Knurring

[Djervekvinnen]

Nitro har knurret til oss helt siden han har vært liten valp. Han knurrer når han protesterer for noe. Da han var liten knurret han hvis vi skulle flytte på han, klippe klør, holde fast i bein etc. Det har han vokst seg av. Men han knurrer fortsatt noen ganger når han ligger på plass og vi kommer og skal kose med han. (sånn type legge seg ned sammen med han og klemme på han) Eller hvis vi dytter forsiktig i han for å få han til å reise seg opp. Også hvis han ligger på fanget og vi skal flytte stilling på han, kan det komme et knurr. (ikke alltid)

Vi bryr oss ikke så mye om dette, det samme gjør Chanti. Han knurrer på henne også når hun kommer for nært når han ligger på plassen sin (til tider) eller hvis hun vil ligge i sengen sammen med han og kommer litt borti han. I begynnelsen listet hun seg veldig forsiktig rundt han, men nå bryr hun seg ikke noe om det. Hun har også skjønt det er tomme trussler

Så, er han bare en suring som vil være ifred? Er dette typisk hanner?

Min forrige hund og Chanti kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med, og jeg liker å legge meg over dem og kose skikkelig eller legge hodet på magen dems, klemme, omfavne, flytte, løfte og gjøre hva jeg måtte ønske. ALDRI et eneste knurr. Derfor syns jeg det er litt rart å ha en "sur" hund. Han har egne meninger, og han sier ifra helt klart. Også når jeg setter han på plass hvis han er i kødde humør, kan han ta igjen og vise meg litt fingern til tider. :rolleyes2:

Jeg respekterer hans ønske, absolutt, og gir han rom og fred. Men jeg lar han samtidig ikke få bestemme noe med knurringen sin, så hvis jeg vil flytte på han så gjør jeg det. Det har aldri vært noe problem med det her i huset.

Så, noen andre som har "sure protest" hunder? Har din hund egne meninger og hvordan viser den det?

[Ane]

Hun eldste tispen vår på 12 år er slik Men bare når det gjelder å flytte, eller klemme/kose når hun ligger å hviler. Da kan det komme noen forsiktige knurr fra henne. Det samme når de andre hundene kommer borti henne når dem skal legge seg ved siden av.

Kan også være litt "sur" hvis vi prøver å ta henne med ut når det er vått på bakken eller regner. Knurrer ikke, men stritter skikkelig i mot!

Aldri vært noe problem Dette er en tispe, så er sikkert ikke typisk hannhunder

[madam mim]

Eldste min på 6 år driver også og knurrer og sier fra med stemmen når det er noe som han ikke synes noe om. Gjør ikke noe mer, det er kun kjeften med ham. Han har alltid vært sånn. Om han f.eks. har hoppet opp i seng/sofa/stol og jeg ber han om å til hel*** om å dra kroppen sin ned så kommer det protester i form av knurring. Han hopper ned uten at jeg tar i han og buldrer i vei og forteller meg tydelig hvor dårlig han likte dette.

[Argyr]

Begge mine kan finne på å "mumle i skjegget" når de synes jeg er teit. Garm bråker og offer og akker seg når jeg lemper ham som en potetsekk vekk fra plassen min i senga og han kjefter og smeller når han får beskjed om å gå vekk når vi er ute.

Argyr gjør det også av og til, men vanligvis bare når det er noe han virkelig vil og vet han ikke får lov til, som å være grisete med tisper.

Jeg bare overser det egentlig, de kan mene så mye de vil om det, det er jeg som bestemmer uansett. Garm er mest komisk da, for han virkelig banner når jeg er ulydig og ikke vil leke, og når han er trøtt og døv på begge ører så høres han ut som en gammel gubbe.

[Djervekvinnen]

*flire* for noen suringer

Det er jo det som gjør det litt arti også da, å ha hunder som faktisk er forskjellige og noen har mere egne meninger enn andre. Så lenge det ikke blir noe mer enn bare et protest knurr, går jo alt bare fint selv om. Jeg har ihvertfall akseptert at sånn er han, og henger meg ikke noe opp i det. Ja, jeg tok det ille opp til å begynne med siden det var uvant for meg, og trodde han var aggressiv eller ikke respekterte meg ol. Men kjenner han så godt nå at, det bekymrer meg ikke overhodet.

[Artemis]

Tror ikke at det er typisk hannhund. Vi har hatt flere av hvert kjønn som ikke har gjort det der, men yngstemann her gjør litt av samme greien. Altså, vi kan kosemose så mye vi bare vil, og klemme på ham og gjøre hva som helst uten at han protesterer-han er glad i nærkontakt-men akkurat når det kommer til leggetid, så er han gretten. Hvis han ligger i sengen min og jeg bytter stilling/sparker borti han, så kommer det et misfornøyd "murr, sukk, stønn" og så går han ned fra sengen. *Flire* Han knurrer ikke, men lager en sånn misfornøyd murre/sukke/stønnelyd fordi jeg forstyrrer ham. Hihi.

