Gå til innhold
Hundesonen.no

valp som drar veldig


Krilo

Recommended Posts

Skrevet

Vi prøver å få til et par ordentlige turer vær dag, utenom alle små lufteturer. Men han har tendenser til å dra veldig i båndet, stamper seg på en måte fremover, hvis vi da ikke begynner å løpe, for da får han jo løpt ordentlig. han drar også så mye i båndet at han kveler seg selv, begynner å hoste og harke. får jo så vondt av han :hmm: dette skjer mest hvis han blir litt redd når vi går (noen ganger er biler skumle, hunder som bjeffer langt unna skumle og sykler, og innimellom ting vi ikke engang ser).. vi prøver å få han til å sette seg ned, også sier vi at det går bra og det ikke er farlig med rolig stemme samtidig som vi koser på han.

det jeg egentlig lurer på er om det er farlig at han drar så mye, for ledda og halsen hans? vil jo ikke at han skal ta skade av det. men vi må jo liksom trene på å gå rundt om i boligfeltet og møte mennesker og dyr (mennesker er ikke noe problem, det er suuuuper gøy for alle vil kose på han :lol: )

Skrevet

Har dere prøvd med sele?

Har dere prøvd å snu og gå motsatt vei og rose? TRene rett og slett båndtrening. Med Amiga var det noen uker med å snu stadig vekk, rose når hun gikk pent, og snu og stoppe ol. Er ikke alle som er født automatisk flinke i bånd desverre :P

Skrevet

bruk sele.

Og stopp hver gang han trekker, ikke begynn å gå før båndet er slakt igjen.

Tidskrevende, men fungerer. Og ros masse når de han går riktig!

Cosmo (min umulius basenji) har om trent trukket armene av meg. (min feil var for dårlig til å trene da han var valp)

Nå har jeg stoppet, tatt to skritt tilbake HVER gang han trekker. Nå trekker han nesten ikke lenger.

Jeg har gått to skritt tilbake fordi han trekker mot et tre eller noe annet, altså han sliter med å passere på en fin måte. derfor paserer vi samme objekt helt til han går fint forbi det (metning).

Skrevet

vi har sele, den var litt stor i starten, men den burde passe nå. så da kanskje det er lurt å bruke den på gå turene? :) når han begynner å dra veldig snur vi oftest å går samme vei som han, og roser (må finne nye godbiter, de vi har var ikke noe morsome lengre :P ) men det er oftest hvis han blir redd, eller vi går et sted han husker han ble redd for tidligere, uten at det han ble redd for er der da, da stritter han i mot.

men sånn når han ikke blir redd for noe drar han ikke i båndet, da bare svinser han rundt og lukter på alt, tygger på alt, tar med seg alt og virrer rundt- altså han er ikke flink til å gå pent i bånd, men han kan på en måte gå i bånd :lol:

han har begynt å sette seg ned når det kommer biler forbi, da setter en av oss også på huk ved siden av han og roser og koser på han. det ser ut som det funker ganske bra. akkurat som han føler han har kontrollen når han sitter. men prøver vi å gå ned ene veien her som det har hvert gravemaskiner noen dager stritter han i mot halveis ned bakken, kaster seg rundt og drar veldig..

edit: så svaret til kaja&tc etter jeg postet.

det kan være lurt ja, å øve på å gå forbi de tingene han stritter i mot om igjen til han blir trygg på de..

ikke bare bare å være førstegangs eier, er jo så mye en egentlig hadde tenkt igjenom før en skaffet valpen, men det blir jo aldri helt sånn som man planlegger.. :)

Skrevet

Jeg synes ikke dere skal sette dere ned og trøste hver gang han får det for seg at noe er skummelt. Da kan det godt være at dere bare støtter han i vurderinga om at verden er farlig, og da forsterker det.

Forsøk å avlede i stedet. Ta feks med en draleke og slep den langs bakken så den bukter innbydende på seg, og lag helt jubabalubatexastuttifruttijulekveld når han viser oppmerksomhet mot den heller enn så boffe på ting eller sette seg ned for å passe på det skumle. :)

Og ja, kom dere på kurs, det er hyggelig for dere sammen, og dere lærer nyttige ting.

