Hvordan håndtere vokt hos hunden?

[SFX]

Jeg funderer på en attåthund med tid og stunder, og forsøker etter beste evne å sette meg inn i denne rasen for å være sikker på at det er en rase som kan passe for meg.

I flere rasekarakteristikker og beskrivelser fra eiere av denne rasen, går det igjen at de kan ha noe mer vokt enn jeg er vant til fra berner, og at det kan være lurt å gå inn og dempe deres verbale vokt - at den kan esklarere om den ikke passes på.

Misforstå meg rett, det handler ikke om overdreven og anspent vokt i vinduskarmen 24/7 og konstant gjøing. Men når en bor i et borettslag, er det greit å få dempet bjeffingen så naboer kan få låse seg inn i nabodøra, at en ikke bjeffer når en hører TV'en hos naboen gjennom en tynn vegg, og at en ikke må varsku om all biltrafikk i borettslaget. Nå lager jeg meg problem, men det er for meg en del av forberedelsene/researchen - er jeg kompetent nok til å kunne håndtere en hund hvor de som kjenner rasen gir en heads up om at det kan bli et problem om en ikke tar tak i det fra hunden er valp.

En berner kan selvfølgelig også vokte, men jeg forstår det som at denne rasen kan ta på seg mer territorie og ansvar om den får lov.

Jeg har måttet jobbe litt med min nåværende hund for å få bort uønsket bjeffing. Riktignok er dette varsling som økte til et for meg uønsket nivå etter at jeg ble hentet av ambulanse i høst, så jeg tror hun har reagert på at det buste inn fremmede i huset og stakk av med meg, og derfor etter det har vært litt mer på tåhev for å passe på meg når jeg har vært mye syk og ikke meg selv - som hun garantert har merket, og kanskje tatt litt "ansvar" for meg, om en kan si det slik.

Jeg har ikke stresset så mye med dette hos henne, fordi jeg ser at hennes vokt øker når jeg har dårlige dager og motsatt. Men hva gjør en, hvordan går en fram med en åtte ukers valp for å lære den hva som er greit og ikke på det området? Er det noe jeg kan klare, eller bør jeg ha eid et par tre fire fem bernere til først, for å få mer hundeerfaring?

[Argyr]

Det er egentlig ganske enkelt, hehe. Du må kommunisere til den at det ikke er ønskelig eller nødvendig å vokte, og derfor kan man jo egentlig anse det som en slags "øvelse utført feil".

Det jeg har erfart med egen hund er at om han vokter mest på ukjente ting, og trenger å bli fortalt når noe er greit. Det funker fordi han stoler på min vurdering i de fleste tilfeller (dog mente han at jeg hadde røyket sokkene mine da jeg mente nyttårsraketter utenfor vinduet var harmløst).

Jeg har alltid gitt ham beskjed ved å rolig bryte inn og si at det er greit (hvilket noen ganger innebærer å rope ganske høyt for å overdøme stemmen hans), eller at han skal være stille og heller legge seg og slappe av. Om jeg har bestemt at det ikke er lov å bjeffe på, så får han også streng beskjed om å kutte ut hvis han gjør det likevel.

Det har vel blitt innarbeidet som en vane, at når jeg får ham til å tie stille fortsetter jeg å "forklare" ved å si "det er greit" og sånn har det blitt en beskjed han forstår. "Det er greit" betyr at det ikke er noe farlig som må hamles opp med.

Mind you, han har ikke sluttet å varsle, ei eller vokte i det store og det hele. Men bråking på helt dagligdagse ting driver han ikke med. Hver gang det er en ny lyd blir det gjerne en innkjøringsperiode, f.eks. bråker han gjerne første natta på nytt sted, geitestampede utenfor vinduet om natta var farlig, osv.

I all hovedsak mener jeg det ikke er vanskelig å minimere utidig bråk om hunden er riktig skrudd sammen (altså ikke redd) og får skikkelige signaler fra noen som vet bedre.

[simira]

Det er egentlig ganske enkelt, hehe. Du må kommunisere til den at det ikke er ønskelig eller nødvendig å vokte, og derfor kan man jo egentlig anse det som en slags "øvelse utført feil".

Takk for den. Enkelt vil jeg ikke si at det er. Men det er nok mye lettere å forebygge hvis man er bevisst på det fra valpestadiet. Vi har for tiden en 5 år gammel vakthund som klikker i vinkel hvis det ringer på døra, eller hvis nabohunden er ute. :rolleyes2: Det er ikke lett å fortelle ham at han ikke trenger å gjøre det. Det har vi nemlig prøvd å gjøre en stund.

[Guest Belgerpia]

Belgeren er jo en rase som lett snakker litt høyt om ting når noe skjer. Bulldoggen er også ganske løsmunnet av seg. Jeg har imididlert svært lite støy på mine hunder. Unntaket for Noah er i bilen når jeg låser den (ikke om jeg ikke låser den *ler*). Hjemme er det ingen bjeffing på noen av de uansett hva som skjer. Det kan komme ett "off" om det kommer noen, men da iler begge hundene til meg og ser forventningsfulle ut de blir ikke stående ved døra å gaule.

Ingen av de reagerer på lyder i natten osv.

Min første hund - en golden - var manisk på varsling i alle settinger og det ville jeg ikke ha videre og det har jeg lykkes med. Jeg kjefter ALDRI om det bjeffes på ukjente lyder osv. når de er unge/nettopp har flyttet inn - istedet forholder jeg meg helt rolig og f.eks. spør "hva er det" - som regel kommer de da elgende til meg og da får de selvsagt ros, kos og godbit før jeg rolig går å åpner døren. Resultatet er når de hører ting, ser ting eller det ringer på så sier de ingenting men kommer løpende til meg. Kanskje kommer det ett "off" for at de vil si ifra at noen er der, men aldri bjeffing.

Slik jeg ser det handler dette om at de har akspetert at jeg har kontroll og at de faktisk ikke trenger å bråke. Jeg har pr. dags dato ikke hatt hund som har bjeffet inne. Annet enn kanskje ett "off". Det er utrolig deilig nå som jeg bor i en kjellerleilighet hvor husverten har en 7 år gammel sønn som støtt har kompiser på besøk og de sykler jo rundt huset, opp og ned forbi leiligheten, klatrer rundtom osv. - Det bråker jo av og til en del fra huseiers del av huset også og det er bare ingen reaksjon på sånt.

Så tipset mitt er nok "vær rolig, ha kontroll" - da slipper du mye av bråket.

