Gå til innhold
Hundesonen.no

Feit aussie


borderen

Recommended Posts

Yippie, aussien hjemme på gården hos foreldrene mine har en lei tendens til å bli feit. Veldig feit. I tillegg har hun litt korte bein, utstående pels og mye muskler i ryggen, så hun ser og kjennes virkelig ekkel ut når hun er tjukk! :lol:

Sommerhalvåret får hun ikke mer enn under 1/2 kopp (sånn vanlig fôrkopp) med lightfôr! Hun spiser en del gulrøtter o.l. i tillegg, men det er ikke så lett å styre. På seinsommeren har hun også tilgang til kraftfôr og surmelk, så da begynner hun virkelig å trille! Men hun er feit allerede nå - før hun har tilgang til noen annen mat.

Det er alikevel en sprek hund. Om vinteren løper hun gjerne 4-5 mil flere ganger i uka, så da er hun slank som en flis og har mer muskler enn noen annen hund jeg har sett (lår som håndballer når man kjenner rundt... :blink: ) Med denne aktiviteten holder det ikke med light fôr, så da får hun vanlig aktiv (ca 3/4 kopp) og er i fin form.

Sommerhalvåret blir det litt mindre trening, med det blir jo noen løpeturer ved siden av hesten. Ellers tusler hun løs hele dagen og er i bevegelse stort sett hele tiden mens det er lys. De andre hundene mine blir direkte tynne og må gå opp i fôrmengde av bare den aktiviteten de får ved å gå rundt på gården hele dagen.

Altså:

Alt i alt vil jeg si hun er langt over normalt aktiv om vinteren og i hvertfall normalt aktiv resten året. Hun får under halvparten så mye mat (light) som de andre hundene (som får høyenergi) og er allikevel dobbelt så feit. :icon_confused:

Noen ideer til hva som er galt eller hva man kan gjøre? Munnkurv? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen råd, men kan si at Tia blir feit bare hun ser på mat :rolleyes2: Stoffskiftet hennes er helt normalt, og hun er veldig aktiv og får trent mye hver eneste dag, og får minimale mengder fôr med vanlig adult. Allikevel sliter jeg skikkelig med å holde vekten hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yippie, aussien hjemme på gården hos foreldrene mine har en lei tendens til å bli feit. Veldig feit. I tillegg har hun litt korte bein, utstående pels og mye muskler i ryggen, så hun ser og kjennes virkelig ekkel ut når hun er tjukk! :lol:

Sommerhalvåret får hun ikke mer enn under 1/2 kopp (sånn vanlig fôrkopp) med lightfôr! Hun spiser en del gulrøtter o.l. i tillegg, men det er ikke så lett å styre. På seinsommeren har hun også tilgang til kraftfôr og surmelk, så da begynner hun virkelig å trille! Men hun er feit allerede nå - før hun har tilgang til noen annen mat.

Det er alikevel en sprek hund. Om vinteren løper hun gjerne 4-5 mil flere ganger i uka, så da er hun slank som en flis og har mer muskler enn noen annen hund jeg har sett (lår som håndballer når man kjenner rundt... :blink: ) Med denne aktiviteten holder det ikke med light fôr, så da får hun vanlig aktiv (ca 3/4 kopp) og er i fin form.

Sommerhalvåret blir det litt mindre trening, med det blir jo noen løpeturer ved siden av hesten. Ellers tusler hun løs hele dagen og er i bevegelse stort sett hele tiden mens det er lys. De andre hundene mine blir direkte tynne og må gå opp i fôrmengde av bare den aktiviteten de får ved å gå rundt på gården hele dagen.

Altså:

Alt i alt vil jeg si hun er langt over normalt aktiv om vinteren og i hvertfall normalt aktiv resten året. Hun får under halvparten så mye mat (light) som de andre hundene (som får høyenergi) og er allikevel dobbelt så feit. :icon_confused:

Noen ideer til hva som er galt eller hva man kan gjøre? Munnkurv? :lol:

Har dere 100% full kontroll på hva hun spiser når hun tusler løs om sommeren? Kan hun få tak i (hjemme eller hos naboer) kraftfor til høner, griser, kyr, sau, katter, tørre brødskiver? Er det naboer/noen som forer henne med "bare noen vaffelhjerter" osv osv.

