Gå til innhold
Hundesonen.no

valp som drar veldig


Krilo

Recommended Posts

Vi prøver å få til et par ordentlige turer vær dag, utenom alle små lufteturer. Men han har tendenser til å dra veldig i båndet, stamper seg på en måte fremover, hvis vi da ikke begynner å løpe, for da får han jo løpt ordentlig. han drar også så mye i båndet at han kveler seg selv, begynner å hoste og harke. får jo så vondt av han :hmm: dette skjer mest hvis han blir litt redd når vi går (noen ganger er biler skumle, hunder som bjeffer langt unna skumle og sykler, og innimellom ting vi ikke engang ser).. vi prøver å få han til å sette seg ned, også sier vi at det går bra og det ikke er farlig med rolig stemme samtidig som vi koser på han.

det jeg egentlig lurer på er om det er farlig at han drar så mye, for ledda og halsen hans? vil jo ikke at han skal ta skade av det. men vi må jo liksom trene på å gå rundt om i boligfeltet og møte mennesker og dyr (mennesker er ikke noe problem, det er suuuuper gøy for alle vil kose på han :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd med sele?

Har dere prøvd å snu og gå motsatt vei og rose? TRene rett og slett båndtrening. Med Amiga var det noen uker med å snu stadig vekk, rose når hun gikk pent, og snu og stoppe ol. Er ikke alle som er født automatisk flinke i bånd desverre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bruk sele.

Og stopp hver gang han trekker, ikke begynn å gå før båndet er slakt igjen.

Tidskrevende, men fungerer. Og ros masse når de han går riktig!

Cosmo (min umulius basenji) har om trent trukket armene av meg. (min feil var for dårlig til å trene da han var valp)

Nå har jeg stoppet, tatt to skritt tilbake HVER gang han trekker. Nå trekker han nesten ikke lenger.

Jeg har gått to skritt tilbake fordi han trekker mot et tre eller noe annet, altså han sliter med å passere på en fin måte. derfor paserer vi samme objekt helt til han går fint forbi det (metning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har sele, den var litt stor i starten, men den burde passe nå. så da kanskje det er lurt å bruke den på gå turene? :) når han begynner å dra veldig snur vi oftest å går samme vei som han, og roser (må finne nye godbiter, de vi har var ikke noe morsome lengre :P ) men det er oftest hvis han blir redd, eller vi går et sted han husker han ble redd for tidligere, uten at det han ble redd for er der da, da stritter han i mot.

men sånn når han ikke blir redd for noe drar han ikke i båndet, da bare svinser han rundt og lukter på alt, tygger på alt, tar med seg alt og virrer rundt- altså han er ikke flink til å gå pent i bånd, men han kan på en måte gå i bånd :lol:

han har begynt å sette seg ned når det kommer biler forbi, da setter en av oss også på huk ved siden av han og roser og koser på han. det ser ut som det funker ganske bra. akkurat som han føler han har kontrollen når han sitter. men prøver vi å gå ned ene veien her som det har hvert gravemaskiner noen dager stritter han i mot halveis ned bakken, kaster seg rundt og drar veldig..

edit: så svaret til kaja&tc etter jeg postet.

det kan være lurt ja, å øve på å gå forbi de tingene han stritter i mot om igjen til han blir trygg på de..

ikke bare bare å være førstegangs eier, er jo så mye en egentlig hadde tenkt igjenom før en skaffet valpen, men det blir jo aldri helt sånn som man planlegger.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke dere skal sette dere ned og trøste hver gang han får det for seg at noe er skummelt. Da kan det godt være at dere bare støtter han i vurderinga om at verden er farlig, og da forsterker det.

