Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang. yorkshire og vorster!


Susannedh

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på om noen av dere der ute kan hjelpe meg..

Jeg har en vorsther hann hund. Som er ca 4 år. Jeg har planer om å skaffe meg en yorkshire tispe valp snart. Jeg ønsker meg ei jente!

Har dere noen peiling på hvordan dette vill gå? hann hunden er vesentlig rolig. Og han er jo stor iforskjell til en yorkshire. Lurer på om dette vil bli noe problem

under løpetid, vil de ha intresse av hverandre, eller bryr de seg ikke siden de på en måte vet at de er i ''familie'' å størrelse forskjellen på de.

Jeg har også to katter hann og hunnn. og de har ikke noe parrings instinkt på hverandre siden de ''tror'' de er søsken. Lurer også på hvor lenge jeg

må vente med å introdusere yorkienvalpen for resten av dyrene i huset.

Håper noen kan svare meg. Blir glad for alle svar : ))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, de vil være interessert i hverandre! Størrelse er ingen hindring. Jeg vil anbefale å skaffe en ny hannhund, så unngår du problemet med løpetid. Det er greit hvis du har mulighet til å sette bort en av hundene under de verste stådagene hvis du kjøper en tispe. Det kan gå greit, men det kan også bli uker med sitring og piping fra hannhundens side. Du kan uansett regne med å måtte holde de adskilt en stund under løpetiden. Å introdusere den nye hunden til resten av husets dyr kan du fint gjøre fra første dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for svar : )

hunden vår har egentlig aldri hatt noe problemer med løpetid, den har bare vært stresset når han har vært ute på tur, men når han er inn så er det det samme vanlige, aldri vært noe syting eller gnelling på han. Men vi har såpass stort hus at det er ikke noe problem å skille dem på det verste tia! Ellers er vi jo hjemme og passer på. Tror det kommer til å gå bra, så lenge yorkshiren er valp og ikke voksen tror jeg ikke vorstern vår vill være aggresiv mot yorkien, bare leken. Det er det jeg tror ihvertfall : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for svar : )

hunden vår har egentlig aldri hatt noe problemer med løpetid, den har bare vært stresset når han har vært ute på tur, men når han er inn så er det det samme vanlige, aldri vært noe syting eller gnelling på han. Men vi har såpass stort hus at det er ikke noe problem å skille dem på det verste tia! Ellers er vi jo hjemme og passer på. Tror det kommer til å gå bra, så lenge yorkshiren er valp og ikke voksen tror jeg ikke vorstern vår vill være aggresiv mot yorkien, bare leken. Det er det jeg tror ihvertfall : )

Må bare si at det er noe heeelt annet å ha godlukten hjemme i huset altså. Er noen spesiell grunn til at du vil ha tispe fremfor hannhund? Det er jo mange som har begge kjønn i hus, men man gjør det lettere for seg selv ved å bare ha ett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foskjellig fra hund til hund. Kjenner flere som har hanne® og tispe® hvor hannene ikke bryr seg noe om at tispene i huset har løpetid, men de reagerer på andre løpetisper. Så har man dem som må sende bort hannen eller tispa under løpetiden.

Det er liksom 50/50 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at det er noe heeelt annet å ha godlukten hjemme i huset altså. Er noen spesiell grunn til at du vil ha tispe fremfor hannhund? Det er jo mange som har begge kjønn i hus, men man gjør det lettere for seg selv ved å bare ha ett.

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Tjah, vil ikke si det heller. Sålenge gutta blir oppdratt på skikkelig måte skal det ikke være noen krangel eller problemer. Selvfølgelig finnes det unntak, men det går som oftest best med to like kjønn enn å blande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er såkalt 7 stk i et stort hus, jeg bor med samboer. Den andre hunden vi har en min bror sin, så det er jo han som har ansvaret. Så når jeg skaffer meg ei tispe blir jo det mitt ansvar : ) synes det er så greit med tispe, for da kan jeg avle senere! Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja. ''jeg tror'' ihvertfall ikke det blir noe problem, heldigvis tar jeg inn en valp og ikke en voksen oppdratt hund. Vi har to stuer med dør, så blir det problemer i løpetiden er det jo egentlig bare å ha vær av hudene på hver sin stue, så de ikke når hverandre. Spessielt når vi ikke er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da virkelig i beste fall en sannhet med modifikasjoner..

