Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha en hundeaggressiv hund


Benedicte

Recommended Posts

Jeg vet nøyaktig hva moren til Ts går igjennom. Har hatt en hundeaggressiv dachs, tok jaggu meg ALT av hunder - tisper, valper, hannhunder osv. Eneste hunden han godtok (etter han angrep ho et par ganger) var gamlemor hjemme hos meg, men ho skjønte (heldigvis) at han var ikke heeeelt bra i hodet sitt og lot han bare angripe, og ventet til jeg fikk fjerna han. Han er avlivet nå, men det var ikke pga dette minuset. Møtte jeg hunder, stilte jeg foran hunden min og sa (satt i skikkelig?) strengt til den andre hunden "nei!". Mens jeg forklarte eieren av den løse hunden at min spiste det meste! Det var aldri noe problem.. Hvem vil vel mingle me ei sint dame me en sint dachs, og hadde en overglad rottis på slep? :P

Gamlemor sliter også me å godta tisper, spesielt rottistisper. Og det er litt slitsomt når vi er på utstillinger og slikt. Ingen har jo der noe fornuft å dra til seg hundene sine og i ringen blir det jo mye brøling osv. De som har gått forbi rottisringen vet vel dette :whistle:

Uansett, ja det kan være litt slitsomt til tider. Særlig når det er stappfullt på venteværelset til dyrlegen, men da gir jeg beskjed om at jeg står ute og venter. Unntatt me dachsen da, han ble plassert på fanget og holdt fast :aww:

Løsningen min har blitt at jeg følger me omgivelsene 100%. Jeg vet nøyaktig hva som skjer rundt meg for enhver tid. Og det er faktisk sjeldent at gamlemor gjør utslag til tross for at vi omgåes ofte tisper, og det er fordi jeg følger me og vet hva grensa er. Begynner hun å kødde, så får hun en reaksjon ifra meg. Så at en hund ikke liker samme kjønn osv., gjør meg virkelig ingenting og det er fryktelig normalt. Men det skal sies at ting blir ikke bedre hvis TS sin mor begynner å stresse og tulle i møtesituasjoner, for det smitter noe veldig på turen. Så kanskje det som er løsningen er at hun trenger å lære seg å slappe av?

Og det finnes faktisk ting som er MYE værre enn dette.. Stresset hund med kraftig seperasjonsangst er værre vil jeg påstå (dachsen hadde det også!)..

Innlegget ble redigert fordi jeg glemte av et par ord i ei setning :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Svarer dere bedre når jeg kommer hjem, er så vanskelig å knote masse på mobilen! Men må bare svare på denne;

Har ikke så mye å komme med, utenom at jeg håper din mor beholder han, og ser at det ikke er hennes feil om det skjer noe!

Og, Vorstehhundene er jo ikke kjent for å være aggressive. Jeg har snakket med mange hundekjørere, og en del av grunnen til at det er rasen dem driver med utenom at dem er gode på korte distanser, er fordi hannhundene av rasen, går så mye bedre sammen enn andre hannhunder gjør.. Jeg har aldri hørt at aggresjon er noe problem innen rasen! :)

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Men jo, vorstehhundene er kjent som kjønnsaggressive. Ikke i ekstrem forstand, men de ligger veldig høyt oppe på diverse lister både når det gjelder aggressjon og seprasjonsangst. Mulig det er forskjell på ulike linjer, men det er ikke så vanskelig å se det IRL heller. Rundt vorstehhundringen på utstilling er det ofte mye bråk og krangling.

Synes det er rart. Jeg har ikke opplevd noe særlig bråk på utstillinger/treff ol. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykt og dominans hører ikke sammen. En dominant hund er ekstremt trygg på seg selv og omgivelsene, og lar seg ikke vippe av pinnen/bli redd ting/folk/hunder/dyr.

Du har hatt en overhormonell hund som var stresset og med overslagshandlinger. Derfor hjalp sprøyta dere så godt, han fikk normalt testosteronnivå, og ble derfor roligere/trenbar.

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Ok. Bytte ut dominant med hormonell da, men fremdeles fryktaggressiv.

Munnkurv er kanskje ikke dumt, hvis det kan hjelpe mor din til å slappe av... Men det er kanskje litt urettferdig om han må gå med den hele tiden i tilfelle tilfelle det skulle komme noen bort til han.

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor det? Mange som trasker rundt me grimer titt og stadig på hundene sine.. Hvis det som skal til for at hun skal bli trygg på hunden og slappe av, ja så kjøp en ordentlig munnkurv.. De er jo laget slik at hunden kan åpne munnen og bevege den helt fritt..

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Overhormonell og fryktaggressiv kan godt henge sammen ;)

Joda. Men han ga slipp på usikkerheten selv om hormonene fremdeles er der.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jæ, vel. det er mange som gjør ting jeg ikke er enig i.

Hadde denne aktuelle hunden vært problemet - så ja til munnkurv. Men når han faktisk ikke gjør noe galt før løse hunder styrter bort - så syntes jeg annsvaret ligger på motpartens eier. De får respektere at hun ikke ønsker at han skal hilse på noen.

Jeg kan bare snakke ut ifra egen erfaring, men min deppa helt klart når han gikk med den. Så jeg ville aldri brukt det hvis det ikke var et must. Men det er min mening. Hvis hennes hund ikke har noe i mot det - så ok.

Jeg syntes fremdeles hun burde fokusere på seg selv og ikke hunden, han oppfører seg jo mye bedre med andre?

Det er jo klart det at det er motpartens sitt ansvar, men det hjelper jo å vite at sin egen hund ikke kan angripe noen andre - uavhengig av skyld. Angrep er kjedelig uansett..

Og jeg tror nok at en hund kan fint bruke munnkurv uten problem. Vet om en som brukte munnkurv på ene hunden sin når han trente i redningshundene fordi hunden kunne finne på å ta sau, og da brukte han munnkurv på hunden for å være sikker. Hunden brydde seg ingenting om munnkurva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...