Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt hjelp med første hund


Prometheus

Recommended Posts

Jeg har alltid vært et hundemenneske, mens resten av familien liker katter. Nå som jeg har flyttet ut, kan jeg endelig kjøpe en hund. Jeg har lyst på en rolig og vennlig hund, så jeg har tenkt på å skaffe en collie. Så det jeg lurer på er:

Er collie bra som første hund?

Er collier lette å trene?

Hvor lenge kan den være alene (pga jobb)?

Noe mer jeg burde vite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil trene hunden til å være så lydig som mulig. Jeg bor i en lelighet, og kan ikke ha en hund som bjeffer på alt og alle, vil heller ha en som er rolig. Jeg er klar til å ta en joggetur/gåtur, både morgen og kveld

Nå skal det sies at det er snart 20 år siden jeg hadde collie og rasen har forandret seg MYE utseendemessig siden da (ble det av Lassie liksom, og hva gjør alle disse store sheltiene her :blink: ), men etter hva du skriver og slik jeg kjente rasens mentalitet tror jeg en collie vil passe deg helt utmerket. Bare vær nøye med mentaliteten, noen av de kan være litt vel skjøre. Det finnes et par flinke collieoppdrettere her inne som sikkert vil hjelpe deg langt på veien til å finne en bra hund. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må du huske på at det tar et år før hunden kan jogge såppas mye som det du forespeiler her. Jogger du så mye nå?

Alenetrening er en viktig del av jobben med en valp. Mine hunder er greit alene i 8 timer, selv om unghunden her ikke har hatt behov for det veldig ofte. Det er viktig å ha god tid og bruke nok tid på dette når du får valpen.

Collier er vel relativt enkle å trene, men som enkelte over bemerker, pass godt på mentaliteten da collier har fått litt rykte på seg for å være nervøse. Jeg TROR dette er på tilbakevei, og det er flere her inne på forumet som har en del erfaring med collie og kan uttale seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at det er snart 20 år siden jeg hadde collie og rasen har forandret seg MYE utseendemessig siden da (ble det av Lassie liksom, og hva gjør alle disse store sheltiene her :blink: ), men etter hva du skriver og slik jeg kjente rasens mentalitet tror jeg en collie vil passe deg helt utmerket. Bare vær nøye med mentaliteten, noen av de kan være litt vel skjøre. Det finnes et par flinke collieoppdrettere her inne som sikkert vil hjelpe deg langt på veien til å finne en bra hund. Lykke til!

Takk for hjelpen :) Jeg har mer eller mindre vært forelsket i collier siden jeg så lassie for første gang.

Først må du huske på at det tar et år før hunden kan jogge såppas mye som det du forespeiler her. Jogger du så mye nå?

Alenetrening er en viktig del av jobben med en valp. Mine hunder er greit alene i 8 timer, selv om unghunden her ikke har hatt behov for det veldig ofte. Det er viktig å ha god tid og bruke nok tid på dette når du får valpen.

Collier er vel relativt enkle å trene, men som enkelte over bemerker, pass godt på mentaliteten da collier har fått litt rykte på seg for å være nervøse. Jeg TROR dette er på tilbakevei, og det er flere her inne på forumet som har en del erfaring med collie og kan uttale seg.

Akkurat nå jogger jeg ca 5-6 ganger i uken, men bør jeg ikke lufte valpen daglig? Med nærvøs mener du mot mennesker eller andre dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(ble det av Lassie liksom, og hva gjør alle disse store sheltiene her :blink: )

AMEN! :lol:

Bare vær nøye med mentaliteten, noen av de kan være litt vel skjøre. Det finnes et par flinke collieoppdrettere her inne som sikkert vil hjelpe deg langt på veien til å finne en bra hund. Lykke til!

Enig her - vær nøye med valg av oppdretter. Noen bruker aktivt MH (Mentalbeskrivelse hund) som avlsverktøy og det syntes jeg er positivt, men i Norge skjer det ikke nok til å få en god statistikk (i Sverige er det et avlskrav å ha gjennomgått MH). Har hørt at noen valpekjøpere har blitt fortalt at rasen skal være reservert i møte med mennesker. Det stemmer ikke, i alle fall ikke i forhold til rasestandarden. Collien skal være vennlig, uten spor av nervøsitet eller aggresivitet. Sørg gjerne for å observere foreldredyra ikke bare i hjemmemiljø, men også utenfor for å observere hvordan de oppfører seg.