Sannsynligheten for krangel blir vesentlig større av å ha to hanner enn en av hvert kjønn.

Ja, det er sant, og det kommer også an på rase. I utgangspunktet kan jeg ikke tenke meg at en yorkshire terrier og en vorsteh skulle være den verste kombinasjonen, spesielt når det er såpass stor aldersforskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja.
Det er som andre har sagt til deg stor forskjell på hvordan det er for en hannhund å oppleve løpetid i nabolaget og å måtte omgås en løpsk tispe hjemme i sitt eget hus. Det kan ikke sammenlignes, MEN - dersom hannhunden ikke er en kjønnsfrosk til vanlig er det også sannsynlig at han vil takle løpetid i huset på en rimelig grei måte, dvs at dere MÅ skille dem i løpetidsperioden (aldersforskjell har ingen ting å si, ei heller størrelsesforskjell - løpetid er løpetid uansett). Du må også sørge for at de andre i huset skjønner alvoret av å ha to hunder av motsatt kjønn sammen når det er løpetid slik at de ikke slipper dem sammen fordi de TROR det går greit.

Jeg har en hannhund og ei tispe, og det har aldri vært noe problem under løpetid heldigvis. De har gått sammen uten stress og mas helt til stå-dagene hvor jeg da skiller dem døgnet rundt inntil det er over. Det går fordi JEG er alene om hundene og dermed har full kontroll døgnet rundt og fordi hannhunden ikke er kjønnsfrosk og jobber livet av seg for å komme seg til tispa.

Ja, det er sant, og det kommer også an på rase. I utgangspunktet kan jeg ikke tenke meg at en yorkshire terrier og en vorsteh skulle være den verste kombinasjonen, spesielt når det er såpass stor aldersforskjell.

Nå kan vel hannvorstehere ha en del sammekjønnsagresjon etter hva jeg har sett og hørt, så jeg ville vel ikke satset på at det hadde gått veldig bra sånn uten videre (aldersforskjellen har ikke nødvendigvis noe å si).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan vel hannvorstehere ha en del sammekjønnsagresjon etter hva jeg har sett og hørt, så jeg ville vel ikke satset på at det hadde gått veldig bra sånn uten videre (aldersforskjellen har ikke nødvendigvis noe å si).

Samtidig vet jeg om mange som har flere hannvorsteh hjemme uten problemer, så...

Men uansett, det virker som om trådstarter har bestemt seg for tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det jeg først og fremst tenker på er at en Vorsteh som leker ofte leker med labbene. Derfor så ser jeg ikke tispe/hanne som det største problemet men rett og slett at Vorsteh leker gjerne voldsomt og gjerne med labber og det er ikke så lurt med en såpass liten hund.

Så kommer det med løpetid inn. Hannen trenger ikke å reagere også har du variantene til hannen reagerer såpass kraftig at enten han eller tispa må sendes bort i tre uker.

Og forresten så er det ikke bare å si at jeg skal ha tispe for å avle. Tispa må også være verdt å avle på.

Skal du velge to hanner så kan dem bli bestekompisser men dem kan også bli kranglete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper deg tispe med tanke på avl. Hva om tispa ikke oppfyller rasens krav til avl? Eller hun ikke tar seg osv da? For det virker som at avl er hovedgrunnent il at du skaffer deg tispe. Er jo greit å ha i bakhodet at tispa kanskje ikke blir noe avlsdyr ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah, vil ikke si det heller. Sålenge gutta blir oppdratt på skikkelig måte skal det ikke være noen krangel eller problemer. Selvfølgelig finnes det unntak, men det går som oftest best med to like kjønn enn å blande.

Nåja, det er ingen tvil om at to hannhunder i samme hjem gjerne vil være konkurrenter på et eller annet plan.