[idaemiliee]

Irsk setter-tispen vi har hos pappa er også sånn. Hvis vi dytter borti henne, eller koser for mye når hun har lagt seg for kvelden, kommer det gjerne et lite knurr.

Hun elsker å ligge med teppe over seg, så det legger vi over henne når vi legger oss. Men hun ligger jo gjerne på en del av teppet, så for å brette det over henne må vi dra det litt unna, og da sier hun ifra. Når hun først får teppet over seg brummer hun, og lager koselyder.

[Iner]

Lillan har en masse lyd for ingenting. I sta mistet un ballen hun lekte med fordi den trillet bak kurven. Da knurret hun en hel masse for det. Det er liksom ikke sint knurring, bare bråkete missfornøyd het.

[tm100021]

Ivy er ei skikkelig "kjeftesmelle" og er veldig verbal når hun utrykker hva hun vil/ikke vil.

[Maria]

Chessea knurrer ikke, men hun lager helt merkelige "ooouuuuuo"-lyder hvis hun må gjøre ting hun ikke vil. F.eks. hater hun å gå opp i badekaret. Da er det protester i form av den rare lyden. Det samme hvis hun skal ha på hurttaselen, av en eller annen grunn er den skikkelig lagt for hat. Men hun knurrer aldri, i hvertfall ikke på sånn kosemosing. Hun kan man gjøre hva man vil med omtrent før hun sier fra. Kunne sikkert holdt henne opp ned uten at hun brydde seg

Hunder med litt personlighet og egne meninger liker jeg!

[mara]

Whippettispa her er også litt sånn. Dvs knurring mot meg har hun vokst av seg (stort sett), men det var ille i unghundperioden. Spes hvis hun sov å jeg kom borti henne, eller skulle tørke henne når hun var våt. Skjedde aldri noe mer, bare klagelyd.. Så er hun fortsatt sånn mot de andre dyrene i huset. Jeg tenker litt som trådstarter; ble bekymret i starten fordi jeg ikke var vant til sånt, men har akseptert det som verbal klaging.

[Bård]

Lille valpen vår på 12 uker sa skikkelig i fra med knurring da jeg skulle tørke henne etter en liten dusj. Dette vokser hun nok fra seg, for allerede i går da hun ble tørka så kom det ikke et pip. Eldstemann er en liten særing som vi har invitert opp i senga i alle år, men i vinter så begynte han å buste litt da vi noen ganger skulle flytte på han litt.

Jeg tar det hele med et smil, for det er jo langt fra å gi uttrykk for at noe er ubehaglig til at det skjer noe, og ved at de sier i fra så vet vi iallefall at de synest at noe er ubehagelig slik at vi ikke trenger å pushe mer enn nødvending.

[Hermes]

Jeg vet noen mynder - borzoi blant annet - liker å sove og slappe av på sin egen plass, og at de til og med kan finne på å forsvare egen soveplass. Aner ikke om dette er noe av det samme. Myndene kan jo være litt sære på enkelte ting.

[Raksha]

Jodlern her er sånn mot andre hunder, hvis de kommer for nær når han er trøtt så surveknurrer han - før ble han sinna som en veps og fløy på dem, det har han heldigvis slutta med. Han bare banner og mumler. Aldri hørt han gjøre det med meg, men han sukker og stønner og akker og oier seg om jeg flytter på han når han ikke vil.

Snusern knurrer - men bare når hun virkelig ikke vil noe. Da mumler hun forbannelser i skjegget og gjør seg tung som en potetsekk.

[Margrete]

Jeg satt å leste tråden her for noen dager siden og tenkte så heldig jeg er som ikke har en hund som kjefter tilbake... vel de tankene må jeg nok spise i meg *ler* Gikk en tur i Son i sted og Asti hadde IKKE planer om å oppføre seg pent og diskuterte noe veldig dette med bånd og gå på fire bein og slikt. Til slutt sa jeg mindre pene ord, byttet om til strup og sa klart i fra hva jeg mente. ÅH du verden så kjeft jeg fikk *ler* Han gikk pent da, men han fortalte meg ett par gangen hvilken kjærring jeg var!