Når det gjelder gneldring, varierer det fra individ til individ. De fleste føler det holder med et boff for å varsle om mistenksomme lyder. Jeg bodde med den eldste av mine to i en leilighet i Oslo det første året hans. Det gikk helt fint. Skal du jogge en del med hunden etterhvert, så velg etter atletiske foreldre som har sterke, rette rygger. Noen linjer har nemlig litt tendens til "hengekøyerygger" og det er nok ikke så sunt.

Ellers høres det ut som om det kunne vært en passende rase for deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok til å bli litt skremt og frustrert dersom du ikke har vært i "gamet" før. Det kommer til å bli (med stor sannsynlighet) mye tissing og bæsjing inne. Valpen kommer gjerne også til å grine når du lar den være alene hjemme en liten stund. Du kommer også få mange hull i klærne dine, og aviser/papir strødd utover leiligheten den første stunden. Og du kan som regel glemme det å ta på deg sokker ved siden av en valp, eller i det hele tatt - kle på deg om morgenen med valp i nærheten. Det følger bare med pakka, det. Det høres kanskje avskrekkende ut, men litt av "funfactsene" man får med, som man gjerne fortrenger etter en stund. Valpen min har blitt en unghund nå, men jeg har fortsatt "ablegøyene" hans friskt i minne.

Valpen skal ut og tisse eller bæsje når den har lekt, sovet, spist, drukket også videre. Og de leker, sover, spiser og drikker flere ganger om dagen. Da gjelder det å putte ut valpen med engang, og rose masse når den gjør ting ute (den kommer med stor sannsynlighet til å gjøre ting inne også!). Gjør den noe inne før du rekker å ta den ut, sukk heller oppgitt inni deg selv, og bær ut valpen uten noen store problemer eller irritasjonsmomenter.

Hjemmealenetrening er greit å starte veldig tidlig med. Jeg startet med min etter en uke eller noe sånt. Da var vi bare utenfor døra, og gikk inn igjen. Var litt lenger utenfor døra, så inn igjen, tok ett par minutter utenfor døra, så inn igjen. Og halet ut tiden etterhvert med å gå på butikken, ta meg en kjøretur nedi sentrum også videre.

Puppyhood er ikke så vanskelig når du først har kommet inni det, men beregn ofte litt mer frustrasjon enn glede til tider! ;) Men jeg lover deg, altså, det går seg til! Noen tar mer tid enn andre, men det går over.

Angående Collie har jeg ikke så veeeldig stor førstehåndserfaring, så tror jeg lar være å svare der. Men det er flere folk her inne som har Collie (både førtidens og nåtidens), så de kommer nok innom og svarer deg! :)

Lykke til, 'a!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hjelpen :) Jeg har mer eller mindre vært forelsket i collier siden jeg så lassie for første gang.

Hvis det er Lassie du vil ha, så heller du kanskje mer mot amerikansk type collie. De er ofte litt større enn de europeiske og kjent for å være litt mer utadvendte (men man skal absolutt ikks skjære alle over en kam), de har et lengre, kraftigere hode med et litt mindre søtt uttrykk. De har ofte litt mindre fluffy pels også.

Her er to kjente collies fra hver sin side av kontinentet:

England: http://www.pension-chat-chien.fr/miles.html

USA: http://www.wyndlaircollies.com/collie.cfm?cid=19&c=8

Akkurat nå jogger jeg ca 5-6 ganger i uken, men bør jeg ikke lufte valpen daglig?

Du må lufte valpen mange ganger daglig, men man skal ikke jogge med valp av noen rase til de er utvokst. Det kan de dessverre pådra seg skader av.

Med nærvøs mener du mot mennesker eller andre dyr?

Noen kan være nervøse med (spesielt fremmede) mennesker. Noen er engstelige for høye lyder, plutselige bevegelser, glatte overflater osv. Dette syntes jeg er en skikkelig uting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for all tips og hjelp :D

Tror det blir en europeisk collie, men kanskje også en amerikansk... :icon_confused:

Og bare så jeg ikke forvirrer deg - dette er forskjellige typer på samme måte som bensinbil/dieselbil begge er biler eller plastpose/papirpose begge er poser. Begge typene finnes i Norge. Man behøver ikke dra til England for å skaffe seg en engelsk/europeisk type eller til USA for å skaffe seg en amerikansk type. Dessuten finnes det en del som med hell blander disse to typene også. Det er en og samme rase.

