Hvilke folk selger dere ikke valper til?

[Djervekvinnen]

Jeg har ingenting imot unge folk som ikke er etablerte. Men jeg syns det er greit å følge loven med 16 års grensen.

Mari, jeg vet ikke hvor gammel barnet ditt er, men det er vel ikke så mye over 1 år? (tiden her på forumet er jo ikke akkurat like enkelt å følge med på ) Da ville jeg nok anbefalt å vente litt med å få valp. Jeg er ikke nazi, så kanskje du hadde kunne overtalt meg.

Men på et generellt grunnlag ønsker jeg ikke det.

Og ang det med folk som ikke har barn, så er ikke de noe problem, fordi det spiller ingen rolle om de velger å få barn etterpå de har fått hund, for innen den tid får hunden mest sannsynlig tid på å vokse. Om folk er gravide uten at jeg vet det og får barn rett etterpå uansett, er det lite jeg kan gjøre med det, og ønsker dem bare lykke til.

Det er jo veldig mange hunder som omplasserer når det kommer barn i en familie, det er ikke til å skyve under en stol. Det er hunden som vil lide i en slik situasjon uansett.

Og ja er fullt klar over alle de uærlige menneskene som fremstår som perfekt med som ikke er det. Skulle gjerne hatt en radar for slikt.

Jeg er forøvrig litt overrasket over at så få faktisk har spesifikke ønsker på hvem som skal få kjøpe valp eller ikke. Jeg trodde faktisk det var mer vanlig.

Oi, det var da voldsomt?

Hvorfor det? De er jo tross alt ikke særlig barnevennlige, så da må man ta forhåndsregler så man slipper skriking og styr. Jeg vil jo bruke tiden på besøket og ikke sitte å passe på hundene til en hver tid. Da er det bare å sette de bak en grind, enkelt og greit.

[OlavEmil]

Vår oppdrettar hadde ein grei "radar" på den måten at dei har 4 vaksne berner sennenar, to av dei midt i villmannalderen (2 år). Ser jo fort då om det er dei nusselege små nøstene som er mest interessante, eller om dei er like interesserte i dei store . (ja, det er sjølvsagt masse andre ting som bør klaffe, men det er jo ikkje hemmeleg at det er ein del som finn hundar mest interessante før dei fyller eitt)

[Mari]

Mari, jeg vet ikke hvor gammel barnet ditt er, men det er vel ikke så mye over 1 år? (tiden her på forumet er jo ikke akkurat like enkelt å følge med på ) Da ville jeg nok anbefalt å vente litt med å få valp. Jeg er ikke nazi, så kanskje du hadde kunne overtalt meg.

Men på et generellt grunnlag ønsker jeg ikke det.

Han er ikke et år enda engang.

Men tror du ikke jeg vet bedre hva jeg håndterer med tanke på hund og barn enn det du gjør? Jeg er hundevant og har hatt valp av stor og aktiv rase før, pluss at jeg vet hva slags menneske min sønn er og hva han krever av meg i hverdagen. Jeg er så absolutt mer kvalifisert til å ta en avgjørelse på om en valp er riktig for vår familie enn det noen andre er. Jeg kjøper ikke en valp uten at jeg har tenkt nøye gjennom det først, uansett livsituasjon.

Selvsagt, du har rett til å avslå hvem du vil når du skal selge valp, det er ikke det jeg mener. Men det er enorm forskjell på folk, og du kan gå glipp av helt supre valpekjøpere om du velger å være så kategorisk. Jeg tror ikke du øker oddsene av å få gode valpekjøpere engang, bare fordi du utelukker mange på grunnlag av enkeltfaktorer.

[Pingo]

Jeg har vel egnetlig inne noen klare regler for noen kriterier, men følger magefølelsen.

Men jeg har noen tanker og oppfylles de er sjansen for salg større.

