Gå til innhold
Hundesonen.no

Å få valpen husren


Albertine

Recommended Posts

Jeg hentet en elleve uker gammel bearded collie i helgen og vi er i full gang med renslighetstrening. Jeg tar valpen med ut hver gang den har spist og sovet og når vi har lekt, pluss at jeg tar henne med ut når jeg synes det har gått lang tid siden sist. Likevel hender det titt og ofte at hun går fra utelek og tur og rett inn på stuegulvet for å gjøre fra seg. Er dette helt vanlig eller er det noe jeg kan gjøre med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Det er helt normalt. Valper klarer ikke kontrollere blæren sin så tidlig. Noen er treigere enn andre valper med å bli renslig. Ta tiden til hjelp og toldmodighet er tingen. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel hender det titt og ofte at hun går fra utelek og tur og rett inn på stuegulvet for å gjøre fra seg. Er dette helt vanlig eller er det noe jeg kan gjøre med dette?
Er du da sikker på at hun har tisset ute? Eller at det er kort tid siden?

Må innrømme at jeg selv bare har uhell med valpen de få gangene jeg har latt det gå for lang tid, eller ikke vært rask nok etter at han har sovet. Men så sørger jeg også for at han har tisset en av de siste 5-10min før vi går inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har absolutt ikke tisset ute. Vi kan være ute en time, og hun setter seg til innendørs så snart vi kommer inn. Det er som om hun ikke vil tisse ute, men venter til vi kommer inn. Det er ikke alltid det er sånn da, på morgenen tisser hun når hun kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har absolutt ikke tisset ute. Vi kan være ute en time, og hun setter seg til innendørs så snart vi kommer inn. Det er som om hun ikke vil tisse ute, men venter til vi kommer inn. Det er ikke alltid det er sånn da, på morgenen tisser hun når hun kommer ut.
Da er du rett og slett ute til hun tisser ute, og nekter å gå inn før hun tisser. Kan være lurt å være skikkelig kjedelig da, evt. bare traske sakte rundt.

Også huske å ta henne ut hver gang du ser henne tisse inne, f.eks. kan du la kobbelet være på når du går inn, idet hun setter seg ned for å tisse tar du henne med deg ut igjen, og er konsekvent og venter til hun har tisset ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inne er trygt, da tisser man der. Ta det litt roligere ute, bare lek men før dere går inn så roer dere ned og venter til hun tisser.
Det har jeg faktisk ikke tenkt over, men det virker veldig logisk.

Det forklarer også hvorfor valpen min aldri hadde problemer med å tisse ut, foruten å ha vært mye ute hos oppdretter, så har jeg også tilbringet mye tid ute. Sitter på gresset og slapper av og slikt, så om du kanskje har en god bok eller bare legger deg ut og slapper av selv. Gjør det å være ute trygt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når de er så små er det superskummelt å tisse ute. :)

Vår lille valp gjorde det i en kort periode helt i starten, fordi vi var nødt til å bruke en plass hvor det også er andre hunder som markerer seg.

Ja og så er det jo MASSE rart ute slik at den lille lett glemmer seg eller ikke vet at det er tisse den skal...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke skummelt ute,det har jo litt påå hva den er vant med, min valp var vant til å tumle rundt ute de fra oppdretter. så når hun kom til oss var det lett å skjønne at gresset og parken var like kult og tissbart på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke skummelt ute,det har jo litt påå hva den er vant med, min valp var vant til å tumle rundt ute de fra oppdretter. så når hun kom til oss var det lett å skjønne at gresset og parken var like kult og tissbart på :)

Kan være skummelt ute når det kanskje er store og tøffe hunder som markerer seg, var det jeg mente :)

Min foretrekker fremdeles å bajse midt på veien hvor ingen andre gjør fra seg :lol:

Albertine: da gjør du i alle fall alt rett, det vil nok ta litt tid men tassen skjønner det nok snart skal du se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøver å observere henne nå, for å se hvordan hun gjør det. På natten tisser hun ute, også på morgenen. Ellers skjer det ikke. Vi har prøvd å være ute lenger, og det som skjer da er at hun trekker og trekker mot slutten av turen og nærmest løper hjem - for å tisse på gulvet. I kveld lot vi henne ikke få bestemme og holdt henne ute (i plaskregnet) til hun hadde tisset, og det kom da litt til slutt. Det ser ut til at det er veien å gå, bare så dumt at det skal ta så lang tid. Men, hvis det er det som skal til, så...

Takker for svar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at for hver gang hun tisser inne, og ihvertfall når hun ikke blir båret rett ut, lærer hun at det er greit. Altså syntes jeg dere skal fortsette som dere gjorde ene gangen, og ja det kan faktisk ta tid å få valpen husren.

