktet port.

Resten orker jeg ikke å diskutere nå. Den pågrepne er en etnisk norsk nordmann, såkalt nasjonalist, motstander av multinasjonale samfunn. Han fremmer saken sin ved å skyte ned barn og ungdommer på sommerleir, han visste tydeligvis hvordan han skulle ramme som hardest - og jeg som tenkte i to sekunder her i går ettermiddag at det var jo sympatisk (i den grad man kan kalle noen som gjør noe sånt sympatisk) at når de førstes skulle bombe Oslo sentrum, at de gjorde det en fredag ettermiddag i fellesferien. Det kunne jo ha vært verre, det kunne ha vært en vanlig formiddag før eller etter ferien, ikke sant.

Jeg er kvalm, fysisk kvalm. Jeg har i utgangspunktet ikke veldig høye tanker om mennesker generelt, men jeg skjønner ikke hvordan man kan bli så ond og avstumpa at man klarer å planlegge noe sånt. En ting er bomber, de er upersonlige, man plasserer den et sted, den går av og mange blir drept - tragisk, uten tvil. Ondskapsfullt, helt klart. Men å personlig dra til en øy full av barn og ungdom, utgi seg for å være politi som skal sjekke sikkerheten pga en bombe man selv er ansvarlig for, for så å begynne å skyte hemningsløst, det er uforståelig kaldt. Selv for en som ikke har noen tro på mennesker.

Og jeg er sint. Jeg er sint på alle som har uttalt seg om muslimer det siste døgnet, jeg håper det nå kan vises litt forståelse for hvordan det er å være en helt vanlig muslim i dag - for Norge skal være et kristent land, og dagens fundementalist er en høyreekstrem, såkalt kristen nordmann, og VI vil vel ikke dømmes pga han? Jeg vil ihvertfall ikke at idioter som han skal frata meg retten til å være stolt over å være norsk, med kristne verdier. Jeg er sint fordi det tydeligvis ikke er trygt å være samfunnsengasjert ungdom i en tid hvor barn og ungdom kritiseres for å ikke være engasjert nok. Og jeg er sint fordi jeg er sint..

Men mest av alt har jeg lyst til å gråte. Dette er bare trist og tragisk. All min medfølelse går til de som er berørt av gårsdagens hendelser.. De døde, de skadde, de overlevende, til pårørende og hjelpemannskap.

Nydelig skrevet, kunne ønske flere nordmenn var like reflektert som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Noen barn hadde som sommerjobb å plukke tomflasker på øya. Et av dem kan ikke ha vært mer enn syv-åtte år. Jeg så to av barna var skutt, forteller Miriam.

Nei nei nei :icon_cry: Dette blir bare verre og verre.

Det finnes ikke ord...

Jeg er stolt av min tremenning og hans hund, sammen med resten av NRH, som har vært der ute i over 1 døgn og lett etter skadde og døde :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Tusen takk for at du satt ord på det! :hug:

268741_10150240029742693_543512692_7847914_8240170_n.jpg

WOW!!

Her renner tårene både hos meg og sambo! :hug:

- Noen barn hadde som sommerjobb å plukke tomflasker på øya. Et av dem kan ikke ha vært mer enn syv-åtte år. Jeg så to av barna var skutt, forteller Miriam.

Og med ett er jeg glad for at Junior bor her og ikke plukket flasker på Utøya... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke dy meg og har sittet og lest i manifestet gjerningsmannen publiserte i forkant av gårsdagens hendelser. Jeg må si jeg føler jeg sitter og leser en spenningsroman som er utrolig gripende og sjokkerende. Selv om mine tanker selvsagt går til alle berørte må jeg si at jeg har tenkt mye på hvordan et menneske kan klare å gjennomføre, og i det hele tatt tenke på å gjennomføre en slik handling. Leser man det gjerningsmannen selv skriver virker det helt åpenbart hva som er hans tanker bak det hele, og gjør det desto mer tydelig hva for et sykt, sykt menneske vi har måttet se vreden til... Dette er et menneske som vil bli sett, har tro på at han kan spre sitt budskap og treffe andre, nye rett i hjerterota og dermed starte en ny, internasjonal bevegelse. Aldri hadde jeg trodd det fantes slike mennesker annet enn på film, så naiv er jeg liksom. :hmm:

Jeg er helt sjokkert...!

Jeg har ikke selv vært i sentrum i dag, men må si det er utrolig gripende og flott å se det norske folks samhold og empati på en dag som denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe hvorfor mediene gang på gang påpeker at denne mannen er en kristen mann. Det han har gjort har ingenting med hverken kristendom eller kristen tro å gjøre, og oppfordrer folk til å dømme kristne på samme måte som mange dømmer muslimer.

Du tar feil, det er omvendt for min del. Jeg oppfordrer folk til å dømme muslimer på samme måte som de dømmer denne ene mannen.

Kristendom eller islam er ikke farlig. Det er bare en tro - ekstremister derimot, det er farlig uansett religion eller ei, er nå min mening.

Helt enig!

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakkert skrevet, Lotta! Og jeg er så enig med deg!

EDIT: Glemte å si noe i stad. Selvsagt skal mannen ha en forsvarsadvokat - og han bør være god! Når han dømmes, så skal han dømmes rettferdig, sånn at han ikke kan frikjennes pga tekniske feil eller whatever.

Sånn utenom det, så er dette med at du har krav på et ordentlig forsvar, en av flere grunner til at jeg er glad for å bo i Norge. Vi er et sivilisert samfunn, selv om enkeltindivider prøver å gjøre oss til noe annet, da dømmer vi ikke uten at vi veit fakta, vi overveier om det er formidlende omstendigheter, og vi behandler våre straffedømte godt. Fordi vi er et sivilisert samfunn som tror på menneskeverd, selv for de som fortjener det minst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakre ord <3 Og jeg er også stolt av statsministeren. Jeg har sjelden vært så stolt over å være Norsk som når han sa "vi skal møte terroreren med mer åpenhet og demokrati". Det var åpenheten og demokraitiet disse purunge menneskene trodde på og det han angrep, det må vi beskytte - spesielt fra oss selv - i tider som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...