Jeg får ofte bedre magefølelse for de som er genuint interessert i å lære men som ikke har sinnsykt mye kunnskap fra før, fremfor den som "fremstår" med mye kunnskap, og "lover" masse med store ambisjoner- uten å ha noen verdens ting å vise til. Jeg liker også at folk har lest seg opp på rasen og lagt litt energi i å få truffet litt mer enn 1-2 stk, det føles som en trygghet at de vet hva de går til og ikke idylliserer alt mulig.

[Djervekvinnen]

Mari: Jo selvsagt vet du hva du selv klarer. Men jeg kjenner jo ikke deg (eller uanset hvem som ringer og ønsker valp), og jeg må gå ut ifra min magefølelse også og gå ut ifra at ikke alle alltid tenker seg like nøye om. Som jeg skrev, så er jeg ingen nazi, og hvis du absolutt vil ha både baby og valp, så hører jeg selvsagt på din forklaring på hvordan du vil legge dette opp og hvorfor du absolutt vil ha en valp på dette stadiet osv.

Jeg har jo ikke skrevet noen plass at jeg nekter noen, men at jeg helst ser at barna er litt eldre enn baby stadie, pga den type hund jeg vil selge. Jeg vil nok fort skjønne at en person er oppegående, har god kunnskap og et opplegg som høres bra ut i mine ører. Jeg er ingen Aud s. person akkurat .hehe

[Guest lijenta]

Etter manges mening her så burde jeg ikke få kjøpt min første flat i det heletatt. Altså alenemor med sønn på 5 år og hjemmeverende med dårlig økonomi. Jeg kan ikke gi en fasitt på hvem som skal få kjøpe og hvem som ikke skal få kjøpe men den hunden har forårsaket at det har kommet flere hunder i huset og den hunden har forårsaket at sønnen nå som voksen eier egen hund, den hunden har også forårsaket at jeg har blitt hundegal, den hunden ble en god medisin for meg i det livet jeg har hatt. Hvor og hva jeg hadde gjort uten å ha den gode medisinen som hunden er det blir så klart spekulasjoner men kan si såpass at jeg hadde kostet samfunnet dyrt. Nå er jeg i jobb og det at jeg har holdt ut er en av grunnene jeg har hatt hund og den oppdretteren som gav meg lov til å handle på avbetaling den gangen hun gikk etter magefølelsen noe som jeg er sikekr på er viktig. Jeg angrer ikke på mitt valg.

[Mari]

jeg må gå ut ifra min magefølelse også og gå ut ifra at ikke alle alltid tenker seg like nøye om. Som jeg skrev, så er jeg ingen nazi, og hvis du absolutt vil ha både baby og valp, så hører jeg selvsagt på din forklaring på hvordan du vil legge dette opp og hvorfor du absolutt vil ha en valp på dette stadiet osv.

Ok, jeg synes dette høres litt mindre voldsomt og langt mer nyansert ut enn sånn det virket i førsteinnlegget ditt. Dette er jo sunn fornuft liksom, og gjelder alle valpekjøpere ikke bare de med små barn. Man skal bruke magefølelsen og høre på hvorfor folk vil ha en hund av den rasen uansett livssituasjon. Sant?

Men nei, jeg kunne ikke tenkt meg en valp akkurat nå. Men guttungen er ikke den avgjørende faktoren altså. Jo, det hadde blitt pes med baby og valp, men det er andre ting i livet mitt akkurat nå som setter stopper for valp før sønnen min gjør det.

Jeg er ingen Aud s. person akkurat .hehe

Vi trenger definitivt ikke flere av den sorten.

[Guest Dratini]

Og ang det med folk som ikke har barn, så er ikke de noe problem, fordi det spiller ingen rolle om de velger å få barn etterpå de har fått hund, for innen den tid får hunden mest sannsynlig tid på å vokse. Om folk er gravide uten at jeg vet det og får barn rett etterpå uansett, er det lite jeg kan gjøre med det, og ønsker dem bare lykke til.

Det er jo veldig mange hunder som omplasserer når det kommer barn i en familie, det er ikke til å skyve under en stol. Det er hunden som vil lide i en slik situasjon uansett.

