Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang. yorkshire og vorster!


Susannedh

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på om noen av dere der ute kan hjelpe meg..

Jeg har en vorsther hann hund. Som er ca 4 år. Jeg har planer om å skaffe meg en yorkshire tispe valp snart. Jeg ønsker meg ei jente!

Har dere noen peiling på hvordan dette vill gå? hann hunden er vesentlig rolig. Og han er jo stor iforskjell til en yorkshire. Lurer på om dette vil bli noe problem

under løpetid, vil de ha intresse av hverandre, eller bryr de seg ikke siden de på en måte vet at de er i ''familie'' å størrelse forskjellen på de.

Jeg har også to katter hann og hunnn. og de har ikke noe parrings instinkt på hverandre siden de ''tror'' de er søsken. Lurer også på hvor lenge jeg

må vente med å introdusere yorkienvalpen for resten av dyrene i huset.

Håper noen kan svare meg. Blir glad for alle svar : ))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, de vil være interessert i hverandre! Størrelse er ingen hindring. Jeg vil anbefale å skaffe en ny hannhund, så unngår du problemet med løpetid. Det er greit hvis du har mulighet til å sette bort en av hundene under de verste stådagene hvis du kjøper en tispe. Det kan gå greit, men det kan også bli uker med sitring og piping fra hannhundens side. Du kan uansett regne med å måtte holde de adskilt en stund under løpetiden. Å introdusere den nye hunden til resten av husets dyr kan du fint gjøre fra første dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for svar : )

hunden vår har egentlig aldri hatt noe problemer med løpetid, den har bare vært stresset når han har vært ute på tur, men når han er inn så er det det samme vanlige, aldri vært noe syting eller gnelling på han. Men vi har såpass stort hus at det er ikke noe problem å skille dem på det verste tia! Ellers er vi jo hjemme og passer på. Tror det kommer til å gå bra, så lenge yorkshiren er valp og ikke voksen tror jeg ikke vorstern vår vill være aggresiv mot yorkien, bare leken. Det er det jeg tror ihvertfall : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for svar : )

hunden vår har egentlig aldri hatt noe problemer med løpetid, den har bare vært stresset når han har vært ute på tur, men når han er inn så er det det samme vanlige, aldri vært noe syting eller gnelling på han. Men vi har såpass stort hus at det er ikke noe problem å skille dem på det verste tia! Ellers er vi jo hjemme og passer på. Tror det kommer til å gå bra, så lenge yorkshiren er valp og ikke voksen tror jeg ikke vorstern vår vill være aggresiv mot yorkien, bare leken. Det er det jeg tror ihvertfall : )

Må bare si at det er noe heeelt annet å ha godlukten hjemme i huset altså. Er noen spesiell grunn til at du vil ha tispe fremfor hannhund? Det er jo mange som har begge kjønn i hus, men man gjør det lettere for seg selv ved å bare ha ett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foskjellig fra hund til hund. Kjenner flere som har hanne® og tispe® hvor hannene ikke bryr seg noe om at tispene i huset har løpetid, men de reagerer på andre løpetisper. Så har man dem som må sende bort hannen eller tispa under løpetiden.

Det er liksom 50/50 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at det er noe heeelt annet å ha godlukten hjemme i huset altså. Er noen spesiell grunn til at du vil ha tispe fremfor hannhund? Det er jo mange som har begge kjønn i hus, men man gjør det lettere for seg selv ved å bare ha ett.

