Gå til innhold
Hundesonen.no

HD - røntgen


Recommended Posts

Skrevet

Har et lite spørsmål om når dere andre HD-røntgen hundene? Dyrlege har hele tiden sagt at jeg skal gjøre det når hunden er blitt 2 år, fordi det er først da den er helt utvokst. Og dette står det jo også overalt, at man må vente med f.eks(kløv, trekking osv.) til den er 2 år. Men jeg har en oppdretter som maser allerede nå, og når vi var å hentet valpen så klaget hun på eierne til valpene fra forrige kull som ikke hadde gjort dette enda, og sa at vi måtte husk å gjøre dette når hun er 1 år og si i fra til henne. Jeg forstår jo at hun vil vite om hun skal sette nytt kull på hunden, men hvis det ikke er noe poeng i å gjøre det før de er 2 år, så kan jeg ikke skjønne det..

Så, man skal vel vente til de er 2 år ja? Vet ikke helt hva jeg skal si til oppdrettern, for hun forventer tydeligvis at jeg gjør det nå...

Skrevet

Jeg har røntget mine hunder når de var rundt året. De aller fleste jeg kjenner, røntget hundene sine når de er rundt året. De aller fleste av de har hunder som blir røntget fri :)

Skrevet

De aller fleste raser har en minimumsalder på 12 mndr for røntging, inkl golden som du har. Men mange mener at golden burde vente til de er 18 mndr slik som gigantrasene fordi de har en innmari hurtig vekst akkurat som de. Det er ikke feil å rtg nå, heller ikke å vente. Så gjør det når det passer DEG, du :) Om slekta ellers har gode res, så har sannsynligvis din det også. Lykke til!

Skrevet

Min golden ble røntget når hun var 14 mnd. Det gjorde alle søsknene hennes også. Kløving begynte vi med når hd statusen var kjent, dog bare noen få kilo.

De fleste goldenoppdretteren jeg veit om liker at valpekjøperene røntger etter 12 mnd alder. Men jeg syns som noen andre sa å gjøre det du syns best, men tror ikke det bør være noe problem å sjekke i 14 mnd alder :) Men er jo sikrere å vente litt.

Litt OT: Hvor er hunden din fra? :)

Skrevet

Min oppdretter vil også at jeg røntger når han er 12 mnd og det kommer jeg til å gjøre også (for min egen del), men jeg røntger nok igjen når han er 24 mnd. Har fått inntrykk av at goldens bør røntges ved 18 mnd eller eldre og eneste grunnen til at jeg gjør det tidligere er fordi jeg er sykt nysgjerrig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg røntger så fort jeg kan etter fyllte 12 måneder og det går helt fint det. Jeg hadde forøvrig en golden i mine unge dager som jeg overtok når han var 7 måneder, han var da forhåndsrøntget så jeg visste at han etter all sannsynlighet hadde HD. Men han ble da både jogget med, syklet med, trent agility med og kløvet med fra han var 12 måneder - og det var vel noen måneder før jeg røntget han offisielt. Tok aldri hensyn til at han hadde HD jeg og i hverdagen tenkte jeg ikke over det i det hele tatt. (men annen historie)

Dra å røntge hunden du.

Skrevet
Min oppdretter vil også at jeg røntger når han er 12 mnd og det kommer jeg til å gjøre også (for min egen del), men jeg røntger nok igjen når han er 24 mnd. Har fått inntrykk av at goldens bør røntges ved 18 mnd eller eldre og eneste grunnen til at jeg gjør det tidligere er fordi jeg er sykt nysgjerrig.

Fordi??? :icon_confused:

Min rase regnes som en stor og tung rase, men vi har veldig god erfaring med å røntge dem i tidlig alder. Jeg har aldri ventet lenger enn 14 mnd med å røntge mine til nå 5 briarder - og alle de har hatt A-hofter (rasen har høy forekomst av HD - 23-25%). Jeg legger dog også vekt på å la mine hunder være fysisk veldig aktive fra tidlig alder - og jeg tror det er viktig for å få faste ledd og god muskulatur.

Guest Belgerpia
Skrevet

Fordi et bilde av et ledd som ikke er helt utvokst vil gi et mindre nøyaktig resultat enn et bilde av et ledd som er helt utvokst?