Jeg kan fortelle litt om akkurat dette. Fordi en av hundene fra oss ble solgt litt sent (pga den var veldig tøff og frempå så ønsket vi å finne en egnet familie). Ikke lenge etter at valpen (da 5 mnd) var solgt så fikk jeg en mail fra familien, de hadde plutselig blitt 3, dette fordi sønnen kom til verden 10-12 uker før termin. Slik kan man ikke garantere seg mot. Men familien satte tilside endel av treningen på hunden, noe som gjør at de ikke har konkurrert som de ønsket, men ellers så har hunden ett flott og innholdsrikt liv.

[Aussieglis]

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

Jeg vet ikke hvor mange ganger det skjedde, men jeg fikk minst 2 avslag hos oppdrettere da jeg skulle ha min første aussie. Husker med gru hva jeg fikk som svar på mailen min hos den første, "kanskje det er lurere å se på golden retriever eller en roligere rase" (antageligvis fordi jeg var 18 og hadde en liten hund på 2,5kg fra førav). Jeg passet på å fortelle at jeg ville ha en hund å trene med til alle jeg var i kontakt med. Nå var jeg i kontakt med veldigveldig mange oppdrettere også da.

[SandyEyeCandy]

Jeg er forøvrig litt overrasket over at så få faktisk har spesifikke ønsker på hvem som skal få kjøpe valp eller ikke. Jeg trodde faktisk det var mer vanlig.

Altså, jeg har svært mange tanker om hva jeg ønsker at valpene skal brukes til, men jeg tenker at det er ting jeg kan lufte sammen med hyggelige mennesker jeg faktisk har lyst til å selge valp til, litt uavhengig av hva de egentlig har for hundesportspreferanser fra før. Jeg var jo feks helt grønn da jeg fikk kjøpe Aiko, og det finnes vel knapt en shiba som har fått være med på så mye og blitt brukt så mye forskjellig.

Dessuten trur jeg det er et poeng å være litt ydmyk ift hvem man møter og hvilke krav man skal stille, for å unngå å måtte svelge altfor mange kameler underveis.

Men det jeg ønsker meg, er at folk prøver blodspor/spor eller agility med hunden. At de tar den med seg rundt og lar den være en aktiv del av familien. At de forsikrer den. At de stiller den ut og deltar på kenneltreff. At de røntger både foran og bak, samt øyelyser. At de stiller opp på MH jeg melder kullet på. At de ønsker kontakt med meg og de som kjøper kulsøsken. Osv osv..

[Benedicte]

Hehe, jeg er glad de fleste som faktisk ER oppdrettere følger magefølelsen og ikke en kriterieliste når de velger sine valpekjøpere!

Og tenk - jeg kjøpte Tia når jeg var 15 år gammel uten at jeg fikk lov fra foreldrene mine engang

[Gjest]

Som flere andre skriver, her er det kun magefølelse og kjemi det går på og det om det virker som kjøperen passer til rasen. Men alder, familiesituasjon, nasjonalitet osv spiller ikke inn. Du kan finne flotte og ikke fullt så flotte valpekjøpere innenfor alle typer av grupper etter min mening.

(Er ikke oppdretter men svarer etter tenkt situasjon.)

[ida]

Men altså, det er nå forskjell på unger også, da. Begge mine er vokst opp med hund(er) og har alltid hatt hund rundt seg som en selvfølge. Bikkjene har jo også hatt ungene rundt seg som en selvfølge. Har igrunnen aldri tenkt over at det skal være noe problem, jeg.

[Weatherwax]

Jeg vil nå si, i tillegg til alt det kloke som er blitt sagt før her, at det også må komme an på hvilken rase det er snakk om? Og en god oppdretter kjenner hver enkelt valp i kullet og kan gi kjøper en pekepinn på hvilke som f.eks kan bli mer krevende enn andre.

De fleste som kjøper valp (særlig renrasede) har vel satt seg inn i hva det vil si, og satt seg inn i rasen de ønsker, og klarer å forstå hva de takler ved siden av en baby eller toddler. Jeg for min del valgte en rase utfra tempo, temperament og aktivitetsnivå i mitt hus, og da 'skled' valpen rett inn i livet vårt som om den tilhørte der helt fra begynnelsen, og vokste opp sammen med min sønn på da to år. Kjempekoselig!

