Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Mico

Recommended Posts

Jeg har en venninne som prøver å finne ut av hvilken rase hennes hund nr 2 skal bli. Hun har kommet frem til at Aussien kan passe fint, og liker den veldig godt. Jeg tror selv også at den kunne passet hun veldig bra. Lagt merke til at det er ganske mange Aussie-eiere her inne, og velger derfor å spørre her. Hva er deres erfaringer med Aussien, når det gjelder vokting, trening, gjeterinstinkt osv? Eventuelt noen linker til sider hvor det står en del? Både jeg og hun har lest på Aussieklubbens side, men vil gjerne ha noen erfaringer fra Aussie-eiere også.

Hun leter også en del etter en bok om Aussien, siden hun gjerne vil lære så mye som rasen som mulig, selv om det enda er en lang stund før hund nr. 2 kommer i hus hos henne. Hittil har hun bare funnet bøker på engelsk, så jeg lurer da på om det finnes noen seriøse norske rasebøker om Australian Shepherd? :)

Tusen takk for svar på forhånd! :)

(Så et pinlig spørsmål til slutt.. Hvordan uttales "Aussie"? :icon_redface: Er litt pinlig om jeg prater med noen om rasen, så uttaler jeg det feil.. Det har skjedd før - never again!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som prøver å finne ut av hvilken rase hennes hund nr 2 skal bli. Hun har kommet frem til at Aussien kan passe fint, og liker den veldig godt. Jeg tror selv også at den kunne passet hun veldig bra. Lagt merke til at det er ganske mange Aussie-eiere her inne, og velger derfor å spørre her. Hva er deres erfaringer med Aussien, når det gjelder vokting, trening, gjeterinstinkt osv? Eventuelt noen linker til sider hvor det står en del? Både jeg og hun har lest på Aussieklubbens side, men vil gjerne ha noen erfaringer fra Aussie-eiere også.

Hun leter også en del etter en bok om Aussien, siden hun gjerne vil lære så mye som rasen som mulig, selv om det enda er en lang stund før hund nr. 2 kommer i hus hos henne. Hittil har hun bare funnet bøker på engelsk, så jeg lurer da på om det finnes noen seriøse norske rasebøker om Australian Shepherd? :)

Tusen takk for svar på forhånd! :)

(Så et pinlig spørsmål til slutt.. Hvordan uttales "Aussie"? :icon_redface: Er litt pinlig om jeg prater med noen om rasen, så uttaler jeg det feil.. Det har skjedd før - never again!)

Aussie uttales Åssie eller Ossie. Alt etter som hvor man er i fra :)

Jeg har to aussier, en på 3 år og en på 5 mnd. Jeg opplever ikke vaktig som noe problem. Man må legge opp opdragelsen etter det faktum at rasen har vakt og ressursforsvar. Det er svært få aussies som har vokt, de fleste er mer varslere, altså de har vakt. De kan også ha endel ressursforsvar, så det er å f.eks viktig å leke bytteleken fra tidlig alder. - altså man må ta hensyn til vakt og ressursforsvar i oppdragelsen. Men man bør ikke stresse med det, det er ikke sånn at en hund med vakt og ressursforsvar nødvendigvis sitter i armen din på null komma svisj. Man må jo se ann individet.

Trening, er ganske enkelt, aussien er lettlært. Men, om man vil komme langt i hundesport er ikke aussien noe å satse på. Den er sleip, og utnytter det meste til sin egen fordel. En kjip trener som ikke samarbeider, får en sur aussie som ikke gidder noe. Positiv forsterking er det beste, men den trenger også en fast hånd. Aussien lærer også negative ting, like fort som de positive. - det som aussien ser på som er fordel for seg selv, det lærer den av. Sleip rakker, med andre ord. Men en flott trenings kamerat! Mange tar oppdragelsen for gitt, og har lydige aussier på LP-banen, men ikke til hverdags. Sosialisering, Rotrening og Miljøtrening er elementært for å få en velfungerende aussie.

Ingen av mine har sånn kjempe mye gjeterinstinkt, hender de gjeter litt på hverandre, og andre hunder, men det er det. De gjeter ikke folk, sykkler, biler og slike ting. MEN de har et enormt jaktinstinkt til gjeterhund å være, og dette er noe mange undervurderer. De fleste aussier jeg kjenner setter gladlig etter både fugler og rådyr om de får sjansen. - Men svært få av disse løper langt, de snur som regel etter noen sekunder. Men likevel er dette noe en bør ha i bakhodet. En aussie på få sekunders jakt kan skape mye trøbbel for seg selv og andre. Innkalling og kontakt er viktig.