Hvorvidt det slår ut i fysisk krangel eller ei er noe man ikke kan vite.

Eksempelvis kunne jeg aldri hatt en hannhund til boende her, hannen min ville aldri akseptert det.. Heller ikke om den andre kom hit som valp.

Vi er såkalt 7 stk i et stort hus, jeg bor med samboer. Den andre hunden vi har en min bror sin, så det er jo han som har ansvaret. Så når jeg skaffer meg ei tispe blir jo det mitt ansvar : ) synes det er så greit med tispe, for da kan jeg avle senere! Hann hunden i huset bruker ikke å ha noen problemer under løpetid, han er som han alltid bruker å være, men er jo fremdeles usikker på hvordan det blir når jeg tar inn hunnbikkja. ''jeg tror'' ihvertfall ikke det blir noe problem, heldigvis tar jeg inn en valp og ikke en voksen oppdratt hund. Vi har to stuer med dør, så blir det problemer i løpetiden er det jo egentlig bare å ha vær av hudene på hver sin stue, så de ikke når hverandre. Spessielt når vi ikke er hjemme.

Du kan være 99% sikker på at løpetiden utløser en god del ekstra stress.. Hvor merkbart det blir vet du ikke på forhånd.

Du kjøper deg tispe med tanke på avl. Hva om tispa ikke oppfyller rasens krav til avl? Eller hun ikke tar seg osv da? For det virker som at avl er hovedgrunnent il at du skaffer deg tispe. Er jo greit å ha i bakhodet at tispa kanskje ikke blir noe avlsdyr ...

Sånn ca alle oppdrettere i Norge har vel også vært der.. Anskaffet seg ei tispe for å drive avl.. Noen avler ukritisk på den første de får inn, andre avler pga linjene til tispa, og atter andre dropper planene og får seg ei tispe til.. OG ei til osv..

Altså er ikke dette noe uvanlig eller galt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det er ingen tvil om at to hannhunder i samme hjem gjerne vil være konkurrenter på et eller annet plan.

Hvorvidt det slår ut i fysisk krangel eller ei er noe man ikke kan vite.

Eksempelvis kunne jeg aldri hatt en hannhund til boende her, hannen min ville aldri akseptert det.. Heller ikke om den andre kom hit som valp.

Men det er forskjell på raser her. Vi som velger hunder av bulletype har mindre sjanser for å lykkes med to hanner enn folk som kjøper, tja, mynder f.eks. (Jammen bra vi får igjen i bøtter og spann. ;) ) Men det er aldri noen garantier uansett rase og jeg personlig ville ikke valgt å ha to hanner. Løpetid ordner seg da på et vis. Kanskje greit å se om man har en hundevakt i bakhånd som kan passe på en av hundene de verste dagene om det blir for plagsomt.

Jeg ville heller levd med slitsomme løpetidsdager et par ganger i året enn to hunder som man må følge med hele tiden. For det er jo det greieste å forberede seg på det verste og heller se at det går greiere enn antatt, enn å gå ut ifra at ting går helt greit. For meg er det "verste" med hann og tispe mer attraktivt enn det "verste" med hann og hann. For andre er det annerledes selvsagt, så får man gjøre det som passer seg selv best.

(Jeg skriver verste i anførselstegn, for vi snakker jo ikke verste i ytterste konsekvens her.)

Sånn ca alle oppdrettere i Norge har vel også vært der.. Anskaffet seg ei tispe for å drive avl.. Noen avler ukritisk på den første de får inn, andre avler pga linjene til tispa, og atter andre dropper planene og får seg ei tispe til.. OG ei til osv..

Altså er ikke dette noe uvanlig eller galt liksom.

Enig. Det er ikke noe urovekkende med at folk skaffer seg en tispe for å avle. Jeg tror de fleste ender opp med å avstå, iallfall om de er åpne og har et ønske om å lære. Det er sjelden man treffer blink med første tispe har jeg inntrykk av. For min egen del vet jeg også at dess mer jeg lærer om avl og oppdrett, dess mindre har jeg lyst til å produsere valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...