Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Mico

Recommended Posts

Jeg har en venninne som prøver å finne ut av hvilken rase hennes hund nr 2 skal bli. Hun har kommet frem til at Aussien kan passe fint, og liker den veldig godt. Jeg tror selv også at den kunne passet hun veldig bra. Lagt merke til at det er ganske mange Aussie-eiere her inne, og velger derfor å spørre her. Hva er deres erfaringer med Aussien, når det gjelder vokting, trening, gjeterinstinkt osv? Eventuelt noen linker til sider hvor det står en del? Både jeg og hun har lest på Aussieklubbens side, men vil gjerne ha noen erfaringer fra Aussie-eiere også.

Hun leter også en del etter en bok om Aussien, siden hun gjerne vil lære så mye som rasen som mulig, selv om det enda er en lang stund før hund nr. 2 kommer i hus hos henne. Hittil har hun bare funnet bøker på engelsk, så jeg lurer da på om det finnes noen seriøse norske rasebøker om Australian Shepherd? :)

Tusen takk for svar på forhånd! :)

(Så et pinlig spørsmål til slutt.. Hvordan uttales "Aussie"? :icon_redface: Er litt pinlig om jeg prater med noen om rasen, så uttaler jeg det feil.. Det har skjedd før - never again!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som prøver å finne ut av hvilken rase hennes hund nr 2 skal bli. Hun har kommet frem til at Aussien kan passe fint, og liker den veldig godt. Jeg tror selv også at den kunne passet hun veldig bra. Lagt merke til at det er ganske mange Aussie-eiere her inne, og velger derfor å spørre her. Hva er deres erfaringer med Aussien, når det gjelder vokting, trening, gjeterinstinkt osv? Eventuelt noen linker til sider hvor det står en del? Både jeg og hun har lest på Aussieklubbens side, men vil gjerne ha noen erfaringer fra Aussie-eiere også.

Hun leter også en del etter en bok om Aussien, siden hun gjerne vil lære så mye som rasen som mulig, selv om det enda er en lang stund før hund nr. 2 kommer i hus hos henne. Hittil har hun bare funnet bøker på engelsk, så jeg lurer da på om det finnes noen seriøse norske rasebøker om Australian Shepherd? :)

Tusen takk for svar på forhånd! :)

(Så et pinlig spørsmål til slutt.. Hvordan uttales "Aussie"? :icon_redface: Er litt pinlig om jeg prater med noen om rasen, så uttaler jeg det feil.. Det har skjedd før - never again!)

Aussie uttales Åssie eller Ossie. Alt etter som hvor man er i fra :)

Jeg har to aussier, en på 3 år og en på 5 mnd. Jeg opplever ikke vaktig som noe problem. Man må legge opp opdragelsen etter det faktum at rasen har vakt og ressursforsvar. Det er svært få aussies som har vokt, de fleste er mer varslere, altså de har vakt. De kan også ha endel ressursforsvar, så det er å f.eks viktig å leke bytteleken fra tidlig alder. - altså man må ta hensyn til vakt og ressursforsvar i oppdragelsen. Men man bør ikke stresse med det, det er ikke sånn at en hund med vakt og ressursforsvar nødvendigvis sitter i armen din på null komma svisj. Man må jo se ann individet.

Trening, er ganske enkelt, aussien er lettlært. Men, om man vil komme langt i hundesport er ikke aussien noe å satse på. Den er sleip, og utnytter det meste til sin egen fordel. En kjip trener som ikke samarbeider, får en sur aussie som ikke gidder noe. Positiv forsterking er det beste, men den trenger også en fast hånd. Aussien lærer også negative ting, like fort som de positive. - det som aussien ser på som er fordel for seg selv, det lærer den av. Sleip rakker, med andre ord. Men en flott trenings kamerat! Mange tar oppdragelsen for gitt, og har lydige aussier på LP-banen, men ikke til hverdags. Sosialisering, Rotrening og Miljøtrening er elementært for å få en velfungerende aussie.

Ingen av mine har sånn kjempe mye gjeterinstinkt, hender de gjeter litt på hverandre, og andre hunder, men det er det. De gjeter ikke folk, sykkler, biler og slike ting. MEN de har et enormt jaktinstinkt til gjeterhund å være, og dette er noe mange undervurderer. De fleste aussier jeg kjenner setter gladlig etter både fugler og rådyr om de får sjansen. - Men svært få av disse løper langt, de snur som regel etter noen sekunder. Men likevel er dette noe en bør ha i bakhodet. En aussie på få sekunders jakt kan skape mye trøbbel for seg selv og andre. Innkalling og kontakt er viktig.

