Gå til innhold
Hundesonen.no

Mini aussie?


Jeanettee

Recommended Posts

Idag var jeg i konfirmasjon til min kusine, og der var det en mann med hunden sin som han sa var en mini aussie :icon_confused: Har aldri hørt noe om de jeg? Er dette en godkjent rase?

Og en ting til (kanskje dumt spm) men hvordan får man en aussie så liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen godkjent rase. Det er noe som er veldig populært i USA, sammen med "teacup-aussie". Helt forkastelig, spør du meg.

Hvordan de får det frem? Selekterer aussier som er små, som har gitt små avkom og som har mange små hunder i slekten, og avler videre på disse. Det er dessverre hovedprioritet i avlen på mange av de som driver med dette; at de skal være så små som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall ikke godkjent i FCI. Som med de fleste mini/dverg-raser så avler man bare på de minste gemyttene, som da også ofte er hunder med genfeil som gjør at de ikke vokser så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aha, da skjønner jeg.. synes det så veldig spesielt ut, trodde først det var en sheltie jeg :rolleyes2: Det var tydeligvis ikke mange av de i Norge? Han måtte i allefall til sverige for å få sin.. Han sa også at "oppdrettern" fikk drektige hunder fra usa for å så selge valpene her i skandinavia..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen godkjent rase. Det er noe som er veldig populært i USA, sammen med "teacup-aussie". Helt forkastelig, spør du meg.

Hvordan de får det frem? Selekterer aussier som er små, som har gitt små avkom og som har mange små hunder i slekten, og avler videre på disse. Det er dessverre hovedprioritet i avlen på mange av de som driver med dette; at de skal være så små som mulig.

Forkastelig eller ei, men er det ikke slik at aussiene historisk sett har variert ganske mye i størrelse og utseende? At man systematisk avler på et mer avgrenset resultat, er det ikke slik all moderne avl har fungert? Donna Haraway, som selv har både aussie og aussiemiks, skriver noe kritisk om avl spesielt med tanke på aussiene i The Companion Species Manifesto. Hvis man først skal drive mer systematisk og avgrenset avl, hvordan kan man si at avl på én linje eller type er mer eller mindre forkastelig enn andre typer? Det er ikke heller det at avlen blir så ensidig og smal som er problemet her, uansett rase og linjer innenfor rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forkastelig eller ei, men er det ikke slik at aussiene historisk sett har variert ganske mye i størrelse og utseende? At man systematisk avler på et mer avgrenset resultat, er det ikke slik all moderne avl har fungert? Donna Haraway, som selv har både aussie og aussiemiks, skriver noe kritisk om avl spesielt med tanke på aussiene i The Companion Species Manifesto. Hvis man først skal drive mer systematisk og avgrenset avl, hvordan kan man si at avl på én linje eller type er mer eller mindre forkastelig enn andre typer? Det er ikke heller det at avlen blir så ensidig og smal som er problemet her, uansett rase og linjer innenfor rasen?

Hovedproblemet med mange av disse miniatyrrasene er at de er avlet på hunder med genetiske defekter (som har forårsaket bl.a. dvergvekst) som ikke bare er positivt å videreføre. Noen avler såkalrt på friske, normale, små individer, men ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Förhandlingar pågår med AKC om att erkänna mini Aussie som Minituare American Shephard.

Om det så sker så kommer dom att erkännas inom FCI-sfären också. I alla fall nationellt av en hel del nationella kennelklubbar, själva FCI kanske tar lite längre tid.

http://namascusa.com/akc_updates.htm

http://namascusa.com/forms/AKC2010/Q%20and%20A%20with%20Mari-Beth%202-23-11%20pdf.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er vel i utgangspunktet ganske sammenliknbart med Shelite vs Collie så vidt jeg kan se... MEN:

Det eneste som er litt mer uheldig med "mini aussie" er at de helt klart ikke bare har avlet på små individer, men faktisk mutasjoner med dvergvekst. Dette fører også med seg en rekke andre genetiske mutasjoner som ikke kommer tilsyne før det har gått mange generasjoner. F.eks feilfarging sammen med blindhet og døvhet.

picNCBailey.jpgpicNYBella.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Förhandlingar pågår med AKC om att erkänna mini Aussie som Minituare American Shephard.