[Argyr]

Takk for den. Enkelt vil jeg ikke si at det er. Men det er nok mye lettere å forebygge hvis man er bevisst på det fra valpestadiet. Vi har for tiden en 5 år gammel vakthund som klikker i vinkel hvis det ringer på døra, eller hvis nabohunden er ute. :rolleyes2: Det er ikke lett å fortelle ham at han ikke trenger å gjøre det. Det har vi nemlig prøvd å gjøre en stund.

Beklager, det var slett ikke sånn jeg mente det. Jeg mente at prinsippet er enkelt. Jeg har ikke eliminert vokting på min egen hund heller, de mener jo det de mener og det vi må gjøre er å prøve å være en sterk nok motpåvirkning, det er jo ikke dermed sagt at vi "vinner" bare fordi vi gjerne vil.

Det er jo avhengig av hvordan hunden er skrudd sammen også.

Dog vil jeg si at vokting og varsling ikke nødvendigvis er det samme, selv om det henger sammen. Vanskelig å forklare hva jeg mener kjenner jeg.

Men altså, begge mine "klikker i vinkel" om det banker på døra, schäferen varsler som bare pokker han, men vokte gjør han ikke. Han kunne fint blitt en vindusbråker, mens charkisen ikke kaster bort energi på trivielle ting. Jeg har inntrykket av at ts ber om råd i forhold til en typisk vokter, ikke en typisk varsler.

[Anette]

Jeg har også en hund med vokt, tro det eller ei så lager den lille corgien ganske mye leven, og hun kjefter også ganske bra. Hun har gradvis sluttet å vokte på natten, men i ny og ne kan hun vekke meg om det kommer en skarp lyd, gjerne våkner jo jeg også. Også sier jeg det går bra, og hun muffler litt og legger seg.

Derimot har det ikke alltid vært sånn Hun vokter veldig at folk går forbi huset på gata, hunder, barn, sykler. En periode nektet jeg hun tilgang til gangen for det er der det skjedde. Men nå går de fritt og begynner hun å bofler roper jeg til henne litt avhengig av hvor jeg er i huset at hun må holde kjeft. Da kommer hun løpende og ser på meg og muffler litt også gir seg. Men vi har vært igjennom hvor jeg sa NEI, og tok henne vekk ganske lenge. Og nå er hun 1 år og jeg kan si rolig nei og peke og hun går vekk.

Jeg viste hun hadde vokt i seg fra starten av men grep ikke fort tak i det så det har tatt litt tid. Og når vi flytter nå er jeg på henne fra starten av. Jeg vil ikke at hun skal bofle på han over oss, foreløpig går det jo bra.

Jeg tror det beste er å være forberedt og gripe inn så fort det skjer, så tar det jo kortere tid å plukke av.

[Djervekvinnen]

Jeg er på min andre vakthund og jeg har vært veldig bevisst på at jeg ikke vil ha unødig mye varsling. Den første hunden var jeg helt siden første stund veldig obs på bjeffing og jeg tillot det ikke. VI bodde i leilighet med folk rund, så jeg måtte begrense det til det minimale. Jeg korrigerer det straks, og den hunden ble veldig stille. Den kunne bjeffe 1-2 ganger når det ringte på (det var okei), eller ett bjeff hvis hun så noen gå på veien med en hund eller noe. Når vi skulle gå funksjonsanlyse var det nesten ikke bjeff på henne, og dommerne kommenterte dette og syns det var litt spesiellt at hunden var så stille. På Ipo treningen måtte hun lære seg å bjeffe på nytt på en måte, og de første gangene hun bjeffet mot figuranten, så hun på meg for å sjekke om det var greit.

Nitro har jeg også vært veldig obs på, men dette er jo ikke typiske vakthunder. Han bjeffer hvis han blir overrasket og når han ser andre hunder på veien og er overgira. Han får jo lov å bruke språket sitt, men jeg begrenser det.

Chanti fikk jeg da hun var eldre og hun var mer bjeffete da vi fikk henne. Sånn typisk frie tøyler til å bjeffe som hun vil fra starten av- oppførsel. Dette har vi fått plukket av henne, og nå bjeffer hun ytterst lite. Hun bjeffer en gang hvis hun ser noe rart utenfor, eller hvis hun hører en mystisk lyd. Men ingen bjeffing når det kommer noen på døra.

Jeg har vært veldig streng fra starten, og korrigert med en gang hunden bjeffer. De er nå lett å avbryte hvis de skulle bjeffe og er generellt veldig stille hunder. De får lov å si ifra hvis det er noe, men poenget er at jeg skal kunne si HYSJ! og så er de rolige.

Hvis man legger vekt på dette fra valpestadiet og er kosekvent, tror jeg man kan begrense bjeffing på de aller fleste hunder.

[Symra&Pippin]

Det er egentlig ganske enkelt, hehe. Du må kommunisere til den at det ikke er ønskelig eller nødvendig å vokte, og derfor kan man jo egentlig anse det som en slags "øvelse utført feil".

Det jeg har erfart med egen hund er at om han vokter mest på ukjente ting, og trenger å bli fortalt når noe er greit. Det funker fordi han stoler på min vurdering i de fleste tilfeller (dog mente han at jeg hadde røyket sokkene mine da jeg mente nyttårsraketter utenfor vinduet var harmløst).

Jeg har alltid gitt ham beskjed ved å rolig bryte inn og si at det er greit (hvilket noen ganger innebærer å rope ganske høyt for å overdøme stemmen hans), eller at han skal være stille og heller legge seg og slappe av. Om jeg har bestemt at det ikke er lov å bjeffe på, så får han også streng beskjed om å kutte ut hvis han gjør det likevel.

Det har vel blitt innarbeidet som en vane, at når jeg får ham til å tie stille fortsetter jeg å "forklare" ved å si "det er greit" og sånn har det blitt en beskjed han forstår. "Det er greit" betyr at det ikke er noe farlig som må hamles opp med.

Mind you, han har ikke sluttet å varsle, ei eller vokte i det store og det hele. Men bråking på helt dagligdagse ting driver han ikke med. Hver gang det er en ny lyd blir det gjerne en innkjøringsperiode, f.eks. bråker han gjerne første natta på nytt sted, geitestampede utenfor vinduet om natta var farlig, osv.

I all hovedsak mener jeg det ikke er vanskelig å minimere utidig bråk om hunden er riktig skrudd sammen (altså ikke redd) og får skikkelige signaler fra noen som vet bedre.

Her er det i grunnen Pippin og meg du beskriver. Jeg har forstått det sånn at man kan ikke avlære en hund å si fra, da må man avlære den å være hund. Men man kan lære den at ett boff er nok (tror det var Mikkel som sa disse kloke ord en gang). Når Pippin sier fra at det står en loddselger på trappa, så lar jeg Pippin vite at jeg vet om det, og at det er helt greit. Problemet er jo selvsagt når de er alene hjemme så jeg ikke er der til å "ta ansvaret". Det blir også mer boffing når jeg er i en annen del av huset når det står noen på trappa. Der har jeg ikke full kontroll, for å si det sånn.

