Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjerringråd for å få ned testikler?


Recommended Posts

Skrevet

Vel, dyret har nå bikket 4 måneder og jeg tenkte at hvorfor ikke prøve kjerringråd og andre tips før jeg gir meg helt, så lenge det ikke er ting som kan skade så hvorfor ikke tenker jeg.

Han har fått egg fra tid til annen, dette blir han jo uansett fin i pelsen av. Flere har vel hørt om flytur, men det finnes da grenser for hva jeg gjør :ermm:

Massering er jeg litt usikker på for jeg vet ærlig talt ikke hvordan alt inni der ligger og dermed redd for å gjøre noe feil.

Så, noen flere kjerringråd man vet om? Man skal vel aldri gi opp håpet ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Mange har hatt god effekt av å gå til akupunktur. Min erfaring er at det er ingen krise uansett. Enten så får han de eller så er han uten, bikkja er sikkert like bra med eller uten steiner :) Vår hannhund var 9 mnd før de var nede.

Skrevet

Ihvertfall ikke når tassen bare er fire måneder. :)

Men jeg satser fordi jeg hører så mye, jeg vet ikke om den har vært nedenom, og som ikke særlig hundevant vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kjenne etter heller. Noen sier at er de ikke der ved åtte uker er det bare å glemme det, noen sier man kan vente til flere måneder...

Mange har hatt god effekt av å gå til akupunktur. Min erfaring er at det er ingen krise uansett. Enten så får han de eller så er han uten, bikkja er sikkert like bra med eller uten steiner :) Vår hannhund var 9 mnd før de var nede.

Akupunktur har jeg faktisk ikke tenkt på, det hjalp jo på ryggen/hoftene mine. Men hvor finner man folk som gjør slikt på dyr?

Og ja da, han er like bra, men han skulle egentlig brukes til utstilling og avl, så da går liksom de planene i vasken. Og jeg syntes det er greit å vite hva jeg skal satse på litt tidlig, jeg er utolmodig :P

Kan du kjenne dem? Er begge oppe? Er de nede i perioder eller har vært nede?

Hvor skal man kjenne? Jeg kjenner jo en, den er der, hvis han ligger på ryggen og jeg kjenner etter kan den ene også forsvinne "inn". Men vet liksom ikke om det er den høyre eller venstre jeg kjenner, og hvor inni der jeg skal kjenne etter. Veterinæren jeg hadde han med til på 3 mnds kontroll mente den aldri ville komme ned. Mens en annen oppdretter som kjente på han under en utstilling en uke etter 3 mnds kontrollen mente hun kjente den, så vet ikke helt hvem jeg skal høre på.

Skrevet

Kjenn på hver side langs "strengen" mellom tissen og der hvis ballene vil utvikles. Du må klemme litt hardt og egentlig bare massere i dette området og opp mot lysken. Hvis du finner noen runde kuler er det steinene. Da bare dytter/masserer du på oversiden av kulene og drar/dytter ned mot ballene :whistle:

Det var i hvertfall det jeg gjorde med Kiter. Der kjente jeg begge steinene hele tiden (etter litt leting). Det varierte litt hvor langt oppe de lå, men når han var 4 mnd var den ene sånn ca nede, mens den andre drøyet helt til han var 6-7 mnd! Nå har han to helt normale testikler :)

Skrevet

Den ene er jo nede alt, så jeg får kjenne etter når jeg kommer hjem. Trodde først de kulene (som forsvinner og kommer tilbake fra tid til annen) ved roten av penis var baller, men man lærer etterhvert...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...