Forsøk å avlede i stedet. Ta feks med en draleke og slep den langs bakken så den bukter innbydende på seg, og lag helt jubabalubatexastuttifruttijulekveld når han viser oppmerksomhet mot den heller enn så boffe på ting eller sette seg ned for å passe på det skumle. :)

Og ja, kom dere på kurs, det er hyggelig for dere sammen, og dere lærer nyttige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

valpe kurs skal vi på, først et sånn sommerkurs (det er det eneste som er i sommer) også skal vi på ordentlig valpekurs når de starter opp igjen etter sommeren :) gleder meg veldig til det! også skal vi bruke hundeklubben ofte i sommer for å få tips og råd, og sosialisere både han og oss :ahappy:

heldigvis boffer han ikke, eller han boffet engang i går når vi møtte en svart hund, denne var vennlig men vi møtte en svart hund på en annen tur og den knurret og bjeffet med engang den så Leo, så han ble nok litt redd for svarte hunder..

da drar vi med oss dra leke på neste tur og prøver noen av de tipsene. er så deilig å kunne få litt råd og hjelp her! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med sandra, ved å trøste så forsterker dere bare redsel.

Jeg fokuserer minst mulig på ting jeg vet de kan være redde for, jeg viser at jeg bryr meg ingenting, og siden begge stoler på meg, så pleier de da også å slutte å bry seg.

Har ikke det fungert har jeg gjort som sandy og avledet med noe helt annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Slutt å lag så mye styr og slutt å tenk at det er synd på han. Dere lager jo problemer for både hunden og dere selv.

Dropp leker, gobiter og kjas og mas på tur - det er jo bare å hause opp bikkja til uante høyder og lage "farlige" settinger. Oppfør dere normalt. Dvs. gå som om dere har full kontroll og lær han at dere er der og tar ansvar.

Drar han i båndet så stopp og stå helt rolig til han tar kontakt eller slakker båndet, si rolig bra (ikke noe mer kjas og mas) og gå videre. Drar han igjen - stopp, vent, ros og gå videre. Hunder er ikke kørka, når dere trekker dere opp og synes synd på han så forsterker dere usikkerheten - det samme når dere blir bekymret når han drar osv. Senk skuldrene og slapp av. "Calm assertive" - det vil si rolig og behersket og i kontroll av situasjonen.

Jeg er helt sikker på at når dere slutter å fokusere på alt han synes er skummelt og farlig så slutter han med det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dropp leker, gobiter og kjas og mas på tur - det er jo bare å hause opp bikkja til uante høyder og lage "farlige" settinger. Oppfør dere normalt. Dvs. gå som om dere har full kontroll og lær han at dere er der og tar ansvar.

Er det virkelig sånn at hvis man leker med hunden sin på tur for å trene kontakt og positive konnotasjoner til det å være ute, så hauser man hunden opp til uante høyder? Jeg trur ikke det er noen automatikk i det.

Jeg er dog enig i at jeg ordla meg klønete i form av at det virka som jeg mente at valpeeierne skulle slenge fram drafilla hver gang hunden begynte å boffe på noe skummelt, for da er jeg enig i at det blir mye styr og mas over noe som helst bare bør overses og komme seg videre fra. Men dersom han setter seg ned og stirrer for å passe på, og det å overtale han til at det beste er å bare bli med videre er vanskelig fordi man ikke får kontakt, ville jeg tatt fram leka for å avlede positivt heller enn å sette meg ned og trøste, og det fungerer utmerket på mine fikserte jaktfrøkner som gjerne skal drepe alt som rører på seg og som må slepes vekk fra "interessante" steder om jeg ikke har noe mer spennende å komme med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig sånn at hvis man leker med hunden sin på tur for å trene kontakt og positive konnotasjoner til det å være ute, så hauser man hunden opp til uante høyder? Jeg trur ikke det er noen automatikk i det.

