Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullmastiff


Stine

Recommended Posts

Drømmen siden jeg var rundt 18 år var en Bullmastiff, men omstendigheter gjorde det sånn at jeg endte opp med en Nuffe istede :lol:

Men nå vender denne drømmen tilbake hele tiden, og jeg er sånn ca bestemt meg for at neste hund blir en Bullmastiff! Bare samboer får ræva i gir og kjøper Caravellen han sikkler på nå :lol: Stor tomt og hus har vi, og nok turer vil den få (jeg regner med at gjennomsnittet på aktivitetsnivået på en bullmastiff er endel mindre enn ADHD tuppa mi :lol: )Den vil bli aktivt vist på utstilling, den kommer også til å bli prøvd i blodspor og ellers få være med på alt vi gjør :)

Hva må jeg se etter? HD/AD er greit, der har jeg dogweb til hjelp, allergier, demodex?

Fortell alt dere vil si om Bullmastiffen er dere greie, jeg vil vite absolutt ALT :lol: Sikkel er jeg vandt med fra Nuffen jeg hadde, samme med størrelsen. Så det er null stress :D Stikkende småhår har staffene, så det er heller ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende at du vil ha bullmastiff! :)

Hvis du går på klubben sine sider, så på Om klubben - Helsekomitè, så kan du lese en omfattende undersøkelse om helse på bullmastiff, som ble utført i fjor. Der kan du se stort og smått om helse. Jeg vil bare påpeke at jeg ikke kjenner meg igjen i mye av det som står der. Jeg kjenner en del folk med bullmastiff nå, men alle de er friske og fine (eller kanskje de ikke snakker om det, hvem vet :P ). Jeg vet om EN bullmastiff som måtte avlives pga alvorlig demodex. HD er ikke det største problemet på rasen, selvom det er der, og selvom man aller helst avler på frie individer (men det er også vanlig å avle på C og tilogmed D-hofter). Det er sjeldent at en bullmastiff med HD lider av det. Min er 10 år gammel og har C, merker det ikke på han i det hele tatt. Jeg så en gang en film av en bullmastiff (fra samme oppdrett som Baghera) som var 11 år, hadde E-hofter, og trente lydighet som bare det. :) Det er en del bullmastiffer som har kreft tror jeg, men jeg vil ikke uttale meg om kreft, allergier etc, fordi jeg ikke har vært borti det selv. Jeg vet at en av brødrene til Baghera døde av kreft da han var 5-6 år gammel, bare.

Litt mer generelt. Bullmastiff er en laidback rase. I Norge ønsker man en mer atletisk bygning på rasen enn i mange andre land, og ganske mange bullmastiffer i dag er mer aktive enn man skulle tro. :) Hundeaggresjon kan forekomme, men jeg ser ikke på dette heller som et problem. Rundt utstillingsringen er det alltid stille og fredelig, og det arrangeres bullmastifftreff både i og utenfor klubbens regi, og det er aldri noe problem. De er ganske sta, men det er ikke noe problem å ha de løse, det er ikke mye jaktinstinkt på en sånn hund. De er vennlige mot mennesker, men husk at det er en vokterrase. Blodspor tror jeg den kan funke utmerket til, jeg gikk en del blodspor med Baghera før. :)

Vet igrunn ikke hva mer jeg skal si, jeg. Vær nøye med valg av oppdretter, pass på at magefølelsen er der, og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et kjempefint svar :D

Jeg har titta endel på Game Keepers, og har funnet en kombinasjon som kommer til å bli gjort til sommeren som ser veldig lovende ut. Mulig det er litt tidlig for min samboer, men kanskje jeg klarer å overtale han :whistle: Bilen blei i boks for 10 min siden, så da var det problemet ute av verden og :lol: Vi skal ha tispe siden vi har en staffe hann fra før, mest sannsynlig så går det bra med en hanne til, men man veit aldri og jeg tar ikke sjangsen på at det skal gå til h*****.

