Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullmastiff


Stine

Recommended Posts

Drømmen siden jeg var rundt 18 år var en Bullmastiff, men omstendigheter gjorde det sånn at jeg endte opp med en Nuffe istede :lol:

Men nå vender denne drømmen tilbake hele tiden, og jeg er sånn ca bestemt meg for at neste hund blir en Bullmastiff! Bare samboer får ræva i gir og kjøper Caravellen han sikkler på nå :lol: Stor tomt og hus har vi, og nok turer vil den få (jeg regner med at gjennomsnittet på aktivitetsnivået på en bullmastiff er endel mindre enn ADHD tuppa mi :lol: )Den vil bli aktivt vist på utstilling, den kommer også til å bli prøvd i blodspor og ellers få være med på alt vi gjør :)

Hva må jeg se etter? HD/AD er greit, der har jeg dogweb til hjelp, allergier, demodex?

Fortell alt dere vil si om Bullmastiffen er dere greie, jeg vil vite absolutt ALT :lol: Sikkel er jeg vandt med fra Nuffen jeg hadde, samme med størrelsen. Så det er null stress :D Stikkende småhår har staffene, så det er heller ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende at du vil ha bullmastiff! :)

Hvis du går på klubben sine sider, så på Om klubben - Helsekomitè, så kan du lese en omfattende undersøkelse om helse på bullmastiff, som ble utført i fjor. Der kan du se stort og smått om helse. Jeg vil bare påpeke at jeg ikke kjenner meg igjen i mye av det som står der. Jeg kjenner en del folk med bullmastiff nå, men alle de er friske og fine (eller kanskje de ikke snakker om det, hvem vet :P ). Jeg vet om EN bullmastiff som måtte avlives pga alvorlig demodex. HD er ikke det største problemet på rasen, selvom det er der, og selvom man aller helst avler på frie individer (men det er også vanlig å avle på C og tilogmed D-hofter). Det er sjeldent at en bullmastiff med HD lider av det. Min er 10 år gammel og har C, merker det ikke på han i det hele tatt. Jeg så en gang en film av en bullmastiff (fra samme oppdrett som Baghera) som var 11 år, hadde E-hofter, og trente lydighet som bare det. :) Det er en del bullmastiffer som har kreft tror jeg, men jeg vil ikke uttale meg om kreft, allergier etc, fordi jeg ikke har vært borti det selv. Jeg vet at en av brødrene til Baghera døde av kreft da han var 5-6 år gammel, bare.

Litt mer generelt. Bullmastiff er en laidback rase. I Norge ønsker man en mer atletisk bygning på rasen enn i mange andre land, og ganske mange bullmastiffer i dag er mer aktive enn man skulle tro. :) Hundeaggresjon kan forekomme, men jeg ser ikke på dette heller som et problem. Rundt utstillingsringen er det alltid stille og fredelig, og det arrangeres bullmastifftreff både i og utenfor klubbens regi, og det er aldri noe problem. De er ganske sta, men det er ikke noe problem å ha de løse, det er ikke mye jaktinstinkt på en sånn hund. De er vennlige mot mennesker, men husk at det er en vokterrase. Blodspor tror jeg den kan funke utmerket til, jeg gikk en del blodspor med Baghera før. :)

Vet igrunn ikke hva mer jeg skal si, jeg. Vær nøye med valg av oppdretter, pass på at magefølelsen er der, og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et kjempefint svar :D

Jeg har titta endel på Game Keepers, og har funnet en kombinasjon som kommer til å bli gjort til sommeren som ser veldig lovende ut. Mulig det er litt tidlig for min samboer, men kanskje jeg klarer å overtale han :whistle: Bilen blei i boks for 10 min siden, så da var det problemet ute av verden og :lol: Vi skal ha tispe siden vi har en staffe hann fra før, mest sannsynlig så går det bra med en hanne til, men man veit aldri og jeg tar ikke sjangsen på at det skal gå til h*****.

Kombinasjonen det er snakk om er Game Keper`s Jackpot og Game Keeper`s Keeping The Faith. Jeg veit ikke om du veit noe om disse? Jeg har sjekka dogweb på begge, og helsestatus og utstillingsresultater er meget gode :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...