Skrevet

valpe kurs skal vi på, først et sånn sommerkurs (det er det eneste som er i sommer) også skal vi på ordentlig valpekurs når de starter opp igjen etter sommeren :) gleder meg veldig til det! også skal vi bruke hundeklubben ofte i sommer for å få tips og råd, og sosialisere både han og oss :ahappy:

heldigvis boffer han ikke, eller han boffet engang i går når vi møtte en svart hund, denne var vennlig men vi møtte en svart hund på en annen tur og den knurret og bjeffet med engang den så Leo, så han ble nok litt redd for svarte hunder..

da drar vi med oss dra leke på neste tur og prøver noen av de tipsene. er så deilig å kunne få litt råd og hjelp her! :D

Skrevet

Enig med sandra, ved å trøste så forsterker dere bare redsel.

Jeg fokuserer minst mulig på ting jeg vet de kan være redde for, jeg viser at jeg bryr meg ingenting, og siden begge stoler på meg, så pleier de da også å slutte å bry seg.

Har ikke det fungert har jeg gjort som sandy og avledet med noe helt annet :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Slutt å lag så mye styr og slutt å tenk at det er synd på han. Dere lager jo problemer for både hunden og dere selv.

Dropp leker, gobiter og kjas og mas på tur - det er jo bare å hause opp bikkja til uante høyder og lage "farlige" settinger. Oppfør dere normalt. Dvs. gå som om dere har full kontroll og lær han at dere er der og tar ansvar.

Drar han i båndet så stopp og stå helt rolig til han tar kontakt eller slakker båndet, si rolig bra (ikke noe mer kjas og mas) og gå videre. Drar han igjen - stopp, vent, ros og gå videre. Hunder er ikke kørka, når dere trekker dere opp og synes synd på han så forsterker dere usikkerheten - det samme når dere blir bekymret når han drar osv. Senk skuldrene og slapp av. "Calm assertive" - det vil si rolig og behersket og i kontroll av situasjonen.

Jeg er helt sikker på at når dere slutter å fokusere på alt han synes er skummelt og farlig så slutter han med det også.

Skrevet

Dropp leker, gobiter og kjas og mas på tur - det er jo bare å hause opp bikkja til uante høyder og lage "farlige" settinger. Oppfør dere normalt. Dvs. gå som om dere har full kontroll og lær han at dere er der og tar ansvar.

Er det virkelig sånn at hvis man leker med hunden sin på tur for å trene kontakt og positive konnotasjoner til det å være ute, så hauser man hunden opp til uante høyder? Jeg trur ikke det er noen automatikk i det.

Jeg er dog enig i at jeg ordla meg klønete i form av at det virka som jeg mente at valpeeierne skulle slenge fram drafilla hver gang hunden begynte å boffe på noe skummelt, for da er jeg enig i at det blir mye styr og mas over noe som helst bare bør overses og komme seg videre fra. Men dersom han setter seg ned og stirrer for å passe på, og det å overtale han til at det beste er å bare bli med videre er vanskelig fordi man ikke får kontakt, ville jeg tatt fram leka for å avlede positivt heller enn å sette meg ned og trøste, og det fungerer utmerket på mine fikserte jaktfrøkner som gjerne skal drepe alt som rører på seg og som må slepes vekk fra "interessante" steder om jeg ikke har noe mer spennende å komme med. :)

Skrevet

Er det virkelig sånn at hvis man leker med hunden sin på tur for å trene kontakt og positive konnotasjoner til det å være ute, så hauser man hunden opp til uante høyder? Jeg trur ikke det er noen automatikk i det.

