Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hvordan skal vi få de til å gå overens?


soelvd

Recommended Posts

Hei dere. Foreldrene mine har kjøpt en omplasseringshund, kongepuddeltispe på 4 år. De vet ikke så veldig mye om henne tidligere, men hun har lekt med endel andre hunder her, har bråket fælt med den ene men aldri blitt noe alvorlig. Nå kom vi hjem i dag og dette går ikke så veldig bra, tror jeg i alle fall. Nemi, som den andre tispa heter har halen i været, er veldig intens i blikket og hoppet i stad på Fanta ved første mulighet, bråker GRUSOMT og etter hva jeg ser så napper hun bare etter henne. Fanta på den andre siden har jeg aldri sett sånn som nå, halen klistret mellom bena, går med godet og hele kroppen lavt, etc. Hver gang Nemi kommer bort, piler Fanta avgårde. Men da springer Nemi etter og lager igjen masse bråk. Vet man ikke skal menneskeliggjøre hundene, men Fanta er jo lille beibisen vår, så ekkelt å oppleve og vi klarer ikke helt se hva som skjer, høres jo ut som om de er i full slosskamp. Nå ligger de i stua begge to, Fanta holder god avstand. Plutselig våknet nemi i stad, da spratt hun opp og gikk rett på Fanta - igjen.. Så måtte vi skille de og nå ligger de hver for seg.

Har aldri kommet borti en hund Fanta ikke går overens med, jeg. Og i alle fall ikke en som springer etter henne og bråker selv om hun er 100% underkastet. Hvordan burde vi håndtere det? Hvordan ser vi om Nemi mener alvor eller bare er en bråkebøtte? Og vil det påvirke Fanta nevneverdig? Ser jo allerede at hun ikke synes det er noe kult å komme hit - og hun eeeeeelsker det jo vanligvis. Er det en ide å slippe de ute på jordet, så de får plass til å finne ut av ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skikkelig dumt for Fanta og en erfaring hun slett ikke trenger. Det eneste rådet jeg har, er å holde hundene unna hverandre og aldri la Nemi bølle med Fanta igjen. Så får vi bare håpe at hun ikke har "lært" at andre hunder er farlige, med de konsekvensene det kan få ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er p telefonen, så det får bli litt kjapt. Men i bunn og grunn, dere har gått altfor raskt fram og trenger å gå ti skritt tilbake. ;) Ikke fortvil, dette løser seg sannsynligvis fint. Men jeg ville kanskje ikke tatt sikte på at jentene kan være løse sammen alene. Heldigvis er jo det det minste problem i et hundehold. 

1 Hold hundene adskilt. Opp med barnegrind, og bytt på å ha dem i samme rom som dere. Om det blir knurring og ypping når de ser hverandre, heng et teppe over grinda i en periode til de tåler å se hverandre. Om de går bort for å hilse på hverandre så skal det kun være for veldig korte perioder. De skla ikke få muligheten til å stirre og buste. Men ikke kjeft, bare et 'fint, det er nok' og kall til deg hunden på din side. Ikke skryt og lag noe oppstyr, bare vær helt naturlig. 

Når dere konsekvent ser at de overser hverandre og ikke bryr seg om at den andre er der er dere klar for neste skritt.

2. Fjern alt av potensielle triggere i stuen. Alt av leker skal vekk, ingen gnagebein eller noen ting. Så kan dere ha jentene sammen i samme rom. I korte perioder først, så lengre etterhvert som det går bra. I begynnelsen på hver sin plass, de skal ligge og slappe av. Bind de fast om nødvendig. 

Når du ser at de kan slappe helt av i samme rom slipper du litt og litt på kravene, sant. De kan gå løse så lenge de ikke går bort til hverandre, for lengre og lengre perioder. 

Opplever dere tilløp til konflikter er det to skritt tilbake, og start igjen. 

3. Introduser gjenstander og mat sakte. Et gnagebein hver, på hver sin plass, ikke lov til å gå bort til den andre. Så slipper du litt og litt. Samme med leker. 

4. Ha tålmodighet! Dette kan gå fort, eller det kan ta noen uker. Tren også individuelt med hundene, slik at dere har god lydighet. Etterhvert vil dere kunne avbryte om det skulle bli knuffing bare ved å styre med ord. Men før det må dere etablere et forhold til hundene, slik at de stoler på at dere tar riktige avgjørelser for dere. Det er ikke gjort over natten med en ny hund. 

Husk også at dette nok oppleves ganskje kjipt for Nemi også. Alt er nytt. Nye folk, nye regler, ny plass og på toppen en helt ny hund som hun skal forholde seg til. Kanskje hun føler seg tvunget til å bråke. Hun trenger tid til å falle til ro, og det er viktig for både Nemi og fanta at de ikke får så mange muligheter til å havne i konflikter. 