Jeg er dog enig i at jeg ordla meg klønete i form av at det virka som jeg mente at valpeeierne skulle slenge fram drafilla hver gang hunden begynte å boffe på noe skummelt, for da er jeg enig i at det blir mye styr og mas over noe som helst bare bør overses og komme seg videre fra. Men dersom han setter seg ned og stirrer for å passe på, og det å overtale han til at det beste er å bare bli med videre er vanskelig fordi man ikke får kontakt, ville jeg tatt fram leka for å avlede positivt heller enn å sette meg ned og trøste, og det fungerer utmerket på mine fikserte jaktfrøkner som gjerne skal drepe alt som rører på seg og som må slepes vekk fra "interessante" steder om jeg ikke har noe mer spennende å komme med. :)

Enig med du. Vil vel tro at lapphunder, shibaer og samojeder har noe av det samme utgangspunktet; man må jobbe mye for å få fokus, og det må ganske heftige forsterkere til. Å si "bra" eller klappe hunden eller på annen måte bruke seg selv har aldri fungert på småen min; han gir i utgangspunktet beng i hva jeg sier og foretar meg. Godbiter kan jeg stort sett også bare glemme. Jeg har brukt mye kampleke (og pinner, gresstrå, store blader) for å komme meg forbi hunder/barn o.l.. Altså utelukkende i settinger hvor jeg vil at det jeg tilbyr skal være mer interessant enn det omverdenen tilbyr. Etter det jeg har sett av valper, blir en samojed omtrent like opphissa av en kampleke som en retriever blir av en frolicbit, så hvorfor ikke? :icon_confused:

Når hunden/valpen derimot er redd, foretrekker jeg å bare stå stille, evt sette meg ned - men forholde meg passiv. Valpen må selv finne ut at verden er helt ok. Klarer den ikke å roe seg ned, gir man den selvsagt litt mer avstand til det skumle, men målet bør alltid være at den kommer seg fram til den skumle saken på egen hånd. Selv om det kan ta tid, og noen ting er så skumle at man bare må prøve igjen en annen gang. Tok en uke å finne ut at parkerte damesykler ikke var farlige, feks.

Apropos det at valpen ble skremt av en stor svart hund: det kan være lurt å finne en stor, svart hund som er voksen og flink med valper, så Leo kan få rettet opp inntrykket ;) Jeg har fast regel om at hvis min hund blir skremt av en hund (eller menneske, eller gravemaskin, osv), skal han møte et lignende individ (når det er snakk om hunder, helst samme kjønn og rase) som er hyggelig og gir ham en positiv opplevelse, så snart som mulig etter den negative opplevelsen.

Og godbiter: lag en godbitmix av litt forskjellig; pølsebiter, frolicbiter, tørket lever, forskjellige forprøver, ulike små godbiter fra dyrebutikken. Da blir det litt lotto hva han får, og godbitene blir mye mer spennende! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*sukk* Ja - for all del, lag så mye styr og drama som mulig.... jeg nøyer meg med å si at "det enkle er ofte det beste" og legger til at jeg ikke aner hvordan samojed og shiba er annet enn hva som skrives på sonen og i så fall så er de ikke engang litt i nærheten av å være som lapphunder.

Finsk Lapphund er en lettmotivert, treningsvillig rase som lærer raskt og som liker å samarbeide med mennesker. Den er kvikk, og våken og vil gjerne være med folk. Lar seg nok lettest motivere med mat. Den er førermyk, og responderer nok greiest på en mild men tydelig fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heldigvis boffer han ikke, eller han boffet engang i går når vi møtte en svart hund, denne var vennlig men vi møtte en svart hund på en annen tur og den knurret og bjeffet med engang den så Leo, så han ble nok litt redd for svarte hunder..

Du, valper og hunder lager gjerne lyd når de møtes, spesielt lapphunder, og jeg trur det er viktig at dere slutter med denne stakkarsliggjøringa. Leo tåler nok litt mer enn dere gir han kredit for. :)

*sukk* Ja - for all del, lag så mye styr og drama som mulig.... jeg nøyer meg med å si at "det enkle er ofte det beste" og legger til at jeg ikke aner hvordan samojed og shiba er annet enn hva som skrives på sonen og i så fall så er de ikke engang litt i nærheten av å være som lapphunder. Finsk Lapphund er en lettmotivert, treningsvillig rase som lærer raskt og som liker å samarbeide med mennesker. Den er kvikk, og våken og vil gjerne være med folk. Lar seg nok lettest motivere med mat. Den er førermyk, og responderer nok greiest på en mild men tydelig fører.

