Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjem for hund


L.M.

Recommended Posts

Hei :) Har nå sett en del på dette med å være fosterhjem for omplasseringshunder, hunder med syke eiere, o.l., med andre ord har jeg vurdert å melde meg inn som fosterhjem i Hundehjelpen avd. Vestfold :) Jeg er 17 år og pga. planlagte studier har jeg ikke mulighet å skaffe meg hund over lengre periode (altså ett hundeliv :P), så derfor tok jeg en titt på dette og synes det høres ut som et kjempefint alternativ til egen hund :) Sånn jeg ser det er dette en mulighet for aktivisering, jobbe med forskjellige hunder, lære mer om trening, adferd og skade- & sykdomsbehandling (som er bra da jeg vil bli veterinær :lol: ), pluss å få ha en eller annen skjønnhet i hus over kortere eller lengere tid :ahappy:

Men jeg lurer på om jeg er helt i fantasiland med disse tankene? :P Jeg har fôrhest som jeg passer 2 dager i uka + annenhver helg, har jeg som fosterhjem 'lov' å ta med fosterbikja i stallen? :S Er det noen her som har vært/er fosterhjem for denne typen organisasjoner? Hva er erfaringene deres med dette? Hva slags hunder fikk dere ('problemhunder'/store skader/uoppdragne)? Hvor lenge var 'normal' tidsperiode å passe hunden? Kan man ta inn flere hunder samtidig om de går overens? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fosterhjem for hund så kan du fortelle om deg selv og hva du kan om hund, hva som passer deg og hva som ikke passer deg. Du kan stille krav selv om du stiller som frivillig. Arbeider man f.eks må man kunne si at man ikke kan ha en hund som har seperasjonsangst.

Som fosterhjem for hund så skal foreningen som omplasserer hunden dekke for og utgifter som måtte komme i forbindelse med at du passer hunden. Du får imidlertid ikke betalt for passe hunden. Vel, det kan være noen som gir en "belønning" av noe slag.

Tror ikke omplasseringsforeningene vil nekte deg å ha med hunden i stallen.

Men, du kan jo risikere å måtte ha hunden en stund da. Frem til det rette hjemmet dukker opp. For man vet aldri hvor lang tid det tar å finne det rette hjememt til en hund.

Det er jo supert at du vil stille opp som fosterhjem/krisehjem for en hund i vente på at den får et fast hjem da :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fosterhjem for hund så kan du fortelle om deg selv og hva du kan om hund, hva som passer deg og hva som ikke passer deg. Du kan stille krav selv om du stiller som frivillig. Arbeider man f.eks må man kunne si at man ikke kan ha en hund som har seperasjonsangst.

Som fosterhjem for hund så skal foreningen som omplasserer hunden dekke for og utgifter som måtte komme i forbindelse med at du passer hunden. Du får imidlertid ikke betalt for passe hunden. Vel, det kan være noen som gir en "belønning" av noe slag.

Tror ikke omplasseringsforeningene vil nekte deg å ha med hunden i stallen.

Men, du kan jo risikere å måtte ha hunden en stund da. Frem til det rette hjemmet dukker opp. For man vet aldri hvor lang tid det tar å finne det rette hjememt til en hund.

Det er jo supert at du vil stille opp som fosterhjem/krisehjem for en hund i vente på at den får et fast hjem da :-) Lykke til.

Tusen takk for svar :D Ja, Hundehjelpen betaler alle utgifter på hunden :) Hund med seperasjonsangst kan nok ikke hunden jeg passer ha, da jeg går skole fra 07.30 til 15.00 i hverdagen :P Kjempefint om hunden får være med i stallen, så det er bra å høre de mest sannsynlig ikke nekter meg å ta den med :D Dette med hvor lenge jeg må ha hunden er det jeg er bekymra for... Om 2 år er jeg ferdig på vgs og skal forhåpentligvis videre til veterinærhøgskole (utlandet) og da har jeg jo ikke lenger mulighet til å passe hunden :S Kan jo forklare dette til organisasjonen så jeg kan gi tilbake hunden om den ikke blir omplassert innen jeg skal på høgskole.. Dette er jo kjempekjedelig da det "hemmer" meg litt som fosterhjem, eller hva tror du? :S

Ja, jeg synes det hadde vært kjempekult å kunne passe forskjellige hunder, og i tillegg se at dem kommer til gode, varige hjem :D:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Du kan jo ta kontakt med dei og tilby å vere fosterheim/ferieheim for ein kortare periode i første omgang?

Eg er fosterheim sjølv for tida for hundehjelpen, og har ein hund her hos meg. "Min" hund har eg no hatt i ca to mnd, og mitt einaste krav til hundehjelpen var at det måtte vere ei tispe som gikk fint med min eigen hund. No fekk eg utlevert eit litt spesielt tilfelle, dei fleste hundane er ikkje i fosterheim så lenge.

Det burde ikkje vere noko problem å gi beskjed om kva type hund du kan ha, at den må kunne vere aleine heime f.eks, størrelse, aktivitetsnivå, maks tre mnd osb.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Du kan jo ta kontakt med dei og tilby å vere fosterheim/ferieheim for ein kortare periode i første omgang?

Eg er fosterheim sjølv for tida for hundehjelpen, og har ein hund her hos meg. "Min" hund har eg no hatt i ca to mnd, og mitt einaste krav til hundehjelpen var at det måtte vere ei tispe som gikk fint med min eigen hund. No fekk eg utlevert eit litt spesielt tilfelle, dei fleste hundane er ikkje i fosterheim så lenge.

Det burde ikkje vere noko problem å gi beskjed om kva type hund du kan ha, at den må kunne vere aleine heime f.eks, størrelse, aktivitetsnivå, maks tre mnd osb.

Lykke til!

Tusen takk for svar, dette var jo gode nyheter :D Aktivitetsnivå, størrelse, kjønn og sånne ting er helt det samme for meg, liker best store, aktive hunder, men som fosterhund er det ikke så nøye hva slags hund det er :) Det med seperasjonsangsten derimot må jeg nok si ifra om, og forklare situasjonen om skole og tid og sånt for dem :)Forresten, vet du om det er mulighet for å passe flere fosterhunder samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...