Gå til innhold
Hundesonen.no

antibiotika gi øreproblem?


Arkan

Recommended Posts

Skrevet

Bomsen har vært, som sikkert flere har fått med seg, veldig syk. For å gjøre en lang historie kort så fikk han veldig fort en kraftig og hissig betennelse i ulveklotå. Ingen vet helt hvorfor eller hva det er. Dette begynte onsdag i påsken, og han var inn og ut til behandling. Til slutt ble tå amputert på mandag.

I forbindelse med dette har han siden torsdag i påsken gått på en bredspektra sterk antibiotika. Han ble på onsdag satt på enda en type antibiotika.

På torsdag når jeg kommer hjem fra jobb har han masse ørevoks og en seig væske i det ene øret. Det er også veldig varmt. Jeg rensa forsiktig, men det fortsatte å komme mye væske ut, og han rista mye på hodet. Nå har han nærmest fått et belegg på det ytre øret. Mulig det er væska som har stivna.

Jeg har aldri vært borti noe sånt, men lurer på om det kan skyldes at han går på veldig mye antibiotika. At det da kan være noe som blusser opp der?

Bomsen har aldri hatt øreproblem, ikke noe betennelse før, ikke mye ørevoks etc. Jeg har aldri før hatt behov for å rense ørene hans før.

Noen som har vært borti noe lignende? Eller har noen ideer om hva det kan være?

Han skal tilbake til veterinæren imorgen for bandasjeskift så jeg vil så klart få hun til å se på det da. Men lurer veldig på hva det kan være.

Skrevet

Men hjelp meg litt da :P

trenger noen tanker før vi skal til veterinæren imorgen, og jeg føæler meg litt lost med det her. :icon_confused:

Skrevet

Kan det være at han, uavhengig av tåa, har pådratt seg øremidd? De lager mye styggedom i ørene... men da burde du egentlig sett 'guffe' i begge ørene siden de sjelden holder seg på den ene siden.

At antibiotika skal forårsake ørebetennelse har jeg aldri hørt om. På den annen side, med en kraftig betennelse så er jo immunforsvaret ganske svekket så det skal lite til før det dukker opp andre ting.

Skrevet

Har ikke vært borti øremidd før, men får lese meg litt opp på det.

Det er mulig jeg husker feil, men mener jeg har hørt tidligere om hunder som har fått sopp pga antibiotika bruk. Han er jo satt på en veldig sterk type, og senere også enda en type til. Så jeg tenker at det lett kan ta knekken på alt av gode bakterier også.

Det virka som mye av den væska som kom har størkna som et tørt belegg i øret hans. Jeg vil ikke gjøre så mye med han nå siden han skal inn imorgen.

Skrevet

Det kan være sopp. Når antibiotikaen dreper alt av bakterier så blir det jo fine forhold for soppen til å ta over. Isåfall ville jeg holdt det rent og tørt og renset med eddikvann eller noe annet som gjør miljøet surt, og sett det an.

Det kan selvfølgelig også være en bakterie som er resistent mot den antibiotikaen han får.

Hvilken farge er det på voksen og væsken?

Skrevet

Det kan være sopp. Når antibiotikaen dreper alt av bakterier så blir det jo fine forhold for soppen til å ta over. Isåfall ville jeg holdt det rent og tørt og renset med eddikvann eller noe annet som gjør miljøet surt, og sett det an.

Det kan selvfølgelig også være en bakterie som er resistent mot den antibiotikaen han får.

Hvilken farge er det på voksen og væsken?

Nå er det helt tørt der. Det virker som om væska har stivna til et belegg.

Voksen var mørk brun nesten svart og væska så ut til å være blank.

Grunnen til at jeg sikkert reagerer litt ekstra er at han nå har vært så veldig syk og går på sterke medisnier. Han har heller aldri før hatt noe problemer med ørene sine. Så da blir jeg litt ekstra skeptisk kjenner jeg.

Skrevet

Sopp kan det selvsagt også være selv om det vel er vanligst på hunder med hengende ører med dårlig lufting i ørekanalen. Soppinfeksjoner stinker også gjerne pyton. Ørebetennelse kan jo ha mange årsaker men siden han ikke har hatt problemer med det før er det jo nærliggende å tro at det kan ha noe med hans nåværende tilstand. Og da er det sikkert greit å fikse også.

Skrevet

Nå er det helt tørt der. Det virker som om væska har stivna til et belegg.

Voksen var mørk brun nesten svart og væska så ut til å være blank.

Grunnen til at jeg sikkert reagerer litt ekstra er at han nå har vært så veldig syk og går på sterke medisnier. Han har heller aldri før hatt noe problemer med ørene sine. Så da blir jeg litt ekstra skeptisk kjenner jeg.

Den bakterien Argyr nettopp hadde var ganske hissig (og resistent mot vanlig antibiotika/øredråper) og der var det tjukk, seig brun gugge i rikelige mengder som klumpet seg og ble svart. *ugh* Når vi har hatt sopp har det vært mindre voks og den har lagt seg mer i "skorper".

Umulig for meg å si noe sikkert såklart, men jeg vil vel anta at det skyldes antibiotikaen og at det dermed enten er soppoppblomstring eller resistent bakterie. Jeg fikk Posatex til Argyr som visstnok er en ny variant og skal fungere mot en del av det som er resistent mot andre ting og det tok fint knekken på gugga. :)

Skrevet

Du sier til veterinæren at h*n SKAL ta prøve av øregugga og sende det inn til dyrking slik at dere vet helt sikkert hva slags faenskap som er i ørene og kan medisinere deretter. SKAL!

Nå går han på to typer antibiotika pgs. betennelse i labben, så jeg har ikke så veldig lyst til at han skal settes på en type til. Men hvis det ikke er noe alternativ så vil det såklart bli gjort.

Skrevet

Tja, som andre har nevnt så kan det være sopp, fordi antibiotikaen gjerne gjør det gunstigere for "oppblomstringen" av nettopp dette. Eventuelt kan det, også nevnt, skyldes blant annet en resistent bakterie eller nedsatt immunforsvar.

Orry har nylig operert begge ørene på grunn av kronisk ørebetennelse (bakterier og sopp), som igjen førte til mer eller mindre pottetette øreganger. Etter operasjonen ble han satt på to ulike antibiotikakurer, og da blomstret soppen opp etter kort tid.

Skrevet

Antibiotika ER jo sopp, så du skal ikke se bort ifra at det kan ha noe med saken å gjøre. Antibiotika setter også immunforsvaret veldig ned, noe som kan føre til at styggedommer kommer lettere, men jeg har for det meste kun hørt om at det skjer i ettertid av en behandling, eller hyppige behandlinger. Det KAN jo være tilfeldig også.. :icon_confused:

Skrevet

Da har vi vært hos veterinæren. Bandasjen skifta, og såret ser hvertfall bra ut.

Men han har fått en soppinfeksjon i øret. Veterinæren mener det kommer av all antibiotikane han går på nå. Men den siste typen han ble satt på skal ta sopp også så da håper jeg den gjør det. Han skal også få øredråper nå. Han skal tilbake på kontroll og bandasjeskift tirsdag og fredag så han blir hvertfall fulgt nøye opp.

Synes virkelig synd på lille Bomsen min nå. Ikke gøy å bli så syk, og så få dette på toppen. :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...