Bare noen tanker. :) Det er jo tydelig at hun får i seg "litt mer" enn maten sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen råd, men kan si at Tia blir feit bare hun ser på mat :rolleyes2: Stoffskiftet hennes er helt normalt, og hun er veldig aktiv og får trent mye hver eneste dag, og får minimale mengder fôr med vanlig adult. Allikevel sliter jeg skikkelig med å holde vekten hennes.

Kjipt...Håper på en vidunderløsning :P Feite hunder er det værste jeg veit :rolleyes2: De må jo nesten få litt mat også.. hun kan jo ikke leve på surmelk/råmelk og gulrøtter!

Og som sagt - hun får i seg andre ting enn maten på sommeren (masse melk, kraftfôr og grønnsaker), men hittil i år har hun ikke tilgang på slikt. Og uansett - hva skal man gjøre med det? Det er umulig å lagre dette slik at det er utilgjenglig for hundene. Ville dere hatt henne i hundegård, prøvd munnkurv eller noe sånt?

Dessuten: hvorfor blir henne ene hunden så VELDIG mye feitere enn de andre? De andre spiser også litt kraftfôr og melk og får mye mer mat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper hun spiser bæsj av noe slag jeg.. Hestebæsj feks er en fantastisk kilde til myyye vomfyll og slikt.. Og har opplevd hundeeiere som er kjempe frustrert over at hunden aldri spiser noenting, men går hele dagene og spiser hestemøkk..

Kumøkk er heller ikke noe mindre godt i mange hundeøyne ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper hun spiser bæsj av noe slag jeg.. Hestebæsj feks er en fantastisk kilde til myyye vomfyll og slikt.. Og har opplevd hundeeiere som er kjempe frustrert over at hunden aldri spiser noenting, men går hele dagene og spiser hestemøkk..

Kumøkk er heller ikke noe mindre godt i mange hundeøyne ;P

vomfyll ja, men er det noe i hestemøkk som hunder legger på seg av? :blink:

... Noen hunder har høyere/lavere forbrenning enn andre, kanskje Yippie er en av de med lav forbrenning? My har ganske normal-til høy forbrenning, spiser vanligvis 2 ganske "store" porsjoner med V&H. Men nå er hun jo mye aktiv hun og siden vi bor på "gård" (uten dyr i fjøsen da) og får være mye ute om dagen. Mer enn de 3-4 turene hun fikk daglig i byen iallefall.

Når My var yngre virket det som om hun la på seg "av ingenting" men nå virker det som om hun er ganske normal sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vomfyll ja, men er det noe i hestemøkk som hunder legger på seg av? :blink:

... Noen hunder har høyere/lavere forbrenning enn andre, kanskje Yippie er en av de med lav forbrenning? My har ganske normal-til høy forbrenning, spiser vanligvis 2 ganske "store" porsjoner med V&H. Men nå er hun jo mye aktiv hun og siden vi bor på "gård" (uten dyr i fjøsen da) og får være mye ute om dagen. Mer enn de 3-4 turene hun fikk daglig i byen iallefall.

Når My var yngre virket det som om hun la på seg "av ingenting" men nå virker det som om hun er ganske normal sånn sett.

Gud dreit seg ut da han lagde hesten, så den driter ut unormalt mye proteiner i forhold til andre dyr. :P

Så ja, det er MASSE og legge på seg av for en hund i hestemøkk ;) Derfor man nesten alltid set bælfeite stallhunder som går og mumser i møkk hele dagen.. Og om de ikke er feite spiser de heller ikke møkk :)

Jeg har ingen god løsning til deg altså, men om du ikke vil ha henne i hundegård eller bundet er det jo en ide med munnkurv da. Eventuelt begynne og trimme henne like mye som det du gjør på vinteren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Zoey sier, det er masse fine ting i hestemøkk for en hund å legge på seg. Hesten er skikkelig dårlig på å utnytte foret skikkelig. Kyr og sauer er bedre til dette, men de utnytter fortsatt ikke alt..

En annen ting er feks å sjekke tyroksidnivået hennes.. Men noen hunder har lav forbrenning og slikt, men hvis hun er i mye aktivitet i løpet av dagen og får servert veldig lite mat. Så vil jeg si at det er nok noe hun spiser der ute som gjør dette. Kanskje det ikke er like lett tilgjengelig på vinteren også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...