Gå til innhold
Hundesonen.no

offshore jobb når jeg har hund?


imma

Recommended Posts

heisann!

lurer på om det er noen her inne som vet hvordan det er å jobbe offshore viss en har hund,eller kjenner noen som gjør det.

vurderer sterkt å bytte jobb,grunnet for lite arbeid der jeg jobber nå.

har en rottweiler hanne på 4år,og muligens en hund til snart (1år gammel mix)

kommer ikke til å skifte jobb før sent i høst viss dette blir tilfelle.

går det fint å ha hunden regelmessig på kennel? liker ikke helt tank :) en på det der, men prøver å tenke at da jeg først er hjemme,så vil hundene få all min tid da

please! viss dere har noen tips eller erfaringer,så setter jeg stor pris på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ei som jobber offshore og hun hadde hund. Denne plasserte hun til privat pass hver gang hun var ute. Det var ca tre ganger i året hun var ute, da i 1-2 mnd av gangen. Det fungerte fint for henne og hunden.

Ville vel vært veldig nøye med hvem kennel jeg valgte plassere hunden min på da, siden den gjerne skal stå der over litt tid. Og har du hatt hunden din på kennel før og sett hvordan han reagerer under og etter oppholdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel greit i de fleste tilfeller, jeg har hørt om flere som gjør det uten noe problem. Hunder er flinke til å tilpasse seg :) Men hvorfor ikke prøve å finne en "fosterfamilie"? Da blir det kanskje litt mer stabilt og hjemmekoselig enn kennel ser jeg for meg :) Det er sikkert flere som ikke har tid til hund 100% som sikkert med glede passer en innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ei jeg kjenner jobbet offshore og hadde to hunder. Etter to år ble de omplassert. Du bør kanskje vurdere muligheten for å finne en annenløsning enn kennel i hvertfall. Hvis du skal jobbe 2 uker på og 4 uker av, så blir det mange døgn på kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør kanskje vurdere muligheten for å finne en annenløsning enn kennel i hvertfall.

Signeres!

Jeg har selv jobbet på kennel, og har sett hvilket enormt stress hunder på kennel lever under. Det er ytterst få hunder som har det "kjempefint" der, selvom det alltids er noen få som klarer å tilpasse seg veldig bra. Selvom kennelen legger alt mulig av forhold til rette, vil det aldri bli optimalt å samle så mange hunder på så liten plass.

Vet hvertfall at jeg aldri kommer til å plassere min hund på kennel (med mindre det er HELT krise), ikke i et døgn en gang.

Ville heller funnet noen private, som flere her nevner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer jobber offshore, men jeg er student så jeg er mye hjemme. Så det teller jo egentlig ikke. Hvis det kræsjer slik at han er ute når jeg har jobbhelg så skal jeg prøve å få noen til å passe han.

Men tror det kan bli tungvint hvis du ikke har noen til å passe på hunden( annet enn en kennel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt ikke valgt offshorejobb kombinert med eneansvar for hund.

Gubben i huset jobber offshore, men siden jeg er her så går det greit. Og det er fint for hunden når gubben her på friperiode, for da slipper den å være alene hele dagen. Sånn bortsett fra det, er det flere ulemper enn fordeler.

Spesielt Stitch, som syns at alle skulle være sammen bestandig, reagerte veldig når gubben ble borte i lengre perioder. De hundene vi har hatt, og har, blir også mye mer knyttet til meg fordi jeg er her hele tiden. Det som du sier at du kan gi hunden 100 % oppmerksomhet når du er på friperiode, kan ikke kompensere for den tiden du er borte. Og hva om hunden din skulle bli syk e.l. når du er offshore?

Om du allikevel skulle velge det, så skaff deg en "fosterfamilie". Ikke plasser den på kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...