Har du fått fridiagnose når hunden er ett år så er det jo direkte bortkasta å røntge den en gang til. Har en hund A så er det ett NØYAKTIG resultat liksom - bedre blir det ikke. Har den C så ser jeg poenget, men ikke ellers.

Skrevet

Ok, men hvis det viser at hun er HD fri nå, kan det ikke være lurt å HD-røntgen rundt 2 års alders også? Men hvis det viser seg at hun er HD fri nå, kan vi begynne å bruke kløv, trekk, sykling osv da? Har liksom hele tiden hørt at man skulle vente til de var 2 år jeg.

Hundeheidi: Den er fra sandefjord, fra kennel vermelia :)

Skrevet

Har du fått fridiagnose når hunden er ett år så er det jo direkte bortkasta å røntge den en gang til. Har en hund A så er det ett NØYAKTIG resultat liksom - bedre blir det ikke. Har den C så ser jeg poenget, men ikke ellers.

Det var jeg ikke klar over. Så det er slik at hvis en hund blir røntget fri ved året (eller uansett når?), så vil den være fri resten av livet, selv om bildet er tatt når den ikke er ferdig utvokst?

Guest Belgerpia
Skrevet

Det var jeg ikke klar over. Så det er slik at hvis en hund blir røntget fri ved året (eller uansett når?), så vil den være fri resten av livet, selv om bildet er tatt når den ikke er ferdig utvokst?

Ja

Skrevet

Nei, det kan utvikle seg senere. Hvertfall når det gjelder albuer. Det kan fort oppstå forkalkninger når hunden blir eldre, og den vil da få et dårligere resultat på røntgen.

Skrevet

Nei, det kan utvikle seg senere. Hvertfall når det gjelder albuer. Det kan fort oppstå forkalkninger når hunden blir eldre, og den vil da få et dårligere resultat på røntgen.

Forkalkninger i "gammel" alder er noe annet, det er en ervervet diagnose, ikke den hunden er "født" med. Så ja, en hund kan rtg A som 1,2,3,4,5,6, og C som 7 år. At det dannes urenheter pga slitasje og forringelse av benmasse etterhvert er helt normalt, uavhengig av diagnosen ved rtg i ung voksen alder.

Skrevet

Men da vil ikke resultatet være det samme resten av livet. Det kan være lurt å røntge på nytt ved 5-6 års alder selv om hunden er fri ved 12 mnd.

Skrevet

Men da vil ikke resultatet være det samme resten av livet. Det kan være lurt å røntge på nytt ved 5-6 års alder selv om hunden er fri ved 12 mnd.

Det kan kanskje det. Men det er en helt annen problemstilling enn alder på første rtg og res som oppnåes da.

Skrevet

Ja, men jeg svarte på spørsmålet om den vil være fri resten av livet slik at det ikke er behov for ny røntging. Er hunden fri ved 12 mnd alder ser jeg ikke behovet for å røntge ved to års alder, men kanskje ved 5-6 :)

Skrevet

Den er jo fri resten av livet OM den ikke rtgs på nytt?! Resultatet står ved like, ellers hadde det vært krav om ny rtg ved en viss alder.

At det kan komme fysiologiske forandringer med årene gjelder jo hele kroppen; øyne, tenner, ryggen osv. Og om man bruker hunden hardt/ser endringer i atferd/bevegelser ettersom årene går, så ja, da kan det være lurt å rtg på nytt. Ellers er det unødvendig.

Skrevet

Men da vil ikke resultatet være det samme resten av livet. Det kan være lurt å røntge på nytt ved 5-6 års alder selv om hunden er fri ved 12 mnd.

Hvorfor er det lurt? Om hunden ikke er stiv og ikke halter, så er det vel ikke noe poeng i å røntge den bare for å se?

Jeg har røntget to voksne hunder, det ene var en alaska husky på 11 år, hvor veterinæren sa han ønsket sånne hofter på 1 år gamle hunder også (bekkenet derimot var det forkalkninger i etter en smell han fikk i en bilulykke), det andre er den gang 6 år gamle groenendael (8 år nå), hun hadde kanskje noe som kunne være begynnende forkalkninger i ryggen (vi har lett etter grunnen til atferdsendringer de siste 2 årene), men hoftene var like fine som når hun var året gammel.

Så sant det ikke ER en grunn til å røntge de, som stivhet eller skade, så ser jeg ikke noen grunn til å røntge hunden igjen som voksen. Den blir hverken syk eller frisk av at man røntger igjen, liksom :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...