Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang. yorkshire og vorster!


Susannedh

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på om noen av dere der ute kan hjelpe meg..

Jeg har en vorsther hann hund. Som er ca 4 år. Jeg har planer om å skaffe meg en yorkshire tispe valp snart. Jeg ønsker meg ei jente!

Har dere noen peiling på hvordan dette vill gå? hann hunden er vesentlig rolig. Og han er jo stor iforskjell til en yorkshire. Lurer på om dette vil bli noe problem

under løpetid, vil de ha intresse av hverandre, eller bryr de seg ikke siden de på en måte vet at de er i ''familie'' å størrelse forskjellen på de.

Jeg har også to katter hann og hunnn. og de har ikke noe parrings instinkt på hverandre siden de ''tror'' de er søsken. Lurer også på hvor lenge jeg

må vente med å introdusere yorkienvalpen for resten av dyrene i huset.

Håper noen kan svare meg. Blir glad for alle svar : ))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, de vil være interessert i hverandre! Størrelse er ingen hindring. Jeg vil anbefale å skaffe en ny hannhund, så unngår du problemet med løpetid. Det er greit hvis du har mulighet til å sette bort en av hundene under de verste stådagene hvis du kjøper en tispe. Det kan gå greit, men det kan også bli uker med sitring og piping fra hannhundens side. Du kan uansett regne med å måtte holde de adskilt en stund under løpetiden. Å introdusere den nye hunden til resten av husets dyr kan du fint gjøre fra første dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for svar : )

hunden vår har egentlig aldri hatt noe problemer med løpetid, den har bare vært stresset når han har vært ute på tur, men når han er inn så er det det samme vanlige, aldri vært noe syting eller gnelling på han. Men vi har såpass stort hus at det er ikke noe problem å skille dem på det verste tia! Ellers er vi jo hjemme og passer på. Tror det kommer til å gå bra, så lenge yorkshiren er valp og ikke voksen tror jeg ikke vorstern vår vill være aggresiv mot yorkien, bare leken. Det er det jeg tror ihvertfall : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for svar : )

hunden vår har egentlig aldri hatt noe problemer med løpetid, den har bare vært stresset når han har vært ute på tur, men når han er inn så er det det samme vanlige, aldri vært noe syting eller gnelling på han. Men vi har såpass stort hus at det er ikke noe problem å skille dem på det verste tia! Ellers er vi jo hjemme og passer på. Tror det kommer til å gå bra, så lenge yorkshiren er valp og ikke voksen tror jeg ikke vorstern vår vill være aggresiv mot yorkien, bare leken. Det er det jeg tror ihvertfall : )

Må bare si at det er noe heeelt annet å ha godlukten hjemme i huset altså. Er noen spesiell grunn til at du vil ha tispe fremfor hannhund? Det er jo mange som har begge kjønn i hus, men man gjør det lettere for seg selv ved å bare ha ett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foskjellig fra hund til hund. Kjenner flere som har hanne® og tispe® hvor hannene ikke bryr seg noe om at tispene i huset har løpetid, men de reagerer på andre løpetisper. Så har man dem som må sende bort hannen eller tispa under løpetiden.

Det er liksom 50/50 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at det er noe heeelt annet å ha godlukten hjemme i huset altså. Er noen spesiell grunn til at du vil ha tispe fremfor hannhund? Det er jo mange som har begge kjønn i hus, men man gjør det lettere for seg selv ved å bare ha ett.