Om det så sker så kommer dom att erkännas inom FCI-sfären också. I alla fall nationellt av en hel del nationella kennelklubbar, själva FCI kanske tar lite längre tid.

http://namascusa.com/akc_updates.htm

http://namascusa.com/forms/AKC2010/Q%20and%20A%20with%20Mari-Beth%202-23-11%20pdf.pdf

Med det får de vel strengt tatt mindre genpool også. I følge ei som driver med de i USA kan de nå blande inn små aussier om de ønsker det. Blir de registrert som egen rase så utgår den muligheten. Legger til at dette er det jeg har fått hørt, uten at jeg har giddet å sette meg noe mer inn i denne miniatyrhundavlen.

Når de blir registrert kan de vel strengt tatt ikke hete mini aussie mer, da må de vel hete mini american eller noe sånt, de "heter" jo tross alt ikke "australian" mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med det får de vel strengt tatt mindre genpool også. I følge ei som driver med de i USA kan de nå blande inn små aussier om de ønsker det. Blir de registrert som egen rase så utgår den muligheten. Legger til at dette er det jeg har fått hørt, uten at jeg har giddet å sette meg noe mer inn i denne miniatyrhundavlen.

Når de blir registrert kan de vel strengt tatt ikke hete mini aussie mer, da må de vel hete mini american eller noe sånt, de "heter" jo tross alt ikke "australian" mer...

I en rasebok jeg har heter de Nord-Amerikansk gjeterhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er vel i utgangspunktet ganske sammenliknbart med Shelite vs Collie så vidt jeg kan se... MEN:

Det eneste som er litt mer uheldig med "mini aussie" er at de helt klart ikke bare har avlet på små individer, men faktisk mutasjoner med dvergvekst. Dette fører også med seg en rekke andre genetiske mutasjoner som ikke kommer tilsyne før det har gått mange generasjoner. F.eks feilfarging sammen med blindhet og døvhet.

picNCBailey.jpgpicNYBella.jpg

Dette ser høyst sannsynlig ut som "dobble merle", resultatet av å krysse to merlehunder, hvilket også kan skje om du krysser to "full sized" aussier eller andre raser med fargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er vel i utgangspunktet ganske sammenliknbart med Shelite vs Collie så vidt jeg kan se... MEN:

Det eneste som er litt mer uheldig med "mini aussie" er at de helt klart ikke bare har avlet på små individer, men faktisk mutasjoner med dvergvekst. Dette fører også med seg en rekke andre genetiske mutasjoner som ikke kommer tilsyne før det har gått mange generasjoner. F.eks feilfarging sammen med blindhet og døvhet.

picNCBailey.jpgpicNYBella.jpg

Det jeg prøvde å si, bare at du sa det mye bedre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forkastelig eller ei, men er det ikke slik at aussiene historisk sett har variert ganske mye i størrelse og utseende? At man systematisk avler på et mer avgrenset resultat, er det ikke slik all moderne avl har fungert? Donna Haraway, som selv har både aussie og aussiemiks, skriver noe kritisk om avl spesielt med tanke på aussiene i The Companion Species Manifesto. Hvis man først skal drive mer systematisk og avgrenset avl, hvordan kan man si at avl på én linje eller type er mer eller mindre forkastelig enn andre typer? Det er ikke heller det at avlen blir så ensidig og smal som er problemet her, uansett rase og linjer innenfor rasen?

Det er variasjon på utseende og størrelse innenfor alle raser. En aussie skal ikke være 35 cm høy uansett, da er den avlet bort fra sitt opprinnelige formål. Det er heller ikke vanskelig å se hvor fokuset ligger hos disse som avler miniatyr-aussier. Genpolen er såpass liten at hovedfokuset er på at hundene skal være små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedproblemet med mange av disse miniatyrrasene er at de er avlet på hunder med genetiske defekter (som har forårsaket bl.a. dvergvekst) som ikke bare er positivt å videreføre. Noen avler såkalrt på friske, normale, små individer, men ikke alle.

