Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbeltmoral eller helt ok?


Justisia

Recommended Posts

At de fleste puddeloppdrettere og eiere er i mot avling av ulike "doodler" (puddel og en annen rase - ofte brukt labrador) er jo ikke noe nutt. Men, jeg funderer litt på hvorfor det ikke er ok å blande to raser hvis begge er registrert og har papirer, det er foretatt helsesjekk etc ihht raseklubbenes krav, når det er helt ok å parre to registrerte hunder av samme rase hvis også oppfyller de helsemessige kravene, men ikke de fargemessige slik at avkommene ikke vil bli registrert i NKK. Formålet med avlen er å få en ønsket farge, som da ikke er godtatt av raseklubben.

Ja, nå kan jo avkommene registreres i ettertid, hele kullet, dersom raseklubben godkjenner fargevarianten, men frem til det har man jo kjøpt seg en dyr "blandingshund" pga fargen. Så hva er verre ved at folk velger å kjøpe seg en dyr "designet" blandingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper med "ulovlige" farger kan da reg i NKK de, så lenge foreldrene er reg og far har to testikler på plass?? Det er iallefall slik med feilfarger i andre raser, så regner med at det gjelder partipudler også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen venner som har kjøpt sin black and tan storpuddeltispe i Sveits. Det er jo en farge du ikke ser her, men jeg har egentlig ingen meninger om det. De ønsker nok å avle på henne, selv uten godkjent farge, eller nettopp fordi de ønsker at fargen skal bli godkjent. Har ingen sterke meninger om det, heller. Kanskje jeg får det, hvis denne tråden utvikler seg til en tråd med kloke, informative innlegg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Partipuddler får avlssperre i NKK, og da vil jo ikke avkom bli registrert.

Så, de vil avle på tispa si for å få fargen godkjent? Så bare man avler frem nok individer med en farge så blir den godkjent?

Det er noen partipuddler i Norge. Tror den ene ble vist frem på Bjerke i fjor. Vet det er i alle fall to storpuddler som er svart/hvit, også er det vel en phantom mellom eller dverg tror jeg. Jeg tror det har blitt født et kull også her ti llands, men det skal jeg ikke si for sikkert.

I Tyrkland, Belgia og Østerrike kan man stille ut partifargede puddler, der får de heller ikke avlssperre. Jeg vet ikke hvordan det er i Sverige, om de får avlssperre der, som i Norge.

NPK arbeider visst mot at flerfargede puddler skal bli godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del blir det noe helt annet med blandinger om man avler mot et formål og tar nødvendige grep med helsesjekk osv før man avler, men og selge design hunder er og blir galt i min verden. Rett og slett fordi når mote og penger styrer showet legger man absolutt ikke opp til at individene skal få et godt hundeliv. Da er man stort sett bare ute etter og lage en vare som selger slik at man tjener penger.

Hva farger gjelder så kommer det litt an på.. Om det er slik at enkelte farger kan gjøre hunden syk så er det ikke ok og avle på de. Eller er det som med malamuten at det begynner og komme flekker feks, så synes ikke jeg det er greit, ikke fordi det er farlig eller noe, men fordi det er ikke slik en malamute skal se ut, og det er synd og 'ødelegge' en gammel rase pga hvilke prefferanser vi mennesker skulle ha. Vil man ha en flekkette malamute kan man feks heller kjøpe en grønnlandshund. Er det farge for mote så er ikke det greit heller synes jeg, skal man velge hund etter farge får man heller velge en rase som har den fargen.. Evt revurdere hundeholdet sitt.. Kanskje vi heller skulle prøve og fikse de feilene vi allerede har laget istedet for og begynne på nye? Det synes jeg er en god plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del blir det noe helt annet med blandinger om man avler mot et formål og tar nødvendige grep med helsesjekk osv før man avler, men og selge design hunder er og blir galt i min verden. Rett og slett fordi når mote og penger styrer showet legger man absolutt ikke opp til at individene skal få et godt hundeliv. Da er man stort sett bare ute etter og lage en vare som selger slik at man tjener penger.

