Passeringstips

[ida]

Nå har jeg snekret en ny tråd etter en innledning i AN. Her får dere det som ble sagt og kanskje noen har noen lure idèer. Håper det var greit at jeg lagde ny tråd. Kan ikke helt det med å føre over innlegg, så det ble slik:

Anebergen:

"3. Også! Nora var som sagt litt forsiktig med fremmede mennesker som vi møter på tur. Hun er fremdeles ikke interessert i å gå bort til dem, og vil helst langt vekk fra dem. Om vi skal passere noen på samme fortau stopper hun av og til helt, og jeg må nærmest dra henne forbi, eller vente til de andre har gått forbi. Noen ganger bedre enn andre.

I går så kom vi brått på en jente som kom rundt et hjørne, Nora kvapp nok, og gav fra seg et lite boff, og knurret usikkert en liten stund da kvinnen ville hilse på. Nora lå seg så langt bak i båndet hun kunne. Når kvinnen gikk, fulgte Nora litt etter henne så langt båndet gikk, før vi gikk.

Noen tips til hva vi kan gjøre for å jobbe med dette? Valpekurs har vi ikke vært på, fordi det er ingen jeg kan komme meg til som jeg ikke må bruke 1-2 timer buss hver vei til.. Kjempe teit! Jeg vil bare at hun skal kunne passere folk normalt. Vil ikke ha en hund som MÅ hilse på alle heller. Tips tas i mot med stor takk! Vi har forresten prøvd litt(ikke nok!) med å gi fremmede folk som vil hilse godbiter, men hun driter i godbiten."

Ida:

"Lurer på om frøkna di skal få erfare at folk lar henne være i fred, jeg. Ta med pølsebiter, eller noe annet supergodt (eller kan skje en ball eller leke hun syns er kul) og jobb passering. Når hun er trygg på passering og kikker forventingsfullt på deg når hun ser noen langs veien, er kanskje tiden inne til å introdusere godbitregn fra fremmede. Bare en tanke, altså."

Anebergen:

"Ja, mulig det jeg bør prøve først.. Jeg skal altså gi henne godbiter når vi ser folk på tur? Noen spesielt måte jeg bør gjøre det på? Takk for tips! Vil prøve alt, vil ikke sitte med en hund på 3 år som er redd folk på tur, og muligens knurrer av usikkerhet.. "

[:)Kine]

Vi har jo ei litt småsky shibavalp hos oss. Vi jobber mye likt som det Ida sier. Prøver å lære lille frøkna at hun ikke trenger å forholde seg til alle mennesken vi går forbi. Vi har jobbet mye med kontakten og at hun er trygg når hun går med meg. Så trener vi kontakten inn når vi går. Det er veldig deilig, for folk skjønner tydeligvis at hun ikke skal hilse på når det ser ut som hun trener.

Det blir jo ganske likt som å trene passering med andre hunder tenker jeg. Hun vil jo assosiere godbiten med det hun ser, selv om hun ikke får den derfra. Og hvis godbiten ikke er god nok, så har du gått for nærme.

[KarpeSkrotum]

Ikke la folk få hilse pr idag, tren med kontakt fra kortere og kortere avstand. Til slutt når dere har kommet nær nok (nesten kontakt ved passering) så bruker du figuranter - Noen du kjenner og som den ikke kjenner, kanskje spørre noen du ser hver dag osv .... da kan samme passering skje og du er sikker på at de ikke hilser. Da går hunden close uten at den presses til å hilse. Da får den mestringsfølelsen og kan bli mindre usikker.

Etter en tid med mestring, så kan du få figuranter til å ha godbit og la hunden oppsøke de selv enkelte ganger. Ville ikke gjort dette for ofte hvis du ikke vil at hunden skal oppsøke alle og enhver etterhvert ^^. Jeg ville alltid passet på at ingen hadde fått hilse på den hvis den ikke hadde villet det selv - når den er litt sikrere/tryggere, så kan du si de kan sette seg ned på huk og se om den vil hilse på dem (hvis de spør om å hilse) - kommer ikke hunden bort til de da, så blir det ikke noe hilsing, så enkelt er det.

Problemet blir kanskje å holde litt avstand til ukjente i starten, for det er ikke bestandig like lett.

Det er nå ca slik jeg ville ha gjort det.

[ida]

Jeg gjør ca sånn: Vi tusler langs veien og mammaradarblikket ser en hund, sykkel, unge, dame med trillebag langt foran på vei mot oss. Litt tilfeldig blir to meter bånd til tredve centimeter og litt avhengig av fart og nærhet på det som skal passere, får jeg bikkja i sitt, eller fot og vi går videre. Har jeg en ball med meg, kaster jeg denne opp i min egen hånd, sånn småkaste opp i lufta, vet dere, slik at bikkja får kjempelyst på den og i det vi passerer det potensielt skumle, får hun ballen og et "braaa". Har jeg godbit, viser jeg henne at jeg har godbit og knipser den i det vi passerer, eller blir passert. Om hunden ser på det som skal forbi eller på meg, bryr jeg meg ikke om. Hun blir forsterket for å la være å reagere, eller agere, heter det kanskje. Fordi jeg skjelden har med leker på tur, bruker jeg mye godbiter, men jeg tror kanskje at jeg egentlig ville foretrukket å leke oss forbi folk og andre skumlisser.

Jeg har alltid slakt, men kort, bånd. Ikke noe nykking, draing eller kjefting.