Prøv å behandle begge med omsorg. Selv om det er en som starter, så trenger de begge forståelse for at de skal bli gode venner på sikt. :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Mari; la aldri Nemi få sjansen til å hersje igjen, for det er rett og slett det hun gjør. Hadde ikke Fanta underkastet seg og vise tydlige avvikende signal kunne det virkleig bli bråk, og det kan det ennå gjøre om Fanta plutselig får nok..

Menneskene må vise at de er ledere og om nødvendig ha Nemi i bånd innendørs i starten, slik man ofte gjør med valper.

Vet dere ingenting om hennes omgang med andre hunder fra der hun kommer fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problem når broren min fikk seg Jack Russel valp, som er på en helt annen skala energimessig enn min tibbe. Etterhvert som valpen vokste opp, ble det totalkræsj, fordi valpen ville bare leke og dra i håra til Chica. Valpen skjønte ikke når Chica sa ifra at det var nok.. Konsekvensen har blitt at Chica har blitt litt skeptisk til til en del valper, hun tåler ikke så mye fra dem eller vil ikke ha noe med dem å gjøre. Derfor bør dere begynne og jobbe med dette med en gang, slik at det ikke eskalerer og setter varige men!

Vi prøvde ulike måter å håndtere situasjonen på, men når ikke noe fungerte, ble jo vi litt engstelige og på en måte forventet at det skulle skje noe når hundene møttes. Det tror jeg hundene plukket opp og gjorde situasjonen enda verre. Etter å ha "lært meg opp" på hvordan løse uvennskap blant hunder, Cesar millan og nettet, fant jeg ut at jeg skulle begynne og ta med hundene på tur samtidig, og korrigere hvis jeg ser tegn på at noe vil skje mellom dem. Det samme gjorde jeg når de var sammen i hagen. Jeg brukte også en rolig og bestemt energi og overbeviste meg selv om at hundene ville gå fint sammen. Ros og godbiter når de oppførte seg fint sammen. Det skulle gå overraskende fort med hjelp av dette, før de kunne være i samme rom sammen uten problemer - valpen, som ikke er valp lenger, viser nå respekt for Chica, de er nysgjerrige på hverandre og kan til og med leke bittelitt:) Det kan hende at det også har hjulpet at valpen har blitt en voksen hund som forstår mer, men det var så rask endring at jeg uten tvil ville ha prøvd dette igjen, hvis jeg kommer i samme situasjon en annen gang!

Ellers enig med andre her, ikke la dem være i samme rom uten tilsyn. La dem bli gradvis kjent - ute hvor ingen passer territoriet sitt!

Lykke til, håper det ordner seg, for det er helt klart mye hyggeligere for både hundene og eierne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke latt de ordne opp selv på et jorde nei..

Dere må passe på inne slik at ingen får mulighet til og jage, herske eller bølle på noen som helst måte, skjer det må dere si fra med en gang.. Gå tur sammen hvor eneste aktivitet er og gå tur, ingen hilsing leking eller slossing. Ville gått masse tur sammen for det er utrolig hvor godt dette binder hunder sammen og får de litt i samme modus. Alt som kan gjøres sammen bør gjøres sammen forsåvidt.

Så får dere ta det gradvis og lag utfordringer etterhvert. Vet dere at det er noe en av dem reagerer på så utfordre situasjonen og koriger om uønsket reaksjon kommer helt til de ikke gidder bry seg med det mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere, takk for alle svar. Har bare mobil for hånd så dette blir ikke så langt. Etter å ha fuøgt nøye med på Nemi så ser vi at hun har nok veldig mye lyd i seg. Samtidig som hun tydelig ikke vil leke og sånn. Ser rett pg slett ikke ut som om hun vet helt hva hun skal. Ser også at hun er veldig var, så om hun tydelig er på vei til å bølle er det bare å si nei og be henne om å gå. så sånn har vi løst det hittil. I går var aøt håpløst, idag ser det ut som om hun forstår litt mer, hun snuser og hilser på Fanta, om Fanta blir for voldsom knurrer hun, men går også når vi sier nei. Vi vet dessverre lite om fortiden, men det kan nok se ut som om hun er lite håndtert og sosialosert. Kunne ikke sitte og drar.og drar

Æh, den ble sendt ltt fort. Hun drar og drar i båndet. Så de har fått litt jobb der :-) hadde vi hatt ukevis så skulle vi gjerne brukt tiden. Men nå bor jeg langt unna,.så er bare hjemme en uke i blant. Kjipt om Fanta må bli igjen hos samboern når jeg reiser østover..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Det er ganske tydelig at hun mangler noe sosial intelligens, ja. Men hun var også veldig lett å korrigere. De sosialiserer henne så mye som mulig nå, så får vi se om det gir resultater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...