[SFX]

Tusen takk for svar og innspill, folkens!

Det er egentlig ganske enkelt, hehe. Du må kommunisere til den at det ikke er ønskelig eller nødvendig å vokte, og derfor kan man jo egentlig anse det som en slags "øvelse utført feil".

Hehehe, ja, det var jo det da, med enkel teori og praksis deretter

Min akilleshæl i dette hundeholdet er at jeg har bæsja totalt på leggen hva gjelder å være konsekvent, sånt begynte jeg ikke med fra første dag for stakkars valpen måtte jo ikke skremmes eller presses eller trues eller gjøres redd eller få kjeft, for den er jo bare valp... Og vi skulle kose oss, og vi skulle være buddies, og hun skulle gjøre ting fordi hun er snill og lydig ikke fordi jeg kjefter og kommanderer, og ting ville sikkert gå seg til, og jeg så ikke konsekvensene av hva jeg gjorde. Jeg feilet massivt, men jeg har lært mye av henne også.

Så jeg er litt usikker på om jeg bør gå på en rase hvor de jeg snakker med sier at det er viktig å være konsekvent fra dag 1 og det er viktig å slå ned på lyd. Bør jeg gjennom noen flere bernere først for å lære mer? Men en blir jo aldri utlært, og nettopp det med å være konsekvent har jeg jo lært the hard way at lønner seg. Så kanskje vil jeg takle det fint og være litt frampå nettopp der, så får heller den valpen få andre feil i min oppdragelse.

Dette ble rotete merker jeg. Jeg tror poenget mitt er at jeg vet at jeg må være konsekvent, men jeg vet ikke om jeg klarer det fra første dag med en aldeles herlig valp som jeg har drømt om lenge, som smelter meg og sjarmerer meg og får ha valpelisens litt for lenge. For det var slik det ble med X'en, og jeg er redd for å gjøre samme feil om igjen. Og da vet jeg ikke om jeg bør ta en rase som overhode ikke er ekstrem på noen som helst måte, herregud det er verken border collie eller malinois eller tsjekkoslovakisk ulvehund - men det er et par hakk opp fra det jeg har nå.

Men det er jo også noe av det som jeg synes hadde vært spennende å få utforske hos meg som hundeperson - å få trene med en annen type hund, få ha noe annerledes i huset etter å ha hatt berner hele livet. Jeg er og forblir bernerjente, men jeg vil gjerne prøve en på si', en som kommer i mindre forpakning, en rase som har fascinert meg lenge, og som jeg gjerne vil bidra til å få økt oppmerksomhet rundt. Så jeg har viljen, spørsmålet er om jeg har evnen.

Jeg har alltid gitt ham beskjed ved å rolig bryte inn og si at det er greit (hvilket noen ganger innebærer å rope ganske høyt for å overdøme stemmen hans), eller at han skal være stille og heller legge seg og slappe av. Om jeg har bestemt at det ikke er lov å bjeffe på, så får han også streng beskjed om å kutte ut hvis han gjør det likevel.

Det har vel blitt innarbeidet som en vane, at når jeg får ham til å tie stille fortsetter jeg å "forklare" ved å si "det er greit" og sånn har det blitt en beskjed han forstår. "Det er greit" betyr at det ikke er noe farlig som må hamles opp med.

Mind you, han har ikke sluttet å varsle, ei eller vokte i det store og det hele. Men bråking på helt dagligdagse ting driver han ikke med. Hver gang det er en ny lyd blir det gjerne en innkjøringsperiode, f.eks. bråker han gjerne første natta på nytt sted, geitestampede utenfor vinduet om natta var farlig, osv.

Du får det jo til å høres ukomplisert ut - en grei kommando om at beskjeden er mottatt, nå overtar du ansvaret. For nei, jeg forventer ikke at hunden skal være helt stille. Tvert imot sies rasen å være litt pratsom - bruker ulike lyder for å kommunisere med eier, kan ha litt å si når den blir ivrig og glad. Og det er selvfølgelig greit. Og det er greit å varskue når ting skjer, jeg liker at X'en bjeffer når ringeklokka kimer eller når noen tramper inn i hagen eller når noen tar i dørhåndtaket uten å bruke ringeklokka først. Men denne rasen kan etter hva jeg forstår utvide sitt ansvarsområde om den får lov, og det er jeg ikke interessert i. Kombinert med at jeg må løse nøtta om hvordan en får lært inn at "nok er nok", så en kan avslutte også den ønskede bjeffingen.

I all hovedsak mener jeg det ikke er vanskelig å minimere utidig bråk om hunden er riktig skrudd sammen (altså ikke redd) og får skikkelige signaler fra noen som vet bedre.

Men vet jeg bedre?

Min første hund - en golden - var manisk på varsling i alle settinger og det ville jeg ikke ha videre og det har jeg lykkes med. Jeg kjefter ALDRI om det bjeffes på ukjente lyder osv. når de er unge/nettopp har flyttet inn - istedet forholder jeg meg helt rolig og f.eks. spør "hva er det" - som regel kommer de da elgende til meg og da får de selvsagt ros, kos og godbit før jeg rolig går å åpner døren. Resultatet er når de hører ting, ser ting eller det ringer på så sier de ingenting men kommer løpende til meg. Kanskje kommer det ett "off" for at de vil si ifra at noen er der, men aldri bjeffing.

Slik jeg ser det handler dette om at de har akspetert at jeg har kontroll og at de faktisk ikke trenger å bråke. Jeg har pr. dags dato ikke hatt hund som har bjeffet inne. Annet enn kanskje ett "off". Det er utrolig deilig nå som jeg bor i en kjellerleilighet hvor husverten har en 7 år gammel sønn som støtt har kompiser på besøk og de sykler jo rundt huset, opp og ned forbi leiligheten, klatrer rundtom osv. - Det bråker jo av og til en del fra huseiers del av huset også og det er bare ingen reaksjon på sånt.

Så tipset mitt er nok "vær rolig, ha kontroll" - da slipper du mye av bråket.

Tusen takk for veldig konkret tips, det er sånt jeg setter stor pris på, for da får jeg en grei forestilling om hva slags arbeid det krever - og kan dermed lettere se for meg om det er noe jeg kan håndtere. Og dette virker jo både positivt og enkelt, og nesten litt sånn "herregud så enkelt, hvorfor måtte jeg spørre om noe sånt?"