Jeg er dog enig i at jeg ordla meg klønete i form av at det virka som jeg mente at valpeeierne skulle slenge fram drafilla hver gang hunden begynte å boffe på noe skummelt, for da er jeg enig i at det blir mye styr og mas over noe som helst bare bør overses og komme seg videre fra. Men dersom han setter seg ned og stirrer for å passe på, og det å overtale han til at det beste er å bare bli med videre er vanskelig fordi man ikke får kontakt, ville jeg tatt fram leka for å avlede positivt heller enn å sette meg ned og trøste, og det fungerer utmerket på mine fikserte jaktfrøkner som gjerne skal drepe alt som rører på seg og som må slepes vekk fra "interessante" steder om jeg ikke har noe mer spennende å komme med. :)

Enig med du. Vil vel tro at lapphunder, shibaer og samojeder har noe av det samme utgangspunktet; man må jobbe mye for å få fokus, og det må ganske heftige forsterkere til. Å si "bra" eller klappe hunden eller på annen måte bruke seg selv har aldri fungert på småen min; han gir i utgangspunktet beng i hva jeg sier og foretar meg. Godbiter kan jeg stort sett også bare glemme. Jeg har brukt mye kampleke (og pinner, gresstrå, store blader) for å komme meg forbi hunder/barn o.l.. Altså utelukkende i settinger hvor jeg vil at det jeg tilbyr skal være mer interessant enn det omverdenen tilbyr. Etter det jeg har sett av valper, blir en samojed omtrent like opphissa av en kampleke som en retriever blir av en frolicbit, så hvorfor ikke? :icon_confused:

Når hunden/valpen derimot er redd, foretrekker jeg å bare stå stille, evt sette meg ned - men forholde meg passiv. Valpen må selv finne ut at verden er helt ok. Klarer den ikke å roe seg ned, gir man den selvsagt litt mer avstand til det skumle, men målet bør alltid være at den kommer seg fram til den skumle saken på egen hånd. Selv om det kan ta tid, og noen ting er så skumle at man bare må prøve igjen en annen gang. Tok en uke å finne ut at parkerte damesykler ikke var farlige, feks.

Apropos det at valpen ble skremt av en stor svart hund: det kan være lurt å finne en stor, svart hund som er voksen og flink med valper, så Leo kan få rettet opp inntrykket ;) Jeg har fast regel om at hvis min hund blir skremt av en hund (eller menneske, eller gravemaskin, osv), skal han møte et lignende individ (når det er snakk om hunder, helst samme kjønn og rase) som er hyggelig og gir ham en positiv opplevelse, så snart som mulig etter den negative opplevelsen.

Og godbiter: lag en godbitmix av litt forskjellig; pølsebiter, frolicbiter, tørket lever, forskjellige forprøver, ulike små godbiter fra dyrebutikken. Da blir det litt lotto hva han får, og godbitene blir mye mer spennende! :)

Guest Belgerpia
Skrevet

*sukk* Ja - for all del, lag så mye styr og drama som mulig.... jeg nøyer meg med å si at "det enkle er ofte det beste" og legger til at jeg ikke aner hvordan samojed og shiba er annet enn hva som skrives på sonen og i så fall så er de ikke engang litt i nærheten av å være som lapphunder.

Finsk Lapphund er en lettmotivert, treningsvillig rase som lærer raskt og som liker å samarbeide med mennesker. Den er kvikk, og våken og vil gjerne være med folk. Lar seg nok lettest motivere med mat. Den er førermyk, og responderer nok greiest på en mild men tydelig fører.

Skrevet

heldigvis boffer han ikke, eller han boffet engang i går når vi møtte en svart hund, denne var vennlig men vi møtte en svart hund på en annen tur og den knurret og bjeffet med engang den så Leo, så han ble nok litt redd for svarte hunder..

Du, valper og hunder lager gjerne lyd når de møtes, spesielt lapphunder, og jeg trur det er viktig at dere slutter med denne stakkarsliggjøringa. Leo tåler nok litt mer enn dere gir han kredit for. :)

*sukk* Ja - for all del, lag så mye styr og drama som mulig.... jeg nøyer meg med å si at "det enkle er ofte det beste" og legger til at jeg ikke aner hvordan samojed og shiba er annet enn hva som skrives på sonen og i så fall så er de ikke engang litt i nærheten av å være som lapphunder. Finsk Lapphund er en lettmotivert, treningsvillig rase som lærer raskt og som liker å samarbeide med mennesker. Den er kvikk, og våken og vil gjerne være med folk. Lar seg nok lettest motivere med mat. Den er førermyk, og responderer nok greiest på en mild men tydelig fører.

