Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha en hundeaggressiv hund


Benedicte

Recommended Posts

Jeg vet nøyaktig hva moren til Ts går igjennom. Har hatt en hundeaggressiv dachs, tok jaggu meg ALT av hunder - tisper, valper, hannhunder osv. Eneste hunden han godtok (etter han angrep ho et par ganger) var gamlemor hjemme hos meg, men ho skjønte (heldigvis) at han var ikke heeeelt bra i hodet sitt og lot han bare angripe, og ventet til jeg fikk fjerna han. Han er avlivet nå, men det var ikke pga dette minuset. Møtte jeg hunder, stilte jeg foran hunden min og sa (satt i skikkelig?) strengt til den andre hunden "nei!". Mens jeg forklarte eieren av den løse hunden at min spiste det meste! Det var aldri noe problem.. Hvem vil vel mingle me ei sint dame me en sint dachs, og hadde en overglad rottis på slep? :P

Gamlemor sliter også me å godta tisper, spesielt rottistisper. Og det er litt slitsomt når vi er på utstillinger og slikt. Ingen har jo der noe fornuft å dra til seg hundene sine og i ringen blir det jo mye brøling osv. De som har gått forbi rottisringen vet vel dette :whistle:

Uansett, ja det kan være litt slitsomt til tider. Særlig når det er stappfullt på venteværelset til dyrlegen, men da gir jeg beskjed om at jeg står ute og venter. Unntatt me dachsen da, han ble plassert på fanget og holdt fast :aww:

Løsningen min har blitt at jeg følger me omgivelsene 100%. Jeg vet nøyaktig hva som skjer rundt meg for enhver tid. Og det er faktisk sjeldent at gamlemor gjør utslag til tross for at vi omgåes ofte tisper, og det er fordi jeg følger me og vet hva grensa er. Begynner hun å kødde, så får hun en reaksjon ifra meg. Så at en hund ikke liker samme kjønn osv., gjør meg virkelig ingenting og det er fryktelig normalt. Men det skal sies at ting blir ikke bedre hvis TS sin mor begynner å stresse og tulle i møtesituasjoner, for det smitter noe veldig på turen. Så kanskje det som er løsningen er at hun trenger å lære seg å slappe av?

Og det finnes faktisk ting som er MYE værre enn dette.. Stresset hund med kraftig seperasjonsangst er værre vil jeg påstå (dachsen hadde det også!)..

Innlegget ble redigert fordi jeg glemte av et par ord i ei setning :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Svarer dere bedre når jeg kommer hjem, er så vanskelig å knote masse på mobilen! Men må bare svare på denne;

Har ikke så mye å komme med, utenom at jeg håper din mor beholder han, og ser at det ikke er hennes feil om det skjer noe!

Og, Vorstehhundene er jo ikke kjent for å være aggressive. Jeg har snakket med mange hundekjørere, og en del av grunnen til at det er rasen dem driver med utenom at dem er gode på korte distanser, er fordi hannhundene av rasen, går så mye bedre sammen enn andre hannhunder gjør.. Jeg har aldri hørt at aggresjon er noe problem innen rasen! :)

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Synes det er rart. Jeg har ikke opplevd noe særlig bråk på utstillinger/treff ol. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykt og dominans hører ikke sammen. En dominant hund er ekstremt trygg på seg selv og omgivelsene, og lar seg ikke vippe av pinnen/bli redd ting/folk/hunder/dyr.

Du har hatt en overhormonell hund som var stresset og med overslagshandlinger. Derfor hjalp sprøyta dere så godt, han fikk normalt testosteronnivå, og ble derfor roligere/trenbar.

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Overhormonell og fryktaggressiv kan godt henge sammen ;)

Joda. Men han ga slipp på usikkerheten selv om hormonene fremdeles er der.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Det er jo klart det at det er motpartens sitt ansvar, men det hjelper jo å vite at sin egen hund ikke kan angripe noen andre - uavhengig av skyld. Angrep er kjedelig uansett..

Og jeg tror nok at en hund kan fint bruke munnkurv uten problem. Vet om en som brukte munnkurv på ene hunden sin når han trente i redningshundene fordi hunden kunne finne på å ta sau, og da brukte han munnkurv på hunden for å være sikker. Hunden brydde seg ingenting om munnkurva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...