Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Mico

Recommended Posts

Jeg har en venninne som prøver å finne ut av hvilken rase hennes hund nr 2 skal bli. Hun har kommet frem til at Aussien kan passe fint, og liker den veldig godt. Jeg tror selv også at den kunne passet hun veldig bra. Lagt merke til at det er ganske mange Aussie-eiere her inne, og velger derfor å spørre her. Hva er deres erfaringer med Aussien, når det gjelder vokting, trening, gjeterinstinkt osv? Eventuelt noen linker til sider hvor det står en del? Både jeg og hun har lest på Aussieklubbens side, men vil gjerne ha noen erfaringer fra Aussie-eiere også.

Hun leter også en del etter en bok om Aussien, siden hun gjerne vil lære så mye som rasen som mulig, selv om det enda er en lang stund før hund nr. 2 kommer i hus hos henne. Hittil har hun bare funnet bøker på engelsk, så jeg lurer da på om det finnes noen seriøse norske rasebøker om Australian Shepherd? :)

Tusen takk for svar på forhånd! :)

(Så et pinlig spørsmål til slutt.. Hvordan uttales "Aussie"? :icon_redface: Er litt pinlig om jeg prater med noen om rasen, så uttaler jeg det feil.. Det har skjedd før - never again!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som prøver å finne ut av hvilken rase hennes hund nr 2 skal bli. Hun har kommet frem til at Aussien kan passe fint, og liker den veldig godt. Jeg tror selv også at den kunne passet hun veldig bra. Lagt merke til at det er ganske mange Aussie-eiere her inne, og velger derfor å spørre her. Hva er deres erfaringer med Aussien, når det gjelder vokting, trening, gjeterinstinkt osv? Eventuelt noen linker til sider hvor det står en del? Både jeg og hun har lest på Aussieklubbens side, men vil gjerne ha noen erfaringer fra Aussie-eiere også.

Hun leter også en del etter en bok om Aussien, siden hun gjerne vil lære så mye som rasen som mulig, selv om det enda er en lang stund før hund nr. 2 kommer i hus hos henne. Hittil har hun bare funnet bøker på engelsk, så jeg lurer da på om det finnes noen seriøse norske rasebøker om Australian Shepherd? :)

Tusen takk for svar på forhånd! :)

(Så et pinlig spørsmål til slutt.. Hvordan uttales "Aussie"? :icon_redface: Er litt pinlig om jeg prater med noen om rasen, så uttaler jeg det feil.. Det har skjedd før - never again!)

Aussie uttales Åssie eller Ossie. Alt etter som hvor man er i fra :)

Jeg har to aussier, en på 3 år og en på 5 mnd. Jeg opplever ikke vaktig som noe problem. Man må legge opp opdragelsen etter det faktum at rasen har vakt og ressursforsvar. Det er svært få aussies som har vokt, de fleste er mer varslere, altså de har vakt. De kan også ha endel ressursforsvar, så det er å f.eks viktig å leke bytteleken fra tidlig alder. - altså man må ta hensyn til vakt og ressursforsvar i oppdragelsen. Men man bør ikke stresse med det, det er ikke sånn at en hund med vakt og ressursforsvar nødvendigvis sitter i armen din på null komma svisj. Man må jo se ann individet.

Trening, er ganske enkelt, aussien er lettlært. Men, om man vil komme langt i hundesport er ikke aussien noe å satse på. Den er sleip, og utnytter det meste til sin egen fordel. En kjip trener som ikke samarbeider, får en sur aussie som ikke gidder noe. Positiv forsterking er det beste, men den trenger også en fast hånd. Aussien lærer også negative ting, like fort som de positive. - det som aussien ser på som er fordel for seg selv, det lærer den av. Sleip rakker, med andre ord. Men en flott trenings kamerat! Mange tar oppdragelsen for gitt, og har lydige aussier på LP-banen, men ikke til hverdags. Sosialisering, Rotrening og Miljøtrening er elementært for å få en velfungerende aussie.

Ingen av mine har sånn kjempe mye gjeterinstinkt, hender de gjeter litt på hverandre, og andre hunder, men det er det. De gjeter ikke folk, sykkler, biler og slike ting. MEN de har et enormt jaktinstinkt til gjeterhund å være, og dette er noe mange undervurderer. De fleste aussier jeg kjenner setter gladlig etter både fugler og rådyr om de får sjansen. - Men svært få av disse løper langt, de snur som regel etter noen sekunder. Men likevel er dette noe en bør ha i bakhodet. En aussie på få sekunders jakt kan skape mye trøbbel for seg selv og andre. Innkalling og kontakt er viktig.