Jeg er enig i at det enkle ofte er det beste, jeg! :) Og poenget her var vel ikke hva slags raser det er snakk om, men å komme med tips til 1) hvordan de kan slutte å tolke all atferd fra valpen som at den er redd og dermed dulle og dalle, og 2) hvordan få turen til å bli mer hyggelig uten draing og sitting på rompa.

Forøvrig synes jeg du setter motsetningene shiba og lapphund godt opp mot hverandre med eksemplene dine. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet her, egentlig? Hvor gammel er hunden?

o Den trekker så den hoster. Bruk sele. Passer ikke den dere har, så kjøp ny. Lær hunden å gå pent i bånd. Ser dere har fått tips om å stoppe og vente på slakt bånd når den trekker. Det er lurt. Det er også mange andre metoder man kan bruke, for å lære hunden å gå pent. Tren på kontakt, utgangsstilling (ish?) og derfra skikkelig pent på plass gåing.

o Den er redd svarte hunder og andre ting. Hvordan ter den seg når dere tolker den som redd? Vel, dere har iallfall sagt hvordan dere løser det og det er uansett helt på trynet. Man trøster aldri en redd hund. Da forteller man den bare at den har all grunn til å være redd og du lærer da hunden din å bli enda reddere. Det vil du vel ikke?

o Boffing. Er det et problem at den bjeffer, eller er det ikke et problem?

Prøvde å sortere litt av alt du snakket om, men er redd jeg ikke helt forsto hva dere egentlig sliter med. Frykt (?) eller draing, eller begge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har vi fått masse tips, og det er supert :)det jeg lurte aller mest på var rett og slett om hunden tar skade av at han drar så at han kveler seg selv, hvis han skader nakken sin på noen måte.det var i grunn rett og slett det jeg lurte på.

når han er redd så setter han seg enten rett ned eller springer/drar som en gal i motsatt retning, der kommer kvelingen av seg selv inn.

bjeffing har vi ikke sagt er noe problem, var noen over som nevnte noe om det og da sa jeg at vi kun har hørt han bjeffe engang og det var når han møtte en svart hund som lignet på en som knurret/bjeffet på han tidligere. han bjeffer hverken på mennesker, andre hunder som ikke er sort, biler, gravemaskiner, sykler eller noe annet.

vi vet at med lapphunder er det lurt å trene av den atferden med engang hvis man vil unngå en bjeffe hund.

selen har vi gått på tur med nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, halsbånd er vel ikke bra for en hund som trekker. Den minste her bruker alltid puppiasele. (Large er passe, selv om han ikke er så stor). Jeg ville nok like vel lært hunden å gå pent i bånd. Er han redd for tulleting, ville jeg nok oppført meg som normalt og lært ham at vi oppfører oss hverdagslig i møte med hverdagslige saker. Den samme minste var livredd vann, da han kom til oss. Skjønte ikke noe da han spurta bortover stien i retning hjem, da vi kom til en bekk. Jeg spurta etter, løftet ham over bekken og gikk videre. Tredje gangen vi gikk over samme bekken, gikk han ned og drakk av den :) Herregud for en snåling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, halsbånd er vel ikke bra for en hund som trekker. Den minste her bruker alltid puppiasele. (Large er passe, selv om han ikke er så stor). Jeg ville nok like vel lært hunden å gå pent i bånd. Er han redd for tulleting, ville jeg nok oppført meg som normalt og lært ham at vi oppfører oss hverdagslig i møte med hverdagslige saker. Den samme minste var livredd vann, da han kom til oss. Skjønte ikke noe da han spurta bortover stien i retning hjem, da vi kom til en bekk. Jeg spurta etter, løftet ham over bekken og gikk videre. Tredje gangen vi gikk over samme bekken, gikk han ned og drakk av den :) Herregud for en snåling.

da blir det sele når vi skal gå ordentlig tur og halsbånd når vi trener på å gå pent. også får jeg bare overse den hysteriske matmor følelsen og bare oppføre meg normalt for tulletingene :whistle:

Ja er utrolig mye rart de har for seg disse små. i stad når vi var ute med sela på bare la han seg til rette i lyngen og gnagde i vei :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

da blir det sele når vi skal gå ordentlig tur og halsbånd når vi trener på å gå pent. også får jeg bare overse den hysteriske matmor følelsen og bare oppføre meg normalt for tulletingene :whistle:

Ja er utrolig mye rart de har for seg disse små. i stad når vi var ute med sela på bare la han seg til rette i lyngen og gnagde i vei :ahappy:

Men alvorlig talt - *riste oppgitt på hodet* - å bruke sele løser da vel ikke noe problem eller? Det hindrer at han kveler seg, men valpen vil jo dra som ville ******* uansett. Her skal dere tenke dere nøye om. Er det OK at han drar så lenge han ikke dør av luftmangel? Eller er det sånn at dere gjerne vil at han skal kunne gå pent i bånd uten å dra i det store og det hele?

Hvis førstnevnte er tilfelle - altså, dere driter i om bikkja drar dere veggemellom når han blir stor bare han ikke struper seg - så for all del, løs problemet med å bruke sele. Dersom dere derimot ønsker en hund som er trivelig å gå på tur med, som går fint ut i båndets lengde, men IKKE legger seg på og graver seg ned for å komme fremover - så skal dere ta tak i problemet NÅ. Det er NÅ dere skal lære den å gå fint det er NÅ det er enklest.

Dere trenger:

Halsbånd/sele

Leiebånd

GOD TID

Gå ut, tusle avgårde, forsøk å holde hunden på venstre side av veien, når han drar eller går i feil retning, stopp og stå helt rolig til han tar kontakt med dere og lurer på hva som skjer, ros rolig med ett bra, gi eventuelt en pølsebit og gå videre, med en gang båndet strammer igjen stopper dere og venter og gjentar prosedyren. Hunder er smarte, dette kommer han til å ta veldig fort - vil han noe sted så må han gå pent. En ukes innsats og vips så har dere en hund som ikke drar og som kan bruke både sele og halsbånd uten å drepe seg selv.

Valget er deres! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå prøvde vi å bare stoppe helt når han begynte å dra, å jammen satte han seg til slutt ned og så på meg. begynte å gå igjen, han dro, jeg stoppet helt opp igjen. det samme om igjen og om igjen... han satt til og med stille når katten her ertet på han.

det som gjenstår å se da er når det kommer skumle ting, hvordan han roer seg da. men vi skal hvertfall trene på å gå pent på denne måten, virker som om det funker veldig bra på småen her hvor kun ros og kos teller og godbiter er ut :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

nå prøvde vi å bare stoppe helt når han begynte å dra, å jammen satte han seg til slutt ned og så på meg. begynte å gå igjen, han dro, jeg stoppet helt opp igjen. det samme om igjen og om igjen... han satt til og med stille når katten her ertet på han.

det som gjenstår å se da er når det kommer skumle ting, hvordan han roer seg da. men vi skal hvertfall trene på å gå pent på denne måten, virker som om det funker veldig bra på småen her hvor kun ros og kos teller og godbiter er ut :ahappy:

Så bra! Fortsett sånn - og funker ikke godbitene så er de for dårlig *ler* - pølse, karbonade, kylling - sistnevnte bruker å være en hit hos selv den mest kresne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Fortsett sånn - og funker ikke godbitene så er de for dårlig *ler* - pølse, karbonade, kylling - sistnevnte bruker å være en hit hos selv den mest kresne :)

skinkeost på tube var visst en slager for han lille vår, ser litt snodige ut når vi går på tur med en sånn tube, men det får bare være så lenge det funker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

skinkeost på tube var visst en slager for han lille vår, ser litt snodige ut når vi går på tur med en sånn tube, men det får bare være så lenge det funker :lol:

Tuber er inn, prøv leverpostei på tube også - det burde også være en hit da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...