Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha en hundeaggressiv hund


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet nøyaktig hva moren til Ts går igjennom. Har hatt en hundeaggressiv dachs, tok jaggu meg ALT av hunder - tisper, valper, hannhunder osv. Eneste hunden han godtok (etter han angrep ho et par ganger) var gamlemor hjemme hos meg, men ho skjønte (heldigvis) at han var ikke heeeelt bra i hodet sitt og lot han bare angripe, og ventet til jeg fikk fjerna han. Han er avlivet nå, men det var ikke pga dette minuset. Møtte jeg hunder, stilte jeg foran hunden min og sa (satt i skikkelig?) strengt til den andre hunden "nei!". Mens jeg forklarte eieren av den løse hunden at min spiste det meste! Det var aldri noe problem.. Hvem vil vel mingle me ei sint dame me en sint dachs, og hadde en overglad rottis på slep? :P

Gamlemor sliter også me å godta tisper, spesielt rottistisper. Og det er litt slitsomt når vi er på utstillinger og slikt. Ingen har jo der noe fornuft å dra til seg hundene sine og i ringen blir det jo mye brøling osv. De som har gått forbi rottisringen vet vel dette :whistle:

Uansett, ja det kan være litt slitsomt til tider. Særlig når det er stappfullt på venteværelset til dyrlegen, men da gir jeg beskjed om at jeg står ute og venter. Unntatt me dachsen da, han ble plassert på fanget og holdt fast :aww:

Løsningen min har blitt at jeg følger me omgivelsene 100%. Jeg vet nøyaktig hva som skjer rundt meg for enhver tid. Og det er faktisk sjeldent at gamlemor gjør utslag til tross for at vi omgåes ofte tisper, og det er fordi jeg følger me og vet hva grensa er. Begynner hun å kødde, så får hun en reaksjon ifra meg. Så at en hund ikke liker samme kjønn osv., gjør meg virkelig ingenting og det er fryktelig normalt. Men det skal sies at ting blir ikke bedre hvis TS sin mor begynner å stresse og tulle i møtesituasjoner, for det smitter noe veldig på turen. Så kanskje det som er løsningen er at hun trenger å lære seg å slappe av?

Og det finnes faktisk ting som er MYE værre enn dette.. Stresset hund med kraftig seperasjonsangst er værre vil jeg påstå (dachsen hadde det også!)..

Innlegget ble redigert fordi jeg glemte av et par ord i ei setning :P haha

Skrevet

Tusen takk for svar. Svarer dere bedre når jeg kommer hjem, er så vanskelig å knote masse på mobilen! Men må bare svare på denne;

Har ikke så mye å komme med, utenom at jeg håper din mor beholder han, og ser at det ikke er hennes feil om det skjer noe!

Og, Vorstehhundene er jo ikke kjent for å være aggressive. Jeg har snakket med mange hundekjørere, og en del av grunnen til at det er rasen dem driver med utenom at dem er gode på korte distanser, er fordi hannhundene av rasen, går så mye bedre sammen enn andre hannhunder gjør.. Jeg har aldri hørt at aggresjon er noe problem innen rasen! :)

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Skrevet

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Synes det er rart. Jeg har ikke opplevd noe særlig bråk på utstillinger/treff ol. :)

Skrevet

Frykt og dominans hører ikke sammen. En dominant hund er ekstremt trygg på seg selv og omgivelsene, og lar seg ikke vippe av pinnen/bli redd ting/folk/hunder/dyr.

Du har hatt en overhormonell hund som var stresset og med overslagshandlinger. Derfor hjalp sprøyta dere så godt, han fikk normalt testosteronnivå, og ble derfor roligere/trenbar.

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

Skrevet

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Skrevet

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Overhormonell og fryktaggressiv kan godt henge sammen ;)

Skrevet

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Overhormonell og fryktaggressiv kan godt henge sammen ;)

Joda. Men han ga slipp på usikkerheten selv om hormonene fremdeles er der.
Skrevet

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Det er jo klart det at det er motpartens sitt ansvar, men det hjelper jo å vite at sin egen hund ikke kan angripe noen andre - uavhengig av skyld. Angrep er kjedelig uansett..

Og jeg tror nok at en hund kan fint bruke munnkurv uten problem. Vet om en som brukte munnkurv på ene hunden sin når han trente i redningshundene fordi hunden kunne finne på å ta sau, og da brukte han munnkurv på hunden for å være sikker. Hunden brydde seg ingenting om munnkurva..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...