På X'en har jeg forsøkt både kjefting og ignorering når hun har bjeffet uønsket det siste halvåret, uten å føle at noe av det fungerer. Men så tviler jeg på at hun tror at jeg har kontroll slik jeg har det nå Rett etter at jeg kom ut fra sykehuset kunne jeg våkne midt på natta av at hun sto på fire strake bein midt i senga og bjeffet voldsomt på nattbussen som kjørte forbi utenfor, for eksempel - ikke noe hun på noe som helst måte har reagert på før. Men etter hvert som jeg falt på plass i hverdagen og fikk normalisert livet vårt, har også hennes bjeffing forsvunnet. Derfor har jeg ikke jobbet bevisst og planmessig med hennes vokting. Og derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det hos en valp - FØR det har blitt et problem.

Men kan en ikke risikere at en ved å belønne atferden også framelsker den?

Dog vil jeg si at vokting og varsling ikke nødvendigvis er det samme, selv om det henger sammen. Vanskelig å forklare hva jeg mener kjenner jeg.

Men altså, begge mine "klikker i vinkel" om det banker på døra, schäferen varsler som bare pokker han, men vokte gjør han ikke. Han kunne fint blitt en vindusbråker, mens charkisen ikke kaster bort energi på trivielle ting. Jeg har inntrykket av at ts ber om råd i forhold til en typisk vokter, ikke en typisk varsler.

Det er meget mulig jeg stokker kortene også i forhold til varsler og vokter.

Rasen er en gårdshund. Det er berner også, men denne rasen har fungert som det i mer utstrakt grad enn berner og har mye senere blitt "domestisert" som ren familiehund, dermed har den nok beholdt mer av sine instinkter. Den skal passe gård og grunn, men det er ikke sikkert at den er enig med meg om hvor tomtegrensa går - gamle gårdshundraser har ikke måttet forholde seg til rekkehus, vettu

Ut fra hva jeg hører fra de som kjenner berneren og denne rasen, er nok en berner noe mer happy go lucky, og mer tilbøyelig til å slippe inn fremmede - har en mer positiv nysgjerrighet, mens denne rasen kanskje er litt mer etter føre var-prinsippet. Det framheves også at den trenger god sosialisering, ellers kan den forbli skeptisk til fremmede. Så det ligger et større behov for god grunninnlæring og god sosialisering. En berner elsker deg kjapt med hud og hår av hele sitt hjerte, denne vil nok være mer avventende. Den er sterkt knyttet til egen familie, som logisk og naturlig er for en slik gårdshund - men har ikke like stor gjestfrihet som berneren.

Så mulig jeg bør kalle det ren varsling, og ikke vokt? Det er ikke en KO eller dobermann, men den kan ha en del å si om det som skjer i verden for det.

Så henger det også sammen med aktivisering, vet jeg - får den ikke nok aktivitet, blir den kreativ og sysselsetter seg selv. Men det skal ikke være en high maintenance-rase av den grunn, de som kjenner meg mener at jeg vil klare rasen fint. Men jeg liker å dobbeltsjekke og tenke grundig gjennom dette først for det. Jeg vil ikke kjøpe en valp med den innstilling at jeg bare omplasserer den om jeg ikke takler den. Da får jeg holde meg til berner.

Jeg tror det beste er å være forberedt og gripe inn så fort det skjer, så tar det jo kortere tid å plukke av.

Ja, det er det jeg prøver å være nå - vite at det kan bli et problem. Men jeg vil ikke risikere å LAGE problem heller, eller overdrive. Jeg må kunne slappe av og kose meg med valpen, hvis jeg tror det å komme problemet i forkjøpet blir for overveldende for meg skal jeg ikke ha en slik valp. Jeg vil ha et naturlig, avslappet hundehold, hvor jeg ikke hele tiden må tenke og være redd for å gjøre feil. Derfor må jeg sondere hva slags strategier som er lure å legge med en slik problemstilling.

Du sier Amiga er et år nå og har blitt god til å høre på ditt nei og bjeffe kort, og det er jo superpositivt. Jeg forventer jo ikke at valpen skal holde kjeft fra første dag, men det er greit å vite at en kan dempe bjeffebehovet noe uten å måtte jobbe med det hele hundens liv.

Jeg er på min andre vakthund og jeg har vært veldig bevisst på at jeg ikke vil ha unødig mye varsling. Den første hunden var jeg helt siden første stund veldig obs på bjeffing og jeg tillot det ikke. VI bodde i leilighet med folk rund, så jeg måtte begrense det til det minimale. Jeg korrigerer det straks, og den hunden ble veldig stille. Den kunne bjeffe 1-2 ganger når det ringte på (det var okei), eller ett bjeff hvis hun så noen gå på veien med en hund eller noe. Når vi skulle gå funksjonsanlyse var det nesten ikke bjeff på henne, og dommerne kommenterte dette og syns det var litt spesiellt at hunden var så stille. På Ipo treningen måtte hun lære seg å bjeffe på nytt på en måte, og de første gangene hun bjeffet mot figuranten, så hun på meg for å sjekke om det var greit.

Nitro har jeg også vært veldig obs på, men dette er jo ikke typiske vakthunder. Han bjeffer hvis han blir overrasket og når han ser andre hunder på veien og er overgira. Han får jo lov å bruke språket sitt, men jeg begrenser det.

Chanti fikk jeg da hun var eldre og hun var mer bjeffete da vi fikk henne. Sånn typisk frie tøyler til å bjeffe som hun vil fra starten av- oppførsel. Dette har vi fått plukket av henne, og nå bjeffer hun ytterst lite. Hun bjeffer en gang hvis hun ser noe rart utenfor, eller hvis hun hører en mystisk lyd. Men ingen bjeffing når det kommer noen på døra.

Jeg har vært veldig streng fra starten, og korrigert med en gang hunden bjeffer. De er nå lett å avbryte hvis de skulle bjeffe og er generellt veldig stille hunder. De får lov å si ifra hvis det er noe, men poenget er at jeg skal kunne si HYSJ! og så er de rolige.

Hvis man legger vekt på dette fra valpestadiet og er kosekvent, tror jeg man kan begrense bjeffing på de aller fleste hunder.

Tusen takk for innspill! Greit å høre fra folk med flere forskjellige raser, i og med at "min" rase i mikroskopisk grad er representert på forumet. Klarer sonenfolk med ti forskjellige raser å avslutte en hund som bjeffer, gir det meg tro på at jeg skal klare det også. De går for å være lettlærte og meget tro mot eiers kommandoer, så da er det jo "bare" å vite hva slags framgangsmåter som er mest effektive.