En aussie skal ha brukspels, men krever alikevel en del stell. En ustellt aussie er et sørgelig syn. Den bør børstes ukentlig for å få ut døde hår og underull (da blir det mindre hår inne også ;)). Pelsen bak ørene bør grees igjennom hver dag, og bør helst stusses litt så ikke det blir floker. Ikke minst at trimmede ører er penere enn bushy phalene sveis på ørene. Bading ved behov. Man bør også børste igjennom skjørtene/buksene da dette er utsatte floke områder. Man bød også klippe pelsen under og rundt potene, da det ofte blir mye pels der som drar med seg mye skitt inn i huset. Om man skal stille ut bør man klippe aussien rundt om, men dette bør gjøres av noen som kan det. Det kan fint læres selv, det er mange fie websider om aussiegrooming. En annen ting mange undervurderer med aussie, er røyting. Aussier røyter, og de røyter MYE! Man må regner med å støvsuge opp til flere ganger om dagen når det står i som værst. Aussien passer ikke for de med støv på hjernen, eller veldig allergiske folk. Aussien er ikke allergivennlig.

En aussie er ingen monster hund med masse farlig vokt og sinnsykt gjeterinstinkt. Man må ikke være rakettforsker eller hjernekirurg for å eie en.. Men den er en hund som trenger noe å gjøre. Men må få være aktiv og bruke seg litt hver dag. Lydighet, spor, agility, kløv, sykling, tur, frisbee og freestyle er aktviteter aussien fint kan brukes til. Den burde også få løpe løs litt hver dag hvis man har mulighet til dette. Aussien er en ekte livsnyter, og en aktiv skrue. -MEN, en god aussie skal faktisk takle at man er syk en uke eller to.

Jeg vet ikke om noen gode Norske bøker om aussien, men selv har jeg denne og anbefaler den på det sterkeste!

Jeg pleier å si at en GOD aussie, vil bli din aller beste venn og drømmehund. Mens en dårlig aussie er et sant mareritt fra helvette. Det er ikke til å gjemme under en stol at mange aussier i Norge blir avlivet pga aggeresjons problemer. Det er MYE crappy avl i Norge, men vil man virkelig ha en aussie, så finner man de gode også. Rasen har et tildels ufortjent dårlig rykte, men fra rette linjer og hos rette eier, er aussien en fantastisk hobby hund!

Hva skal venninden din bruke hunden til? Kan jo godt være at aussien er det rette valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy: Tusen takk for langt svar! :) Skal la venninnen min lese det, så fort hun kommer seg på nett igjen! :)

Venninnen min bor i Oslo (ikke i sentrum, riktignok), og derfor har hun etter hva jeg har forstått, tatt bort Border Collien fra lista si, på grunn av gjeterinstinkt.

Hun skal bruke hunden til agility (konkurranse), lydighet (mest for aktivisering og moro, men kanskje litt konkurranse), spor - og ellers sykkelturer, lange turer og triks (freestyle).

Hun vil ha en hund med en BC`s utholdenhet og lærevillighet, men ikke med det gjeterinstinktet. Hun fikk anbefalt Aussien, har undersøkt mye om den og synes det høres ut som en rase som kunne passet bra. Hun har fra før en rase som trenger mye miljøtrening og sosialisering, og det har gått veldig bra, visst jeg ikke har misforstått noe. :)

Jeg har trodd Aussie uttales "Assie", jeg.. Ups.. Får skylde på venninnen min, for det var hun som sa hun trodde det uttales slik.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står veldig mye om rasen rundt om på forumet her så bare søk.

Det kan være greit å vite at rasen sliter med at en god del problemer, blant annet er det dårlig konsentrasjon, dårlig utholdenhet, dårlig på det sosiale (en del oversosiale hunder er usikre) "mye vakt" (som ofte ikke er vakt men frykt og rasens "fantastiske" egenskap av at mange ikke velger flight, men fight), noen har mye ressursforsvar, mye skarpe, mye stress, for lite stress, dårlig bygd, vanskelige å motivere, lite "will to please" m.m.

En god aussie er en enkel hund å eie, med innebygd vakt, veldig lettlært og som trener/konkurrerer fordi den vil jobbe med deg, så kommer annen belønning (godbiter/lek) på toppen av det. En god aussie kan terpe på småting for smuler, på samme måte som andre gode gjeterhunder. Desverre er det veldig få av de, og mange som konkurrerer har gått over til andre raser (bc, retriever m.m.) og synes det er lettere. Det er ikke at de er heftige brukshunder som kan gjøre aussien vanskelig, de er ikke på noen måter værre enn belgere, bc, kelpie, det er hverdagen som kan gjøre det vanskelig å eie en aussie. Desverre.

Ikke noe skremselspropaganda, men det er jo greit å være realistisk og å vurdere hva en vil ha. Og som med alle raser; kjøpe fra oppdrettere som vet hva som kreves innen den sporten man vil drive med, endten det er bruks (ag, lp, bruks) eller utstilling. Jeg ville vurdert flere raser opp mot hverandre, sett på det positive og det negative og sett på hva en vil ha. Det finnes svært gode konkurranseaussier der ute, men de kan være litt vanskeligere å finne.

Jeg er svak for rasen, og har (hatt) to fine hunder. Nå skal det også sies at jeg er fryktelig sløv med pelsstell, de blir børstet igjennom 2-4 ganger i året. Mine floker heldigvis ikke, hverken bak ører eller i skjørtene. Ikke har de klabbet noe særlig heller, men det kommer veldig ann på pelsstrukturen. Jeg klipper labber og haser på vinteren, ellers er de som de er ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Veldig greit med det negative også. Skal "rapportere" det videre til venninnen min, så fort hun kommer seg på nett igjen.