En aussie skal ha brukspels, men krever alikevel en del stell. En ustellt aussie er et sørgelig syn. Den bør børstes ukentlig for å få ut døde hår og underull (da blir det mindre hår inne også ;)). Pelsen bak ørene bør grees igjennom hver dag, og bør helst stusses litt så ikke det blir floker. Ikke minst at trimmede ører er penere enn bushy phalene sveis på ørene. Bading ved behov. Man bør også børste igjennom skjørtene/buksene da dette er utsatte floke områder. Man bød også klippe pelsen under og rundt potene, da det ofte blir mye pels der som drar med seg mye skitt inn i huset. Om man skal stille ut bør man klippe aussien rundt om, men dette bør gjøres av noen som kan det. Det kan fint læres selv, det er mange fie websider om aussiegrooming. En annen ting mange undervurderer med aussie, er røyting. Aussier røyter, og de røyter MYE! Man må regner med å støvsuge opp til flere ganger om dagen når det står i som værst. Aussien passer ikke for de med støv på hjernen, eller veldig allergiske folk. Aussien er ikke allergivennlig.

En aussie er ingen monster hund med masse farlig vokt og sinnsykt gjeterinstinkt. Man må ikke være rakettforsker eller hjernekirurg for å eie en.. Men den er en hund som trenger noe å gjøre. Men må få være aktiv og bruke seg litt hver dag. Lydighet, spor, agility, kløv, sykling, tur, frisbee og freestyle er aktviteter aussien fint kan brukes til. Den burde også få løpe løs litt hver dag hvis man har mulighet til dette. Aussien er en ekte livsnyter, og en aktiv skrue. -MEN, en god aussie skal faktisk takle at man er syk en uke eller to.

Jeg vet ikke om noen gode Norske bøker om aussien, men selv har jeg denne og anbefaler den på det sterkeste!

Jeg pleier å si at en GOD aussie, vil bli din aller beste venn og drømmehund. Mens en dårlig aussie er et sant mareritt fra helvette. Det er ikke til å gjemme under en stol at mange aussier i Norge blir avlivet pga aggeresjons problemer. Det er MYE crappy avl i Norge, men vil man virkelig ha en aussie, så finner man de gode også. Rasen har et tildels ufortjent dårlig rykte, men fra rette linjer og hos rette eier, er aussien en fantastisk hobby hund!

Hva skal venninden din bruke hunden til? Kan jo godt være at aussien er det rette valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy: Tusen takk for langt svar! :) Skal la venninnen min lese det, så fort hun kommer seg på nett igjen! :)

Venninnen min bor i Oslo (ikke i sentrum, riktignok), og derfor har hun etter hva jeg har forstått, tatt bort Border Collien fra lista si, på grunn av gjeterinstinkt.

Hun skal bruke hunden til agility (konkurranse), lydighet (mest for aktivisering og moro, men kanskje litt konkurranse), spor - og ellers sykkelturer, lange turer og triks (freestyle).

Hun vil ha en hund med en BC`s utholdenhet og lærevillighet, men ikke med det gjeterinstinktet. Hun fikk anbefalt Aussien, har undersøkt mye om den og synes det høres ut som en rase som kunne passet bra. Hun har fra før en rase som trenger mye miljøtrening og sosialisering, og det har gått veldig bra, visst jeg ikke har misforstått noe. :)

Jeg har trodd Aussie uttales "Assie", jeg.. Ups.. Får skylde på venninnen min, for det var hun som sa hun trodde det uttales slik.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står veldig mye om rasen rundt om på forumet her så bare søk.

Det kan være greit å vite at rasen sliter med at en god del problemer, blant annet er det dårlig konsentrasjon, dårlig utholdenhet, dårlig på det sosiale (en del oversosiale hunder er usikre) "mye vakt" (som ofte ikke er vakt men frykt og rasens "fantastiske" egenskap av at mange ikke velger flight, men fight), noen har mye ressursforsvar, mye skarpe, mye stress, for lite stress, dårlig bygd, vanskelige å motivere, lite "will to please" m.m.

En god aussie er en enkel hund å eie, med innebygd vakt, veldig lettlært og som trener/konkurrerer fordi den vil jobbe med deg, så kommer annen belønning (godbiter/lek) på toppen av det. En god aussie kan terpe på småting for smuler, på samme måte som andre gode gjeterhunder. Desverre er det veldig få av de, og mange som konkurrerer har gått over til andre raser (bc, retriever m.m.) og synes det er lettere. Det er ikke at de er heftige brukshunder som kan gjøre aussien vanskelig, de er ikke på noen måter værre enn belgere, bc, kelpie, det er hverdagen som kan gjøre det vanskelig å eie en aussie. Desverre.

Ikke noe skremselspropaganda, men det er jo greit å være realistisk og å vurdere hva en vil ha. Og som med alle raser; kjøpe fra oppdrettere som vet hva som kreves innen den sporten man vil drive med, endten det er bruks (ag, lp, bruks) eller utstilling. Jeg ville vurdert flere raser opp mot hverandre, sett på det positive og det negative og sett på hva en vil ha. Det finnes svært gode konkurranseaussier der ute, men de kan være litt vanskeligere å finne.

