Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er aldersforskjellen på deres hunder?


Heidihj

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Michellus

Det kommer til å bli 5-6 år mellom Angus og "den nye". Da er begge (en av oss hvert fall) ferdige med utdanning, har forhåpentligvis funnet oss et sted å bo for oss selv og har økonomien til å takle to hunder :)

Selv om det er såpass lenge til neste hund så har vi allerede funnet på navn og kjønn, hva vi skal gjøre annerledes og jeg vet tilogmed hvilke kenneler som er mest aktuelle :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cirka er født i februar 06. Hux er født i september 08 så mellom de er det 2,5 år. Jeg hadde riktig nok Exita som var født i juli 06 og bodde på den tiden sammen med søsteren min som hadde Ekira som også var født i juli 06. Det var en ganske hektisk periode. Kobra er født i desember 10. Og er da nesten 4,5 år yngre enn Cirka og litt over to år yngre enn Hux.

Jeg synes det kommer mer ann på hvordan hundene er om det går greit med mange tett eller ikke. Skal definitivt ikke ha noen flere hunder i hus før Kobra iallfall har landet og har vokst seg litt større.. Og selvfølgelig en smaksak for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese erfaringene her, ja.

Jeg anbefaler 2-3 år mellom beardisene. Den eldste rekker (nesten) å bli voksen, den er såpass veloppdragen som eieren får til, den bør være "grei nok" sånn sett. Samtidig har den myyye leking og glede i seg ennå, og vil være en god lekekamerat til den yngste.

Men selv blir det mer sånn "åh! den hunden bare mååå jeg ha!" og da blir intervallene helt klart på "trynet"..

Dog har jeg akkurat nå en god flokk.. Moby på 9,5 år, Milla på 6,5 år, Mac på 5 år (alle bearded collies) og lille Moxy på 14 mnd.

Det blir vanskelig (for ikke å si umulig) å ikke beholde valp etter Moxy om et års tid (eller to), men, men..

Og jeg "må" jo ha en beardis til snart - kjedelig å stille de tre jeg har nå..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullegutt blir 4år i november, og dingsen ble nettopp 1 år. Helt uproblematisk har det vært, de elsker hverandre. Det eneste som skjedde var at bullegutt ble mer livat og sluttet å ha narkolepsi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko fyller straks to år, og Imouto er 10 mnd. Ville jeg anbefalt andre å skaffe seg shiba nr to når den første er så ung? Aldri! Med mindre de hadde en Aiko, selvsagt. :wub:

Ja det er ett godt poeng.

Hadde Kiara vært den eldste her i huset, ville jeg ALDRI skaffa meg hund nr 2 så "tett" som 1år. Men siden det er Sasha, så var situasjonen en helt annen.

Sasha er den rolige frøken som jeg lurer på om hun noen ganger tror kanskje hun er 10 og ikke 2 :lol: Men Kiara er den rabiate evigunge valpen, som jeg innbiller meg aldri kommer til og bli rolig :lol:

Nei stakkars, hun har roa seg mye, men hun er ikke i nærheten av Sasha på samme alder. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella er 16 måneder. Buster blir 14 år i september. Kan ikke akkurat si at så stor aldersforskjell er å anbefale, men det har gått helt greit. Buster er veldig flink til å si i fra når Bella blir litt for innpåsliten. Bodde hjemme fram til Bella var nesten 16 måneder. Tenker Buster stortrives hjemme nå når Bella ikke alltid er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel et år forskjell på golden og tibbe. Gikk helt fint, og de var gode buddies. :) Dobermanntispa jeg hadde før, bodde med meg hos min søster en lengre periode. Min søster hadde kullbror. De gikk også helt fint sammen.

Pøbel og Kamar blir vel bittelitt over et års forskjell. Og det går nok også finfint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke hundene være alene sammen? Gosj, så slitsomt :blink:

Går helt fint det. På tur og når jeg er med dem er de samlet. Antakelig hadde det gått helt fint om de hadde vært sammen uten tilsyn også, men konsekvensene er for store dersom de skulle begynne å sloss. Dette var jeg selvsagt klar over før jeg skaffet dem, så det har aldri vært planlagt at de skal være sammen uten tilsyn. MAO ikke slitsomt i det hele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke hundene være alene sammen? Gosj, så slitsomt :blink:

Slitsomt? Hvordan da? Når jeg hadde hunder som ikke fikk være alene sammen så var det ikke verre enn å ta ned barnegrinda liksom. Ikke den største investeringen av tid og energi akkurat. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mine to er det nesten 3 1/2 år mellom. Jeg syns det fungerer veldig fint :) De to går godt overens, Java er fortsatt ung og leiken, men lydig nok til at jeg slipper å oppdra begge to hele tida.

Det blir nok noen år til neste hund kommer i hus. Det kommer jo litt an på hvilken rase jeg skal ha og til hva slags bruk, men de to jeg har nå skal ihvertfall være "uproblematiske" sånn at det ikke blir for mye. Valp akkurat nå er rimelig greit uaktuelt merker jeg, Günther er altfor ung og barnslig enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...