Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha en hundeaggressiv hund


Benedicte

Recommended Posts

Jeg vet nøyaktig hva moren til Ts går igjennom. Har hatt en hundeaggressiv dachs, tok jaggu meg ALT av hunder - tisper, valper, hannhunder osv. Eneste hunden han godtok (etter han angrep ho et par ganger) var gamlemor hjemme hos meg, men ho skjønte (heldigvis) at han var ikke heeeelt bra i hodet sitt og lot han bare angripe, og ventet til jeg fikk fjerna han. Han er avlivet nå, men det var ikke pga dette minuset. Møtte jeg hunder, stilte jeg foran hunden min og sa (satt i skikkelig?) strengt til den andre hunden "nei!". Mens jeg forklarte eieren av den løse hunden at min spiste det meste! Det var aldri noe problem.. Hvem vil vel mingle me ei sint dame me en sint dachs, og hadde en overglad rottis på slep? :P

Gamlemor sliter også me å godta tisper, spesielt rottistisper. Og det er litt slitsomt når vi er på utstillinger og slikt. Ingen har jo der noe fornuft å dra til seg hundene sine og i ringen blir det jo mye brøling osv. De som har gått forbi rottisringen vet vel dette :whistle:

Uansett, ja det kan være litt slitsomt til tider. Særlig når det er stappfullt på venteværelset til dyrlegen, men da gir jeg beskjed om at jeg står ute og venter. Unntatt me dachsen da, han ble plassert på fanget og holdt fast :aww:

Løsningen min har blitt at jeg følger me omgivelsene 100%. Jeg vet nøyaktig hva som skjer rundt meg for enhver tid. Og det er faktisk sjeldent at gamlemor gjør utslag til tross for at vi omgåes ofte tisper, og det er fordi jeg følger me og vet hva grensa er. Begynner hun å kødde, så får hun en reaksjon ifra meg. Så at en hund ikke liker samme kjønn osv., gjør meg virkelig ingenting og det er fryktelig normalt. Men det skal sies at ting blir ikke bedre hvis TS sin mor begynner å stresse og tulle i møtesituasjoner, for det smitter noe veldig på turen. Så kanskje det som er løsningen er at hun trenger å lære seg å slappe av?

Og det finnes faktisk ting som er MYE værre enn dette.. Stresset hund med kraftig seperasjonsangst er værre vil jeg påstå (dachsen hadde det også!)..

Innlegget ble redigert fordi jeg glemte av et par ord i ei setning :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Svarer dere bedre når jeg kommer hjem, er så vanskelig å knote masse på mobilen! Men må bare svare på denne;

Har ikke så mye å komme med, utenom at jeg håper din mor beholder han, og ser at det ikke er hennes feil om det skjer noe!

Og, Vorstehhundene er jo ikke kjent for å være aggressive. Jeg har snakket med mange hundekjørere, og en del av grunnen til at det er rasen dem driver med utenom at dem er gode på korte distanser, er fordi hannhundene av rasen, går så mye bedre sammen enn andre hannhunder gjør.. Jeg har aldri hørt at aggresjon er noe problem innen rasen! :)

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Synes det er rart. Jeg har ikke opplevd noe særlig bråk på utstillinger/treff ol. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykt og dominans hører ikke sammen. En dominant hund er ekstremt trygg på seg selv og omgivelsene, og lar seg ikke vippe av pinnen/bli redd ting/folk/hunder/dyr.

Du har hatt en overhormonell hund som var stresset og med overslagshandlinger. Derfor hjalp sprøyta dere så godt, han fikk normalt testosteronnivå, og ble derfor roligere/trenbar.

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Overhormonell og fryktaggressiv kan godt henge sammen ;)

Joda. Men han ga slipp på usikkerheten selv om hormonene fremdeles er der.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Det er jo klart det at det er motpartens sitt ansvar, men det hjelper jo å vite at sin egen hund ikke kan angripe noen andre - uavhengig av skyld. Angrep er kjedelig uansett..

Og jeg tror nok at en hund kan fint bruke munnkurv uten problem. Vet om en som brukte munnkurv på ene hunden sin når han trente i redningshundene fordi hunden kunne finne på å ta sau, og da brukte han munnkurv på hunden for å være sikker. Hunden brydde seg ingenting om munnkurva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...