Gå til innhold
Hundesonen.no

Nupp i huden etter sterilisering


Recommended Posts

Skrevet

Etter steriliseringen til Chanti la jeg merke til en liten nupp i huden. Jeg tenkte ikke så mye over det da, men så har den blitt sakte større. Jeg lurer på hva det kan være. Moren min nevnte at det kunne være tråden på innsiden som irriterte, men varer tråden på innsiden så lenge? Hun ble sterilisert i begynnelsen av Desember.

Jeg lurer på om jeg burde få dette sjekket eller om det er harmløst. Har noen opplevd noe lignende?

nupp.jpg

nupp2.jpg

Skrevet

Ta å fær å sjekke det, det ser ut som det er et sting som er vokst inn, eller som moren din sier stinget som er inni som har lagd seg en liten lomme/byll.

Det varierer fra trås til tråd hvor lang tid et tar får de er helt "oppspist". De fleste starter prosessen etter 4-6 uker og kan ta opp til 6 mnd'r.. Synes det er litt rat om det er et sting, men ser litt sånn ut gitt (eller inngrodd hår :icon_confused: )

Skrevet

Ganzie fikk det samme noen måneder etter at hun ble kastrert. Det var en reaksjon på suturtråden, og det ble en innkapslet byll. Denne lille kulen, (på størrelse med en flat ert) hadde hun i fem år. Jeg hadde flere veterinærer til å se på den ( i forbindelse med andre undersøkelser) og alle kom frem til det samme, la den være så lenge den ikke endrer seg.

Så for en måneds tid siden så jeg at den hadde endret seg, den så ut som en moden kvise.

Nysgjerrig som jeg er så måtte jeg jo bare klemme bittelitt :innocent: Ut kom det svart/grønn gugge som luktet helt forjæ... og en liten trådstump. Jeg klemte til det var tomt, smurte på fuciderm og lot det være. Nå er hele kulen borte, ikke arr eller noe :)

Skrevet

Min tispe hadde en slik nupp etter keisersnitt/sterilisering. På henne ble det aldri helt borte, men jeg kunne klemme ut talg slik at den ble mindre. Tok hull på den med kanyle hos veterinæren en gang hun var i narkose og fikk klemt ut alt, virket på veterinæren min som det var ganske vanlig :ahappy:

Skrevet

Okei takk for svar. Det kan jo virke som om at det er noe slikt ja.. Så da går det bra å la det være sånn, hvis det ikke er noe som er vondt for hunden eller plagsomt? Eller BØR jeg få klemt ut noe?

Skrevet

Kahlo hadde slike etter kastrering, lot dem bare være til det begynte å gå hull på dem og pillet ut tråden etterhvert som den kom. Sålenge det ikke virker irritert eller vondt, eller endrer seg, hadde jeg bare latt det være.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...