Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp litt fort!


soelvd

Recommended Posts

Hei! I dag ble Fanta plutselig HELT rar. Hun kom opp på fanget til oss, er utrolig treg i bevegelsene, stiv, virker livredd og engstelig, Hun skjalv (hvordan i alle dager bøyer man "skjelve"? )veldig og det kom på en måte i rykk og napp, minner om måten vi skjelver på når vi fryser. Hun var heeelt apatisk, bare stirret ut i luften og om vi pratet til henne ristet hun enda mer. Vi har sett denne skjelvingen noen ganger tidligere og kjenner godt igjen "sinnsstemningen" fra når hun er aggressiv, ligger i sofaen og vi vet at "nå kan vi ikke hilse på henne, da blir hun sinna". Men i motsetning til tidligere så søkte hun kontakt nå. Lå først ved beina våre og når jeg kikket ned på henne så hun rar ut, inviterte henne opp og da hoppet hun opp på fanget men i veeeeldig sakte bevegelser, som sagt helt rar og apatisk. Og ville ikke ha godbit heller, noe som er veeldig uvanlig. Så, etter 15 min, ca så var hun seg selv igjen, lekte litt, ville ha mat. Nå, noen minutter senere er hun igjen litt rar, men ikke i samme grad. Ligger ved beina våre og vil tydelig ikke at vi skal ta kontakt, om vi forsøker å flytte på henne er hun veldig motvillig, må nesten løfte henne opp etter halsbåndet før hun vil reise seg. Men skjelver ikke lenger.

Hva gjør vi? Forsøker å ringe dyrlegen men ikke fått tak i han enda. Kan det være epilepsi feks? Noen erfaringer? Og bør vi fortsette med dyrlegen eller kan det vente til i morgen? Jeg vet ingen kan svare på det, men hva ville dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok dratt til veterinær med en gang, men da inn til veterinærhøyskolen om jeg hadde hatt anledning til dette. For man vet joikke hvor mye skade slike anfall gjør på hunden og hvor mange den vil kunne få. Stakkar lille vovven, og stakkar dere da.

Jeg har en venninne som har en toller, og hennes hund har lignende anfall, men søker da ikke kontakt, og glefser som en gal rundt seg. Slik jeg forstod det var det noe som var vanlig på rasen. Så kanskje du også kan kontakte oppdretteren til Fanta, eller en annen oppdretter av toller for å høre om de kjenner til slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også mild grad av epilepsi ...

http://www.k9web.com/dog-faqs/medical/epilepsy.html#seizure-type

Det tenkte vi og, men av erfaring er jeg ikke glad i å sette folk på tanken så sa ignenting. Snakket med dyrlegen nå, han mente at så lenge hun roet seg skulle hun få ro, fred og slappe av. Han mente også at det helt klart hørtes ut som epilepsi.

Han ville helst vente til i morgen, fordi doseringen av medisin må være mye sterkere om hun er under anfall enn utenom. Så vi skal dit i morgen for å starte utredning. Og fikk streng beskjed om å ringe tilbake om hun ble verre, apatisk igjen, etc. TAkk for svar :)

Jeg hadde nok dratt til veterinær med en gang, men da inn til veterinærhøyskolen om jeg hadde hatt anledning til dette. For man vet joikke hvor mye skade slike anfall gjør på hunden og hvor mange den vil kunne få. Stakkar lille vovven, og stakkar dere da.

Jeg har en venninne som har en toller, og hennes hund har lignende anfall, men søker da ikke kontakt, og glefser som en gal rundt seg. Slik jeg forstod det var det noe som var vanlig på rasen. Så kanskje du også kan kontakte oppdretteren til Fanta, eller en annen oppdretter av toller for å høre om de kjenner til slikt?

Les innlegget over :) Og vi bor på vestlandet, så vanskelig med veterinærhøyskolen. Fanta er jo aggressiv, og som sagt var dette samme sinnstemning. Kan dette være en forklaring på problemet?

Får ikke kontakt med oppdretter men skal snakke med hun som har faren og høre, har god kontakt med de og. Stakkar Fanta ja, og stakkar meg og synes jeg. Vet ikke hvem som skjalv mest, jeg. Ekkelt når veslejenta ikke har det bra.

Hva slags medisiner bruker de? Hvorfor er de så forsiktige med doseringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å film det hvis du har mulighet, jeg fikk beskjed om det da vi prøvde å finne ut av "anfallene" til Josie. Det kan være vanskelig for en veterinær å si om det er epilepsi eller ikke hvis de ikke ser det selv (det var beskjeden jeg fikk, i hvertfall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å film det hvis du har mulighet, jeg fikk beskjed om det da vi prøvde å finne ut av "anfallene" til Josie. Det kan være vanskelig for en veterinær å si om det er epilepsi eller ikke hvis de ikke ser det selv (det var beskjeden jeg fikk, i hvertfall).

Da skal vi forsøke det om det kommer tilbake. Selv om dyrlegen virket ganske sikker i sin sak. Nå rister hun bare smått, beveger seg veldig sakte, etc. Og er utrolig tung å bevege på. Stakkar jenta :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mange dyrleger stiller diagnosen relativt fort jeg. Min forrige hund fikk diagnosen over tlf en lørdagsnatt. Jeg fikk beskjed om å slappe av til mandag og så komme inn. Dog var det vel i grunnen ingen tvil hos min hund, men allikevel. jeg krevde alle mulige undersøkelser, selv om dyrlegen sa det var "waste of money"...

Godt forslag å filme det synes jeg. Og så vil jeg tro vanligste epilepsimedisin er fenemal. Og overdosering kan føre til at du får en neddopet hund. Var en dyrlege som ga min hund ti ganger så høy dose, noe som resulterte i at han knapt klarte å gå :hmm: Heldigvis var jeg kjapp til å si at dette ikke var aktuelt for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mange dyrleger stiller diagnosen relativt fort jeg. Min forrige hund fikk diagnosen over tlf en lørdagsnatt. Jeg fikk beskjed om å slappe av til mandag og så komme inn. Dog var det vel i grunnen ingen tvil hos min hund, men allikevel. jeg krevde alle mulige undersøkelser, selv om dyrlegen sa det var "waste of money"...

Godt forslag å filme det synes jeg. Og så vil jeg tro vanligste epilepsimedisin er fenemal. Og overdosering kan føre til at du får en neddopet hund. Var en dyrlege som ga min hund ti ganger så høy dose, noe som resulterte i at han knapt klarte å gå :hmm: Heldigvis var jeg kjapp til å si at dette ikke var aktuelt for min del.

Takk for svar. Han her virket veldig nøye på det, som sagt ville han helst ikke se på det før i morgen, for da kunne vi starte testingen med å se hvor liten dose hun kunne bli bedre på, om du skjønner. Er fenemal skadelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som eplepsi ja. Hvordan aggresiv er det Fanta er?

En annen mulighet er jo tollersyken, men det virker ikke som om symptomene stemmer helt. Høres absolutt ikke noe hyggelig ut:(

Hun var mataggressiv. Det er blitt mye bedre. Men hun har også vært aggressiv i andre situasjoner, uten at vi har klart å se noen sammenheng. Syntes det var litt rart når dyrlegen ikke fant noe fysisk galt når vi sjekket dette. Hun knurrer omtrent bare vi kikker på henne, blir veldig rar, stiv, anspent (akkurat som i dag, påfallende merkelig sammenheng). Vi har lest om tollersyken men klarer ikke helt se at det kan være det.. Takk for svar, absolutt ikke hyggelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...