Her er det i grunnen Pippin og meg du beskriver. Jeg har forstått det sånn at man kan ikke avlære en hund å si fra, da må man avlære den å være hund. Men man kan lære den at ett boff er nok (tror det var Mikkel som sa disse kloke ord en gang). Når Pippin sier fra at det står en loddselger på trappa, så lar jeg Pippin vite at jeg vet om det, og at det er helt greit. Problemet er jo selvsagt når de er alene hjemme så jeg ikke er der til å "ta ansvaret". Det blir også mer boffing når jeg er i en annen del av huset når det står noen på trappa. Der har jeg ikke full kontroll, for å si det sånn.

Godt poeng, de er hunder og skal få være hunder. Men de må også passe inn i det samfunnet vi plasserer hunden. Det er ingen som har påstått at denne rasen ikke egner seg i leiligheter eller rekkehus, men en blir jo som nabo mer sårbar når en deler yttervegg framfor å ha hundre meter med jorder mellom seg.

[Anette]

Ja, det er det jeg prøver å være nå - vite at det kan bli et problem. Men jeg vil ikke risikere å LAGE problem heller, eller overdrive. Jeg må kunne slappe av og kose meg med valpen, hvis jeg tror det å komme problemet i forkjøpet blir for overveldende for meg skal jeg ikke ha en slik valp. Jeg vil ha et naturlig, avslappet hundehold, hvor jeg ikke hele tiden må tenke og være redd for å gjøre feil. Derfor må jeg sondere hva slags strategier som er lure å legge med en slik problemstilling.

Du sier Amiga er et år nå og har blitt god til å høre på ditt nei og bjeffe kort, og det er jo superpositivt. Jeg forventer jo ikke at valpen skal holde kjeft fra første dag, men det er greit å vite at en kan dempe bjeffebehovet noe uten å måtte jobbe med det hele hundens liv.

Nei, jeg forventer ikke å holde kjeft fra første dag. Amiga begynte vel mest i høst og vi var litt slappe med å ta tak i det. Mamma bare lar hun stå og bjeffe, mens jeg kommer travende.

Når hun var valp husker jeg hun boffet litt i leiligheten som vi bare sa rolig nei til og hun tuslet videre (dette var jo før hun fikk meninger *fnis*)

Men jeg vet med neste corgi kommer jeg til å være strengere fortere, konsekvenser for å holde på sånt. Jeg prøvde jo alt fra å gå imellom og stå der til å ta henne vekk fra det.

Men jeg kommer til å være klarere, og et nei er et nei, og ikke et kanskje.

Men igjen så har jeg rase/hunden du kan skrike av dine lungers kraft og få et logrende kyss tilbake så jeg må ofte si litt tydeligere, enn med f.ex foxi. Hun hjelper til å lage litt lyd om hun gidder men ser hun meg slutter hun sporenstreks

Men duuu, jeg blir kjempenyskjerrig, hvordan rase?

Nå har Amiga blitt flink inne, nå skal det overføres til ute på terasse og bånd ute. Steg for steg

[SFX]

Men jeg vet med neste corgi kommer jeg til å være strengere fortere, konsekvenser for å holde på sånt. Jeg prøvde jo alt fra å gå imellom og stå der til å ta henne vekk fra det.

Men jeg kommer til å være klarere, og et nei er et nei, og ikke et kanskje.

En lærer mye, og neste hund skal i hvert fall få helt andre feil gjort!

Men duuu, jeg blir kjempenyskjerrig, hvordan rase?

Sånn med fire bein og snute

[Anette]

En lærer mye, og neste hund skal i hvert fall få helt andre feil gjort!

Sånn med fire bein og snute

Og når blir rase avslørt? Sånt her er ikke godt for nattesøvnen min *fnis*

Neste hund skal være asosial og aldri bjeffe om vi skal ha Amiga sin motpart

[SFX]

Og når blir rase avslørt? Sånt her er ikke godt for nattesøvnen min *fnis*

HVIS jeg ender opp med en valp av den rasen, så blir den presentert på sonen.

Og du har jaggu litt sonenavhengighetsproblem, om det er alt som skal til for å frata deg nattesvnen! :lol:

[madam mim]

Jeg funderer på en attåthund med tid og stunder, og forsøker etter beste evne å sette meg inn i denne rasen for å være sikker på at det er en rase som kan passe for meg.

I flere rasekarakteristikker og beskrivelser fra eiere av denne rasen, går det igjen at de kan ha noe mer vokt enn jeg er vant til fra berner, og at det kan være lurt å gå inn og dempe deres verbale vokt - at den kan esklarere om den ikke passes på.

Tipper du klarer en Lhasa Apso veldig bra, jeg!

Nei uuups, røpet jeg noe nå?

[Guest Gråtass]

Emma: slutt å tenk så ***** mye!! Ikke lag problemstillinger som ikke finns. Kjøp bikkja, oppdra den og fiks det som kommer. Det er jo ikke noe å lage så mye fuzz utav, husk rema1000 i all hundetrening

[Anette]

HVIS jeg ender opp med en valp av den rasen, så blir den presentert på sonen.

Og du har jaggu litt sonenavhengighetsproblem, om det er alt som skal til for å frata deg nattesvnen! :lol:

Bedre det enn å drømme masse rare drømmer om soniser og hundene deres

Tipper du klarer en Lhasa Apso veldig bra, jeg!

Nei uuups, røpet jeg noe nå?

Det er en Corgi

*fnis*

Men enig med Gråtass ooog nå ble det jo nesten gjettetråd!

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

[Djervekvinnen]

Det er veldig fint at du tenker nøye på dette, slik det høres ut som at du gjør.

Men hvis du selv føler deg usikker, og er redd for å mislykkes, så ville jeg, altså JEG, ha ventet litt til jeg selv hadde følt meg mer komfortabel med min erfaring føler at jeg har lært av mine feil, og kjenner meg selv om mine begrensensninger godt nok.

Noen mennesker er rett og slett ingen "ledertype" eller er flink å være kosekvent, ja og noen klarer ikke å være bestemt nok eller føler det veldig vanskelig å korrigere en hund og gjør ting halvhjertet. Det ser jeg hele tiden, at folk som mangler visse egenskaper for å takle visse raser, og de sliter med diverse. Ja de mangler litt kontroll rett og slett, som lett kunne ha vært fikset med å vært mer bestemt og kosekvent. Man må se på hvilken person man er, sånn helt ærlig, og tenke hva man tilby aktuelle rase og dens negative sider.