Men jeg visste også veldig godt at det ikke hadde funket for meg å fått en rase som krever mye oppdragelse fra dag en og som er valp i tre år før den roer seg, ihvertfall ikke samtidig med småttinger:)

[SFX]

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men jeg tror kanskje oppdrettere flest er litt runde i formuleringene sine i slike sammenhenger. Framfor å si at du får slettes ikke hund fra meg og jeg anser ikke deg som en verdig valpekjøper - så kanskje en heller sier at en ikke har flere ledige valper, ikke har den valpen som vil passe til dem, unnlater å svare på eposthenvendelsen, etc.

Jeg har et par personer som aldri vil få kjøpe valp av meg, og som jeg vet andre oppdrettere ikke vil selge til heller - så det er kanskje en svartelisting. Men andre selger jo valp til dem. Det er forskjell på hva en synes er bra valpekjøper og ikke, og oppdrettere setter ulike "krav".

Jeg er jo midt i situasjonen nå, at jeg tar imot henvendelser på valper som ventes født. Jeg lover ingen valp før de faktisk er født og har fått utvikle seg så en ser mer hva de er og kan bli. Men jeg merker at jeg fort får en magefølelse ved første henvendelse, en "nei, jeg tror ikke det", eller en "jupp, det tror jeg nok du skal få" - men jeg prøver likevel å gi alle en lik sjanse. Jeg svarer på alle henvendelser, og gjør det jeg kan for å bli kjent, få vite mer. Slik at de som ga et dårlig førsteinntrykk kan få vist bedre hvem de er, og jeg kan finne ut om de som ga et godt førsteinntrykk egentlig har sider ved seg jeg ikke liker.

Det er vanskelig å konkretisere hva jeg ser etter, for de som jeg per i dag tror vil kunne få en valp fra dette kullet er veldig forskjellige.

Jeg trodde ved parring jeg hadde krav/ønsker til valpekjøper jeg ikke ville rokke ved what so ever, men som jeg nå ser ut til å velge å rokke massivt ved.

[MiO]

Hadde jeg vært oppdretter, hadde jeg spurt ut potensielle kjøpere hva de syns om bruk av bur og om de skulle skaffe seg det.

Sorry Mac, men jeg hadde ikke solgt til noen som hadde planer om å sette en sheltie i bur dagen lang. Det ER mulig å ha valp og hund uten å bruke bur, så jeg godtar rett og slett ikke den tamme forklaringen at "jamen det må være opp til hver enkelt for det er vel deres valg"...

Pøh!

[Djervekvinnen]

Når alt kommer til stykket så VET man ikke hvordan folkene kommer til å være og hva de velger å gjøre. Jeg har alltid svart ærlig hvis folk har spurt meg om jeg bruker bur til hundene, og det er ingen som har reagert negativt etter det jeg har forklart om hvordan jeg bruker det. De færreste innrømmer vel at de skal la hunden ligge i bur natt og dag, og de fleste begynner jo å bruke bur i ettertid når de ser at valpen biter istykker noe, er vill osv.

Nå er det jo ikke unger som er et problem for meg heller da, får det inntrykket at folk tror det, men babyer. Heldigvis er det vel ikke flest nybakte småbarnsforeldre som velger å få seg valp vil jeg tro, så tror ikke det skal bli det største problemet.

[Guest Gråtass]

Nå er det jo ikke unger som er et problem for meg heller da, får det inntrykket at folk tror det, men babyer. Heldigvis er det vel ikke flest nybakte småbarnsforeldre som velger å få seg valp vil jeg tro, så tror ikke det skal bli det største problemet.

Nei, det største problemet er vel at du ikke har en avlstispe?! Så det er vel ikke en aktuell og nylig oppstått problemstilling uansett, antar jeg.

[Djervekvinnen]

Nei men man kan vel diskutere det selv om?

