Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og lydighet


pippin

Recommended Posts

Mana har nå vært her en uke og alt er bare velstand!

Jeg tenker jo å satse på lydighet med henne og lurer litt på hvordan dere andre starter treninga til valpen?

Foreløpig prioriterer jeg navn, kontakt og innkalling og det går så som så. Hun får være valp også så jeg tar ikke så tungt på det hvis hun ikke følger med osv :P Bytter på å bruke leke og godbit som belønning, men godbit er mer interessant å jobbe for. Hun kan også sitt, men tilbyr det mest når jeg har godbit og ikke når jeg har leke. De gangene hun planter rumpa på bakken og jeg har en leke er det såklart mye ros og draleking, der hun vinner en del. Bruker pinner, bamser, ball osv..

Hvilke øvelser starter dere på og når starter dere med dem? Hvor gammel er valpen osv?

Hvordan kan jeg gjøre meg så interessant som mulig? Jeg roser jo og hopper og styrer og snakker med høy lys stemme osv, klapper på henne og har det morsomt med henne. Men det er ikke alltid hun bryr seg sånn megahardt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Første tiden fokuserer jeg på lek-lek-lek og nesten bare lek egentlig.

"Gjennom lek skaper man kontakt". For meg er dette alpha, ultra og omega. Har du lek og kontakt så kommer mye gratis.

Ellers fokuserer jeg rett og slett bare på hverdagsbiter. Miljøtrene, sosialiserer (leke med fremmede) og komm epå innkaling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg veldig liten erfaring, men jeg vet jeg begynte for tidlig med X'en - det ble alvor altfor fort, jeg ville så mye og det ble dermed ikke så moro for henne. Det ble for mye trening og for lite valpetid, rett og slett. Så det skal jeg passe meg for med den valpen jeg skal ha nå.

Det første halvåret tenker jeg at jeg kun fokuserer på navn, kom hit (ikke innkalling med innsitt, men kom når jeg roper i skogen), kontakt, gå i bånd (og etterhvert gå pent i bånd), sosialisering, og enkel utstillingstrening før valpeshowene begynner (det samme som håndtering hos veterinær - sjekke tenner, bli tatt på av fremmed, etc - men også litt stacking, fristilling og trav, dog trent inn som lek - det er lett å trene fristilling som en tiggeøvelse).

Vi skal bare ha moro, og jobbe med det grunnleggende - for der slurvet jeg med X'en. Kontakt, kontakt, konktakt, og lek - få mer lek på denne valpen enn X'en har, jeg lærer for hver hund... Lære at det å leke med meg er gøy, "lære å lære" som en formulerte det en gang.

Nå bruker nok min rase litt tid på å modnes i hodet også, men jeg har i hvert fall tenkt til å bruke det som strategi på denne valpen - skal den lære kommandoer den første tiden, så er det de jeg trenger i hverdagen, som "bli" og "vent" og "hopp i bilen".

Når vi har fått et grunnleggende samarbeid og kontakt, samtidig som valpen har erfart at det er gøy å "leke" med meg, kan leken blir litt mer alvorlig og få litt mer krav, om hunden er klar for det.

X'en trente jeg dressur med, hennes valp skal jeg sørge for at jeg leker ting inn, slik at det er mest moro og mindre krav.

Det blir motsatt enn med X'en, hvor jeg brått kicket på lydighet da hun gikk på valpekurs, og jeg overdrev det, og fikk en hund som ga meg fingeren og ikke ville høre på meg. Så får vi se hvordan det fungerer.

Med X'en fikk jeg også en lang periode hvor vi ikke trente en dritt, fordi hun var skikkelig tenåring i opposisjon, og alt ble til kamper og konflikter oss i mellom. Det er en fin tid å gå spor på... :lol:

Så, når min valp er ni uker kommer jeg bare til å ha videreført det jeg gjør i valpekassa nå - ta den med der det er naturlig, la den oppleve verden som trygg, la den få nye erfaringer om verden, minne den på hva den heter, introdusere den for godbiter og leker, og teste ut hva som er morsomst av kongler og blåbærlyng.