Rasen i seg selv har jo et gemytt som er rasetypisk. Men så har man også individene, noen værre enn andre. Man må nesten se for seg en hund med rasetypisk gemytt og i tillegg kanskje kan være litt mer sta, prøvende etc. Føler man seg helt rolig med tanken og tenker: Jah! dette skal jeg klare! så er det et bra utgangspunkt. Så får man kanskje en veldig positiv overasskelse når det viser seg hvor flott og grei hunden man fikk, faktisk var.

Men hvis det kun er bjeffingen som bekymrer deg, så er det ikke et så stort problem å ta tak i.

Jeg selv hadde jo veldig stort pågangsmot som førstegangseier slo til med dobermann, og i tillegg en krevende type. Ja det var mye opp og ned, men jeg var så forberdet og klar for jobben at det gikk bra. Men jeg hadde jo ingenting å sammenligne med..

Bruk tid i miljøet hvis mulighet og snakk med folk om hvordan de oppfatter rasen i hjemmet.

Jeg tror det går bare godt med deg, men det er lurt å tenke igjennom nøye

[SFX]

Tipper du klarer en Lhasa Apso veldig bra, jeg!

Nei uuups, røpet jeg noe nå?

Men om du følte at jeg beskrev en lhasa, er jeg beroliget - for jeg er vokst opp med to shih tzu'er, og de ble fenomenale gutter. Så da skal jeg vel klare en sånn en som jeg tenker på også

Emma: slutt å tenk så ***** mye! Ikke lag problemstillinger som ikke finns. Kjøp bikkja, oppdra den og fiks det som kommer. Det er jo ikke noe å lage så mye fuzz utav, husk rema1000 i all hundetrening

Er det rart jeg er glad i deg? Jeg trenger litt deng nå og da...

Bedre det enn å drømme masse rare drømmer om soniser og hundene deres

Tja, men om du drømmer sover du i det minste, og søvn må en ha

Det er en Corgi

*fnis*

Men enig med Gråtass ooog nå ble det jo nesten gjettetråd!

Jeg har ikke tenkt til å la dette bli en gjettetråd, det er ikke meningen å virke superhemmelighetsfull-VIP, men jeg gidder ikke å gå ut med rase mens det enda er på spekulasjonsstadiet. For et par fem seks ti år siden siklet jeg på en annen rase, som det da aldri ble noe av, så lysten på en maskot har alltid vært. Men det varierer litt hva jeg tenker på.

Det er veldig fint at du tenker nøye på dette, slik det høres ut som at du gjør.

Men hvis du selv føler deg usikker, og er redd for å mislykkes, så ville jeg, altså JEG, ha ventet litt til jeg selv hadde følt meg mer komfortabel med min erfaring føler at jeg har lært av mine feil, og kjenner meg selv om mine begrensensninger godt nok.

Ja, jeg har ikke tenkt til å ta på meg en rase som krever mer enn berner før jeg er friskere igjen, for eksempel. Det synes jeg ikke er rettferdig mot valpen. Samtidig som jeg ikke vet når jeg er friskere, og det ikke er verdens mest utbredte rase, så jeg kan komme i en situasjon hvor en god kombinasjon dukker opp og jeg bare VIL gripe den sjansen. Så jeg prøver å forberede meg nå.

Når det er sagt, bor jeg et sted hvor det i husreglene ikke er lov med mer enn to hunder - en må søke om å få en tredje. Og jeg vil nok heller ha to bernere enn en berner og en maskot. Så da er det opp til styret om jeg får en på si' mens jeg bor der jeg bor nå, og jeg håper ved all verdens guder at jeg blir boende der en liten stund, i hvert fall. Lei av flytting...

Jeg selv hadde jo veldig stort pågangsmot som førstegangseier slo til med dobermann, og i tillegg en krevende type. Ja det var mye opp og ned, men jeg var så forberdet og klar for jobben at det gikk bra. Men jeg hadde jo ingenting å sammenligne med..

Bruk tid i miljøet hvis mulighet og snakk med folk om hvordan de oppfatter rasen i hjemmet.

Jeg tror det går bare godt med deg, men det er lurt å tenke igjennom nøye

Jeg må bli bedre kjent med meg selv, tenker jeg - for jeg tror mange av feilene jeg gjorde med X'en kom som en følge av å være utilregnelig i lykkerus over endelig å ha fått sin egen berner. Jeg antar noe av ekstasen over ny valp demper seg og er mer kontrollerbar når en har hatt hund noen år. For ja, jeg er oppvokst med hund gjennom hele livet, men det er noe helt annet å ha totalt eneansvar for den.

Men ja, ta seg tid og granske, og snakke med flest mulig. Følge rådene jeg ville gitt til de som lurer på berner eller enhver annen rase. Problemet her er at det er et veldig lite rasemiljø i Norge, men jeg håper å komme meg på en spesial eller to i utlandet for å se flere der.

[Bananen]

Min hund vokter veeeldig mye mer når jeg ikke er hjemme (da er han kun med sambo og kompis vi bor med), og da er han faktisk nesten ekstrem til tider. Og jeg tror at dette kan komme av usikkerhet. Han bjeffer også når noen kommer hjem, eller at det banker på døren. Av og til tror jeg det har hengt seg litt opp i hodet på han, for vi kan sitte i sofaen mens han sovner, så kan han plutselig bråvåkne og bjeffe.

Jeg er en person som faktisk ikke takler bjeffing i det hele tatt, og han har faktisk ingen behov for å passe på noen av oss. Så har jeg kunne vært til stede med en gang han setter i gang når han hører en lyd, har han fått en "EYH!", og gitt seg. Om den har blitt borte? Nope ... men den er mye bedre når jeg er til stede, enn ikke. Så det er egentlig bare å få gutta til å ta det på riktig måte, tror jeg.

[Arkan]

Klart du kan fikse det! Du kommer sikkert til å gjøre feil med den, men det kommer du til å gjøre med de 10 neste bernerene også. Det går seg liksom til, og man lærer noe nytt med hver hund.

Skulle du glemme å være konsekvent og bare dulle rundt med lille valpen kan jeg kaste en slippers på deg!

[Argyr]

Min akilleshæl i dette hundeholdet er at jeg har bæsja totalt på leggen hva gjelder å være konsekvent, sånt begynte jeg ikke med fra første dag for stakkars valpen måtte jo ikke skremmes eller presses eller trues eller gjøres redd eller få kjeft, for den er jo bare valp... Og vi skulle kose oss, og vi skulle være buddies, og hun skulle gjøre ting fordi hun er snill og lydig ikke fordi jeg kjefter og kommanderer, og ting ville sikkert gå seg til, og jeg så ikke konsekvensene av hva jeg gjorde. Jeg feilet massivt, men jeg har lært mye av henne også.