Lykke til, uansett hva det blir til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan lese mye om valpehold og valpeoppdragelse på forumet her. Det er viktig å huske på at den første tiden skal ikke valpen ha mosjon, bare korte turer i eget tempo der den får snuse rundt som den vil og oppdage verden. Det er også lurt å dra rundt og oppdage ulike ting og steder (bymiljø, landet, busstur, byggeplass, skolevei, osv.). Fysisk trening og ordentlig tur trenger ikke valpen noe særlig av før den nærmer seg et halvt år (derom diskuteres de lærde, men de fleste er enige om at valpen ikke skal belastes med lange turer, jogging og sykling før den vokser til litt. 8 mnd og oppover stort sett, avhengig av rase).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig tenkt å droppe og svare i noen av collietrådene jeg , men når jeg ser at det blir så mye amerikaner prat - så klarte jeg ikke sitte på fingrene mine.. :innocent:

Jeg driver oppdrett av collie - rasene ( har dog ikke hatt mitt 1 korthårskull enda, men det kommer).

Er noen punkter jeg føler jeg må kommentere.

For det første en GOD collie - er ikke en liten pelsball med sheltie - hode. Disse har nå i de siste årene fått det for seg at collien ikke trenger å følge standarden når det kommer til vesentlige aspekter som høyde og form på hodene. Og enkelte er jo mer pels , jo bedre er det.

En god collie er heller ikke i mine øyne en svær grov amerikaner, med for langt og grovt hode, med for lite markert stopp, svane nakke, og altforlang kropp. De har og lov til å bli større høydemessig i følge sin egen standard enn hva FCI standarden tilsier.

En god collie for meg - er en collie som følger FCI rasestandarden. ( og så vidt meg bekjent er det kun 1 standard pr hårlag som er godkjent i FCI )

Ikke den amerikanske standarden, og for guds skyld ikke den britiske standarden - da de også som Amerikanerne har "lagd sin egen".

Her har man ett bilde av en meget fin collie

( bildet har jeg lånt fra Kennel Privat og viser mestvinnende veteran fra i år INT NO DK UCH Privats Rikke Ragdoll)

rikkeN2.jpg

Følte jeg måtte legge ved ett bilde til jeg , av en meget vakker svensk frøken, bildet er lånt av kennel steadwyn i Sverige - og viser Int N DK UCH ww-08 Steadwyn Fashion N`Passions.

fashion-n-passions100607.jpg

Dette er i mine øyne 2 meget god representanter for collierasen. ( tok meg den frihet til å slenge inn bilde av noen som er tilnærmet standarden collien jeg. )

Med all respekt og melde, det finnes da nervøse hunder av alle raser - det trenger ikke bastant å ha noe med at hunden er fra visse linjer å gjøre.

Avsluttningsvis vil jeg fortelle trådstarter som gjerne ville ha seg en lassiehund - at denne hunden var en hannhund.

her er linken til rasestandarden : her er linken til rasestandarden : http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=416

( om den skulle være av interesse å lese før man bestemte seg for rase)

Collien er verdens herligste rase , og velger man fra rette linjer - så får man seg en flott venn for livet.

Jeg har til gode å høre fra mine valpekjøpere at "mine" valper ikke er miljøsterke. Sosialisering fra tidlig alder er meget viktig på valper. Og det er noe jeg som oppdretter legger stor vekt på.

Men dette her var ikke en tråd om hva jeg som oppdretter verdsetter av mentalitet etc, men en tråd om hvorvidt en collie skal kunne passe inn hos deg,

Etter det lille jeg har lest, så vil jeg kunne tro at en collie kunne passe deg.

Om du vil ha mer informasjon om collien, send meg en PM, så skal jeg gjerne svare deg mer utdypende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig tenkt å droppe og svare i noen av collietrådene jeg , men når jeg ser at det blir så mye amerikaner prat - så klarte jeg ikke sitte på fingrene mine.. :innocent:

Hei og takk for sist! (Ikke noe som en dose Indrebø for å bli inspirert!) Syntes det er flott at du bidrar med dine synspunkter. :) Dessuten er det jo fint om du bidrar i collietrådene ettersom du har erfaring med rasen.

Prometheus - vet du er ny når det gjelder collie og hund i det hele tatt, så du får unnskylde oss dersom dette er utenfor det du er interessert i. Men om du skulle være interessert i utstilling, så kan det være av interesse, så det er bare å spørre om ting høres litt forvirrende ut.

For det første en GOD collie - er ikke en liten pelsball med sheltie - hode. Disse har nå i de siste årene fått det for seg at collien ikke trenger å følge standarden når det kommer til vesentlige aspekter som høyde og form på hodene. Og enkelte er jo mer pels , jo bedre er det.