Men, hva om man helsesjekker foreldredyrene, og dersom de er registrert i NKK eller andre kennel klubber, er jo foreldre og søsken søkbare, enten foreldredyrene er ett stykk labrador og ett stykk puddel, eller to puddler. Og alle som avler har gjerne et formål i følge dem selv. Slik som da å få fargen godkjent. Og man kan vel sørge for at individene får et godt liv selv om formålet med avlen er å få frem en kul farge eller kult utseende?

Og vil du kategorisere en partifarget puddel som designerhund, selv om fargen har eksistert like lenge som puddelrasen har eksistert? Da med tanke på at et valpekull ikke vil bli registrert i NKK, men kan registreres i NOX som blandingshund/ureg renraset.

Flerfarge hos puddler har ikke noe helserisiko ved seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hva om man helsesjekker foreldredyrene, og dersom de er registrert i NKK eller andre kennel klubber, er jo foreldre og søsken søkbare, enten foreldredyrene er ett stykk labrador og ett stykk puddel, eller to puddler. Og alle som avler har gjerne et formål i følge dem selv. Slik som da å få fargen godkjent. Og man kan vel sørge for at individene får et godt liv selv om formålet med avlen er å få frem en kul farge eller kult utseende?

Og vil du kategorisere en partifarget puddel som designerhund, selv om fargen har eksistert like lenge som puddelrasen har eksistert? Da med tanke på at et valpekull ikke vil bli registrert i NKK, men kan registreres i NOX som blandingshund/ureg renraset.

Flerfarge hos puddler har ikke noe helserisiko ved seg.

mm, nei og avle fram en spesiell farge er neppe et formål.. Og avle fram en doodle hund er heller ikke et formål, vertfall ikke pr i dag. Hadde de fortsatt prøvd og skape en allergivennlig hund med egenskapene til en labrador feks slik at blinde allergikere kunne ha førerhund hadde det vært et formål, dessverre har det vel vist seg at det ikke fungerer serlig bra, så hva er det nye formålet? Hvem sørger for at evt nye målsettninger blir holdt? Så og skape en allergivennlig førerhund er et formål, en bedre trekkhund eller en bedre ettersøkshund osv. Man bør ha en grunn utover at den skal være fin, snill eller stilig. De tre ordene har lite med hundehold og gjøre, iallefall når det kommer i første rekke.

Om puddelen feks, finnes med denne fargen du snakker om fra opprinnelsen av og den en gang har vært ønsket og tillatt, er det i mine øyne helt okei, da jeg synes at målet med en hver rasestandard bør være og bevare en hvilken som helst rase, slik den har vært fra opprinnelsen av. Hva er grunnen til at man ikke vil ha denne fargen på puddelen? Man har jo feks noen jakt raser som finnes i forskjellige farger, hvor noen er mindre ønsket/evt feil, fordi fargen gir dårlig kamuflasje feks, noe som selvfølgelig er en fordel om hunden skal jakte. Om man da en gang slutter og bruke hunden i jakt, synes jeg fortsatt at man skal unngå disse fargene, fordi det opprinnelig er uønsket på rasen, og rasen bør forbli slik den er ment og være.

Man kan selvfølgelig gi en hund et godt liv selv om man vil ha en spesiell farge, men i mine øyne velger man først rase også farge. Jeg liker feks malamuter og jeg kunne absolutt sett for meg og hatt en i blue merle, men når den ikke finnes på rasen så får jeg nøye meg med de som faktisk fins. Farge er tross alt mindre viktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Partipuddler får avlssperre i NKK, og da vil jo ikke avkom bli registrert.

Så, de vil avle på tispa si for å få fargen godkjent? Så bare man avler frem nok individer med en farge så blir den godkjent?