Dette høres selvsagt forkastelig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Med det får de vel strengt tatt mindre genpool også. I følge ei som driver med de i USA kan de nå blande inn små aussier om de ønsker det. Blir de registrert som egen rase så utgår den muligheten. Legger til at dette er det jeg har fått hørt, uten at jeg har giddet å sette meg noe mer inn i denne miniatyrhundavlen.

Når de blir registrert kan de vel strengt tatt ikke hete mini aussie mer, da må de vel hete mini american eller noe sånt, de "heter" jo tross alt ikke "australian" mer...

Hva de kaller det er vel uvesentlig - mini aussie eller whatevver - Australian Shepherd er en AMERIKANSK designerrase uansett hva den heter og den har ingenting med Australia å gjøre i det hele tatt.

Hvorfor de har kalt det Australian shepherd er jo ett mysterium, men noen har sikkert lest i en bok at en eller annen gang hadde de langhåra gjeterhunder i Australia så da må man jo gjenskape den og kalle den Aussie liksom.... Men noen link til Australia har den ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de kaller det er vel uvesentlig - mini aussie eller whatevver - Australian Shepherd er en AMERIKANSK designerrase uansett hva den heter og den har ingenting med Australia å gjøre i det hele tatt.

Hvorfor de har kalt det Australian shepherd er jo ett mysterium, men noen har sikkert lest i en bok at en eller annen gang hadde de langhåra gjeterhunder i Australia så da må man jo gjenskape den og kalle den Aussie liksom.... Men noen link til Australia har den ikke.

Jeg vet godt hvor australian shepherd har navnet sitt fra ;)

Men det er forøvrig bra om "mini aussie" blir en egen rase, så blir de delt av og ikke sammenblandet med "standard aussie". Så blir raseentusiaster av begge typer lykkelige i alle sine dager ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En sheltie er ikke en mini-collie eller dvergcollie, så nei.

Det er vel ikke helt feil? Leser man om rasens opprinnelse så er det vel liten tvil om at collien i stor grad er innblandet for å få den sheltien man kjenner i dag. Flere steder står det at man krysset inn små collier. Dette til tross for at opprinnelsen er vanskelig å spore.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke helt feil? Leser man om rasens opprinnelse så er det vel liten tvil om at collien i stor grad er innblandet for å få den sheltien man kjenner i dag. Flere steder står det at man krysset inn små collier. Dette til tross for at opprinnelsen er vanskelig å spore.

Innblandet ja, miniaussie er såvidt jeg vet bare ren avl på miniatyrer av en allerede godkjent rase. Sheltie er et resultat av krysning av flere raser, deriblandt collie. Det er en viss forskjell der i mitt hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de kaller det er vel uvesentlig - mini aussie eller whatevver - Australian Shepherd er en AMERIKANSK designerrase uansett hva den heter og den har ingenting med Australia å gjøre i det hele tatt.

Hvorfor de har kalt det Australian shepherd er jo ett mysterium, men noen har sikkert lest i en bok at en eller annen gang hadde de langhåra gjeterhunder i Australia så da må man jo gjenskape den og kalle den Aussie liksom.... Men noen link til Australia har den ikke.

Aussie er nok ingen "Designerrase" - og heller ikke ett stort mysterium hvor de kom fra!

Den ble utviklet i begynnelsen av 1900 tallet i USA, etter at det hadde kommet noen australske gjeterhunder sammen med importerte sauer fra Australia til midtvesten. Disse viste seg å være bedre gjeterhunder på kveg og sauer enn Kelpier og BorderCollier. (Ja - de hadde Kelpier og BC i USA på den tiden !)Så laaaangt tilbake er det en link til Australia.

For de som vil lese mer :lol:http://www.lasrocosa.com/aussiehistory2.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...