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Tjah, vil ikke si det heller. Sålenge gutta blir oppdratt på skikkelig måte skal det ikke være noen krangel eller problemer. Selvfølgelig finnes det unntak, men det går som oftest best med to like kjønn enn å blande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er såkalt 7 stk i et stort hus, jeg bor med samboer. Den andre hunden vi har en min bror sin, så det er jo han som har ansvaret. Så når jeg skaffer meg ei tispe blir jo det mitt ansvar : ) synes det er så greit med tispe, for da kan jeg avle senere! Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja. ''jeg tror'' ihvertfall ikke det blir noe problem, heldigvis tar jeg inn en valp og ikke en voksen oppdratt hund. Vi har to stuer med dør, så blir det problemer i løpetiden er det jo egentlig bare å ha vær av hudene på hver sin stue, så de ikke når hverandre. Spessielt når vi ikke er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Ja, det er sant, og det kommer også an på rase. I utgangspunktet kan jeg ikke tenke meg at en yorkshire terrier og en vorsteh skulle være den verste kombinasjonen, spesielt når det er såpass stor aldersforskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja.
Det er som andre har sagt til deg stor forskjell på hvordan det er for en hannhund å oppleve løpetid i nabolaget og å måtte omgås en løpsk tispe hjemme i sitt eget hus. Det kan ikke sammenlignes, MEN - dersom hannhunden ikke er en kjønnsfrosk til vanlig er det også sannsynlig at han vil takle løpetid i huset på en rimelig grei måte, dvs at dere MÅ skille dem i løpetidsperioden (aldersforskjell har ingen ting å si, ei heller størrelsesforskjell - løpetid er løpetid uansett). Du må også sørge for at de andre i huset skjønner alvoret av å ha to hunder av motsatt kjønn sammen når det er løpetid slik at de ikke slipper dem sammen fordi de TROR det går greit.

Jeg har en hannhund og ei tispe, og det har aldri vært noe problem under løpetid heldigvis. De har gått sammen uten stress og mas helt til stå-dagene hvor jeg da skiller dem døgnet rundt inntil det er over. Det går fordi JEG er alene om hundene og dermed har full kontroll døgnet rundt og fordi hannhunden ikke er kjønnsfrosk og jobber livet av seg for å komme seg til tispa.

Ja, det er sant, og det kommer også an på rase. I utgangspunktet kan jeg ikke tenke meg at en yorkshire terrier og en vorsteh skulle være den verste kombinasjonen, spesielt når det er såpass stor aldersforskjell.

Nå kan vel hannvorstehere ha en del sammekjønnsagresjon etter hva jeg har sett og hørt, så jeg ville vel ikke satset på at det hadde gått veldig bra sånn uten videre (aldersforskjellen har ikke nødvendigvis noe å si).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan vel hannvorstehere ha en del sammekjønnsagresjon etter hva jeg har sett og hørt, så jeg ville vel ikke satset på at det hadde gått veldig bra sånn uten videre (aldersforskjellen har ikke nødvendigvis noe å si).

Samtidig vet jeg om mange som har flere hannvorsteh hjemme uten problemer, så...

Men uansett, det virker som om trådstarter har bestemt seg for tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det jeg først og fremst tenker på er at en Vorsteh som leker ofte leker med labbene. Derfor så ser jeg ikke tispe/hanne som det største problemet men rett og slett at Vorsteh leker gjerne voldsomt og gjerne med labber og det er ikke så lurt med en såpass liten hund.

Så kommer det med løpetid inn. Hannen trenger ikke å reagere også har du variantene til hannen reagerer såpass kraftig at enten han eller tispa må sendes bort i tre uker.

Og forresten så er det ikke bare å si at jeg skal ha tispe for å avle. Tispa må også være verdt å avle på.

Skal du velge to hanner så kan dem bli bestekompisser men dem kan også bli kranglete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper deg tispe med tanke på avl. Hva om tispa ikke oppfyller rasens krav til avl? Eller hun ikke tar seg osv da? For det virker som at avl er hovedgrunnent il at du skaffer deg tispe. Er jo greit å ha i bakhodet at tispa kanskje ikke blir noe avlsdyr ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah, vil ikke si det heller. Sålenge gutta blir oppdratt på skikkelig måte skal det ikke være noen krangel eller problemer. Selvfølgelig finnes det unntak, men det går som oftest best med to like kjønn enn å blande.

