Gå til innhold
Hundesonen.no

Schapendoes, tibetansk terrier, bichon havanis osv.


bikkjene

Recommended Posts

Hva er den største forskjellen mellom schapendoes, tibetansk terrier og bichon havanis og bearded collie, old english sheepdog og den polske hunden med det vanskelige hunderasenavnet :P ?

Pels stell? Gemytt? Lærevillig? Familievennlig? Allergivennlig kanskje? Agility? Passer med andre dyr?

Hvem passer best med smådyr da jeg har mange marsvin og kaniner?

Noen brukererfaringer med hunderasene?

Jeg har mest lyst på en schapendoes, men hva er forskjellen i atferd og gemyttet til de andre hundene over kontra schapendoes ?

Noen andre typiske "bustehunder" ? og typiske "labbetusshunder" ? da jeg digger hunder med "labbetuss pels" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi har litt lik smak, men her var det så mange spørsmål at vi må hjelpes ad. OES er vel den med den vanskeligste pelsen. Kristina her inne sier at hun bruker sju timer i uka på en hund(!) (Har du fem sånne så har du med andre ord et helt årsverk). Jeg har beardis og synes ikke pelsen er uoverkommelig. Valpepelsen krever at du går gjennom den ukentlig, med en voksen pels holder det med en gang ca hver tredje uke hvis du tar alle flokene da. Jeg dusjer skjegg, stump og labber kanskje annenhver helg, hele hunden tar jeg kanskje en gang i måneden, når det er snø ute ennå sjeldnere. Hanner må sikkert vaskes under magen ganske ofte. Beardisen røyter litt, men det er lange hår som er enkelt å samle sammen.

Når det gjelder gemytt tror jeg andre bør svare for de andre rasene, men beardisen er i all fall verdens gladeste og snilleste rase! Det finnes sikkert individer som kan være sure, men jeg har aldri møtt noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk terrierstanden på Dogs4All var den meste bråkete, utrivelige og frykteligste hundeklubbstanden jeg noengang har opplevd. Jeg sto på stand for shibaklubben rett ved siden av, så jeg fikk konstant gneldring, drapsforsøk hundene i mellom og utfall mot forbipasserende mer eller mindre konstant mata inn i 7-8 timer i strekk.

Bare sånn til informasjon. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flott info. Ja old english sheepdog måtte ha mye pelsstell da ja. Jeg har også hørt at Beardisen er veldig hyggelig og glad og fornøyd rase. Og de er nydelige hunder å se på også :)

Så kjekk info om tibetansk terriere. Takk for det fordi tror jeg ikke skal ha tibetansk terrier nå. :D

Kjekt å "luke" ut hunderaser også fordi er vanskelig å velge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabo av oss med shapendoes! Flott hund, men noe tilbaketrukken/reservert. Utrolig godt gemytt på den med andre hunder og den virker lærevillig. Ellers kan jeg ikke så mye om rasen. Agilityinstruktøren jeg hadde i SHK hadde Shapendoes, og den var knallgod! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OES har jeg ingen erfaring med, så der skal jeg ikke uttale meg. Beardis synes jeg virker som veldig trivelige hunder. Tibetansk terrier har jeg kun møtt to av, hver for seg, og de virka veldig hyggelige begge to, begge var kastrerte hannhunder da, den ene var 5 år, den andre var vel 11 år, tror jeg, eller eldre.

Schapendoes har jeg kun møtt en av, han var veldig trivelig, sint på EN annen hannhund på kurset(den var jo da også sint tilbake), men ellers gikk han med alle. Virka som en lettlært hund, og arbeidsvillig, noe reservert mot fremmede. (altså, en sånn som ikke løøøøper bort for å hilse på folk som en labrador ville gjøre, men han logra og var blid når jeg gikk bort for å hilse på ham.) :ahappy:

Mine erfaringer med disse rasene, om enn lite erfaring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schapendoes og briard er mere "hund" enn bearded collie, vil jeg si. Beardisen ER litt sånn LSD-trippende, peace and love-aktige greier som sjelden gjør annen ugang enn å være litt for glade, vimsete og surrete..

OES skulle også vakte saueflokkene, når den arbeidet - så den vil jeg tro har litt mere vakt og mindre lek enn beardisen.. Tib terrier er herlige skapninger, men tja.. endel er klart mer stressa' og kranglete enn man skulle tro om de små søte dyrene.

Polsk owczarek nizinny (PON) er mer OES enn bearded collie.

For å si noe negativt om beardisen, da.. De er nok klar mer lydvar enn de andre - litt mere "skette høyt" for det minste lille enn de andre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...