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

Gode aussier finnes nok oftere hos gode oppdrettere, ja. Det kan være lurt å se ut av landet, både til Sverige og Finnland.

Ellers bra svar av Mailin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Veldig greit med det negative også. Skal "rapportere" det videre til venninnen min, så fort hun kommer seg på nett igjen.

En "god Aussie", er det fra hund til hund, eller er det mer oppdretter? Kan man få seg en "god Aussie" ved å finne en bra og seriøs oppdretter, og selvfølgelig trene mye med den når den er valp (miljøtrening, sosialisering, rotrening etc)?

En god aussie kommer ann på hva en vil ha i en "god aussie". Aussien er ikke noe homogen rase, så du kan få alt fra en flott, trivelig showaussie som kan være gode sportshunder, til renavlede gjeterhunder som hverken er gode sportshunder eller familiehunder. Det finnes desverre ikke noe A eller B, eller sånne eller sånne. Det finnes kull som har blitt veldig flotte hunder av kombinasjoner hvor mange ville tvilt, og det finnes oppdrettere som får et og annet dårlig kull blandt mange "gode". Jeg ville truffet flest mulig hunder fra forskjellige oppdrettere og pratet med forskjellige folk. At hunder trener hjemme og hadde vært i elite med en annen fører er ikke ensbetydende med at det er en bra hund. Fine hunder skal være inspirerende å konkurrere med, så se på oppdrettere som gjør noe med hundene sine, som konkurrerer litt høyere enn laveste klasse. Det viktigste er å finne ut hvilken "type" aussie en vil ha, også finne en oppdretter ut i fra det. Se etter oppdrettere som har hatt gjevne gode kull, one-hit-wonders finner en vel over alt, men jeg satser ikke på sånt, uansett rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig enig med Mailin. Det er viktig å ta frem det negative innen rasen! Rasen er alt annet enn homogen ja, jeg har 2, begge er i fra samme kennel.. Men at de er samme rase, det er nesten ikke til å tro. Det at de ikke ser like ut er jo vanlig på aussie, men de har totalt forskjellige egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aussie skal ha brukspels, men krever alikevel en del stell. En ustellt aussie er et sørgelig syn. Den bør børstes ukentlig for å få ut døde hår og underull (da blir det mindre hår inne også ;)). Pelsen bak ørene bør grees igjennom hver dag, og bør helst stusses litt så ikke det blir floker. Ikke minst at trimmede ører er penere enn bushy phalene sveis på ørene. Bading ved behov. Man bør også børste igjennom skjørtene/buksene da dette er utsatte floke områder. Man bød også klippe pelsen under og rundt potene, da det ofte blir mye pels der som drar med seg mye skitt inn i huset. Om man skal stille ut bør man klippe aussien rundt om, men dette bør gjøres av noen som kan det. Det kan fint læres selv, det er mange fie websider om aussiegrooming. En annen ting mange undervurderer med aussie, er røyting. Aussier røyter, og de røyter MYE! Man må regner med å støvsuge opp til flere ganger om dagen når det står i som værst. Aussien passer ikke for de med støv på hjernen, eller veldig allergiske folk. Aussien er ikke allergivennlig.

Er My et sørgelig syn? :D Hehe *ler* Hun blir sjeldent stellt med, en sjelden gang klipper jeg stumpen hennes og stusser litt av den merkelige pelsen bak ørene. Børsten ser hun også allt for sjeldent kanskje, men det trengs jo aldri. Tar maks 5min. å børste igjennom hele henne :P Floker har hun aldri fått heller.

Hun har kanskje en litt spesiell pels, for den er ekstremt myk og "glatt" ... ALLE kommenterer det, de fleste sier at hun er den mykeste hunden de har tatt på. Men den bølger seg jo og styrer værre oppå ryggen hennes, så det er ikke det at den er glatt som nordisk hår heller liksom, den bare er.. Ekstremt lettvint og myk! :)

Forresten er jeg helt enig med Mailin! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker om aussier som er skittene, flokete, bustette osv, og med ekkel farge på tennene. Og ja, har sett maange bilder av aussier som skulle hatt en omgang med både badekaret, føneren, saksa og tannskrapa. Mange 'reklamerer' nettopp med at aussien er lettstelt, hvilket den som sant er, men dette gir ingen unnskylding til å forsømme normalt stell av aussien/hunden. Det virker som at mange tror aussien er en hund som ikke trenger noe som helst pelsstell.

Jeg mener at alle hunder har godt av en ukentlig gjennombørsting av pelsen. Det gir anleding til å undersøke hunden for klumper, kuler, sår, skorper, skaumann, lus, osv som kan være vanskelig å avdekke pga pelsen. Håndtering og generelt stell er sunt for hunden.

Jeg synes en ustelt hund, uansett rase, er et sørgelig syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...