Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullmastiff


Stine

Recommended Posts

Skrevet

Drømmen siden jeg var rundt 18 år var en Bullmastiff, men omstendigheter gjorde det sånn at jeg endte opp med en Nuffe istede :lol:

Men nå vender denne drømmen tilbake hele tiden, og jeg er sånn ca bestemt meg for at neste hund blir en Bullmastiff! Bare samboer får ræva i gir og kjøper Caravellen han sikkler på nå :lol: Stor tomt og hus har vi, og nok turer vil den få (jeg regner med at gjennomsnittet på aktivitetsnivået på en bullmastiff er endel mindre enn ADHD tuppa mi :lol: )Den vil bli aktivt vist på utstilling, den kommer også til å bli prøvd i blodspor og ellers få være med på alt vi gjør :)

Hva må jeg se etter? HD/AD er greit, der har jeg dogweb til hjelp, allergier, demodex?

Fortell alt dere vil si om Bullmastiffen er dere greie, jeg vil vite absolutt ALT :lol: Sikkel er jeg vandt med fra Nuffen jeg hadde, samme med størrelsen. Så det er null stress :D Stikkende småhår har staffene, så det er heller ikke noe problem :)

Skrevet

Så spennende at du vil ha bullmastiff! :)

Hvis du går på klubben sine sider, så på Om klubben - Helsekomitè, så kan du lese en omfattende undersøkelse om helse på bullmastiff, som ble utført i fjor. Der kan du se stort og smått om helse. Jeg vil bare påpeke at jeg ikke kjenner meg igjen i mye av det som står der. Jeg kjenner en del folk med bullmastiff nå, men alle de er friske og fine (eller kanskje de ikke snakker om det, hvem vet :P ). Jeg vet om EN bullmastiff som måtte avlives pga alvorlig demodex. HD er ikke det største problemet på rasen, selvom det er der, og selvom man aller helst avler på frie individer (men det er også vanlig å avle på C og tilogmed D-hofter). Det er sjeldent at en bullmastiff med HD lider av det. Min er 10 år gammel og har C, merker det ikke på han i det hele tatt. Jeg så en gang en film av en bullmastiff (fra samme oppdrett som Baghera) som var 11 år, hadde E-hofter, og trente lydighet som bare det. :) Det er en del bullmastiffer som har kreft tror jeg, men jeg vil ikke uttale meg om kreft, allergier etc, fordi jeg ikke har vært borti det selv. Jeg vet at en av brødrene til Baghera døde av kreft da han var 5-6 år gammel, bare.

Litt mer generelt. Bullmastiff er en laidback rase. I Norge ønsker man en mer atletisk bygning på rasen enn i mange andre land, og ganske mange bullmastiffer i dag er mer aktive enn man skulle tro. :) Hundeaggresjon kan forekomme, men jeg ser ikke på dette heller som et problem. Rundt utstillingsringen er det alltid stille og fredelig, og det arrangeres bullmastifftreff både i og utenfor klubbens regi, og det er aldri noe problem. De er ganske sta, men det er ikke noe problem å ha de løse, det er ikke mye jaktinstinkt på en sånn hund. De er vennlige mot mennesker, men husk at det er en vokterrase. Blodspor tror jeg den kan funke utmerket til, jeg gikk en del blodspor med Baghera før. :)

Vet igrunn ikke hva mer jeg skal si, jeg. Vær nøye med valg av oppdretter, pass på at magefølelsen er der, og lykke til!

Skrevet

Tusen takk for et kjempefint svar :D

Jeg har titta endel på Game Keepers, og har funnet en kombinasjon som kommer til å bli gjort til sommeren som ser veldig lovende ut. Mulig det er litt tidlig for min samboer, men kanskje jeg klarer å overtale han :whistle: Bilen blei i boks for 10 min siden, så da var det problemet ute av verden og :lol: Vi skal ha tispe siden vi har en staffe hann fra før, mest sannsynlig så går det bra med en hanne til, men man veit aldri og jeg tar ikke sjangsen på at det skal gå til h*****.

Kombinasjonen det er snakk om er Game Keper`s Jackpot og Game Keeper`s Keeping The Faith. Jeg veit ikke om du veit noe om disse? Jeg har sjekka dogweb på begge, og helsestatus og utstillingsresultater er meget gode :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...