Kombinasjonen det er snakk om er Game Keper`s Jackpot og Game Keeper`s Keeping The Faith. Jeg veit ikke om du veit noe om disse? Jeg har sjekka dogweb på begge, og helsestatus og utstillingsresultater er meget gode :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stort sett greit på trening, men der han mistet fokus og motivasjon og brøt for å undersøke omgivelsene enn å følge meg og maten i en ny øvelse, der vet jeg ikke helt hva som var årsaken, jeg kan bare gjette. Tenker be om tillatelse til å filme neste gang, så får jeg se og høre hva det er lille Ede har å navigere etter, hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Mistenker at jeg er forvirrende og inkonsekvent med hvordan jeg belønner, og at kroppspråket mitt heller ikke er tydelig nok i kommunikasjonen med ham. Får forhåpentligvis lov til å filme til privat bruk for å analysere. 
    • Jeg tipper det er mer alder og hormoner enn seperasjonsangst. Jeg ville personlig ventet med valp til den hunden du allerede har fungerer sånn som du ønsker, så den ikke lærer valpen uvanene sine.   Jeg ville fokusert på å trene hunden mentalt før den skal være hjemme alene, og generelt fokusere på å ha god balanse mellom aktivitet og ro. Fokus på å ha en god av-knapp hjemme, og at han samtidig får nok stimuli til å klare å være rolig når han skal. Vanskelig balanse og finne, men man må nesten prøve seg litt frem på hvor mye din hund trenger. Jeg ville hatt mest fokus på mental trening. Søk er super fin øvelse før alene hjemme trening. 
    • Glemte ta bilder i går. Var en bra dag 🐾 Utover å feilberegne når Ede ville sovne på formiddagen, slik at den timen vi hadde bestilt for lek og miljøtrening i styrkerom med balanseputer var over etter 20 minutter fordi Ede var trøtt og ble sliten, så var det en skikkelig smooth dag.  Vi koste og håndterte ører og labber og lekte og trente og koste med naboer og hadde et vellykket bad på kvelden, og not a single photo was taken that day, vi var for opptatte til å tenke på det. Balanseputer (nederst på siden i hundebutikken her https://www.k9hundesenter.no) var virkelig kjempegøy til han ble sliten og trøtt. Superkjekt å kunne leie istedenfor å måtte eie, for det er knapt om plassen hjemme. På tur hjem fikk han med seg en Snoop aktiviseringsball, som var superstas å leke med til han oppdaget at det var mye lettere å be muttern trille den, for da kom det mer godis ut av den enn av å knote med den selv. Istedenfor å se det som en failed IQ-test tar jeg det som en anledning til å forsterke lederskap, så han får full uttelling for å se til meg for hjelp med den. Regner med den fortsatt beholder verdi som punchingbag under cranky toddler had enough biteraptuser før han sovner. Dagen i dag blir spennende. Først må vi hente pelsstellsutstyr på "Posten", hvilket nå er inne på en matbutikk, og vi må bytte buss for å komme dit. Bussen er bra sosialisering og miljøtrening, men hva gjør vi når vi kommer frem? Heldigvis kan vi be en nabo hjelpe oss, men om vi ikke kunne? Får meg til å igjen drømme om en offisiell Canine Good Citizen sertifikat ordning som tillater ansvarsbevisste hundeeiere å ta med seg veloppdragne hunder inn.  Veloppdragen er viktig med den størrelsen lille Ede blir etterhvert, så i kveld skal vi på valpetrening, for å ha et godt utgangspunkt når den testen for det sertifikatet endelig blir en realitet. 
    • Nando Brown var et godt tips. Kom på at en jeg har fulgt lenge også kan listes: Robert Cabral. Fikk også tips om Nate Schoemer. Stonnie Dennis er super, men han er ikke helt i klasse med f.eks. Will Atherton i machofaktor. Hadde Atherton trent positivt hadde han vært et supert idol for unge menn med skrikende behov for maskuline rollemodeller, men han er huge part of the problem istedenfor. Samme gjelder Zak George og han skallede homofile jeg ikke husker hva heter. De er ikke mannemenn som appellerer til den gruppen som trenger det.  Samojed løs på gård? De er typisk råglade i å bli dusjet og badet? Om en liker skitten "hvit" hund, hvorfor ikke maremma eller liknende istedenfor? 
    • Enig, spesielt om hund nr to. Har du hatt to hunder før? Det ser så lett ut når andre gjør det. Brant meg skikkelig på å tro det var som å ha samkjørte tvillinger etter å ha sett andre håndtere to og flere hunder sååå smooth. Viste seg at to hunder kan være nøyaktig dobbelt så mange som en. Min største var 3 år og hadde god lydighet da jeg tenke vi var klare for familieforøkelse - men det var når han fikk all oppmerksomheten som eneste hund. Han viste seg å ha forsvinnende liten tålmodighet med å bli satt til side for å se/høre meg trene valp. Å trene dem sammen fikk jeg heller ikke til. Hver sin markør fra samme person ble bare kluss for meg og forvirrende for hundene. Å gå tur med dem hver for seg hadde jeg ikke tid til, og eldste ble så frustrert av gå pent i bånd trening med valpen, han begynte trekke, konsekvent og febrilsk dersom jeg tillot meg å stoppe fordi valpen trakk, og jeg endte med å måtte velge mellom å ha kontroll på den voksne mellomstore eller trene miniatyr valp, for tiden strakk bare ikke til å trene begge. Valget var lett. Minste av selskapsrase endte derfor som en savage villhund kun kontrollert av båndet, mens eldste av mer aktiv og krevende blanding måtte få all min oppmerksomhet for å oppføre seg pent utendørs.  Minste ble supert selskap for ham som han ble ordentlig glad i og gjorde det lettere for ham å tåle være hjemme alene, men det var de to individene, ikke noen allmengyldig sannhet. Samme gjelder å håndtere to hunder. Andre får det jo til, så ikke la meg skremme deg fra det.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...