Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund hos svigers


Aymee

Recommended Posts

Som enkelte kanskje vet er vi på besøk hos svigers denne uka. Vi har med Delta, vår 3,5 mnd Border Collie.

Svigers har en 9 år gammel blandings (golden/labrador) som vi ikke forutså noen problemer med. Hun er vanligvis en rolig og grei bikkje, som ikke er fryktelig interessert i andre hunder men heller ikke har utvist noen aggressivitet mot andre hunder hun har møtt.

Hun er eneste hunden i husholdet, men har hatt besøk av både kjente og ukjente hunder tidligere, men det begynner å bli en stund siden sist.

Problemet er nå at Maika, blandingshunden, ikke tolererer Delta i hele tatt. Vi forventa at hun ikke skulle være superbegeistra, for all del, men det er snakk om regelrett angrep på valpen om hun kommer for nær noen i familien, prøver å komme inn i huset, prøver å gå UT av huset, osv.

I tillegg synes jeg Maika har ett litt rart språk. Hun logrer og inviterer til lek bare for å fly rett i strupen til Delta når hun da nærmer seg. (Det er da snakk om ett forsiktig steg fram, ikke noen framstormende liten valp akkurat.) De kan begge sove på hver sin kant når Maika våkner og prøver å "ta" den sovende valpen.

Hun beslaglegger alt av leker i huset, og det kan til tider se ut som hun prøver å gjøre det samme med menneskene.

Alt i alt oppleves hun som noe uforutsigbar, og jeg kvier meg litt for å utsette Delta for dette. Jeg er ærlig talt litt usikker på hvor store konsekvenser (eller små) en slik opplevelse kan ha for valpen, og vil gjerne ha litt råd.

Har dere noen tips ang alt dette? Overreagerer jeg når jeg ønsker å fjerne Delta fra denne situasjonen? Vi har null problemer med å dra videre om det er det som kreves, vi er på bilferie og har stor frihet der. Jeg vil bare gjøre det som er best for valpen vår.

(Kan også nevne at vi har gått tur med begge hundene sammen, noe som har gått...tja, jeg vill ikke si bra akkurat, men greit nok. Det har ikke forandret situasjonen når vi alle er hjemme.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold dem adskilt. De skal ikke være så mye sammen at de trenger å bli venner, så da er det bedre å ikke utsette valpen for det.

enig med Line.

Issi har en mildere versjon enn Maika. Jeg har plukket av all vokt på leker og mennesker av oss som bor her men det trigger lett når vi fikk besøk og andre hunder kommer.

Om dette er en hund du skal være minimalt med ville jeg heller bare hatt de adskilt, putt Maika vekk så hun ikke får vokta familien og alt og ta valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du overreagerer ikke hvis situasjonen er slik du beskriver. Dra videre fort som fy og sosialiser henne så mye som mulig med trygge voksne hunder og håp hun ikke har tatt skade alt. Gjentatte uprovoserte angrep på en så liten valp fra en voksen hund er ikke bra...

Edit: om det så hadde vært en hund som dere måtte omgåes ofte hadde jeg ikke utsatt valpen min for det der. Dette er ikke noe de "finner ut av", den voksne hunden er en bølle som ikke burde være rundt valper. Punktum. De som har den aggressive hunden får ta ansvar og sørge for at den ikke kommer i nærheten av deres valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du overreagerer ikke hvis situasjonen er slik du beskriver. Dra videre fort som fy og sosialiser henne så mye som mulig med trygge voksne hunder og håp hun ikke har tatt skade alt. Gjentatte uprovoserte angrep på en så liten valp fra en voksen hund er ikke bra...

Jeg måtte få hjelp av sonisen tulip med sin valpis når Amiga var 10 uker og ble løpt ned av en diger hund og ble redd store hunder. Var gull å møte en stor trygg hund som bare lot hun bli sosialiert og var stødig.

Gjør som Loke sier :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for raske og fine svar, alle sammen! :wub:

Veldig fint å få bekreftet at vi har rett i at hun ikke skal utsettes for dette.

Svigers mente at jeg og samboern overreagerer på dette, men jeg satt ned foten og vi har kommet til en ordning på at de tar hunden med seg til noen slektninger i kveld hvor hun skal være resten av besøket.

Delta er nå inne på peisstua med meg hvor hun får oppføre seg som normalt, og skal ikke møte Maika igjen før hun forlater gården om ett par timer. Hun virker ikke nevneverdig berørt av hendelsen hittil, men man vet jo aldri. Skal passe på å få inn god og trygg sosialisering med bikkjene vi kjenner hjemme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for raske og fine svar, alle sammen! :wub:

Veldig fint å få bekreftet at vi har rett i at hun ikke skal utsettes for dette.