I og med at hunden din reagerer på mennesker, ville jeg nok alliert meg noen og trent litt intensivt på dette med passering av mennesker. Gradvis nærmere, flere, mer bråkete etc.

Ble dette ryddig nok forklart, da?

[Ane]

Takk for råd!

Nå er det slik at hun ikke er redd mennesker når vi er på et fast sted. Som på et stevne, eller treff. Da er hun forsiktig frem, før hun vil ha kos, og setter seg ved folk. Er bare på tur hun er redd..

[KarpeSkrotum]

Kanskje det er fordi hun føler hun får mer kontroll - hun søker opp (slik det bør være hvis hun er usikker) og på tur har hun endel opplevelser der hun blir søkt opp. Altså folk imot for å passere, hilse, sykler osv - de kommer for fort og tett slik at hun ikke klarer å bli trygg. Trenger litt tid på å føle seg fram - den litt forsiktige, usikre typen.

Tror det går hvis du gjør som flere har nevnt. Da lærer hun at det er ok at de kommer imot - hun får bestemme om de skal hilse/komme helt oppi henne. (men viktig at du stålsetter deg og sier KLART ifra til alle om at de IKKE får hilse - dere trener) (nå i starten)

[Ane]

Kanskje det er fordi hun føler hun får mer kontroll - hun søker opp (slik det bør være hvis hun er usikker) og på tur har hun endel opplevelser der hun blir søkt opp. Altså folk imot for å passere, hilse, sykler osv - de kommer for fort og tett slik at hun ikke klarer å bli trygg. Trenger litt tid på å føle seg fram - den litt forsiktige, usikre typen.

Tror det går hvis du gjør som flere har nevnt. Da lærer hun at det er ok at de kommer imot - hun får bestemme om de skal hilse/komme helt oppi henne. (men viktig at du stålsetter deg og sier KLART ifra til alle om at de IKKE får hilse - dere trener) (nå i starten)

ja, det er vel det beste! Takk for svar

[KarpeSkrotum]

Ps: med si KLART ifra mente jeg ikke roping altså (så det ikke blir missforståelser her ^^) - bare snakk vanlig, men bestemt. Du er eier og bestemmer.

Håper vi får høre hvordan det går etterhvert da - lykke til!

[Ane]

Ps: med si KLART ifra mente jeg ikke roping altså (så det ikke blir missforståelser her ^^) - bare snakk vanlig, men bestemt. Du er eier og bestemmer.

Håper vi får høre hvordan det går etterhvert da - lykke til!

Jeg skal si ifra hvordan det går!

Og jeg vil forsatt ha flere gode råd og tips! Slik at jeg har best mulig mulighet for å få dette bort..

[Akva]

Kanskje det er fordi hun føler hun får mer kontroll - hun søker opp (slik det bør være hvis hun er usikker) og på tur har hun endel opplevelser der hun blir søkt opp. Altså folk imot for å passere, hilse, sykler osv - de kommer for fort og tett slik at hun ikke klarer å bli trygg. Trenger litt tid på å føle seg fram - den litt forsiktige, usikre typen.

Det er naturlig at hunden forholder seg "roligere" i omgivelser med flere folk og mer liv. Det blir mer som at de kapitulerer. Aktiviteten i hjernen er nok likevel den samme.

Med ene mi kan jeg gå uten problemer i større folkemengder. På tur alene derimot, kan hun bli helt fokusert på en person, en hund, whatever. Dette skjer like ofte om de går bort fra oss.

Rottweileren har vært en stor utfordring å passere med.

Jeg startet da med å avklimatisere henne. Dvs jeg skjermet henne fra fremmede hunder (det var hunder hun reagerte på) og unngikk totalt møter en periode, bortsett fra med hundene i klubben. Nå passerer vi på avstand. Tidligere hadde jeg null kontakt. Nå starter jeg med belønningslyd ("bra") så fort hun får øye på en hund, og sier bra omtrent konstant hele passeringen (og gir godbit etter hvert "bra"). I denne perioden forer jeg henne så lenge hun er var på den andre hunden, og vi har kommet dit at hun nå har mes fokus på meg under passering, og det er lenge siden hun har har noen utagering.

(Hennes problem er stor usikkerhet ovenfor fremmede hunder, og hun er en ung rottweiler)

[Hermes]

Kindereggmetoden kan kanskje anvendes her. Oppsøk et området det relativt ofte passerer folk og fe (men ikke et veldig folksomt område), og sitt deg ned med hunden. Klikk for at hun ser på mennesker eller andre ting hun kan være usikker på. Hun vil da rette fokus mot deg. Klikk så hver gang hun snur seg for å se på det hun er usikker på (i det hun er i ferd med å snu hodet, ikke la henne fiksere). Hun vil da snu hodet direkte tilbake til deg. Hun lærer seg kontakt, og at hun skal kontakte deg hver gang hun er ser noe hun er usikker på. Hun vil bry seg mindre om det hun er usikker på (dette er i hvert fall målet). Reagerer hun ikke på klikk og belønning ville jeg trukket meg lenger unna.

Jeg har ikke brukt metoden selv, men vet flere har brukt den til mye fint. Den kan også brukes til å gjøre hunden vant med andre dyr, for eksempel hester, kyr, sau, etc. (Dette har jeg planer om, da Hermes er litt usikker på andre dyr... vel, han er usikker på hest, bjeffer på ku og okse, og vil jage sau.)