En aussie skal ha brukspels, men krever alikevel en del stell. En ustellt aussie er et sørgelig syn. Den bør børstes ukentlig for å få ut døde hår og underull (da blir det mindre hår inne også ;)). Pelsen bak ørene bør grees igjennom hver dag, og bør helst stusses litt så ikke det blir floker. Ikke minst at trimmede ører er penere enn bushy phalene sveis på ørene. Bading ved behov. Man bør også børste igjennom skjørtene/buksene da dette er utsatte floke områder. Man bød også klippe pelsen under og rundt potene, da det ofte blir mye pels der som drar med seg mye skitt inn i huset. Om man skal stille ut bør man klippe aussien rundt om, men dette bør gjøres av noen som kan det. Det kan fint læres selv, det er mange fie websider om aussiegrooming. En annen ting mange undervurderer med aussie, er røyting. Aussier røyter, og de røyter MYE! Man må regner med å støvsuge opp til flere ganger om dagen når det står i som værst. Aussien passer ikke for de med støv på hjernen, eller veldig allergiske folk. Aussien er ikke allergivennlig.

En aussie er ingen monster hund med masse farlig vokt og sinnsykt gjeterinstinkt. Man må ikke være rakettforsker eller hjernekirurg for å eie en.. Men den er en hund som trenger noe å gjøre. Men må få være aktiv og bruke seg litt hver dag. Lydighet, spor, agility, kløv, sykling, tur, frisbee og freestyle er aktviteter aussien fint kan brukes til. Den burde også få løpe løs litt hver dag hvis man har mulighet til dette. Aussien er en ekte livsnyter, og en aktiv skrue. -MEN, en god aussie skal faktisk takle at man er syk en uke eller to.

Jeg vet ikke om noen gode Norske bøker om aussien, men selv har jeg denne og anbefaler den på det sterkeste!

Jeg pleier å si at en GOD aussie, vil bli din aller beste venn og drømmehund. Mens en dårlig aussie er et sant mareritt fra helvette. Det er ikke til å gjemme under en stol at mange aussier i Norge blir avlivet pga aggeresjons problemer. Det er MYE crappy avl i Norge, men vil man virkelig ha en aussie, så finner man de gode også. Rasen har et tildels ufortjent dårlig rykte, men fra rette linjer og hos rette eier, er aussien en fantastisk hobby hund!

Hva skal venninden din bruke hunden til? Kan jo godt være at aussien er det rette valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy: Tusen takk for langt svar! :) Skal la venninnen min lese det, så fort hun kommer seg på nett igjen! :)

Venninnen min bor i Oslo (ikke i sentrum, riktignok), og derfor har hun etter hva jeg har forstått, tatt bort Border Collien fra lista si, på grunn av gjeterinstinkt.

Hun skal bruke hunden til agility (konkurranse), lydighet (mest for aktivisering og moro, men kanskje litt konkurranse), spor - og ellers sykkelturer, lange turer og triks (freestyle).

Hun vil ha en hund med en BC`s utholdenhet og lærevillighet, men ikke med det gjeterinstinktet. Hun fikk anbefalt Aussien, har undersøkt mye om den og synes det høres ut som en rase som kunne passet bra. Hun har fra før en rase som trenger mye miljøtrening og sosialisering, og det har gått veldig bra, visst jeg ikke har misforstått noe. :)

Jeg har trodd Aussie uttales "Assie", jeg.. Ups.. Får skylde på venninnen min, for det var hun som sa hun trodde det uttales slik.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står veldig mye om rasen rundt om på forumet her så bare søk.

Det kan være greit å vite at rasen sliter med at en god del problemer, blant annet er det dårlig konsentrasjon, dårlig utholdenhet, dårlig på det sosiale (en del oversosiale hunder er usikre) "mye vakt" (som ofte ikke er vakt men frykt og rasens "fantastiske" egenskap av at mange ikke velger flight, men fight), noen har mye ressursforsvar, mye skarpe, mye stress, for lite stress, dårlig bygd, vanskelige å motivere, lite "will to please" m.m.

En god aussie er en enkel hund å eie, med innebygd vakt, veldig lettlært og som trener/konkurrerer fordi den vil jobbe med deg, så kommer annen belønning (godbiter/lek) på toppen av det. En god aussie kan terpe på småting for smuler, på samme måte som andre gode gjeterhunder. Desverre er det veldig få av de, og mange som konkurrerer har gått over til andre raser (bc, retriever m.m.) og synes det er lettere. Det er ikke at de er heftige brukshunder som kan gjøre aussien vanskelig, de er ikke på noen måter værre enn belgere, bc, kelpie, det er hverdagen som kan gjøre det vanskelig å eie en aussie. Desverre.

Ikke noe skremselspropaganda, men det er jo greit å være realistisk og å vurdere hva en vil ha. Og som med alle raser; kjøpe fra oppdrettere som vet hva som kreves innen den sporten man vil drive med, endten det er bruks (ag, lp, bruks) eller utstilling. Jeg ville vurdert flere raser opp mot hverandre, sett på det positive og det negative og sett på hva en vil ha. Det finnes svært gode konkurranseaussier der ute, men de kan være litt vanskeligere å finne.