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Tjah, vil ikke si det heller. Sålenge gutta blir oppdratt på skikkelig måte skal det ikke være noen krangel eller problemer. Selvfølgelig finnes det unntak, men det går som oftest best med to like kjønn enn å blande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er såkalt 7 stk i et stort hus, jeg bor med samboer. Den andre hunden vi har en min bror sin, så det er jo han som har ansvaret. Så når jeg skaffer meg ei tispe blir jo det mitt ansvar : ) synes det er så greit med tispe, for da kan jeg avle senere! Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja. ''jeg tror'' ihvertfall ikke det blir noe problem, heldigvis tar jeg inn en valp og ikke en voksen oppdratt hund. Vi har to stuer med dør, så blir det problemer i løpetiden er det jo egentlig bare å ha vær av hudene på hver sin stue, så de ikke når hverandre. Spessielt når vi ikke er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Ja, det er sant, og det kommer også an på rase. I utgangspunktet kan jeg ikke tenke meg at en yorkshire terrier og en vorsteh skulle være den verste kombinasjonen, spesielt når det er såpass stor aldersforskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja.
Det er som andre har sagt til deg stor forskjell på hvordan det er for en hannhund å oppleve løpetid i nabolaget og å måtte omgås en løpsk tispe hjemme i sitt eget hus. Det kan ikke sammenlignes, MEN - dersom hannhunden ikke er en kjønnsfrosk til vanlig er det også sannsynlig at han vil takle løpetid i huset på en rimelig grei måte, dvs at dere MÅ skille dem i løpetidsperioden (aldersforskjell har ingen ting å si, ei heller størrelsesforskjell - løpetid er løpetid uansett). Du må også sørge for at de andre i huset skjønner alvoret av å ha to hunder av motsatt kjønn sammen når det er løpetid slik at de ikke slipper dem sammen fordi de TROR det går greit.

Jeg har en hannhund og ei tispe, og det har aldri vært noe problem under løpetid heldigvis. De har gått sammen uten stress og mas helt til stå-dagene hvor jeg da skiller dem døgnet rundt inntil det er over. Det går fordi JEG er alene om hundene og dermed har full kontroll døgnet rundt og fordi hannhunden ikke er kjønnsfrosk og jobber livet av seg for å komme seg til tispa.

Ja, det er sant, og det kommer også an på rase. I utgangspunktet kan jeg ikke tenke meg at en yorkshire terrier og en vorsteh skulle være den verste kombinasjonen, spesielt når det er såpass stor aldersforskjell.

Nå kan vel hannvorstehere ha en del sammekjønnsagresjon etter hva jeg har sett og hørt, så jeg ville vel ikke satset på at det hadde gått veldig bra sånn uten videre (aldersforskjellen har ikke nødvendigvis noe å si).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan vel hannvorstehere ha en del sammekjønnsagresjon etter hva jeg har sett og hørt, så jeg ville vel ikke satset på at det hadde gått veldig bra sånn uten videre (aldersforskjellen har ikke nødvendigvis noe å si).

Samtidig vet jeg om mange som har flere hannvorsteh hjemme uten problemer, så...

Men uansett, det virker som om trådstarter har bestemt seg for tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det jeg først og fremst tenker på er at en Vorsteh som leker ofte leker med labbene. Derfor så ser jeg ikke tispe/hanne som det største problemet men rett og slett at Vorsteh leker gjerne voldsomt og gjerne med labber og det er ikke så lurt med en såpass liten hund.

Så kommer det med løpetid inn. Hannen trenger ikke å reagere også har du variantene til hannen reagerer såpass kraftig at enten han eller tispa må sendes bort i tre uker.

Og forresten så er det ikke bare å si at jeg skal ha tispe for å avle. Tispa må også være verdt å avle på.

Skal du velge to hanner så kan dem bli bestekompisser men dem kan også bli kranglete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper deg tispe med tanke på avl. Hva om tispa ikke oppfyller rasens krav til avl? Eller hun ikke tar seg osv da? For det virker som at avl er hovedgrunnent il at du skaffer deg tispe. Er jo greit å ha i bakhodet at tispa kanskje ikke blir noe avlsdyr ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah, vil ikke si det heller. Sålenge gutta blir oppdratt på skikkelig måte skal det ikke være noen krangel eller problemer. Selvfølgelig finnes det unntak, men det går som oftest best med to like kjønn enn å blande.