Enig!

En god collie er heller ikke i mine øyne en svær grov amerikaner, med for langt og grovt hode, med for lite markert stopp, svane nakke, og altforlang kropp.

Enig! Ja, jeg er det. Det du nevner her er nemlig feil i forhold til AKC-standarden. Men alt er relativt, så det som av en oppfattes som passe, kan av en annen oppfattes som ekstremt, alt ettersom hva øyet er vant til å se. Det finnes like mange dårlige amerikanere som europeere og begge typer og alle individer har sine sterkheter og svakheter. En god europeer er ikke en dott og en god amerikaner er ikke et dråg.

De har og lov til å bli større høydemessig i følge sin egen standard enn hva FCI standarden tilsier.

Det stemmer. De importene som finnes i Europa ligger i hovedsak innenfor FCIs høydekrav. Stiller du ut en for høy collie på en FCI-utstilling er det en feil, men det er også collies som er under høydekravet her på kontinentet og det er likefullt feil i forhold til standarden. Samtidig er det ikke en diskvalifiserende feil å være for høy eller lav. Feilen skal dømmes utifra hvordan dommeren føler at det går utover helhetsinntrykket.

Når det er sagt, så er min hanne som er 75% amerikansk for liten for FCI-standarden.

En god collie for meg - er en collie som følger FCI rasestandarden.

Ja, vi er i Europa og da skal vi forholde oss til FCI-standarden. Men så er det også slik at mange dommere finner en del amerikanere gode i forhold til FCI-standarden også. Far til min tispe er norsk og svensk champion, for eksempel. Han har vært stilt ut 8 ganger i Sverige under forskjellige europeiske dommere. 4 ganger før han ble champion med CERT/BIR, CERT/BIR, CERT/BIM og en CK. Etter han ble champion 4 ganger med 3xCK og 1xCACIB. Det dårligste resultatet hans har vært nr 2 i championklasse uten CK (ironisk nok for en dommer som har flere amerikanske importer.). Han har blitt stilt en gang i Norge på NKK Drammen med CERT CACIB BIM. Man kan syntes hva man vil om hunden, men dommerne er enige i at dette er et bra individ i forhold til FCI-standardens ordlyd.

For de som er interessert, så er dette han

page9_1.jpg

De fleste av hans avkom som har vært utstilt, har oppnådd CERT fra junior- eller unghundklasse. Flere er fullcertet.

Her har man ett bilde av en meget fin collie

(bildet har jeg lånt fra Kennel Privat og viser mestvinnende veteran fra i år INT NO DK UCH Privats Rikke Ragdoll)

rikkeN2.jpg

Ja, dette er en velbygd collie som faller innenfor FCI-standardens ordlyd.

Følte jeg måtte legge ved ett bilde til jeg , av en meget vakker svensk frøken, bildet er lånt av kennel steadwyn i Sverige - og viser Int N DK UCH ww-08 Steadwyn Fashion N`Passions.

fashion-n-passions100607.jpg

Nok en fin representant for rasen. Oppdretteren av denne tispa benytter forøvrig en del amerikanskættede hanner til sine tisper og jeg har hatt en hyggelig samtale med henne om dette ved en anledning et par år tilbake.

Med all respekt og melde, det finnes da nervøse hunder av alle raser - det trenger ikke bastant å ha noe med at hunden er fra visse linjer å gjøre.

Du har helt rett i at det finnes nervøse hunder i alle raser. Det faller litt på om man ønsker eller ikke ønsker å tro på forskningen som er gjort på området og da tenker jeg i hovedsak på genetiker Per-Erik Sundgrens studier. Flere tusen collies har blitt MH-beskrevet og statistikken tilsier at langhåret collie generelt scorer dårlig når det gjelder redsler, avreagering og lekelyst. Faktisk er det bare stabyhoun som ligger under. Sveriges Landbruksuniversitet har i samarbeid med den svenske collieklubben, Svenska Brukshundklubben og Svensk Kennel Klubb gjennomført en omfattende analyse som konkluderer arvbarhet for visse mentale egenskaper. Det arbeides derfor nå med å utvikle et mentalindex som kan minne om NKKs HD-indeks.

Så klart kan man velge å tro og mene akkurat det man vil og det er selvsagt riktig at mentaliteten også påvirkes av miljø. Men dersom man velger å tro på statistikken, så går visse mentale egenskaper igjen i visse linjer, på godt og vondt. Som med HD er arvegangen polygen og uforutsigbar, men enkelte velger altså å ta i bruk de hjelpemidlene som finnes i et forsøk på å avle bedre dyr og for å ha bedre oversikt over hva som skjer med rasen.