[Artemis]

Vel, Djervekvinnen, i ditt andre innlegg i denne tråden så sa du at barn under fem år er for smått. En fireåring er vel ingen baby?

[Ahadi]

Siden Azawakh er en ganske spesiell rase, så blir det enklere å svare på hvem jeg selger valp til, enn hvem jeg ikke selger til.

Alle våre valper skal plasseres hos eiere som er genuint interessert i rasen, og som ønsker å lære og forstå som mye som mulig om rasen. Dessuten skal alle valpene bo hos mennesker som har erfaring med hund. Magefølelse er ekstremt viktig for meg, og det er dessuten viktig at jeg deler noen grunnleggende oppfatninger om hundehold med de som skal ha valp. Aller helst vil jeg at alle valpene skal bo hos mennesker jeg kjenner til, kjenner, eller blir kjent med mens valpene vokser opp. Forøvrig har jeg ingen kriterier i forhold til barn, andre hunder, bosted eller slikt noe..

[Djervekvinnen]

Nei ikke akkurat baby, men små er de jo. Jeg satt bare en aldersgruppe som en beskrivelse, så fra babystadiet opp mot 5 år. Etter det er det beste. Vil jo ikke si til noen at nei ungen er 4,5 år, da er den et halvt år for liten hehe.

Og edit: siden noen syns det er rart at jeg snakker om dette nå, når jeg ikke har valper til salgs engang. Det er jo bedre at jeg får hørt hvordan andre ser på dette, nå lenge før det blir akutellt, slik at jeg får forberedt meg best mulig. Så kan folk utfordre mitt syn på ting slik at jeg kanskje kan se annerledes på det enn jeg har gjort, og dermed unngå å bli for basta bom evnt. få problemer når jeg allerede sitter der.

Som sagt trodde jeg at det var mer vanlig med ulike ønsker om kjøpere, etter hva jeg har hørt hos de oppdrettere jeg har snakket med. Og ikke minst alle de spørsmålene folk har stilt meg da jeg skulle kjøpe valp. Skulle da tro det var en grunn for at de spurte om livsituasjon, bolig, barn, jobb osv.

Da tenkte jeg tanken: hva ville jeg ha ønsket selv? Så når det viser seg at flesteparten av valpeselgere (her på forumet) selger til uansett folk så lenge magefølelsen er grei nok, tenker jeg: trenger jeg selv å tenkte så mye på dette?

Konklusjonen blir, jo jeg har ting jeg ønsker, selv etter denne diskusjonen. Det må føles riktig for meg og jeg må være komfortabel med det. Magefølelsen er den viktigste, helt klart. Heldigvis vil det kun være meg som bestemmer, og vi alle gjør ting på ulike måter.

[SFX]

Som sagt trodde jeg at det var mer vanlig med ulike ønsker om kjøpere, etter hva jeg har hørt hos de oppdrettere jeg har snakket med. Og ikke minst alle de spørsmålene folk har stilt meg da jeg skulle kjøpe valp. Skulle da tro det var en grunn for at de spurte om livsituasjon, bolig, barn, jobb osv.

Heg stiller også mange spørsmål. Men det er ikke fordi jeg har ei checkliste og en fasit som valpekjøperne må passe inn i. Det er heller for å få et helhetsinntrykk av hvem de er og hvordan de lever, og for å se hvor reflektert de er over det å få en valp inn i sin hverdag. Det er ikke en tippekupong med 12 rette jeg er ute etter, men å bli kjent med valpekjøper, dens familie, hverdag, tanker, hundefilosofi, mening, refleksjonsevne og vilje til å be om hjelp når det oppstår noe i hundeholdet. Det er for å se om vi har en viss kjemi eller kall det kommunikasjonsevne, som jeg gjerne vil ha for at vi skal kunne ha et godt oppdretter-valpekjøper-forhold etter salget også (så å stille slike spørsmål er også en måte å drive samtalen videre, når en snakker med en fremmed).

Noen ganger er det at en svarer viktigere enn hva en svarer.