Nåja, det er ingen tvil om at to hannhunder i samme hjem gjerne vil være konkurrenter på et eller annet plan.

Hvorvidt det slår ut i fysisk krangel eller ei er noe man ikke kan vite.

Eksempelvis kunne jeg aldri hatt en hannhund til boende her, hannen min ville aldri akseptert det.. Heller ikke om den andre kom hit som valp.

Vi er såkalt 7 stk i et stort hus, jeg bor med samboer. Den andre hunden vi har en min bror sin, så det er jo han som har ansvaret. Så når jeg skaffer meg ei tispe blir jo det mitt ansvar : ) synes det er så greit med tispe, for da kan jeg avle senere! Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja. ''jeg tror'' ihvertfall ikke det blir noe problem, heldigvis tar jeg inn en valp og ikke en voksen oppdratt hund. Vi har to stuer med dør, så blir det problemer i løpetiden er det jo egentlig bare å ha vær av hudene på hver sin stue, så de ikke når hverandre. Spessielt når vi ikke er hjemme.

Du kan være 99% sikker på at løpetiden utløser en god del ekstra stress.. Hvor merkbart det blir vet du ikke på forhånd.

Du kjøper deg tispe med tanke på avl. Hva om tispa ikke oppfyller rasens krav til avl? Eller hun ikke tar seg osv da? For det virker som at avl er hovedgrunnent il at du skaffer deg tispe. Er jo greit å ha i bakhodet at tispa kanskje ikke blir noe avlsdyr ...

Sånn ca alle oppdrettere i Norge har vel også vært der.. Anskaffet seg ei tispe for å drive avl.. Noen avler ukritisk på den første de får inn, andre avler pga linjene til tispa, og atter andre dropper planene og får seg ei tispe til.. OG ei til osv..

Altså er ikke dette noe uvanlig eller galt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det er ingen tvil om at to hannhunder i samme hjem gjerne vil være konkurrenter på et eller annet plan.

Hvorvidt det slår ut i fysisk krangel eller ei er noe man ikke kan vite.

Eksempelvis kunne jeg aldri hatt en hannhund til boende her, hannen min ville aldri akseptert det.. Heller ikke om den andre kom hit som valp.

Men det er forskjell på raser her. Vi som velger hunder av bulletype har mindre sjanser for å lykkes med to hanner enn folk som kjøper, tja, mynder f.eks. (Jammen bra vi får igjen i bøtter og spann. ;) ) Men det er aldri noen garantier uansett rase og jeg personlig ville ikke valgt å ha to hanner. Løpetid ordner seg da på et vis. Kanskje greit å se om man har en hundevakt i bakhånd som kan passe på en av hundene de verste dagene om det blir for plagsomt.

Jeg ville heller levd med slitsomme løpetidsdager et par ganger i året enn to hunder som man må følge med hele tiden. For det er jo det greieste å forberede seg på det verste og heller se at det går greiere enn antatt, enn å gå ut ifra at ting går helt greit. For meg er det "verste" med hann og tispe mer attraktivt enn det "verste" med hann og hann. For andre er det annerledes selvsagt, så får man gjøre det som passer seg selv best.

(Jeg skriver verste i anførselstegn, for vi snakker jo ikke verste i ytterste konsekvens her.)

Sånn ca alle oppdrettere i Norge har vel også vært der.. Anskaffet seg ei tispe for å drive avl.. Noen avler ukritisk på den første de får inn, andre avler pga linjene til tispa, og atter andre dropper planene og får seg ei tispe til.. OG ei til osv..

Altså er ikke dette noe uvanlig eller galt liksom.

Enig. Det er ikke noe urovekkende med at folk skaffer seg en tispe for å avle. Jeg tror de fleste ender opp med å avstå, iallfall om de er åpne og har et ønske om å lære. Det er sjelden man treffer blink med første tispe har jeg inntrykk av. For min egen del vet jeg også at dess mer jeg lærer om avl og oppdrett, dess mindre har jeg lyst til å produsere valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...