Avsluttningsvis vil jeg fortelle trådstarter som gjerne ville ha seg en lassiehund - at denne hunden var en hannhund.

Det er helt riktig. De forsøkte først med tispe, men det ble problemer med kontinuiteten i filmingen pga at tispene røyter helt ned. I serien valgte de også hannhunder som var større enn standarden for å gjøre at gutten ikke så for storvokst ut ettersom tiden gikk. Lassie er en dårlig representant i forhold til både FCIs, KCs og AKCs standard, men det hindret ikke folk i å bli glad i hunden allikevel! :)

Takk for at du tar opp interessante emner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk for sist til deg og, Linda. Ja Indrebø er god og ha hun :) Mye kunnskap sitter den damen inne med , som det er godt å få med seg vidre på ferden.

Synspunkter har jeg nok, men de faller nok litt på siden av det du mener. Men det skal godt gjøres og være enig med alle.

Jeg har kun eid og oppdrettet collies i 5 år, så erfaringene kommer seg. Men godt en aldri er utlært, lærer noe nytt hver dag jeg.

Ja, at det finnes mye dårlige hunder i begge leire skal jeg være enig med deg i. Men jeg syntes også at det er trist at det er så mye forskjellige grupperinger innenfor en og samme rase.

Syntes det er fler og fler som går over til å avle på det ekstreme , enten det er i den ene eller andre rettningen. Jeg syntes ikke noe særlig om de ultra moderne ulldottene med ørene på siden av hode og kineserøyne som er så smale at man nesten kan tro det er noe galt med de. ( ja jeg har en sånn "dott" selv - men han klarte jeg ikke å la bli igjen - nedi det hølet han bodde i, men nok om det) . Vi kan forresten holde oss litt på pelsdotten - da jeg syntes han har en utrolig sterk psyke, og mentalitet.

Kommer til ungarn - ser denne "dotten" og forholdene han lever under og smelter totalt av det lille pelsdyret som bare ser på meg med de bambi øynene og sier "redd meg".

Er der nede 2 dager - tar han i flykasse - som han aldri har vært i før - på flyplassen klarer de som skal kjøre han bort å velte flykassa - sånn at buret triller ett par ganger rundt med bikkja inni - fint møte med flybur?

inni lå det en smilende hund og loggret - vi tok han ut - og han var like happy. Tok den lange flyturen fra Budapest og hjem supert - flyvertinene sa at det ikke var unormalt å høre hundene i lasterommet om de ikke var konfortable. hørte ikke noe til han. Henta han på spesialbagasjen - da han så meg loggra han så fælt at buret nesten datt av båndet. Tok flyplassen med storm - traff lars og ett venneparr av oss.

Inn i bilen ( lars hadde jo med seg alle hundene også han - de skulle få hilse på ett nøytralt sted). Avgårde til Son og der vennene bor. Slipper dotten ut ( løs selvfølgelig) og slipper ut våre, og det går bra. Jeg ville ikke tro at hunder som ikke var bra mentalt hadde "godtatt" eller "taklet" noe sånn som det der.

Dotten fikk forøvrig hilse på boxere og kerryen til venneparret og det gikk og som fot i hose. Alt dette den første dagen han kom til Norge.

Har dotten da god mentalitet? Ingen av mine hunder er MH testet - men jeg ser på det der som bra mentalitet.

Jeg vet at det med høyde ikke er en "diskvalifiserende feil", men jeg syntes fortsatt at de som er innenfor standarden burde settes opp, om de er like gode som de som er f eks for store - selvom de som er for store kasnkje ser mer "flashy" ut. Det skjer ganske så ofte på korthåren i allefall , har snakket med ett par dommer - som ærlig sier at de foretrekker collien over maksmålet. Og forsvarer det å sette opp de som er både 2 og 4 cm over maksmålet. ( feil i mine øyne, men godt en er forskjellige).

Ja jeg vet at vi må følge FCI standarden i Europa - og ja jeg ser at det er amerikanske collies som er innenfor de målene - men i 9 av 10 tilfeller så blir de amerikanske colliene feil for meg - ene og alene fordi jeg foretrekker den "typen" collie som jeg gjør. Den optimale collie for meg, er så tilnærmet standarden som overhodet mulig. Og den har ett supert gemytt, skal være trivelig og omgjengelig, skal takle at ting skjer , skal takle lyder , skal takle fremmede mennsker , skal takle alt egentlig.

