Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hvordan skal vi få de til å gå overens?


soelvd

Recommended Posts

Hei dere. Foreldrene mine har kjøpt en omplasseringshund, kongepuddeltispe på 4 år. De vet ikke så veldig mye om henne tidligere, men hun har lekt med endel andre hunder her, har bråket fælt med den ene men aldri blitt noe alvorlig. Nå kom vi hjem i dag og dette går ikke så veldig bra, tror jeg i alle fall. Nemi, som den andre tispa heter har halen i været, er veldig intens i blikket og hoppet i stad på Fanta ved første mulighet, bråker GRUSOMT og etter hva jeg ser så napper hun bare etter henne. Fanta på den andre siden har jeg aldri sett sånn som nå, halen klistret mellom bena, går med godet og hele kroppen lavt, etc. Hver gang Nemi kommer bort, piler Fanta avgårde. Men da springer Nemi etter og lager igjen masse bråk. Vet man ikke skal menneskeliggjøre hundene, men Fanta er jo lille beibisen vår, så ekkelt å oppleve og vi klarer ikke helt se hva som skjer, høres jo ut som om de er i full slosskamp. Nå ligger de i stua begge to, Fanta holder god avstand. Plutselig våknet nemi i stad, da spratt hun opp og gikk rett på Fanta - igjen.. Så måtte vi skille de og nå ligger de hver for seg.

Har aldri kommet borti en hund Fanta ikke går overens med, jeg. Og i alle fall ikke en som springer etter henne og bråker selv om hun er 100% underkastet. Hvordan burde vi håndtere det? Hvordan ser vi om Nemi mener alvor eller bare er en bråkebøtte? Og vil det påvirke Fanta nevneverdig? Ser jo allerede at hun ikke synes det er noe kult å komme hit - og hun eeeeeelsker det jo vanligvis. Er det en ide å slippe de ute på jordet, så de får plass til å finne ut av ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skikkelig dumt for Fanta og en erfaring hun slett ikke trenger. Det eneste rådet jeg har, er å holde hundene unna hverandre og aldri la Nemi bølle med Fanta igjen. Så får vi bare håpe at hun ikke har "lært" at andre hunder er farlige, med de konsekvensene det kan få ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er p telefonen, så det får bli litt kjapt. Men i bunn og grunn, dere har gått altfor raskt fram og trenger å gå ti skritt tilbake. ;) Ikke fortvil, dette løser seg sannsynligvis fint. Men jeg ville kanskje ikke tatt sikte på at jentene kan være løse sammen alene. Heldigvis er jo det det minste problem i et hundehold. 

1 Hold hundene adskilt. Opp med barnegrind, og bytt på å ha dem i samme rom som dere. Om det blir knurring og ypping når de ser hverandre, heng et teppe over grinda i en periode til de tåler å se hverandre. Om de går bort for å hilse på hverandre så skal det kun være for veldig korte perioder. De skla ikke få muligheten til å stirre og buste. Men ikke kjeft, bare et 'fint, det er nok' og kall til deg hunden på din side. Ikke skryt og lag noe oppstyr, bare vær helt naturlig. 

Når dere konsekvent ser at de overser hverandre og ikke bryr seg om at den andre er der er dere klar for neste skritt.

2. Fjern alt av potensielle triggere i stuen. Alt av leker skal vekk, ingen gnagebein eller noen ting. Så kan dere ha jentene sammen i samme rom. I korte perioder først, så lengre etterhvert som det går bra. I begynnelsen på hver sin plass, de skal ligge og slappe av. Bind de fast om nødvendig. 

Når du ser at de kan slappe helt av i samme rom slipper du litt og litt på kravene, sant. De kan gå løse så lenge de ikke går bort til hverandre, for lengre og lengre perioder. 

Opplever dere tilløp til konflikter er det to skritt tilbake, og start igjen. 

3. Introduser gjenstander og mat sakte. Et gnagebein hver, på hver sin plass, ikke lov til å gå bort til den andre. Så slipper du litt og litt. Samme med leker. 

4. Ha tålmodighet! Dette kan gå fort, eller det kan ta noen uker. Tren også individuelt med hundene, slik at dere har god lydighet. Etterhvert vil dere kunne avbryte om det skulle bli knuffing bare ved å styre med ord. Men før det må dere etablere et forhold til hundene, slik at de stoler på at dere tar riktige avgjørelser for dere. Det er ikke gjort over natten med en ny hund. 

Husk også at dette nok oppleves ganskje kjipt for Nemi også. Alt er nytt. Nye folk, nye regler, ny plass og på toppen en helt ny hund som hun skal forholde seg til. Kanskje hun føler seg tvunget til å bråke. Hun trenger tid til å falle til ro, og det er viktig for både Nemi og fanta at de ikke får så mange muligheter til å havne i konflikter. 