Jeg er svak for rasen, og har (hatt) to fine hunder. Nå skal det også sies at jeg er fryktelig sløv med pelsstell, de blir børstet igjennom 2-4 ganger i året. Mine floker heldigvis ikke, hverken bak ører eller i skjørtene. Ikke har de klabbet noe særlig heller, men det kommer veldig ann på pelsstrukturen. Jeg klipper labber og haser på vinteren, ellers er de som de er ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Veldig greit med det negative også. Skal "rapportere" det videre til venninnen min, så fort hun kommer seg på nett igjen.

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

Gode aussier finnes nok oftere hos gode oppdrettere, ja. Det kan være lurt å se ut av landet, både til Sverige og Finnland.

Ellers bra svar av Mailin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Veldig greit med det negative også. Skal "rapportere" det videre til venninnen min, så fort hun kommer seg på nett igjen.

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

En god aussie kommer ann på hva en vil ha i en "god aussie". Aussien er ikke noe homogen rase, så du kan få alt fra en flott, trivelig showaussie som kan være gode sportshunder, til renavlede gjeterhunder som hverken er gode sportshunder eller familiehunder. Det finnes desverre ikke noe A eller B, eller sånne eller sånne. Det finnes kull som har blitt veldig flotte hunder av kombinasjoner hvor mange ville tvilt, og det finnes oppdrettere som får et og annet dårlig kull blandt mange "gode". Jeg ville truffet flest mulig hunder fra forskjellige oppdrettere og pratet med forskjellige folk. At hunder trener hjemme og hadde vært i elite med en annen fører er ikke ensbetydende med at det er en bra hund. Fine hunder skal være inspirerende å konkurrere med, så se på oppdrettere som gjør noe med hundene sine, som konkurrerer litt høyere enn laveste klasse. Det viktigste er å finne ut hvilken "type" aussie en vil ha, også finne en oppdretter ut i fra det. Se etter oppdrettere som har hatt gjevne gode kull, one-hit-wonders finner en vel over alt, men jeg satser ikke på sånt, uansett rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig enig med Mailin. Det er viktig å ta frem det negative innen rasen! Rasen er alt annet enn homogen ja, jeg har 2, begge er i fra samme kennel.. Men at de er samme rase, det er nesten ikke til å tro. Det at de ikke ser like ut er jo vanlig på aussie, men de har totalt forskjellige egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aussie skal ha brukspels, men krever alikevel en del stell. En ustellt aussie er et sørgelig syn. Den bør børstes ukentlig for å få ut døde hår og underull (da blir det mindre hår inne også ;)). Pelsen bak ørene bør grees igjennom hver dag, og bør helst stusses litt så ikke det blir floker. Ikke minst at trimmede ører er penere enn bushy phalene sveis på ørene. Bading ved behov. Man bør også børste igjennom skjørtene/buksene da dette er utsatte floke områder. Man bød også klippe pelsen under og rundt potene, da det ofte blir mye pels der som drar med seg mye skitt inn i huset. Om man skal stille ut bør man klippe aussien rundt om, men dette bør gjøres av noen som kan det. Det kan fint læres selv, det er mange fie websider om aussiegrooming. En annen ting mange undervurderer med aussie, er røyting. Aussier røyter, og de røyter MYE! Man må regner med å støvsuge opp til flere ganger om dagen når det står i som værst. Aussien passer ikke for de med støv på hjernen, eller veldig allergiske folk. Aussien er ikke allergivennlig.

Er My et sørgelig syn? :D Hehe *ler* Hun blir sjeldent stellt med, en sjelden gang klipper jeg stumpen hennes og stusser litt av den merkelige pelsen bak ørene. Børsten ser hun også allt for sjeldent kanskje, men det trengs jo aldri. Tar maks 5min. å børste igjennom hele henne :P Floker har hun aldri fått heller.

Hun har kanskje en litt spesiell pels, for den er ekstremt myk og "glatt" ... ALLE kommenterer det, de fleste sier at hun er den mykeste hunden de har tatt på. Men den bølger seg jo og styrer værre oppå ryggen hennes, så det er ikke det at den er glatt som nordisk hår heller liksom, den bare er.. Ekstremt lettvint og myk! :)

Forresten er jeg helt enig med Mailin! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker om aussier som er skittene, flokete, bustette osv, og med ekkel farge på tennene. Og ja, har sett maange bilder av aussier som skulle hatt en omgang med både badekaret, føneren, saksa og tannskrapa. Mange 'reklamerer' nettopp med at aussien er lettstelt, hvilket den som sant er, men dette gir ingen unnskylding til å forsømme normalt stell av aussien/hunden. Det virker som at mange tror aussien er en hund som ikke trenger noe som helst pelsstell.

Jeg mener at alle hunder har godt av en ukentlig gjennombørsting av pelsen. Det gir anleding til å undersøke hunden for klumper, kuler, sår, skorper, skaumann, lus, osv som kan være vanskelig å avdekke pga pelsen. Håndtering og generelt stell er sunt for hunden.

Jeg synes en ustelt hund, uansett rase, er et sørgelig syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...