Så jeg er litt usikker på om jeg bør gå på en rase hvor de jeg snakker med sier at det er viktig å være konsekvent fra dag 1 og det er viktig å slå ned på lyd. Bør jeg gjennom noen flere bernere først for å lære mer? Men en blir jo aldri utlært, og nettopp det med å være konsekvent har jeg jo lært the hard way at lønner seg. Så kanskje vil jeg takle det fint og være litt frampå nettopp der, så får heller den valpen få andre feil i min oppdragelse.

Men kjære deg, du trenger da slettes ikke true, skremme eller kjefte på valpen. Korreks er liksom forbeholdt når hunden vet hva du sier og ikke hører etter, i min bok.

Det er litt vanskelig for meg å være veldig konkret siden jeg gjør ting på automatikk, men jeg tror det jeg har gjort ved innlæring av dette her er å bare være rolig, påkalle oppmerksomheten (hvis de ikke "snap out of it" så følger de vel ikke med på hva du driver med) og snakke rolig med hunden (sinnsstemning er smittsomt). Det er vel der "det er greit" har dukket opp, jeg har en tendens til å snakke med bikkjene og da kommer det kommandoer her og der av seg selv.

Du får det jo til å høres ukomplisert ut - en grei kommando om at beskjeden er mottatt, nå overtar du ansvaret. For nei, jeg forventer ikke at hunden skal være helt stille. Tvert imot sies rasen å være litt pratsom - bruker ulike lyder for å kommunisere med eier, kan ha litt å si når den blir ivrig og glad. Og det er selvfølgelig greit. Og det er greit å varskue når ting skjer, jeg liker at X'en bjeffer når ringeklokka kimer eller når noen tramper inn i hagen eller når noen tar i dørhåndtaket uten å bruke ringeklokka først. Men denne rasen kan etter hva jeg forstår utvide sitt ansvarsområde om den får lov, og det er jeg ikke interessert i. Kombinert med at jeg må løse nøtta om hvordan en får lært inn at "nok er nok", så en kan avslutte også den ønskede bjeffingen.

Altså, det ER ukomplisert - men ikke gjort i en fei nødvendigvis.

Angående å avslutte bjeffing som egentlig er lov går det jo an å innføre en "stille" ved å si ordet og så gi godbiter. Der er det jo en risiko for at bikkja lærer å bjeffe for å få stille-beskjed da.

Men vet jeg bedre?

Spørsmålet er vel om du klarer å få bikkja til å tro at du gjør det.

Det er vel her CM har sitt store poeng, du må ha tro på at du har kontroll. Det er forøvrig ikke noe CM har oppfunnet, det er det rådet jeg husker aller best fra en sonis (mulig det var canis jeg leste det på, dog) og som står for meg som det viktigste i all hundeoppdragelse. Ha tro på at det går helt fint, ikke tvil og nøl. MEN det du sier og forvent med hele deg at hunden lystrer.

Det er meget mulig jeg stokker kortene også i forhold til varsler og vokter.

Rasen er en gårdshund. Det er berner også, men denne rasen har fungert som det i mer utstrakt grad enn berner og har mye senere blitt "domestisert" som ren familiehund, dermed har den nok beholdt mer av sine instinkter. Den skal passe gård og grunn, men det er ikke sikkert at den er enig med meg om hvor tomtegrensa går - gamle gårdshundraser har ikke måttet forholde seg til rekkehus, vettu

Det høres ut som det er varslingen du vil redusere ihvertfall. Med fare for å insinuere at du ikke har gjort researchen din (det har du sikkert) - hva sier eierne (som har kontroll på denne problemstillingen)? Er de annerledes ute på tur enn hjemme? Venner de seg til alle lydene i boligfelt?

Og så tror jeg at jeg vet hvilken rase det er, men jeg skal ikke si no'.

[SFX]

Min hund vokter veeeldig mye mer når jeg ikke er hjemme (da er han kun med sambo og kompis vi bor med), og da er han faktisk nesten ekstrem til tider. Og jeg tror at dette kan komme av usikkerhet. Han bjeffer også når noen kommer hjem, eller at det banker på døren. Av og til tror jeg det har hengt seg litt opp i hodet på han, for vi kan sitte i sofaen mens han sovner, så kan han plutselig bråvåkne og bjeffe.

Jeg er en person som faktisk ikke takler bjeffing i det hele tatt, og han har faktisk ingen behov for å passe på noen av oss. Så har jeg kunne vært til stede med en gang han setter i gang når han hører en lyd, har han fått en "EYH!", og gitt seg. Om den har blitt borte? Nope ... men den er mye bedre når jeg er til stede, enn ikke. Så det er egentlig bare å få gutta til å ta det på riktig måte, tror jeg.

Ja, redsel og usikkerhet kan jo gi økt vokt eller andre atferdsendringer. Og det er jo som du er inne på, viktig at alle i husholdningen praktiserer de samme reglene og grensene.

Klart du kan fikse det! Du kommer sikkert til å gjøre feil med den, men det kommer du til å gjøre med de 10 neste bernerene også. Det går seg liksom til, og man lærer noe nytt med hver hund.

Åh, det er jo sånn jeg har lyst til å tenke, at det hjelper ikke å ha 20 bernere, om jeg kjøper en rase som ikke er berner og har noe annet å by på av utfordringer enn jeg er vant til. Men så er jo ikke rasen radikalt vekk fra en berner heller, men ja... Jeg har et talent på å krisemaksimere...

Skulle du glemme å være konsekvent og bare dulle rundt med lille valpen kan jeg kaste en slippers på deg!

Glad i deg også, jeg! Trenger både deng og slipperser, jeg

Men kjære deg, du trenger da slettes ikke true, skremme eller kjefte på valpen. Korreks er liksom forbeholdt når hunden vet hva du sier og ikke hører etter, i min bok.

Neinei, misforsto meg rett, og les meg med euforiske lykkebriller - jeg dreit meg ut med X'en, men har dog også fått rodd oss i land, synes hun har blitt en ganske så ok hund til slutt. Også på grunn av god bakgrunn i hennes blod og stødig bagasje.

Jeg var ikke kjapt nok ute med å være konsekvent og tydelig på grenser og regler fordi det ble for mye kos og dulling, og valpen skulle få være valp, og i en stor ukjent verden skulle i hvert fall ikke jeg være ukoselig som sa nei eller fy, og ja - alt ble så feil fordi jeg hadde lengtet for lenge etter henne, så når hun endelig kom klarte jeg ikke annet enn å skjemme henne bort og akseptere ALT hun gjorde fordi jeg var så glad i henne og hun var faktisk perfekt. Kombinert med at jeg ikke så konsekvensene av alt jeg gjorde, jeg så ikke hvor problematisk jeg grunnla hundeholdet heller, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle løse alle utfordringene vi etter hvert fikk. Heldigvis har jeg hatt gode bernerfolk rundt meg som har på mer eller mindre diplomatiske måter fortalt hva jeg må og ikke må, og jeg gikk på flere gode kurs med Gråtass som instruktør og lærte mye av henne.