Kanskje safer jeg for mye og drøyer for lenge nå, men hey, en må bare prøve for hver hund en har hva som fungerer - både fordi en som eier lærer og utvikler seg, og fordi hundene er individuelle med varierte behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si lek og ro, lek og ro :PMin erfaring med min polarhund viste at det tar tid og tålmodighet å bygge opp god lek (og at den leken gjerne går gjennom å jage rufsete ting som beveger seg i sprett og sprang bortover bakken, og gjerne lukter "vilt", dvs har skinn i seg på en eller annen måte. Mitt første gjennombrudd var en fillete håndduk med tau i, faktisk, glem de dyre lekene liksom... :rolleyes2: ).

Og rotrening er viktig fordi polarhunder er dårlige på å fokusere på mennesker lenge om gangen, og at man derfor trenger å konsentrere øktene veldig for å få noe godt ut av dem. Etterhvert blir det ønskelig med full fres kort stund, så fullstendig ro og det er ikke lov å finne på noe gøy for seg selv imens. Også er ro viktig fordi at de rett og slett ikke er lagd for å bli så gira som de må være for å synes at leking er kult, virker det som, så når det akkurat har blitt så kult at de gidder å forbrenne kalorier på å leke med en, så er det visst rett før de vipper over i koking :whistle:

Når det er sagt, er det ikke sikkert Mana er helt klar for å bli hausa så opp at hun blir veldig interessert i leking, hun er liten baby og syns kanskje det er litt skummelt hvis du tar skikkelig av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig at alt går bra :D Som du vet er jo jeg ganske fersk, da valpen min er valp ennå :P hehe. Han er nå 14 uker og er kjempe flink på NAVNET sitt, kommer i full fart :) Han kan også DEKK, ikke muntlig, men med tegn (jobber med det..) Vi har også begynt å trene på å gå i buret, (for å avverge krise- det står åpent), og det går også veldig bra :) Jeg har jo tenkt å begynne å gå på utstilling, så jeg har bevisst ikke trent SITT med han, men det tilbyr han i hytt å gevær uansett, så man kan vel si at han kan det også :P hehe

Det første jeg begynte med var kontakt. Hver gang han så meg i øynene fikk han et klikk og godbit. Etterhvert så la jeg på lyd (smatter) når han så på meg, før jeg klikket (haha) og ga godbit. Nå er han helt rå på kontakt, jeg smatter og får oppmerksomheten hans. Er kjempe kjekt, og anbefaler å gjør det. Nå kan jeg faktisk avbryte han i lek, i biting på ulovlige ting og noen ganger bjeffing med den lyden. :D såå, kontakt kontakt :D og lykke til, blir kjempe artig å følge dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! :D

Vi leker ikke så mange ganger om dagen og hun leker seg mye alene. Hun synes bare det er morro at jeg leker med henne og blir ikke redd i det hele tatt. Hun er steintøff og nøler ikke i det hele tatt med å jage bamse osv. Veldig glad i å jage ja, og lurer på å kjøpe enkelt biteskinn til henne :P Men det er vel typisk at hun heller ska bry seg om billige hjemmelagde leker istedet for ekte vare ja :lol:

Jeg fokuserer jo mest på å la henne oppleve nærmiljøet og det som fins her på en trygg og forsiktig måte. Idag ville hun hilse på en barnemor med barnevogn så her går det fremover. Klør jo i fingrene etter på begynne skikkelig trening, men jeg klarer å styre meg :P Tar hensyn til at hun er valp og skal ha rotrening, sovetid og leketid. Prøver å ikke stresse henne opp osv.

Hvordan går jeg frem med rotreninga da? Bare ignorere henne osv hvis hun fyrer seg opp? Ta henne med ute blant folk uten å gjøre noe spesielt, bare sitte i ro osv?

Men som Emma sier så kanskje jeg skal drøye litt med treninga og bare ha det morro? Jeg har ikke trent så mye, jeg bygger mest opp lekebiten for den er litt vanskelig blant polarhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotrening hjelper som fy, altså. Og fokuser også på mye lek (jeg leker aldri inne med min, for inne skal vi være rolig ...). Da Pøbel fikk megaraptuser, bare plukket vi ham opp og holdt han der til han roet seg ned. Jeg har jo en rase som girer seg veeeldig fort opp, og kan være stressa, og det ville jeg unngå i en stor grad. Og han er ikke verst, altså.