Tispa jeg har fra før var ikke husren før hun var passert året, og hun kunne tisse svære dammer i søvne om natten (i senga mi selvfølgelig). Og jeg har hørt om mange andre som har brukt lang tid, hatt mange uhell osv.

Selvfølgelig er det jo endel mennesker som er heldige, hvor alt går som en drøm, og jeg må jo innrømme at valpen jeg har hjemme nå, er en slik en, men jeg husker jo hvordan jeg hadde det forrige gang!

Bare stå på dere, kjør denne tålmodigheten/venting løpet ut, så ser dere snart tilbake på denne perioden og smiler over hvor frustrerte dere var til tider :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner følelsen. Det er ikke fritt for at man blir oppgitt, ja kanskje også på nippet til å bli irritert, når man har tilbragt timesvis ute med valpen, og så når man går innendørs i ET MINUTT, kommer tisset - på gulvet....! :P

Har selv valp nå (12 uker) og har opplevd det et par - tre ganger de første par ukene. Har vært så heldige med været denne våren, sommeren kom tidlig, så jeg har stort sett vært ute med valpen i mange timer hver eneste dag. Fra formiddag til utpå kvelden. Jeg har blitt ganske brun i ansiktet allerede, enda det bare er begynnelsen av mai måned, hehe :lol: Men likevel har det samme altså skjedd her som med deg, enda jeg har vært ute med valpen mye lenger. Det ser ikke ut til å spille noen rolle - det kommer på gulvet uansett :lol:

Men det er bare å tørke opp og fortsette og "holde vakt" over valpen. Nå som du har "skjønt tegninga", så ikke begå feilen flere ganger; slipp ikke valpen av syne et sekund når dere kommer inn! Sett deg eller stå og se på den hele tiden, og i samme sekund som du ser den setter snuten til gulvet og snuser litt frem og tilbake og skal til å huke seg ned, så spretter du frem og løfter den opp, og så suser du rett ut igjen med den.

Husk å bruke et enzym-basert vaskemiddel der du vasker bort valpetiss! Det er viktig, for å fjerne alle spor av lukt av urinen. Ellers risikerer du at valpen kjenner lukten av sitt eget urin og går tilbake for å gjøre det igjen senere på samme sted. Ingen av våre vanlige vaskemidler fjerner sporene av urin, ingen! Samme hvor godt du vasker, vil hunden kjenne lukten likevel. Så gå til innkjøp av et slikt vaskemiddel, du får kjøpt det på nett og på zoobutikker.

PS! Jeg bruker dette middelet, for det var det jeg så ble anbefalt til å vaske etter valper på YouTube treningsvideoene til

Det funker! All lukt blir borte.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk å bruke et enzym-basert vaskemiddel der du vasker bort valpetiss! Det er viktig, for å fjerne alle spor av lukt av urinen. Ellers risikerer du at valpen kjenner lukten av sitt eget urin og går tilbake for å gjøre det igjen senere på samme sted. Ingen av våre vanlige vaskemidler fjerner sporene av urin, ingen! Samme hvor godt du vasker, vil hunden kjenne lukten likevel.

Nåja, det uthevede stemmer ikke. Om du bruker vanlig eddik tar den absolutt all tisslukt vekk :) Mye billigere og lettere å få tak i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det uthevede stemmer ikke. Om du bruker vanlig eddik tar den absolutt all tisslukt vekk :) Mye billigere og lettere å få tak i :)

For din nese, eller hundens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens selvsagt! Vi mennesker synes gjerne at edikk lukter verre enn tiss...

Det er et triks som er brukt i mange tiår. Noen husmortips er bare de aller beste, og edikk er tilfeldigvis et unikum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite break through i dag! I morges gjorde hun begge deler ute på plenen, og hun har bare tisset inne to ganger. Hun har også vært på ordentlig skogtur, og det var visst gøy. Særlig alle de morsomme tingene man kan skitne seg til med... :lol:

226757_10150193544346713_593256712_7299016_523393_s.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med eddik, det fungerte IKKE på Milou :rolleyes2:

Det var i en annen sammenheng da:jeg hadde nemlig lest her tror jeg at hunder hatet dette, og dynket derfor båndet mitt med eddik (dette var dog uttynnet med vann), men Milou (som aldri var noe særlig opptatt av båndet til å begynne med) fattet da interesse for båndet og begynte å slikke og bite på det :icon_confused:

Albertine: alltid godt tegn når hun gjør mer fra seg ute enn inne! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå løsner det. :) Det er oppdragelse som er tingen, og da mener jeg oppdragelse av mor. Etter en uke har vi lært hverandre å kjenne mye bedre, og nå når vi har fått innarbeidet rutiner er det mye lettere å forutse når hun vil gjøre fra seg, og ikke minst er det viktig at Pia selv har skjønt at det går an å gjøre sånt ute. Vi slapper av mye mer nå, begge to, og pappaen også. Bare en liten oppdatering. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...