Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hunder spiser gress!


Teserere

Recommended Posts

Skrevet

Aïda spiser fryktelig mye gress, hun gresser rett og slett som en hest :jump: Jeg har lurt på hvorfor mange ganger, hun kaster aldri opp heller. Så jeg søkte litt rundt, og fant bl.a. denne artikkelen på hjemmesiden til Hills:

(Og før dere leser den, etterpå fant jeg en mye bedre artikkel skrevet av en veterinær, link nederst!)

Kortversjonen:

Hunden din stammer fra den mektige ulven, en edel jakter og bekreftet kjøtteter. Du mater ham med kjøtt av best mulig kvalitet, så hvorfor insisterer han på å spise gress?

Selv om ingen vet helt sikkert hvorfor hunder spiser gress er dyreeksperter rimelig sikre på at dette er normal hundeoppførsel og absolutt ingenting å bekymre seg for.

Beiting

Det finnes to typer gresspising for hunder. Den første er beiting hvor hunden din glad og fornøyd mumser gress og ikke merker noen bivirkninger som følge av dette. Noen dyrleger foreslår at hunder spiser gress for å veie opp for manglende næringsstoffer, men selv hunder med velbalansert kosthold vil spise gress. Det er mulig at hunden rett og slett liker smaken, at det smaker som salat for dem. Så selv om du mater hunden din på en bra måte vil han kanskje likevel ha lyst på litt grønnsaker.

Instinktiv oppførsel

Den andre typen gresspising er når en hund spiser gress og deretter kaster det opp. Dette tror man er et bevisst forsøk på å fremkalle oppkast dersom de har svelget noe som får dem til å føle seg uvel. Hunder som spiser for å kaste opp vil vanligvis svelge gresset så raskt som mulig og omtrent ikke engang tygge det. Det er en generell oppfatning at lange utygde gresstrå vil kile i halsen deres så det oppstår en oppkastsrefleks. Hvis hunden din spiser gress, for deretter å kaste opp og etterpå virker helt fin, så har han antakelig fikset opp i hva det enn var som plaget ham. Hvis han derimot fortsetter å brekke seg, men ikke får til å kaste opp, eller han fortsetter å spise gress og fortsetter å kaste opp bør du ta ham til dyrlegen.

Trygt å spise?

Ved all gresspisende oppførsel bør du holde et øye med hva slags gress hunden din spiser. Ikke la ham spise noe som har blitt behandlet med kunstgjødsel. De fleste plenprodukter vil ha påskrevet om de er trygge eller ei for hunder.

Lang-og-morsom-versjonen: (OBS: Engelsk artikkel!) http://www.worldsvet.com/dogseatgrass.html

Skrevet

Casper er en skikkelig ku, han elsker gress. Om vinteren kan han stå og grave det frem, og gumle det fornøyd i seg :P Noen ganger gjør han det for å kaste opp, da er han intens i spisingen. Men det er heller sjeldent, stort sett spiser han bare gress fordi han liker det, rett og slett. Han har vært slik hele livet, uavhengig av hvilken mat han spiser, rått som tørt.

Skrevet

Ganzie beiter som en hest, hun. Hun knasker i seg gress og løvetann så det griner, og nå som løvetanna er så frisk og fin så er det nesten et hel... å lufte henne, hun glemmer hva hun skal fordi hun bare eter løvetann :rolleyes2: Noen typer gress er tydeligvis bedre enn andre, enkelte typer gress må jeg nesten dra henne unna, for det jo så godt :lol:

Både hun og vår forrige hund har alltid spist gress, jeg har pleid å spøke med at de er litt identitetsforvirret etter å ha vokst opp med kaniner, men jeg tror rett og slett de synes det er godt. De har heller aldri kastet opp etter å ha spist gress. (lemen derimot :x )

Og når man er en matgal sheltie, så sier man ikke nei takk til mat som vokser fritt utenfor døra, altså :lol:

Skrevet
“Dr. Orzeck, do you think the reason most dogs eat grass is simply because they like the way it tastes?”

*Flire*

Den artikkelen der likte jeg! :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Blondie spiser også gress som en hest. Jeg elsker å gå tur på enger! Jeg liker også å ta bilder der. Så tar jeg med Blondie, og det første hun begynner med er å gumle gress til hun blir grønn! Blir det noen fine bilder da? Nei! Blir det noen tur da? Nei! Så da står jeg der da, med den beitende hunden min på andre siden av lenken :lol: Slik går nu dagan..

... vell, jeg fikk et fint bilde da hun spiste gress da :whistle:

5719441111_6578f7c7b8_z.jpg

Skrevet

Blondie spiser også gress som en hest. Jeg elsker å gå tur på enger! Jeg liker også å ta bilder der. Så tar jeg med Blondie, og det første hun begynner med er å gumle gress til hun blir grønn! Blir det noen fine bilder da? Nei! Blir det noen tur da? Nei! Så da står jeg der da, med den beitende hunden min på andre siden av lenken :lol: Slik går nu dagan..

... vell, jeg fikk et fint bilde da hun spiste gress da :whistle:

5719441111_6578f7c7b8_z.jpg

Haha, Emma er på akkurat samme viset. Nå har hun lært My det også >_<

Skrevet

Jeg tror jeg skal gjøre en test. Nå har han spist ekstremt mye gress de siste ukene (men ikke kastet opp). Og han har gått på 100% hills. Jeg har vært voldsomt sløv med vom og hundematen :icon_redface: men skal komme inn i god vane igjen, og da skal jeg se om gress-spisingen blir mindre. Litt usikker, for virker som han synes det er innmari godt. Spesielt slike lange strå, som har slike mothaker, de sikter han seg inn på. Så på tur går ham med gress stikkende ut av munnen mens han gomler som en ku :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...