Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjerringråd for å få ned testikler?


Recommended Posts

Skrevet

Vel, dyret har nå bikket 4 måneder og jeg tenkte at hvorfor ikke prøve kjerringråd og andre tips før jeg gir meg helt, så lenge det ikke er ting som kan skade så hvorfor ikke tenker jeg.

Han har fått egg fra tid til annen, dette blir han jo uansett fin i pelsen av. Flere har vel hørt om flytur, men det finnes da grenser for hva jeg gjør :ermm:

Massering er jeg litt usikker på for jeg vet ærlig talt ikke hvordan alt inni der ligger og dermed redd for å gjøre noe feil.

Så, noen flere kjerringråd man vet om? Man skal vel aldri gi opp håpet ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Mange har hatt god effekt av å gå til akupunktur. Min erfaring er at det er ingen krise uansett. Enten så får han de eller så er han uten, bikkja er sikkert like bra med eller uten steiner :) Vår hannhund var 9 mnd før de var nede.

Skrevet

Ihvertfall ikke når tassen bare er fire måneder. :)

Men jeg satser fordi jeg hører så mye, jeg vet ikke om den har vært nedenom, og som ikke særlig hundevant vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kjenne etter heller. Noen sier at er de ikke der ved åtte uker er det bare å glemme det, noen sier man kan vente til flere måneder...

Mange har hatt god effekt av å gå til akupunktur. Min erfaring er at det er ingen krise uansett. Enten så får han de eller så er han uten, bikkja er sikkert like bra med eller uten steiner :) Vår hannhund var 9 mnd før de var nede.

Akupunktur har jeg faktisk ikke tenkt på, det hjalp jo på ryggen/hoftene mine. Men hvor finner man folk som gjør slikt på dyr?

Og ja da, han er like bra, men han skulle egentlig brukes til utstilling og avl, så da går liksom de planene i vasken. Og jeg syntes det er greit å vite hva jeg skal satse på litt tidlig, jeg er utolmodig :P

Kan du kjenne dem? Er begge oppe? Er de nede i perioder eller har vært nede?

Hvor skal man kjenne? Jeg kjenner jo en, den er der, hvis han ligger på ryggen og jeg kjenner etter kan den ene også forsvinne "inn". Men vet liksom ikke om det er den høyre eller venstre jeg kjenner, og hvor inni der jeg skal kjenne etter. Veterinæren jeg hadde han med til på 3 mnds kontroll mente den aldri ville komme ned. Mens en annen oppdretter som kjente på han under en utstilling en uke etter 3 mnds kontrollen mente hun kjente den, så vet ikke helt hvem jeg skal høre på.

Skrevet

Kjenn på hver side langs "strengen" mellom tissen og der hvis ballene vil utvikles. Du må klemme litt hardt og egentlig bare massere i dette området og opp mot lysken. Hvis du finner noen runde kuler er det steinene. Da bare dytter/masserer du på oversiden av kulene og drar/dytter ned mot ballene :whistle:

Det var i hvertfall det jeg gjorde med Kiter. Der kjente jeg begge steinene hele tiden (etter litt leting). Det varierte litt hvor langt oppe de lå, men når han var 4 mnd var den ene sånn ca nede, mens den andre drøyet helt til han var 6-7 mnd! Nå har han to helt normale testikler :)

Skrevet

Den ene er jo nede alt, så jeg får kjenne etter når jeg kommer hjem. Trodde først de kulene (som forsvinner og kommer tilbake fra tid til annen) ved roten av penis var baller, men man lærer etterhvert...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...