Det er noen partipuddler i Norge. Tror den ene ble vist frem på Bjerke i fjor. Vet det er i alle fall to storpuddler som er svart/hvit, også er det vel en phantom mellom eller dverg tror jeg. Jeg tror det har blitt født et kull også her ti llands, men det skal jeg ikke si for sikkert.

I Tyrkland, Belgia og Østerrike kan man stille ut partifargede puddler, der får de heller ikke avlssperre. Jeg vet ikke hvordan det er i Sverige, om de får avlssperre der, som i Norge.

NPK arbeider visst mot at flerfargede puddler skal bli godkjent.

Eh, nei, det kom nok ut litt feil. De ønsker selvfølgelig at fargen skal bli godkjent, men tror vel ikke at de ved å avle på den bidrar til dette. Det er intelligente mennesker, men altså veldig glade i black `n tan ... Vet ikke så mye mer enn det, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da jeg synes at målet med en hver rasestandard bør være og bevare en hvilken som helst rase, slik den har vært fra opprinnelsen av.

Kanskje litt på siden, men nå får du det til å virke som raser er perfekte fra begynnelsen, og så har vi nesten besudlet dem på veien, når du mener målet må være å bevare.

Målet må vel være å både bevare og foredle. Jeg er helt enig i at tradisjon og historie er sentralt i raseavl, men jeg mener bestemt at utvikling er like viktig. Vi skal forbedre hunderaser. Målet er både uoppnåelig og umulig, å skape den perfekte hund utifra rasestandarden, den det er det som skal være motivasjonen.

Farge i så henseende blir kanskje litt sånn ambivalent. For det har som oftest liten betydning for individet (det sagt, noen sykdommer er linket til farge så man skal ha det i bakhodet), spesielt i dagens puddelhverdag. Samtidig skal man ta vare på det som var, fordi det er med på å definere det en puddel er og hva som skiller den fra andre raser. Et av punktene på den lista er at det er en ensfarget hund. Så får man tolke motivasjonen til dens skapere for å se på hvorfor det en gang var sånn, om man skal begynne å endre på noe.

Jeg synes ikke diskusjonen er så interessant om man setter problemstillingen opp mot blandingsavl, jeg synes det er mer spennende å se på hvor langt man skal tillate seg å fjerne seg fra definisjonen av en rase før det plutselig blir en ny. Spesielt når vi snakker kosmetikk, og ikke mentalitet, bruksegenskaper eller helse.

På en annen side har vi jo sett raser som nå kun bare er en skygge av det de var, et skall som mest ligner fysisk, fordi de ikke lenger har samme funksjon i dagens samfunn og kravene har endret seg. Dette reagerer kanskje ikke like mange på, som når man begynner å fikle med mer svart-hvite ting som ulovlig pelsfarge eller å avle fram stumphale etter kuperingsforbud.

Er det mer greit å forandre en rase mentalitet enn dens eksteriør, om man tar utgangspunkt i hvordan rasen defineres? Isåfall, hvorfor? Hvorfor er det mer greit at man ikke kan kjøpe seg en gjennomsnittlig golden retriever om man trenger en jakthund, enn at man avler fram en fornuftig snutelengde på en mops?

Blandingsavl er noe helt annet mener jeg. Det er korttenkt og lite gjennomført i sin definisjon. Jeg kan vel argumentere for at mye av raseavlen er det samme dessverre, men det er ikke et argument i seg selv.

"Alla vill para, ingen vill avla" sa oppdretteren til en av mine hunder. Det ligger noe helt sentralt der tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: Jeg måtte spørre, for det er nok de som tenker slik. Jeg har nemlig fått høre at om man får folks øyne opp for flerfargede puddler, så vil etterspørselen føre til at NPK godkjenner fargen og at det da blir videre press oppover slik at fargen blir godkjent. Eller fargene må man vel si, da det er flere varianter.