Men lek i seg selv gir mye kontakt automatisk, og det hjelper i det vide og brede til senere også - den kontakten DERE oppnår med hverandre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte den dagen hun kom hjem til oss, jeg. Med de mest grunnleggende tingene selvsagt; som "kom" + navnet hennes (som hun selvfølgelig aldri hadde hørt før vi hentet henne, så det må jo læres) og så renslighetstreningen. De to tingene var første prioritet. Så fulgte etterhvert "sitt" og "dekk" (ligg) når jeg følte det var "plass i hodet" på den vimsete lille valpen. Tror det var et par uker senere, etter henting.

Deretter lærte jeg henne bare et tulletricks som "snurr", og da spinner hun 360º rundt :-) Moro med noe "unyttig" og! ;)

Nå har jeg begynt på "stå" (som i "stå stille på stedet hvil").

Jeg har egentlig aldri gjort noe med dette å gå pent i bånd, vi trasker nå helt greit avgårde likevel. Hun henger ikke i stram line foran meg med tunga som et slips, men hun tusler greit enten ved siden av meg eller litt rundt meg. Det har derfor ikke vært noen høy prioritet å gå inn for og lære henne å gå i bånd,for det har liksom kommet av seg selv, men det kan hende jeg får sjansen til å angre på det senere :P (sånn type kjønnsmoden alder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotrening: hold i halsbåndet eller kort bånd, evt annen måte sørg for at valpen fysisk er i ro. Kan godt gi et signal når du gjør dette i tillegg, feks "ro", "ferdig", "pause", "regnfrakk" e.l. Sånn holder du valpen helt til den har slått seg godt til ro, puster rolig og sitter/ligger (jeg foretrekker at N ligger, mer avslappende) og slapper av, da kan dere kanskje leke litt kort (igjen - signal er fint å ha, feks "trene?" e.l.) - så ro igjen. Etterhvert som valpen blir riktig flink til å ta poenget med ro/pause, er det opp til deg å lære den at du bestemmer lengden av pausen, altså variere og forlenge tiden. For valper (og Dimlinger :whistle: ) må pausen gjerne være lengre enn den faktiske treningsøkten, og kanskje et par småpauser i løpet av en økt også. Jeg bruker gjerne en kort pause etter noen få repetisjoner, slik at det blir 1-2 pauser i løpet av en økt før den avsluttes med en lang pause. Da slipper jeg at han mister fokus i treningen på "eget initiativ".

Ja, vi har et konsentrasjonsproblem :icon_redface:

Edit: også er det selvsagt lurt at man starter med denne treninga i stua, så tar den med ut og i stadig vanskeligere miljøer, og til slutt til sentrum og på fellestreninger, ettersom valpen skjønner tegninga ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK! :D Jeg har faktisk begynt med litt rotrening jeg da. Som f.eks. hvis tibben rører på seg eller løper av gårde så blir jo hun gira og skal være med han overalt.. Da har jeg tatt tak i halsbåndet hennes ved siden av meg og hun får ikke gå før hun setter seg ned. Dette har hun sånn delvis skjønt. Litt syting og sprelling før hun setter rompa nedpå.. Så må hun sitte i noen sekunder før hun får gå osv..

Takk Vims for en god forklaring ;) Skal bruke dette mer slik at vi unngår vimsing og stress. Legge på et signal i tillegg er jo supert!

Da trener jeg mer på kontakt og innkalling i tillegg til navnet.. Øvde litt på å la godbiten være ifred, slik at hun må ta øyekontakt med meg før hun får den og det fungerer bra. Legger godbiten foran henne, hun ser på godbiten-meg og så ros og få godbiten. Hun lærer fort da og det er morsomt!

Kontakt, lek og ro skal jeg huske bcAmira. Må jo høre på verdensmesteren! :D

Hvor gamle er valpene deres før dere innfører enkle øvelser da? Sånn ca? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde store planer om å starte tidlig med alt mulig med min nye valp, men så har det bare ikke blitt sånn og han har ikke lært noen ting enda, men leke det gjør vi masse så nå ble jeg veldig lettet av å lese denne tråden :P

Eller vi har begynt med innkalling da og jeg belønner hver gang han kommer til meg å tar kontakt selv også når vi er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å prioritere

1) kontakt og lek,

2) ro og trygghet,

3) miljøtrening og sosialisering,

4) problemløsing (shaping) og kroppskontroll

i den rekkefølgen når jeg får valp neste gang. Jeg har litt troen på at om man har et godt grunnlag med forsterkere som fungerer og en hund som er trygg, førerorientert og med god selvtillitt, så ordner øvelsene seg "av seg selv" etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...