[Argyr]

Jeg satt å leste tråden her for noen dager siden og tenkte så heldig jeg er som ikke har en hund som kjefter tilbake... vel de tankene må jeg nok spise i meg *ler* Gikk en tur i Son i sted og Asti hadde IKKE planer om å oppføre seg pent og diskuterte noe veldig dette med bånd og gå på fire bein og slikt. Til slutt sa jeg mindre pene ord, byttet om til strup og sa klart i fra hva jeg mente. ÅH du verden så kjeft jeg fikk *ler* Han gikk pent da, men han fortalte meg ett par gangen hvilken kjærring jeg var!

[Aya]

Knott kjefter også! Jeg må innrømme at jeg synes det er litt koselig at vi "kommuniserer", for hun sier jo bare fra hva hun mener om saken (at jeg er teit og at hun slettes ikke vil slutte å leke med båndet/gå og legge seg eller lignende), hun gjør aldri noe utover det.

[HeleneFS]

Hehehehe, jeg har også en suring i hus. Thia er 7 mnd gammel og har fortsatt ikke sluttet å surmule om jeg flytter på henne når hun sover samt børsting av rumpe/bakben, da får jeg så hatten fyker. Hun kjefter og brumler! Jeg tar det bare som tomme trusler, det er sånn hun er

[Aussieglis]

Begge mine gjør det, men mener litt forskjellig med det. Emma er seriøs når hun gjør det, og vil at vi skal slutte med det vi gjør, ASAP liksom. My derimot, "klager/protesterer" bare på en måte og det er ikke noe mer bak det.

My kan også "knurre" når hun får beskjed om å legge seg når hun tigger etc, skikkelige protester altså *ler*

... Emma har vi innfunnet oss med at er en sur liten jævel som må få det litt på sine premisser men ikke få styre HELE showet

[Tyfonia]

Tyson kan knurre høylydt når han står på to bein mot meg med bøyd hode og blir kost og klødd på ryggen, men dette skjer når jeg har kommet hjem fra jobb, han er overlykkelig, skal ha kos, men kanskje heller vil leke. Forstår meg ikke helt på ham Han kan mumle i skjegget og være litt gubbete enkelte ganger når det er noe han ikke vil, men jeg er staere enn ham

[julnil]

Har noen av dere som har svart i denne tråden, noen gang sjekket hunden for låsninger?

[Nirm]

Nirm knurret. MYE. Han var ganske gammel før han bjeffet første gang, så all "kommunikasjon" har gått via brumming. Han knurret egentlig i en hver situasjon, og den ene gangen han virkelig mente noe med lyden sin ovenfor et menneske, så hørte man at dette var noe annet enn koselyder. Brydde meg aldri om det, og han fikk nå holde på som han ville med den lyden. Hunder reagerte aldri på lyden, så tydelig at de annså han aldri som farlig på noen måter.

Han var nå sjekket i hue og ræva gjennom hele livet sitt, så det var hverken låsninger eller andre plager som var skyld i det. "Kjefting" tilbake ved tilsnakk fikk jeg aldri heller. Og dersom jeg sa "brum brum" til han, så knurret han bare enda mer.

[Huldra]

Casper knurret, og hvis man presset han, så kunne han glefse. Så det var ikke noe gøy, selv om man visste at så lenge han ikke ble presset så var det kun knurring og han hørte jo etter. Han tipper jeg hadde låsninger i ryggen ja, men det fikk vi aldri sjekket. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg sjekket han.

[Anette]

Amiga kjefter mye om vi gjør noe "galt" i hennes øyne, også høylydt OAÆOAÆOAÆ sutring i dåp er vist en ny ting

og som nirm sier, sier jeg voff eller oaææ så får jeg svar tilbake og vi kan sitte og brumme sammen

[Margrete]

Julnil: Nei, Asti er ikke sjekket for låsninger. Han svarte meg opp og ned i mente for å fortelle meg at jeg var en dust som lekte CM med båndet That's it! Det kalles frustrasjons utbrudd. Han fikk ikke gjøre som han ville så derfor BRØØØØL! uten tyngde.

Om det var type svar som jeg fikk fra Z, så var det nok noe annet. Han ble sjekket for låsninger, men han var psyk i hodet sitt rett og slett han, stakkars. Man ser og merker forskjell på psyk-knurringen og brumming fordi man ikke "vil noe". Kreves jo selvfølgelig litt erfaring og kanskje også hatt en hund som var "farlig" i huset en stund, før man kan si noe mer om det. Huldra kan vel også underskrive det jeg sier her, det er en viss forskjell på hunder som mener noe og de som ikke mener noe. En er litt mer forsiktig med de som mener noe, helt ubevist. I hvert fall ler jeg bare av Asti, mens med Z var jeg forsiktig og var alltid føre var så jeg slapp de tyngste konfliktene med han.

Sorry småOT