Prøv å behandle begge med omsorg. Selv om det er en som starter, så trenger de begge forståelse for at de skal bli gode venner på sikt. :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Mari; la aldri Nemi få sjansen til å hersje igjen, for det er rett og slett det hun gjør. Hadde ikke Fanta underkastet seg og vise tydlige avvikende signal kunne det virkleig bli bråk, og det kan det ennå gjøre om Fanta plutselig får nok..

Menneskene må vise at de er ledere og om nødvendig ha Nemi i bånd innendørs i starten, slik man ofte gjør med valper.

Vet dere ingenting om hennes omgang med andre hunder fra der hun kommer fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problem når broren min fikk seg Jack Russel valp, som er på en helt annen skala energimessig enn min tibbe. Etterhvert som valpen vokste opp, ble det totalkræsj, fordi valpen ville bare leke og dra i håra til Chica. Valpen skjønte ikke når Chica sa ifra at det var nok.. Konsekvensen har blitt at Chica har blitt litt skeptisk til til en del valper, hun tåler ikke så mye fra dem eller vil ikke ha noe med dem å gjøre. Derfor bør dere begynne og jobbe med dette med en gang, slik at det ikke eskalerer og setter varige men!

Vi prøvde ulike måter å håndtere situasjonen på, men når ikke noe fungerte, ble jo vi litt engstelige og på en måte forventet at det skulle skje noe når hundene møttes. Det tror jeg hundene plukket opp og gjorde situasjonen enda verre. Etter å ha "lært meg opp" på hvordan løse uvennskap blant hunder, Cesar millan og nettet, fant jeg ut at jeg skulle begynne og ta med hundene på tur samtidig, og korrigere hvis jeg ser tegn på at noe vil skje mellom dem. Det samme gjorde jeg når de var sammen i hagen. Jeg brukte også en rolig og bestemt energi og overbeviste meg selv om at hundene ville gå fint sammen. Ros og godbiter når de oppførte seg fint sammen. Det skulle gå overraskende fort med hjelp av dette, før de kunne være i samme rom sammen uten problemer - valpen, som ikke er valp lenger, viser nå respekt for Chica, de er nysgjerrige på hverandre og kan til og med leke bittelitt:) Det kan hende at det også har hjulpet at valpen har blitt en voksen hund som forstår mer, men det var så rask endring at jeg uten tvil ville ha prøvd dette igjen, hvis jeg kommer i samme situasjon en annen gang!

Ellers enig med andre her, ikke la dem være i samme rom uten tilsyn. La dem bli gradvis kjent - ute hvor ingen passer territoriet sitt!

Lykke til, håper det ordner seg, for det er helt klart mye hyggeligere for både hundene og eierne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke latt de ordne opp selv på et jorde nei..

Dere må passe på inne slik at ingen får mulighet til og jage, herske eller bølle på noen som helst måte, skjer det må dere si fra med en gang.. Gå tur sammen hvor eneste aktivitet er og gå tur, ingen hilsing leking eller slossing. Ville gått masse tur sammen for det er utrolig hvor godt dette binder hunder sammen og får de litt i samme modus. Alt som kan gjøres sammen bør gjøres sammen forsåvidt.

Så får dere ta det gradvis og lag utfordringer etterhvert. Vet dere at det er noe en av dem reagerer på så utfordre situasjonen og koriger om uønsket reaksjon kommer helt til de ikke gidder bry seg med det mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere, takk for alle svar. Har bare mobil for hånd så dette blir ikke så langt. Etter å ha fuøgt nøye med på Nemi så ser vi at hun har nok veldig mye lyd i seg. Samtidig som hun tydelig ikke vil leke og sånn. Ser rett pg slett ikke ut som om hun vet helt hva hun skal. Ser også at hun er veldig var, så om hun tydelig er på vei til å bølle er det bare å si nei og be henne om å gå. så sånn har vi løst det hittil. I går var aøt håpløst, idag ser det ut som om hun forstår litt mer, hun snuser og hilser på Fanta, om Fanta blir for voldsom knurrer hun, men går også når vi sier nei. Vi vet dessverre lite om fortiden, men det kan nok se ut som om hun er lite håndtert og sosialosert. Kunne ikke sitte og drar.og drar

Æh, den ble sendt ltt fort. Hun drar og drar i båndet. Så de har fått litt jobb der :-) hadde vi hatt ukevis så skulle vi gjerne brukt tiden. Men nå bor jeg langt unna,.så er bare hjemme en uke i blant. Kjipt om Fanta må bli igjen hos samboern når jeg reiser østover..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Det er ganske tydelig at hun mangler noe sosial intelligens, ja. Men hun var også veldig lett å korrigere. De sosialiserer henne så mye som mulig nå, så får vi se om det gir resultater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...