Vanskelig å forklare, men jeg var skikkelig noob i det jeg gjorde og har hatt en bratt læringskurve med henne.

Det er litt vanskelig for meg å være veldig konkret siden jeg gjør ting på automatikk, men jeg tror det jeg har gjort ved innlæring av dette her er å bare være rolig, påkalle oppmerksomheten (hvis de ikke "snap out of it" så følger de vel ikke med på hva du driver med) og snakke rolig med hunden (sinnsstemning er smittsomt). Det er vel der "det er greit" har dukket opp, jeg har en tendens til å snakke med bikkjene og da kommer det kommandoer her og der av seg selv.

Jeg skjønner den. Jeg prater også mye med X'en og hundene vi har, så da kommer jo en del ting i kommunikasjonen automatisk på plass.

Altså, det ER ukomplisert - men ikke gjort i en fei nødvendigvis.

Angående å avslutte bjeffing som egentlig er lov går det jo an å innføre en "stille" ved å si ordet og så gi godbiter. Der er det jo en risiko for at bikkja lærer å bjeffe for å få stille-beskjed da.

Nå kom jeg på at jeg lærte X'en å bjeffe på bussen på den måten... Deretter kom en tilsynelatende laaaang og vond periode hvor jeg ignorerte hennes mens alle på bussen snakket om den bråkete valpen, før hun resignerte og lærte seg å ligge rolig på bussen.

Spørsmålet er vel om du klarer å få bikkja til å tro at du gjør det.

Det er vel her CM har sitt store poeng, du må ha tro på at du har kontroll. Det er forøvrig ikke noe CM har oppfunnet, det er det rådet jeg husker aller best fra en sonis (mulig det var canis jeg leste det på, dog) og som står for meg som det viktigste i all hundeoppdragelse. Ha tro på at det går helt fint, ikke tvil og nøl. MEN det du sier og forvent med hele deg at hunden lystrer.

Med andre ord, ikke gjøre en biggie ut av det og oppføre seg normalt

Det høres ut som det er varslingen du vil redusere ihvertfall. Med fare for å insinuere at du ikke har gjort researchen din (det har du sikkert) - hva sier eierne (som har kontroll på denne problemstillingen)? Er de annerledes ute på tur enn hjemme? Venner de seg til alle lydene i boligfelt?

De jeg har snakket med som har rasen, bor "dessverre" i eneboliger i glisne strøk, så de har ikke det å ta like mye hensyn til.

De kan ha nok av lyd på tur, men da går det mer i bjeffing og lek med andre hunder, gira bjeffing og ivrig bjeffing, kom og lek med meg-bjeffing, kast den ***** ballen-bjeffing og nå kommer jeg og tar deg-bjeffing. Og det hørtes ut som innmari mye bjeffing, men X'en har da truffet og lekt med noen uten at jeg trengte hørselvern altså. Jeg reagerte ikke på noe mens jeg var der.

Jeg besøkte en oppdretter mens hun hadde kull, og reagerte ikke på noe ekstremt med varsling da heller. Kullets mor er verbal, men det er mer godprating for å få oppmerksomhet eller lyder for å fortelle at hun er fornøyd og ja, prat. Ikke gneldring.

Der har jeg vært flere ganger, uten å tenke på at det var mye lyd i hunden. Men så er det først i rasebeskrivelser etterpå at jeg har lest at en skal være obs på det.

Jeg var flere timer på besøk hos en familie som har en, og det var varsling da jeg kom - men det ville en berner hatt også. Jeg hørte minimalt fra henne mens jeg var der, det var i så fall bjeffing mot/på oss for å få oppmerksomhet. Og er de ikke tilstrekkelig aktivisert og stimulert, kan de bli masete og verbale. Men det er neppe unikt for denne rasen, de bare trenger to hakk mer enn en berner trenger.

Og så tror jeg at jeg vet hvilken rase det er, men jeg skal ikke si no'.

Skulle du i ditt kontaktnett nedover Europa vite om noen som har rasen, tar jeg gjerne imot flere tips til folk en kan prate med for å få bedre kjennskap til rasen.

[Argyr]

Nå kom jeg på at jeg lærte X'en å bjeffe på bussen på den måten... Deretter kom en tilsynelatende laaaang og vond periode hvor jeg ignorerte hennes mens alle på bussen snakket om den bråkete valpen, før hun resignerte og lærte seg å ligge rolig på bussen.

Sorry, men.. :lol:

Med andre ord, ikke gjøre en biggie ut av det og oppføre seg normalt

Riktig!

Der har jeg vært flere ganger, uten å tenke på at det var mye lyd i hunden. Men så er det først i rasebeskrivelser etterpå at jeg har lest at en skal være obs på det.

Jeg ville fokusert mer på hva eiere og oppdrettere erfarer enn hva som står i standarden jeg.

Skulle du i ditt kontaktnett nedover Europa vite om noen som har rasen, tar jeg gjerne imot flere tips til folk en kan prate med for å få bedre kjennskap til rasen.

Jeg er ganske hunderasistisk av meg, har de ikke charkis så er de neppe interessante. Sorry..

Men fb er et fint sted å få nye kontakter nedover altså, det skader jo ikke å sende folk en nysgjerrig melding der heller.

[SFX]

Jeg ville fokusert mer på hva eiere og oppdrettere erfarer enn hva som står i standarden jeg.

Godt poeng

Jeg er ganske hunderasistisk av meg, har de ikke charkis så er de neppe interessante. Sorry..

Men fb er et fint sted å få nye kontakter nedover altså, det skader jo ikke å sende folk en nysgjerrig melding der heller.

Whaaat? :icon_confused:

Ja, jeg har begynt å finne "sånne folk" på FB for å se hva de skriver og eventuelt sende en pling.

[Argyr]

Whaaat? :icon_confused:

Ja, jeg har begynt å finne "sånne folk" på FB for å se hva de skriver og eventuelt sende en pling.

Lurt!

Jeg har ikke verdens største attention span, så jeg prøver å ikke ha en haug med folk på fb-lista som ligger der bare fordi man kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen. Hvis de ikke er i et land jeg kan importere valp fra og ikke har linjer jeg vil følge med på, så ryddes de vekk. Mye lettere å få med seg det som er relevant da.