Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha en hundeaggressiv hund


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet nøyaktig hva moren til Ts går igjennom. Har hatt en hundeaggressiv dachs, tok jaggu meg ALT av hunder - tisper, valper, hannhunder osv. Eneste hunden han godtok (etter han angrep ho et par ganger) var gamlemor hjemme hos meg, men ho skjønte (heldigvis) at han var ikke heeeelt bra i hodet sitt og lot han bare angripe, og ventet til jeg fikk fjerna han. Han er avlivet nå, men det var ikke pga dette minuset. Møtte jeg hunder, stilte jeg foran hunden min og sa (satt i skikkelig?) strengt til den andre hunden "nei!". Mens jeg forklarte eieren av den løse hunden at min spiste det meste! Det var aldri noe problem.. Hvem vil vel mingle me ei sint dame me en sint dachs, og hadde en overglad rottis på slep? :P

Gamlemor sliter også me å godta tisper, spesielt rottistisper. Og det er litt slitsomt når vi er på utstillinger og slikt. Ingen har jo der noe fornuft å dra til seg hundene sine og i ringen blir det jo mye brøling osv. De som har gått forbi rottisringen vet vel dette :whistle:

Uansett, ja det kan være litt slitsomt til tider. Særlig når det er stappfullt på venteværelset til dyrlegen, men da gir jeg beskjed om at jeg står ute og venter. Unntatt me dachsen da, han ble plassert på fanget og holdt fast :aww:

Løsningen min har blitt at jeg følger me omgivelsene 100%. Jeg vet nøyaktig hva som skjer rundt meg for enhver tid. Og det er faktisk sjeldent at gamlemor gjør utslag til tross for at vi omgåes ofte tisper, og det er fordi jeg følger me og vet hva grensa er. Begynner hun å kødde, så får hun en reaksjon ifra meg. Så at en hund ikke liker samme kjønn osv., gjør meg virkelig ingenting og det er fryktelig normalt. Men det skal sies at ting blir ikke bedre hvis TS sin mor begynner å stresse og tulle i møtesituasjoner, for det smitter noe veldig på turen. Så kanskje det som er løsningen er at hun trenger å lære seg å slappe av?

Og det finnes faktisk ting som er MYE værre enn dette.. Stresset hund med kraftig seperasjonsangst er værre vil jeg påstå (dachsen hadde det også!)..

Innlegget ble redigert fordi jeg glemte av et par ord i ei setning :P haha

Skrevet

Tusen takk for svar. Svarer dere bedre når jeg kommer hjem, er så vanskelig å knote masse på mobilen! Men må bare svare på denne;

Har ikke så mye å komme med, utenom at jeg håper din mor beholder han, og ser at det ikke er hennes feil om det skjer noe!

Og, Vorstehhundene er jo ikke kjent for å være aggressive. Jeg har snakket med mange hundekjørere, og en del av grunnen til at det er rasen dem driver med utenom at dem er gode på korte distanser, er fordi hannhundene av rasen, går så mye bedre sammen enn andre hannhunder gjør.. Jeg har aldri hørt at aggresjon er noe problem innen rasen! :)

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Skrevet

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Synes det er rart. Jeg har ikke opplevd noe særlig bråk på utstillinger/treff ol. :)

Skrevet

Frykt og dominans hører ikke sammen. En dominant hund er ekstremt trygg på seg selv og omgivelsene, og lar seg ikke vippe av pinnen/bli redd ting/folk/hunder/dyr.

Du har hatt en overhormonell hund som var stresset og med overslagshandlinger. Derfor hjalp sprøyta dere så godt, han fikk normalt testosteronnivå, og ble derfor roligere/trenbar.

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

Skrevet

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Skrevet

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Overhormonell og fryktaggressiv kan godt henge sammen ;)

Skrevet

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Overhormonell og fryktaggressiv kan godt henge sammen ;)

Joda. Men han ga slipp på usikkerheten selv om hormonene fremdeles er der.
Skrevet

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Det er jo klart det at det er motpartens sitt ansvar, men det hjelper jo å vite at sin egen hund ikke kan angripe noen andre - uavhengig av skyld. Angrep er kjedelig uansett..

Og jeg tror nok at en hund kan fint bruke munnkurv uten problem. Vet om en som brukte munnkurv på ene hunden sin når han trente i redningshundene fordi hunden kunne finne på å ta sau, og da brukte han munnkurv på hunden for å være sikker. Hunden brydde seg ingenting om munnkurva..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...