Jeg skal selv nå bruke en hanne med brasilianske linjer bakover seg i farslinjene - ( det er ikke noe jeg ville ha gjort før) Men man må se på helheten om man skal komme noen vei, og hele tiden strebe etter å forbedre det man har.

Mange av dagens collier er for små - jeg vil ha avkom som ikke er små. Ene tispa mi hjemme gir bare store valper. Alle hannene hun er mor til er over 60 cm *ler* Og tispene etter henne er nesten samtlige over 54 cm. Jeg vil ikke ha pygme - collies.

Om vi beveger oss over på utstillingsresultater - så er samtlige av avkommene etter min stamtispe ( som er stillt ut) premiert med CK ( ja jeg syntes det er stort jeg - for da ser man at hun gir kvalitet som overgår seg selv) Hun har sine Cert hun også - men noen utstillingsstjerne blir hun ikke - da hun ikke liker utstilling ( så da får hun slippe) Noen av avkommene har og flere Cert . dette setter jeg som oppdretter utrolig stor pris på - da det betyr at jeg gjør noe rett i allefall.

ja jeg vet at oppdretteren av den siste hunden jeg viste bilde av - i den senere tid har begynt så smått med å blande inn amerikansk i linjene sine - tiden vil vise om det blir bra eller ei.

Det kan bli velidg bra - det kan bli dårlig.

Hjelpes dette her ble mye rablerier rundt meg og mitt i nattens mørke - får skylde på at jeg sitter på nattevakt uten noe bedre å gjøre, nå som det er stille *ler* - ikke sikkert det er like intresant for alle å lese, men :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite innspill selv om jeg ikke selv har collies lengre og ikke er oppdretter..

Jeg for min del ville håpe på at oppdrettere av en så - lets face it - utsatt rase mentalt, ville satt mentalitet i høysetet når det kommer til oppdrettet sitt. Om det er arvelig eller ei ser jeg ingen poeng i å diskutere, hvis mentalitet ikke var like arvelig som alt annet, ville ikke de forskjellige rasene ha så forskjellig gemytt. Det er elementær logikk og - i min øyne - bevist langt utover det som er rimelig å gidde å prøve å argumentere mot.

De fleste valpekjøpere er ikke interessert i utstilling og de fleste som driver med utstilling har faktisk planer om å leve med bikkja i 14 år. Å leve med en hund som klapper sammen av raketter og ikke tør gå over gulvet med mindre man legger ut filleryer overalt (ja, jeg har hatt en sånn av en annen rase) er frustrerende, trist og ikke i nærheten av å kunne veies opp med all verdens championater. En valp skal ikke behøves å sosialiseres i hytt og pine for å takle hverdagen, å være endel av et vanlig familieliv bør være mer enn nok.

Mentalbeskrivelse er et viktig verktøy i avl selv om foreldredyrene fungerer godt i oppdretters hverdag, det kommer mye frem på en slik beskrivelse som kan slå mer uheldig ut hos valpene hvis de forsterkes via avl . Ingen hunder er perfekte, men man kan i det minste prøve å unngå å parre to hunder med de samme bristene.. I tillegg er det mange som mener at ei avlstispe (eller hannhund) bare kan vurderes ut i fra valpene sine, altså at å teste hele kull og se hva slags avkom hunden faktisk gir er det mest fornuftige.

Selvfølgelig er det vanskelig å gjennomføre (tester koster tid og penger i tillegg til at det er altfor få tester i Norge), men å beskrive foreldredyrene bør være gjennomførbart og - i mine øyne - en selvfølge på en brukshundrase.

Jeg ser det bare hos belgeren - rasen i mitt hjerte - hvor mye stødigere og triveligere den rasen jevnt over har blitt siden oppdrettere la et større fokus på mentalitet i avl og tok i bruk MH og k-test i langt større grad. Kan knapt huske sist jeg møtte en belger som var skikkelig dårlig skrudd sammen, joda de finnes sikkert fortsatt - men det er forsvinnende få av de i forhold til før.

Helse- mentalitet - utseende (i den rekkefølgen) bør -etter mitt skjønn - være enhver oppdretters fokus, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det vanskelig å gjennomføre (tester koster tid og penger i tillegg til at det er altfor få tester i Norge), men å beskrive foreldredyrene bør være gjennomførbart og - i mine øyne - en selvfølge på en brukshundrase.