Svigers mente at jeg og samboern overreagerer på dette, men jeg satt ned foten og vi har kommet til en ordning på at de tar hunden med seg til noen slektninger i kveld hvor hun skal være resten av besøket.

Delta er nå inne på peisstua med meg hvor hun får oppføre seg som normalt, og skal ikke møte Maika igjen før hun forlater gården om ett par timer. Hun virker ikke nevneverdig berørt av hendelsen hittil, men man vet jo aldri. Skal passe på å få inn god og trygg sosialisering med bikkjene vi kjenner hjemme. :)

Hvis de synes dere overreagerer så kan det forklare den voksne hunden sin oppførsel. Kan godt hende hun har blitt utsatt for det samme selv som liten og ingen har grepet inn. Vanlig årsak til hundeaggresjon dessverre. Noen valper tåler det bra, andre tåler bare ett slik angrep før de blir hundeaggressive som voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de synes dere overreagerer så kan det forklare den voksne hunden sin oppførsel. Kan godt hende hun har blitt utsatt for det samme selv som liten og ingen har grepet inn. Vanlig årsak til hundeaggresjon dessverre. Noen valper tåler det bra, andre tåler bare ett slik angrep før de blir hundeaggressive som voksne.

Desverre er det nok nettopp derfor hun er sånn. Hun oppfører seg i stor grad som den labradoren de hadde når hun var valp gjorde - det tok dem vistnok tre uker å bli venner. (Altså, jeg synes dette høres helt sykt ut. Tre uker for en voksen hund å lære seg at hun ikke skal være kjip mot en åtte uker gammel valp? Herregud.) :blink:

Hadde jeg vist dette før vi dro hadde vi nok ikke gitt Maika flere sjanser enn èn. (Denne infoen kom nemlig først fram når jeg la kortene på bordet og sa at enten setter de Maika bort en uke, ellers drar vi hjem.)

Så nåå...nå skal jeg ringe onkelen min og låne hans snille labbis som elsker valper. Muligens for alltid. Stakkars lille Delta mi.. :icon_cry:

Edit: skriveleifer som snek seg inn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er det nok nettopp derfor hun er sånn. Hun oppfører seg i stor grad som den labradoren de hadde når hun var valp gjorde - det tok dem vistnok tre uker å bli venner. (Altså, jeg synes dette høres helt sykt ut. Tre uker for en voksen hund å lære seg at hun ikke skal være kjip mot en åtte uker gammel valp? Herregud.) :blink:

Her i huset tok det også lang tid for den voksne å akseptere en ny valp. Hvis man har en hund som i utgangspunktet er utrygg på andre hunder, og er vant til å ha hus og eiere for seg selv, så er ikke det så vanskelig å forstå at den reagerer på at det plutselig kommer inn en hyper liten pelsklump som får all oppmerksomheten. Om ikke all - så mer enn den voksne hunden, rett og slett fordi valpen trenger med oppfølging ift. tygging, tissing, oppdragelse osv.

Det betyr ikke at det er greit å la den voksne fly på den lille og styre som den vil, såklart. Her var den voksne i bånd når de var i samme rom de første dagene, de var under streng kontroll når de var sammen, og de var ikke alene sammen (vi gikk ikke fra dem for å gå på do en gang) de første ukene. Jeg tror det tok et par måneder før jeg turte å la de være sammen uten tilsyn noen minutter.

Jeg ville lagt en del arbeid i det hvis hundene kommer til å være sammen en del senere også, noe jeg vil anta hvis det er svigers hund? Ta den voksne i bånd, belønn henne når hun er rolig, og ikke la de være løse sammen før hun er avslappet rundt valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset tok det også lang tid for den voksne å akseptere en ny valp. Hvis man har en hund som i utgangspunktet er utrygg på andre hunder, og er vant til å ha hus og eiere for seg selv, så er ikke det så vanskelig å forstå at den reagerer på at det plutselig kommer inn en hyper liten pelsklump som får all oppmerksomheten. Om ikke all - så mer enn den voksne hunden, rett og slett fordi valpen trenger med oppfølging ift. tygging, tissing, oppdragelse osv.

Det betyr ikke at det er greit å la den voksne fly på den lille og styre som den vil, såklart. Her var den voksne i bånd når de var i samme rom de første dagene, de var under streng kontroll når de var sammen, og de var ikke alene sammen (vi gikk ikke fra dem for å gå på do en gang) de første ukene. Jeg tror det tok et par måneder før jeg turte å la de være sammen uten tilsyn noen minutter.

Jeg ville lagt en del arbeid i det hvis hundene kommer til å være sammen en del senere også, noe jeg vil anta hvis det er svigers hund? Ta den voksne i bånd, belønn henne når hun er rolig, og ikke la de være løse sammen før hun er avslappet rundt valpen.