Nåja, det er ingen tvil om at to hannhunder i samme hjem gjerne vil være konkurrenter på et eller annet plan.

Hvorvidt det slår ut i fysisk krangel eller ei er noe man ikke kan vite.

Eksempelvis kunne jeg aldri hatt en hannhund til boende her, hannen min ville aldri akseptert det.. Heller ikke om den andre kom hit som valp.

Vi er såkalt 7 stk i et stort hus, jeg bor med samboer. Den andre hunden vi har en min bror sin, så det er jo han som har ansvaret. Så når jeg skaffer meg ei tispe blir jo det mitt ansvar : ) synes det er så greit med tispe, for da kan jeg avle senere! Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja. ''jeg tror'' ihvertfall ikke det blir noe problem, heldigvis tar jeg inn en valp og ikke en voksen oppdratt hund. Vi har to stuer med dør, så blir det problemer i løpetiden er det jo egentlig bare å ha vær av hudene på hver sin stue, så de ikke når hverandre. Spessielt når vi ikke er hjemme.

Du kan være 99% sikker på at løpetiden utløser en god del ekstra stress.. Hvor merkbart det blir vet du ikke på forhånd.

Du kjøper deg tispe med tanke på avl. Hva om tispa ikke oppfyller rasens krav til avl? Eller hun ikke tar seg osv da? For det virker som at avl er hovedgrunnent il at du skaffer deg tispe. Er jo greit å ha i bakhodet at tispa kanskje ikke blir noe avlsdyr ...

Sånn ca alle oppdrettere i Norge har vel også vært der.. Anskaffet seg ei tispe for å drive avl.. Noen avler ukritisk på den første de får inn, andre avler pga linjene til tispa, og atter andre dropper planene og får seg ei tispe til.. OG ei til osv..

Altså er ikke dette noe uvanlig eller galt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det er ingen tvil om at to hannhunder i samme hjem gjerne vil være konkurrenter på et eller annet plan.

Hvorvidt det slår ut i fysisk krangel eller ei er noe man ikke kan vite.

Eksempelvis kunne jeg aldri hatt en hannhund til boende her, hannen min ville aldri akseptert det.. Heller ikke om den andre kom hit som valp.

Men det er forskjell på raser her. Vi som velger hunder av bulletype har mindre sjanser for å lykkes med to hanner enn folk som kjøper, tja, mynder f.eks. (Jammen bra vi får igjen i bøtter og spann. ;) ) Men det er aldri noen garantier uansett rase og jeg personlig ville ikke valgt å ha to hanner. Løpetid ordner seg da på et vis. Kanskje greit å se om man har en hundevakt i bakhånd som kan passe på en av hundene de verste dagene om det blir for plagsomt.

Jeg ville heller levd med slitsomme løpetidsdager et par ganger i året enn to hunder som man må følge med hele tiden. For det er jo det greieste å forberede seg på det verste og heller se at det går greiere enn antatt, enn å gå ut ifra at ting går helt greit. For meg er det "verste" med hann og tispe mer attraktivt enn det "verste" med hann og hann. For andre er det annerledes selvsagt, så får man gjøre det som passer seg selv best.

(Jeg skriver verste i anførselstegn, for vi snakker jo ikke verste i ytterste konsekvens her.)

Sånn ca alle oppdrettere i Norge har vel også vært der.. Anskaffet seg ei tispe for å drive avl.. Noen avler ukritisk på den første de får inn, andre avler pga linjene til tispa, og atter andre dropper planene og får seg ei tispe til.. OG ei til osv..

Altså er ikke dette noe uvanlig eller galt liksom.

Enig. Det er ikke noe urovekkende med at folk skaffer seg en tispe for å avle. Jeg tror de fleste ender opp med å avstå, iallfall om de er åpne og har et ønske om å lære. Det er sjelden man treffer blink med første tispe har jeg inntrykk av. For min egen del vet jeg også at dess mer jeg lærer om avl og oppdrett, dess mindre har jeg lyst til å produsere valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...