Jeg er enig i at det enkle ofte er det beste, jeg! :) Og poenget her var vel ikke hva slags raser det er snakk om, men å komme med tips til 1) hvordan de kan slutte å tolke all atferd fra valpen som at den er redd og dermed dulle og dalle, og 2) hvordan få turen til å bli mer hyggelig uten draing og sitting på rompa.

Forøvrig synes jeg du setter motsetningene shiba og lapphund godt opp mot hverandre med eksemplene dine. :P

Skrevet

Hva er problemet her, egentlig? Hvor gammel er hunden?

o Den trekker så den hoster. Bruk sele. Passer ikke den dere har, så kjøp ny. Lær hunden å gå pent i bånd. Ser dere har fått tips om å stoppe og vente på slakt bånd når den trekker. Det er lurt. Det er også mange andre metoder man kan bruke, for å lære hunden å gå pent. Tren på kontakt, utgangsstilling (ish?) og derfra skikkelig pent på plass gåing.

o Den er redd svarte hunder og andre ting. Hvordan ter den seg når dere tolker den som redd? Vel, dere har iallfall sagt hvordan dere løser det og det er uansett helt på trynet. Man trøster aldri en redd hund. Da forteller man den bare at den har all grunn til å være redd og du lærer da hunden din å bli enda reddere. Det vil du vel ikke?

o Boffing. Er det et problem at den bjeffer, eller er det ikke et problem?

Prøvde å sortere litt av alt du snakket om, men er redd jeg ikke helt forsto hva dere egentlig sliter med. Frykt (?) eller draing, eller begge?

Skrevet

nå har vi fått masse tips, og det er supert :)det jeg lurte aller mest på var rett og slett om hunden tar skade av at han drar så at han kveler seg selv, hvis han skader nakken sin på noen måte.det var i grunn rett og slett det jeg lurte på.

når han er redd så setter han seg enten rett ned eller springer/drar som en gal i motsatt retning, der kommer kvelingen av seg selv inn.

bjeffing har vi ikke sagt er noe problem, var noen over som nevnte noe om det og da sa jeg at vi kun har hørt han bjeffe engang og det var når han møtte en svart hund som lignet på en som knurret/bjeffet på han tidligere. han bjeffer hverken på mennesker, andre hunder som ikke er sort, biler, gravemaskiner, sykler eller noe annet.

vi vet at med lapphunder er det lurt å trene av den atferden med engang hvis man vil unngå en bjeffe hund.

selen har vi gått på tur med nå.

Skrevet

Ja, halsbånd er vel ikke bra for en hund som trekker. Den minste her bruker alltid puppiasele. (Large er passe, selv om han ikke er så stor). Jeg ville nok like vel lært hunden å gå pent i bånd. Er han redd for tulleting, ville jeg nok oppført meg som normalt og lært ham at vi oppfører oss hverdagslig i møte med hverdagslige saker. Den samme minste var livredd vann, da han kom til oss. Skjønte ikke noe da han spurta bortover stien i retning hjem, da vi kom til en bekk. Jeg spurta etter, løftet ham over bekken og gikk videre. Tredje gangen vi gikk over samme bekken, gikk han ned og drakk av den :) Herregud for en snåling.

Skrevet

Ja, halsbånd er vel ikke bra for en hund som trekker. Den minste her bruker alltid puppiasele. (Large er passe, selv om han ikke er så stor). Jeg ville nok like vel lært hunden å gå pent i bånd. Er han redd for tulleting, ville jeg nok oppført meg som normalt og lært ham at vi oppfører oss hverdagslig i møte med hverdagslige saker. Den samme minste var livredd vann, da han kom til oss. Skjønte ikke noe da han spurta bortover stien i retning hjem, da vi kom til en bekk. Jeg spurta etter, løftet ham over bekken og gikk videre. Tredje gangen vi gikk over samme bekken, gikk han ned og drakk av den :) Herregud for en snåling.

da blir det sele når vi skal gå ordentlig tur og halsbånd når vi trener på å gå pent. også får jeg bare overse den hysteriske matmor følelsen og bare oppføre meg normalt for tulletingene :whistle:

Ja er utrolig mye rart de har for seg disse små. i stad når vi var ute med sela på bare la han seg til rette i lyngen og gnagde i vei :ahappy:

Guest Belgerpia
Skrevet

da blir det sele når vi skal gå ordentlig tur og halsbånd når vi trener på å gå pent. også får jeg bare overse den hysteriske matmor følelsen og bare oppføre meg normalt for tulletingene :whistle:

Ja er utrolig mye rart de har for seg disse små. i stad når vi var ute med sela på bare la han seg til rette i lyngen og gnagde i vei :ahappy:

Men alvorlig talt - *riste oppgitt på hodet* - å bruke sele løser da vel ikke noe problem eller? Det hindrer at han kveler seg, men valpen vil jo dra som ville ******* uansett. Her skal dere tenke dere nøye om. Er det OK at han drar så lenge han ikke dør av luftmangel? Eller er det sånn at dere gjerne vil at han skal kunne gå pent i bånd uten å dra i det store og det hele?

Hvis førstnevnte er tilfelle - altså, dere driter i om bikkja drar dere veggemellom når han blir stor bare han ikke struper seg - så for all del, løs problemet med å bruke sele. Dersom dere derimot ønsker en hund som er trivelig å gå på tur med, som går fint ut i båndets lengde, men IKKE legger seg på og graver seg ned for å komme fremover - så skal dere ta tak i problemet NÅ. Det er NÅ dere skal lære den å gå fint det er NÅ det er enklest.

Dere trenger:

Halsbånd/sele

Leiebånd

GOD TID

Gå ut, tusle avgårde, forsøk å holde hunden på venstre side av veien, når han drar eller går i feil retning, stopp og stå helt rolig til han tar kontakt med dere og lurer på hva som skjer, ros rolig med ett bra, gi eventuelt en pølsebit og gå videre, med en gang båndet strammer igjen stopper dere og venter og gjentar prosedyren. Hunder er smarte, dette kommer han til å ta veldig fort - vil han noe sted så må han gå pent. En ukes innsats og vips så har dere en hund som ikke drar og som kan bruke både sele og halsbånd uten å drepe seg selv.

Valget er deres! Lykke til!

Skrevet

nå prøvde vi å bare stoppe helt når han begynte å dra, å jammen satte han seg til slutt ned og så på meg. begynte å gå igjen, han dro, jeg stoppet helt opp igjen. det samme om igjen og om igjen... han satt til og med stille når katten her ertet på han.

det som gjenstår å se da er når det kommer skumle ting, hvordan han roer seg da. men vi skal hvertfall trene på å gå pent på denne måten, virker som om det funker veldig bra på småen her hvor kun ros og kos teller og godbiter er ut :ahappy:

Guest Belgerpia
Skrevet

nå prøvde vi å bare stoppe helt når han begynte å dra, å jammen satte han seg til slutt ned og så på meg. begynte å gå igjen, han dro, jeg stoppet helt opp igjen. det samme om igjen og om igjen... han satt til og med stille når katten her ertet på han.

det som gjenstår å se da er når det kommer skumle ting, hvordan han roer seg da. men vi skal hvertfall trene på å gå pent på denne måten, virker som om det funker veldig bra på småen her hvor kun ros og kos teller og godbiter er ut :ahappy:

Så bra! Fortsett sånn - og funker ikke godbitene så er de for dårlig *ler* - pølse, karbonade, kylling - sistnevnte bruker å være en hit hos selv den mest kresne :)

Skrevet

Så bra! Fortsett sånn - og funker ikke godbitene så er de for dårlig *ler* - pølse, karbonade, kylling - sistnevnte bruker å være en hit hos selv den mest kresne :)

skinkeost på tube var visst en slager for han lille vår, ser litt snodige ut når vi går på tur med en sånn tube, men det får bare være så lenge det funker :lol:

Guest Belgerpia
Skrevet

skinkeost på tube var visst en slager for han lille vår, ser litt snodige ut når vi går på tur med en sånn tube, men det får bare være så lenge det funker :lol:

Tuber er inn, prøv leverpostei på tube også - det burde også være en hit da :)

Skrevet

At han ikke boffer er du heldig med, for min boffer som bare det hver gang han ser noen eller en hund! Kraftig boffing, men han drar ikke i båndet før han skal hilse på en hund så det er vel takken :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...