Gå til innhold
Hundesonen.no

MP3 på lufteturen


pippin

Recommended Posts

Jeg har nesten alltid musikk på øret når jeg er på vei til et sted alene - dvs når jeg går, tar buss/t-bane, i butikker, på Oslo s også videre, så jeg er vant til å høre på musikk og orientere meg samtidig. Man blir ikke blind med det samme man får musikk på øret, og jeg tilpasser selvfølgelig volumet etter omgivelsene jeg befinner meg i. Da ser jeg ikke problemet med å gå med musikk på øret når bikkja er med, heller. Tvert i mot er det veldig, veldig deilig på litt halvdårlige dager hvor jeg helst bare vil lukke verden litt ut og rusle avgårde i egne tanker. Hunden henger jo på uansett hun, i alle fall så lenge hun er i bånd.

Samme her, jeg klarer ikke å "ikke høre" hva som er bak/foran neste sving.. Om jeg løper/sykler (er i høy aktivitet) kan jeg ha lav musikk på, ev. bare den ene ørepluggen i.

*skjemmes litt av kontrollfreak tendensene sine*

Men så er jeg SUPER skvetten og kan finne på å hoppe i opp i lufta mens jeg hyler ev. gisper desperat etter luft mens tårene strømmer på pga av sjokket av å skvette så inn i hampen... Det har skjedd flere ganger, selv uten musikk på ørene, med sykelister som kommer durende i 100kmt og nesten kjører på hundene mine. Er det litt vind ute så hører man ikke noen som kommer syklende bak med mindre de har ringeklokke og BRUKER den :getlost:

EDIT: husker jeg ikke klarte å ha høy musikk på ørene som barn/tenåring heller da jeg syklet til/fra skolen f.eks. Jeg skvatt som et uvær da det kom trailere eller biler susende forbi helt plutselig uten noe forvarsel... Var vel omtrent da jeg fant ut at en øreplugg funker bra, eller så lavt volum at man alikevel klarer å høre biler som kommer bakfra :lol:

EDIT2: Og en ting til :P Senest idag var vi en tur i byen, og da vi skulle kjøre igjennom et lyskryss (med RØD MANN før fotgjengere) kom det susende en jente på kanskje 12-13 år med musikk på ørene rett over fotgjengerfeltet. Sambo måtte hive seg på bremsene, og jenta så ikke engang at hun holdte på å bli påkjørt! Ørene våre er en så stor del av sanse-mekanismen vår at jeg tror vi kanskje blir halvveis mongolide uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er utrolig kjedelig å gå tur hjemme i samme, gamle Lørenskog. Så på de lange "gamlerundene" eller om jeg jogger må jeg ha litt musikk som motivasjon på turen. Chessea er ikke mye moro å snakke med mens man går allikevel. :P Jeg ser ikke på det som et problem, men synes det er viktig at man er oppmerksom på hunden selv om man hører på musikk. Man kan jo fort drømme seg litt vekk, og det er ikke allright hvis hunden f.eks. er løs og det oppstår en situasjon som en ikke får med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gå med radio på det ene øret, men ikke på begge. Dette for å vite hva som skjer bak meg, Valpis finnes ikke oppmerksom på det i motsetning til Gubben som hadde 360 graders radar :lol:

Og -Therese- jeg har opplevd mer enn en gang at folk både går og sykler mellom meg og Valpis, derfor bruker jeg flexi i byen slik at hun kan få større avstant til dusten når uhellet er ute. Jeg må visst kjøpe større og mer synlig hund *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kaotisk hjerne som fungerer best uten forstyrrelser; jeg er en sånn som faller heeelt inn i min egen verden og blir påkjørt hvis jeg går med musikk eller lydbok på øret - og som slår av hjernen og plutselig bryter ut i impulsiv dansing :icon_redface: Kan være litt dumt å ta med meg Nansen på en sånn tur... Andre slapper bare bedre av, og koser seg mer, når de hører på musikk, radio eller lydbok, og da ser jeg ikke helt problemet. Hva er forskjellen på det og gå tur sammen med noen, mens man skravler? Ok, noen ganger går man kanskje med noen superobservante mennesker (feks tulip, fy fader for en radar!), men som regel blir man vel mer engasjert i å snakke med noen enn å høre på musikk? Eg berre spør.

Men å sykle i trafikk med lyd på øret - nei takk. Har en kompis som var så heldig å overleve da han ble kjørt ned av en lastebil han ikke hørte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Radaren min funker like fordømt om jeg har musikk på øra, men har stort sett alltid hundene i bånd da, og gjerne bare en hund med meg. Eneste var i aremark på nattestid, da hadde jeg bikkja løs og musikk på øra så jeg kunne synge og skremme elgen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er veldig sjeldent. Ikke at jeg hører hunder, joggere, syklister osv før de plutselig er der allikevel, og med en hund som ikke bryr seg om nevnte før de plutselig ER der, så har jeg litt av et luksusproblem. Men jeg bruker øynene mine mye jeg da, så slipper unna overraskelser som å bli halvveis påkjørt eller hunder som angriper ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...