Jeg er også glad i b/t, men velger rase ikke bare pga utseendet men også egenskaper og hva jeg ønsker ha den til. Da jeg gikk over til minde rase endte jeg opp med b/t, men ikke pga fargen da :-)

Malamuten: Jeg vet ikke hvorfor de utelukket fargen. Har ikke klart å finne noe skikkelig svar på det enda. Og er enig med deg, farge burde ikke ha stort å si, så lenge den ikke er til skade for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: Jeg måtte spørre, for det er nok de som tenker slik. Jeg har nemlig fått høre at om man får folks øyne opp for flerfargede puddler, så vil etterspørselen føre til at NPK godkjenner fargen og at det da blir videre press oppover slik at fargen blir godkjent. Eller fargene må man vel si, da det er flere varianter.

Det er vel neppe Norsk Puddelklubb som kan presse på for å endre noen farge på puddel? Om en farge skal godkjennes, er det vel raseklubben i rasens hjemland som må gjøre dette og få dette godkjent via FCI - Norge har vel overhodet ingen innflytelse på dette, verken puddelfolket eller NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel neppe Norsk Puddelklubb som kan presse på for å endre noen farge på puddel? Om en farge skal godkjennes, er det vel raseklubben i rasens hjemland som må gjøre dette og få dette godkjent via FCI - Norge har vel overhodet ingen innflytelse på dette, verken puddelfolket eller NKK.

Ikke vet jeg, men jeg vil nå tro at ved økt etterspørsel og at NPK ikke automatisk setter avlssperre på particolour så vil det jo sende flere signaler til rasens hjemland om at man ønsker endring i standarden. Hvor vidt det lar seg gjøre eller ikke har jeg ingen peil på, men man har jo sett ting skje før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vet jeg, men jeg vil nå tro at ved økt etterspørsel og at NPK ikke automatisk setter avlssperre på particolour så vil det jo sende flere signaler til rasens hjemland om at man ønsker endring i standarden. Hvor vidt det lar seg gjøre eller ikke har jeg ingen peil på, men man har jo sett ting skje før.

Er det NPK som bestemmer at partifarget skal settes avlssperre på? Er det ikke oppdretter/kennelklubben (som ved HD E) som bestemmer slikt?

Jeg trodde bare det var en ekslusiv rett for oppdretter på valper før salg, og eier av enkelthund som kunne sette avlssperre "vilkårlig" mens NKK gjør det som helseforebyggende i tilfellet HD E??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vet jeg, men jeg vil nå tro at ved økt etterspørsel og at NPK ikke automatisk setter avlssperre på particolour så vil det jo sende flere signaler til rasens hjemland om at man ønsker endring i standarden. Hvor vidt det lar seg gjøre eller ikke har jeg ingen peil på, men man har jo sett ting skje før.

NPK kan jo ikke sette avlssperre på noe som helst, det er det oppdretter eller NKK som kan gjøre. Etterspørsel etter en spesiell farge har da ingenting å si på hva den franske puddelklubben bestemmer at skal bli godkjent farge. DE - og bare de - kan henstille til FCI om å godkjenne nye farger, og jeg tviler på at noen amatører fra Norge har noen som helst påvirkningskraft på den franske puddelklubbens arbeid. Derimot kan det hende de i Frankrike ser en økning i interessen for ulike farger - og etterhvert jobber for å få flere farger godkjent, men det er i så fall bare de som kan begynne arbeidet med å endre rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jeg har forklart meg klønete, men det er NPK som har fått frem at det automatisk settes avlssperre på parti her i Norge etter hva jeg har fått høre.

Jeg vet også at det kun er den franske puddelklubben som kan henstille til FCI om endring av standarden og godkjenning av nye farger. Alt dette er jeg klar over. Men jeg mener nå fortsatt at krav og ønsker fra flere rands raseklubber vil kunne gjøre det lettere/enklere at den franske raseklubben henstiller ønske til FCI.

Det er helt klart jeg ikke har fått frem hva jeg mener her, sikkert ytterst klønet forsøkt forklart av meg, for jeg forsøkte formidle det samme som du skriver nederst, at Frankrike kanskje ser økningen for interessen for fargen osv.