Vi er bosatt veldig langt fra dem, så i utgangspunktet er det ingen grunn til at de MÅ møtes igjen. Jeg har selv foreldre som er hundevante og gjerne låner med seg bikkja en uke når det trengs, i tillegg til en bror og flere gode venninner.

Dette med å være avslappet: det er derfor jeg opplever henne som så skummel. Hun kan ligge og være helt avslappet, (så langt noen av oss klarer å se.) for så plutselig å skulle "ta" valpen. (Valpen bare sov, hun. I ett annet hjørne, langt unna.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er bosatt veldig langt fra dem, så i utgangspunktet er det ingen grunn til at de MÅ møtes igjen. Jeg har selv foreldre som er hundevante og gjerne låner med seg bikkja en uke når det trengs, i tillegg til en bror og flere gode venninner.

Dette med å være avslappet: det er derfor jeg opplever henne som så skummel. Hun kan ligge og være helt avslappet, (så langt noen av oss klarer å se.) for så plutselig å skulle "ta" valpen. (Valpen bare sov, hun. I ett annet hjørne, langt unna.)

Det er viktig å huske at deres reaksjoner fremover spiller en enorm stor rolle i hvordan hun håndterer dette. Dette beste dere kan gjøre er å "glemme" hele greia, sørge for at hun ikke får flere slike opplevelser og får møte mange trygge hunder, men ikke stresse i forskjellige situasjoner. Valper er litt som små barn der, de ser på eier (mamma/pappa) for å få bekreftet om ting er skummelt eller ok. Og de leser dere bedre enn en bok. Fjern det fra hodene deres så godt dere kan så dere ikke er med på å bekrefte at fremmede hunder kan være skumle.

Btw: tispen høres helt skrudd ut stakkar. Man angriper IKKE andre hunder som sover, spesielt ikke små valper. Får litt vondt av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å huske at deres reaksjoner fremover spiller en enorm stor rolle i hvordan hun håndterer dette. Dette beste dere kan gjøre er å "glemme" hele greia, sørge for at hun ikke får flere slike opplevelser og får møte mange trygge hunder, men ikke stresse i forskjellige situasjoner. Valper er litt som små barn der, de ser på eier (mamma/pappa) for å få bekreftet om ting er skummelt eller ok. Og de leser dere bedre enn en bok. Fjern det fra hodene deres så godt dere kan så dere ikke er med på å bekrefte at fremmede hunder kan være skumle.

Btw: tispen høres helt skrudd ut stakkar. Man angriper IKKE andre hunder som sover, spesielt ikke små valper. Får litt vondt av henne.

Ja, det er viktig å ha i bakhodet, det - skal gjøre vårt beste. Hun har møtt mange hunder før og det har aldri vært problemer noen steder, så vi skal nok klare å slappe av. :)

(Og ja, jeg får veldig vondt av Maika selv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold dem fra hverandre du. Må si jeg synes litt synd på "gammel-tispa" her - blir invadert av et lite ubehagelig vesen som jeg er ganske sikker på alle gir masse positiv respons på, sikkert mer enn når det er "vanlig" hundebesøk - denne er jo familie og all ting. Gamle damer kan jo bli pissed av sånt.. hun har jo ikke bedt om å få den slags besøk!

Vi hadde Strider på "helgebesøk" i 2 mnd - og på den tiden hadde vi jo lille basenji - ekstremt aggressiv tispe på 12 år. Vi våget ikke ha valpen sammen med henne i det hele tatt i førsten, så det var satt opp kompostgrind. Basenjien brukte mange timer på å bare observere den lille valpen, og snerret stygt hvis den kom bortpå.

Cesar Milan hadde en vri med å løfte opp valpen og la den voksne hunden snuse den i rompa, lot den voksne hunden snuse på valpen tvers igjennom uten at valpen "kunne bestemme" eller vri på seg eller nafse etter den voksne. Dette fungerte veldig godt på basenjien, hun fikk sjekket ut hva dette krypet var for noe i fred og ro, så etterhvert kunne Strider og hun være sammen. Hun var litt tante Creepy der hun fulgte etter han og hang over han uansett hva han gjorde, men etterhvert så var han helt akseptert og var rett og slett "hennes" - gamle hunden blomstret noe voldsomt opp - og var så lykkelig hver helg Strider kom - jodlet og rundslikket han.. :wub:

Nei, nå snakker jeg meg bort her (savner lille basenji veldig, så det glipper litt innimellom her). Mitt poeng er: hold dem adskilt (ikke minst for Deltas skyld!) og la den gamle få observere, gi henne god tid sånn at hun kan vende seg og ikke føle at valpen er en alovorlig trussel for hennes liv og plass i husholdningen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...