Det er 65 dager med MH i følge terminlista i år, det er 520 hunder som kan gå MH i løpet av året det, fordelt over store deler av landet. I tillegg er det 46 dager med FA, det er 368 plasser til hund, fordelt over store deler av landet. Det er ikke SÅ vanskelig å få testa hunden sin lenger, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 65 dager med MH i følge terminlista i år, det er 520 hunder som kan gå MH i løpet av året det, fordelt over store deler av landet. I tillegg er det 46 dager med FA, det er 368 plasser til hund, fordelt over store deler av landet. Det er ikke SÅ vanskelig å få testa hunden sin lenger, altså.

Jah, da burde det jo i hvertfall være mulig...Men det er det å få valpekjøperene til å teste da. Men der går det jo an å få i stand noen avtaler.Men det er vel helst viljen det går på..

En ting jeg ikke forstår er argumentet om at man kjenner hunden sin og ikke trenger teste. Utstilling er - tross alt - også bare et avlsverktøy, og selv om erfarne oppdrettere kan se om dyret holder rasestandaren eller ikke så er det gjerne ikke særlig utbredt (eller akseptert) at de ikke gidder stille liksom. Man kan få langt større overraskelser på feks en MH (og der går det ikke på dommerens synsing engang, noe det til en viss grad gjør på utstilling) enn på en utstilling. Og det er langt viktigere for valpekjøperene og - ikke minst - rasens utvikling å dokumentere mentaliteten enn utseendet. Folk kunne møtt Loke hundrevis ganger i forskjellige situasjoner uten å være i nærheten av å se de bristene som også kom frem på MH og som gjorde det uaktuelt å avle på han. Nuch eller ei :lol:

Edit: la til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den optimale collie for meg, er så tilnærmet standarden som overhodet mulig. Og den har ett supert gemytt, skal være trivelig og omgjengelig, skal takle at ting skjer , skal takle lyder , skal takle fremmede mennsker , skal takle alt egentlig.

Tilnærmet standarden slik DU tolker den, kanskje? Nå er alle standarder åpne for tolkning, så det er i grunnen umulig å si at SÅNN skal en hund se ut etter standarden, fordi en annen hund som ser annerledes ut OGSÅ kan være godt opp til standarden, selv om den ser annerledes ut. I min rase har jeg mine preferanser på hvordan en briard skal se ut - eller hvordan de skal se ut for å tiltale meg, men jeg kan faktisk ikke si at en hund av annen type IKKE følger standarden så lenge den er innenfor størrelsesbegrensningene og ikke har diskvalifiserende feil, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synspunkter har jeg nok, men de faller nok litt på siden av det du mener. Men det skal godt gjøres og være enig med alle.

Det er vel bare sunt å ha litt forskjellige meninger! :) Man velger jo selv om uenigheter blir til krangel eller konstruktiv debatt - og velger man det sistnevnte, så kan man jo også bli klokere, enten fordi man lærer noe av den andre parten eller fordi man må sette seg dypere inn i sine egne meninger.

Har dotten da god mentalitet? Ingen av mine hunder er MH testet - men jeg ser på det der som bra mentalitet.

Det kan veldig godt være og det er vel heller ingen som sier at en hund som ikke har gått MH har dårlig mentalitet. Problemet er at man ikke uten videre kan stole på oppdretteres subjektive oppfattelser eller påstander. Jeg regner med at du selv ikke tar alt andre oppdrettere sier om sine hunder for god fisk. Om man velger å kun bruke egen dømmekraft i avlsarbeidet, så er det forøvrig lite poeng i å stille ut når man allikevel har standarden og kan se hvilke sterke og svake sider en hund har, uansett.

En MH er lagt opp slik at alle hunder kan beskrives under tilnærmet identiske forhold. På den måten blir sammenlikningen til andre hunder / rasegjennomsnittet mest mulig korrekt.

I og med at du sier at du vektlegger gemytt i ditt avlsarbeide, så anerkjenner du i og for seg også at det eksisterer en viss arvbarhet og derfor vil jeg anbefale deg å kikke nærmere på MH igjen med et åpent sinn. MH er ingen konkurranse. Det dreier seg i stor grad om felles ansvar for felles rase.

har snakket med ett par dommer - som ærlig sier at de foretrekker collien over maksmålet. Og forsvarer det å sette opp de som er både 2 og 4 cm over maksmålet. ( feil i mine øyne, men godt en er forskjellige).

Har jeg ikke hørt om, men jeg driver jo kun med langhår. Om dette stemmer, så er jo det direkte galt.

men i 9 av 10 tilfeller så blir de amerikanske colliene feil for meg - ene og alene fordi jeg foretrekker den "typen" collie som jeg gjør. Den optimale collie for meg, er så tilnærmet standarden som overhodet mulig.