Jeg har dog aldri skrevet at jeg mener eller tror at andre land enn rasens hjemland kan endre enn rases standard.

Tulip: Som det er med hvit bokser settes det automatisk avlssperre på partifargede puddler i Norge. Dette har, slik jeg har blitt fortalt, kommet etter ønske fra NPK. Merk: Dette er noe jeg har blitt fortalt av puddeleiere/oppdrettere, jeg har ikke sjekket om det medfører riktighet.

I Tyskland settes ikke automatisk avlssperre, og avkom etter partifargede puddler blir registrert. Rasen kan også stilles der og få bedømmelse.

Jo, en oppdretter kan så lenge hunden står registrert på dem sette avlssperre på en hund av ulike årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At raseklubben har det som anbefaling er jo ikke det samme som at de har bestemt det, så du beskrev det nok litt klønete ja ;)

At oppdrettere gjør det på hvite boxere er fordi det er en reeel helsefare å parre to hvite, men å parre en hvit mot en solid rød eller tigret gir friske flotte avkom, derfor er det nå sendt inn søknad til FCI om å få endret rasestandarden slik at hvitt blir godkjent farge. Det samme gjelder merle GD. I begge rasene er disse fargene originalfarger fra rasens opprinnelse av. På gd har det ikke vært normalt å sette avlssperre på merlefargen, og det har heller ikke vært anbefalinger fra raseklubbene om å gjøre dette. Unntaket er USA pga puppymills som selger "spesial/uniqecolored danes" om de får avle fritt på alle farger, og man skal være aktsom om man avler merle og harlekin pga helsefarene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt på siden, men nå får du det til å virke som raser er perfekte fra begynnelsen, og så har vi nesten besudlet dem på veien, når du mener målet må være å bevare.

Målet må vel være å både bevare og foredle. Jeg er helt enig i at tradisjon og historie er sentralt i raseavl, men jeg mener bestemt at utvikling er like viktig. Vi skal forbedre hunderaser. Målet er både uoppnåelig og umulig, å skape den perfekte hund utifra rasestandarden, den det er det som skal være motivasjonen.

Farge i så henseende blir kanskje litt sånn ambivalent. For det har som oftest liten betydning for individet (det sagt, noen sykdommer er linket til farge så man skal ha det i bakhodet), spesielt i dagens puddelhverdag. Samtidig skal man ta vare på det som var, fordi det er med på å definere det en puddel er og hva som skiller den fra andre raser. Et av punktene på den lista er at det er en ensfarget hund. Så får man tolke motivasjonen til dens skapere for å se på hvorfor det en gang var sånn, om man skal begynne å endre på noe.

Jeg synes ikke diskusjonen er så interessant om man setter problemstillingen opp mot blandingsavl, jeg synes det er mer spennende å se på hvor langt man skal tillate seg å fjerne seg fra definisjonen av en rase før det plutselig blir en ny. Spesielt når vi snakker kosmetikk, og ikke mentalitet, bruksegenskaper eller helse.

På en annen side har vi jo sett raser som nå kun bare er en skygge av det de var, et skall som mest ligner fysisk, fordi de ikke lenger har samme funksjon i dagens samfunn og kravene har endret seg. Dette reagerer kanskje ikke like mange på, som når man begynner å fikle med mer svart-hvite ting som ulovlig pelsfarge eller å avle fram stumphale etter kuperingsforbud.

Er det mer greit å forandre en rase mentalitet enn dens eksteriør, om man tar utgangspunkt i hvordan rasen defineres? Isåfall, hvorfor? Hvorfor er det mer greit at man ikke kan kjøpe seg en gjennomsnittlig golden retriever om man trenger en jakthund, enn at man avler fram en fornuftig snutelengde på en mops?

Blandingsavl er noe helt annet mener jeg. Det er korttenkt og lite gjennomført i sin definisjon. Jeg kan vel argumentere for at mye av raseavlen er det samme dessverre, men det er ikke et argument i seg selv.