Jeg er svak for rasen, og har (hatt) to fine hunder. Nå skal det også sies at jeg er fryktelig sløv med pelsstell, de blir børstet igjennom 2-4 ganger i året. Mine floker heldigvis ikke, hverken bak ører eller i skjørtene. Ikke har de klabbet noe særlig heller, men det kommer veldig ann på pelsstrukturen. Jeg klipper labber og haser på vinteren, ellers er de som de er ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Veldig greit med det negative også. Skal "rapportere" det videre til venninnen min, så fort hun kommer seg på nett igjen.

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

Gode aussier finnes nok oftere hos gode oppdrettere, ja. Det kan være lurt å se ut av landet, både til Sverige og Finnland.

Ellers bra svar av Mailin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Veldig greit med det negative også. Skal "rapportere" det videre til venninnen min, så fort hun kommer seg på nett igjen.

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

En god aussie kommer ann på hva en vil ha i en "god aussie". Aussien er ikke noe homogen rase, så du kan få alt fra en flott, trivelig showaussie som kan være gode sportshunder, til renavlede gjeterhunder som hverken er gode sportshunder eller familiehunder. Det finnes desverre ikke noe A eller B, eller sånne eller sånne. Det finnes kull som har blitt veldig flotte hunder av kombinasjoner hvor mange ville tvilt, og det finnes oppdrettere som får et og annet dårlig kull blandt mange "gode". Jeg ville truffet flest mulig hunder fra forskjellige oppdrettere og pratet med forskjellige folk. At hunder trener hjemme og hadde vært i elite med en annen fører er ikke ensbetydende med at det er en bra hund. Fine hunder skal være inspirerende å konkurrere med, så se på oppdrettere som gjør noe med hundene sine, som konkurrerer litt høyere enn laveste klasse. Det viktigste er å finne ut hvilken "type" aussie en vil ha, også finne en oppdretter ut i fra det. Se etter oppdrettere som har hatt gjevne gode kull, one-hit-wonders finner en vel over alt, men jeg satser ikke på sånt, uansett rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig enig med Mailin. Det er viktig å ta frem det negative innen rasen! Rasen er alt annet enn homogen ja, jeg har 2, begge er i fra samme kennel.. Men at de er samme rase, det er nesten ikke til å tro. Det at de ikke ser like ut er jo vanlig på aussie, men de har totalt forskjellige egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aussie skal ha brukspels, men krever alikevel en del stell. En ustellt aussie er et sørgelig syn. Den bør børstes ukentlig for å få ut døde hår og underull (da blir det mindre hår inne også ;)). Pelsen bak ørene bør grees igjennom hver dag, og bør helst stusses litt så ikke det blir floker. Ikke minst at trimmede ører er penere enn bushy phalene sveis på ørene. Bading ved behov. Man bør også børste igjennom skjørtene/buksene da dette er utsatte floke områder. Man bød også klippe pelsen under og rundt potene, da det ofte blir mye pels der som drar med seg mye skitt inn i huset. Om man skal stille ut bør man klippe aussien rundt om, men dette bør gjøres av noen som kan det. Det kan fint læres selv, det er mange fie websider om aussiegrooming. En annen ting mange undervurderer med aussie, er røyting. Aussier røyter, og de røyter MYE! Man må regner med å støvsuge opp til flere ganger om dagen når det står i som værst. Aussien passer ikke for de med støv på hjernen, eller veldig allergiske folk. Aussien er ikke allergivennlig.

Er My et sørgelig syn? :D Hehe *ler* Hun blir sjeldent stellt med, en sjelden gang klipper jeg stumpen hennes og stusser litt av den merkelige pelsen bak ørene. Børsten ser hun også allt for sjeldent kanskje, men det trengs jo aldri. Tar maks 5min. å børste igjennom hele henne :P Floker har hun aldri fått heller.

Hun har kanskje en litt spesiell pels, for den er ekstremt myk og "glatt" ... ALLE kommenterer det, de fleste sier at hun er den mykeste hunden de har tatt på. Men den bølger seg jo og styrer værre oppå ryggen hennes, så det er ikke det at den er glatt som nordisk hår heller liksom, den bare er.. Ekstremt lettvint og myk! :)

Forresten er jeg helt enig med Mailin! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker om aussier som er skittene, flokete, bustette osv, og med ekkel farge på tennene. Og ja, har sett maange bilder av aussier som skulle hatt en omgang med både badekaret, føneren, saksa og tannskrapa. Mange 'reklamerer' nettopp med at aussien er lettstelt, hvilket den som sant er, men dette gir ingen unnskylding til å forsømme normalt stell av aussien/hunden. Det virker som at mange tror aussien er en hund som ikke trenger noe som helst pelsstell.

Jeg mener at alle hunder har godt av en ukentlig gjennombørsting av pelsen. Det gir anleding til å undersøke hunden for klumper, kuler, sår, skorper, skaumann, lus, osv som kan være vanskelig å avdekke pga pelsen. Håndtering og generelt stell er sunt for hunden.

Jeg synes en ustelt hund, uansett rase, er et sørgelig syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...