Det er helt greit at den amerikanske typen blir feil for deg. Alle må ha lov til å tolke standarden slik de ønsker, innenfor dens ordlyd. Standardens krav om "kraftige kjever" blir for eksempel tolket svært forskjellig og relativt i forhold til hva som er vanlig å se.

Og den har ett supert gemytt, skal være trivelig og omgjengelig, skal takle at ting skjer , skal takle lyder , skal takle fremmede mennsker , skal takle alt egentlig.

Jepp. Og hvis man mener at den har alt dette, så er det en god ting å få det dokumentert til glede og nytte for eget og andres avlsarbeid. :) Hehe, OK, vet du ikke vil høre mer om det nå.

Jeg skal selv nå bruke en hanne med brasilianske linjer bakover seg i farslinjene - ( det er ikke noe jeg ville ha gjort før) Men man må se på helheten om man skal komme noen vei, og hele tiden strebe etter å forbedre det man har.

Syntes det er flott at du gjør.

ja jeg vet at oppdretteren av den siste hunden jeg viste bilde av - i den senere tid har begynt så smått med å blande inn amerikansk i linjene sine - tiden vil vise om det blir bra eller ei.

Tja, resultatene i utstillingsringen er i alle fall meget vellykket til nå. Men da regner jeg i tillegg med de brasilianske linjene som er brukt, for de er jo basert i svært stor grad på amerikanske linjer. Men apropos brasiliansk, så er det jo de som er best kjent for svanehalsene som du tidligere sa du ikke likte...

Hjelpes dette her ble mye rablerier rundt meg og mitt i nattens mørke - får skylde på at jeg sitter på nattevakt uten noe bedre å gjøre, nå som det er stille *ler* - ikke sikkert det er like intresant for alle å lese, men :lol:

Vet akkurat hvordan det er! Jobber selv kveld og av og til har man ingenting bedre å finne på! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, da burde det jo i hvertfall være mulig...Men det er det å få valpekjøperene til å teste da. Men der går det jo an å få i stand noen avtaler.Men det er vel helst viljen det går på..

Jeg har i alle fall et solid inntrykk av at de oppdrettere som er spesielt opptatt av mentale egenskaper og mentalbeskrivelser tiltrekker seg valpekjøpere som verdsetter det og er interessert i det og dermed gladelig reiser langt og lenge for å være med på MH med kullene. Var selv med på MH i Sverige med tispa mi i vår, da var vi 8 av 9 kullsøsken (den siste hadde gått tidligere) som gikk og det var kjempegøy! Både det å treffe alle og å se i egen person hvor likt hundene reagerte på banen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i alle fall et solid inntrykk av at de oppdrettere som er spesielt opptatt av mentale egenskaper og mentalbeskrivelser tiltrekker seg valpekjøpere som verdsetter det og er interessert i det og dermed gladelig reiser langt og lenge for å være med på MH med kullene. Var selv med på MH i Sverige med tispa mi i vår, da var vi 8 av 9 kullsøsken (den siste hadde gått tidligere) som gikk og det var kjempegøy! Både det å treffe alle og å se i egen person hvor likt hundene reagerte på banen.

Det må være utrolig givende å kunne se hele kullet på den måten.. Spesielt hvis du skal avle på tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være utrolig givende å kunne se hele kullet på den måten.. Spesielt hvis du skal avle på tispa.

Det var utrolig givende. 15 av 16 helsøsken (2 kull) har gått MH og det er så tilfredsstillende å VITE og ikke bare MENE at samtlige scorer høyere enn gjennomsnittet på nyskjerrighet, lekelyst og avreagering, samt lavere på redsler og aggressjon. Dessuten er samtlige skuddfaste. :) En vovve kom reisende helt fra Tyskland - det sier litt om engasjementet til valpekjøperne når de føler at de kan ta del i et viktig og bra avlsarbeide. Samme vovve har visstnok nettopp bestått siste prøve for å bli godkjent redningshund, hurra!

Nå blir det mye skryt her, beklager. Men som sagt - det er så gøy å kunne støtte en oppdretter som har jobbet steinhardt og bevisst for rasen sin.

Uansett, samtlige scorer litt for høyt på aktivitet (når føreren er passiv) og selv kunne jeg gjerne sett at de økte sosialiteten littegranne (ligger litt over gjennomsnittet i rasen). Da vet man nøyaktig hvilke egenskaper som kan være lurt å kikke etter i hannhundens slekt om man skal avle videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...