"Alla vill para, ingen vill avla" sa oppdretteren til en av mine hunder. Det ligger noe helt sentralt der tror jeg.

Nei, det er selvfølgelig greit og foredle og evt forbedre feil på rasen om den ikke er en god hund, men jeg for min del har sett mye mer besudling enn foredling.. Brukshunder som ikke kan brukes(vertfall ikke slik de er ment), hyppig sykdom, og (mer eller mindre) direkte syke raser osv... Og for meg går mentalitet like mye på rasen som fysikk og utseende, og når jeg mener det er greit med foredling så mener jeg foredling og ikke og gjøre store forandringer på hele rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulip: Slik jeg har forstått det så settes det automatisk avlssperre på hvite boxere og partifargede puddler når de registreres. Ikke at oppdretter setter dette ved registrering, slik f.eks oppdretter setter det på langhårede Rottweilere, men at NKK automatisk registrerer en avlssperre. Det er slik jeg har forstått det ut fra hva meg er blitt fortalt, men jeg kan ha misforstått og de som har informert meg kan ha feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig så mange dårlige pudler der ute, at man begynner å tenke at farge vil ha noen betydning? Aiai ... min bestefar var oppdretter av mellompuddel, og farge var overhode noe han ikke tenkte over. Han tenkte heller ikke spesielt over farge da han dømte hund heller. Helhetsinntrykk med godt temperament, og god helse. Avle på farge VET vi går dårlig. Se bare på Dobermann i USA. Svart, brun, blå, hvit/albino og fawn ... og de tre siste har som regel dårlig helse, men det blåser de i, så lenge hunden ser "uvanlig" ut ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er selvfølgelig greit og foredle og evt forbedre feil på rasen om den ikke er en god hund, men jeg for min del har sett mye mer besudling enn foredling.. Brukshunder som ikke kan brukes(vertfall ikke slik de er ment), hyppig sykdom, og (mer eller mindre) direkte syke raser osv... Og for meg går mentalitet like mye på rasen som fysikk og utseende, og når jeg mener det er greit med foredling så mener jeg foredling og ikke og gjøre store forandringer på hele rasen..

Men nå går du ut ifra at det var færre dårligere hunder før, ved rasens opprinnelse. Hvordan vet du det? At de nå generelt er sykere og med dårligere bruksegenskaper? Det trenger jo ikke å være sannheten. Nå har vi andre virkemidler til å kartlegge sant, vi kan se hvordan ståa er med HD, vi har dogweb og oversikt over kull og avkom, og vi skyter ikke automatisk bikkja som ikke funker bak låven før noen rekker å se den. For glem heller ikke at søplehundene ble plukket raskt vekk, mange før de engang fikk en real sjans, og de var ikke på internett til hele verden å se. Før var virkeligheten rett og slett en helt annen. Det har alltid funnes mandagshunder, enten det gjelder helse eller gemytt.

Jeg eier selv en rase som er ganske ny, altså den er ikke homogen enda. Vi er midt i opprinnelsen so to speak. Tro meg, det er nok av både sykdom og hunder som ikke fungerer slik de er avlet som. Rasen produserer ikke jevnt enda, de er ikke så forutsigbare som de kommer til å være om ti pluss år. Man får hummer og kanari med mindre man innavler kraftig, og til og med da er det et sjansespill (slik avl alltid er). Dette er helt typisk for en rase i etableringsfasen. Slik var det også før.

Poenget mitt, det er lett å tro at alt var så himla mye bedre før. Men ting er alltid på godt og vondt. Alt var ikke supert før heller, hundesynet, egenverdien, velferden, mangelen på oversikt, kommunikasjon og informasjon i avl-strategien er noen av mange ting som er langt bedre i dag. Det er noe som helt klart gagner hundene. Dette er utvikling, vi kan legge historien bak oss og det er positivt.

Siden vi ikke har oversikten fra før av, da de objektive og gode kildene rett og slett nesten ikke finnes, så kan man ikke automatisk si at rasene var så mye edlere før, eller at de hadde så mye bedre kvalitet. Man har ikke data å sammenligne med.

Det er lett å hoppe til konklusjoner, men ting er gjerne mer sammensatt enn først antatt og man sitter sjelden med hele sannheten.

Dette ble litt på siden kanskje, men det er litt det samme også. Man kan vel argumentere både for at enhver forandring er utvikling eller at det er foredling. Så hvem har rett? Hvem har autoriteten til å si at particolour på puddel er å fjerne rasen fra dens opprinnelige særegnethet? Og på samme måte, hvem kan med sikkerhet si at particolour er et positivt innslag som vil føre til større genetisk genpool og på sikt friskere hunder? Var det bedre før? Har vi kommet lengre nå? Det er jo ingen enkle svar på sånt synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulip: Slik jeg har forstått det så settes det automatisk avlssperre på hvite boxere og partifargede puddler når de registreres. Ikke at oppdretter setter dette ved registrering, slik f.eks oppdretter setter det på langhårede Rottweilere, men at NKK automatisk registrerer en avlssperre. Det er slik jeg har forstått det ut fra hva meg er blitt fortalt, men jeg kan ha misforstått og de som har informert meg kan ha feil.

Da er du og de som har fortalt deg det feilinformert. Det blir IKKE satt automatisk avlssperre på boxer av NKK, det er oppdretter som ev velger å gjøre det. Tidligere var det faktisk mer vanlig å ikke reg hvite i det hele tatt, dette er jo nå umulig med de nye reglene. Norsk snowboxerklubb har hatt som anbefaling å få eiere av hvite ureg boxere til å registrert de ved hjelp av oppdretterne, men MED avlssperre.

Regner med at det er sedvane med partipudler også, men ingen regel/lov eller automatikk fra NKK sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anebanana: Slik jeg har forstått det på de som ønsker avle på partifargede hunder er det ikke av helsemessige årsaker eller at det finnes lite avlsmarteriale, men rett og slett fordi de liker fargen og vil ha f.eks en phantom puddel. Og rent helsemessig skal visst ikke de partifargede puddlene ha noe helseproblemer slik som f.eks blå Dobermann gjerne har.

Men, jeg hverken har puddel eller skal ha puddel, jeg vet for lite om dette egentlig, jeg bare var interessert i hva folk mente og tenkte om at man er i mot avl på blanding av to raser for å få frem en kul hund, mens det er greit å avle på en hund som blir å regne som en "blandingshund" siden den ikke vil bli registrert. Og siden jeg ikke har noen konkrete kjennskaper til dette og bare kan basere meg på hva jeg har hørt, så trekker jeg meg stille vekk fra videre debatt om avlssperrer og endring av standard osv eventuellt frem til jeg har noe konkret på akkurat dette, for som nevnt er det da kun ting jeg har fra andre og ikke kjenner godt nok til om selv, og at dette ikke var hva jeg var ute etter :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk jeg svar fra noen som kjenenr til dette vedrørende avlssperre på puddel, og det er NPK som har bestemt at det skal settes avlssperre på flerfargede puddler, så det settes automatisk av NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk jeg svar fra noen som kjenenr til dette vedrørende avlssperre på puddel, og det er NPK som har bestemt at det skal settes avlssperre på flerfargede puddler, så det settes automatisk av NKK.

Hmmm. Det står ikke på listen til NKK over raser med registreringsrestriksjoner...

Edit: det står heller ingenting om det på NPK sin side om avlskrav, hverken under størrelse eller farger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig så mange dårlige pudler der ute, at man begynner å tenke at farge vil ha noen betydning?

Den logikken kan jo gå andre veien også da. Har puddelen virkelig kommet så langt at man har luksusen til å fokusere på farge? Sånn for å være litt devil's advocate. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...