Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Det er vel fånyttes å lage denne tråden, for jeg er veldig innstilt på at X'en går tom - men samtidig tenker jeg at det er sunt at de som ikke kan så mye om oppdrett ser at det også kan skje, at ikke alt går som en alltid vil, og at ikke alle eventyr har en happy ending.

X'en er altså min berner sennenhundtispe, blir fire år i august, og fullt navn er Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss. Noen kjenner henne veldig godt, men jeg koster på meg en presentasjon lell:

Hun er juniorverdensvinner og nordisk juniorvinner 2008, har vunnet to cert, konkurrerer i laveste klasser i lydighet og bruks, har bestått karaktertest og fullført en MH med godt bernerresultat. Hun er fri fram og bak, hvilket også alle hennes kullsøsken er. Hun er fra et kull på fire, og samtlige er utstilt med CK eller bedre. Hun er en herlig berner, nysgjerrig på livet og elsker å jobbe, dog har hun sine meninger og meningers mot, og kan være en håndfull av og til. Men hun er gjennomført snill, dog med noen bortskjemt-fakter...

Hun har etter min mening en flott stamtavle i flere generasjoner bakover, både hva gjelder eksteriør, helse, levealder og mentalitet.

siri190411_b.jpg

siri190411_d.jpg

Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss.

Hennes far har vært mestvinnende hannhund i Norge de fire siste årene. I fjor ble han også nummer fire på NKKs Bamseliste - en suveren prestasjon! Han har en lang tittelrekke, men enda viktigere så er han en stødig og rolig hannhund, og han har hatt mange gode og sunne avkom. Hans navn er Ch. Ola Odelsgutt av Hiselfoss.

OlaBergen2011.jpg

Ola Odelsgutt av Hiselfoss, bilde lånt fra kennel Hiselfoss.

X'ens mor er også en flott tispe, som sovnet inn over ti år gammel. Hun har de årene hun har blitt stilt ligget høyt på mestvinnendelista, og de to siste årene var hun overlegen mestvinnende veterantispe i raseklubben - og plasserte seg flere ganger i BIS veteran på både nasjonale og internasjonale utstillinger. Hun har vært en fantastisk avlstispe, utstillingshund - og en herlig tispe med ekte bernerstahet og bein i nesa, preget flokken utmerket og betydd mye for sine eiere. Hennes navn er Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss.

LINABIS3RED.jpg

Enslige Evelina av Hiselfoss, bilde lånt fra kennel Hiselfoss.

For meg var denne kombinasjonen den ultimate, og jeg er stolt over at jeg fikk lov til å kjøpe X'en fra dette kullet. Nå er jeg veldig spent på å se hva hun kan gi videre.

I påska ble X'en parret med en svensk-nederlandsk hannhund; Berntiers Opus One. Han har enda ikke fylt to år, men titlene kommer garantert snart. Han har så langt vunnet fem cert, og på sin ettårsdag ble han endog BIR og BIG2 på en stor utstilling. Jeg har fått følge hans utvikling siden jeg så valpebilder syv-åtte uker gammel, og falt fullstendig for ham da. Jeg er så fornøyd med hvordan han har utviklet seg, og gleder meg til å se ham som ferdig hannhund om et par år. Han representerer så mye verdifullt og har så mye bra å bidra med, at jeg var ikke i tvil om å bruke ham. Da jeg også fikk treffe ham live, var valget udiskutabelt - han er en herlig hannhund, så rolig og god, livet leker for ham, og han vil bare gjøre matte til lags. Han har et deilig hode, og bevegelser som gir deg frysninger, han har solid beinstamme og sterke bein, han har utmerket haleføring, og mørke øyne en må forelske seg i.

Bosse, som han kalles til hverdags, kommer fra et kull på seks. En døde før røntgenalder av forgiftning, de fem andre er røntget fri fram og bak. Tre av de fem er utstilt med CK eller bedre på utstilling.

Bosse er etter min mening den beste i kullet, men enda viktigere er at han er meget typelik X'en, samtidig som de komplementerer hverandre fint. Der den ene er litt svak, er den andre sterk. Vi håper selvfølgelig på det beste fra begge to!

bosse22m.jpg

ransater2010l.jpg

Berntiers Opus One, bilder lånt fra eiers side.. Han er så ung, men likevel så maskulin og godt utviklet!

Bosses mor er S.Uch. Berntiers Daily News, en feminin og velgående tispe, med gode og kjente hunder bakover i stamtavla jeg føler meg trygg på.

Daily%20BIM.jpg

Berntiers Daily News, bilde hentet fra kennel Berntiers.

Bosses far er den nederlandske (belgiskfødte) Barancourt van de Weyenberg, dog må det legges til at hans mor igjen er svensk og far er dansk, så Barancourt er vel mer europeer enn noe annet! Han har en imponerende tittelrekke, med BIR på Crufts som et høydepunkt. Jeg har truffet ham ved flere anledninger, og han er en imponerende hannhund - herlig hode, nydelige bevegelser, god og lang pels, et virkelig blikkfang. Dessverre sovnet han nettopp inn, ni år gammel. Han har betydd mye for europeisk berneravl, tør jeg påstå, og har mange gode avkom etter seg - men hans linjer er ikke av de mest brukte i Norge, så det skal bli fint å få mer av det hit.

0015.jpg

Barancourt van de Weyenberg, mitt eget bilde.

Denne kombinasjonen har jeg meget stor tro på, og det jeg håper å få til ved å parre X'en med Bosse er godt bygde, solide og grove bernere av god størrelse, markante hoder med godt stopp og kraftige snuteparti, dog ikke tunge og leppete. Jeg har tro på at de vil være trygge og stødige bernere, og jeg håper jeg finner valpekjøpere som vil utforske arbeidslysten deres. Det er sunne hunder med god levealder bakover i stamtavla.

Bosse har kull i Sverige, de eldste nærmer seg valpeshowdebut, så det er selvfølgelig vanskelig å si noe om hva han gir foreløpig - men det er i hvert fall mye lovende å se.

Om det blir valper, er de ventet rundt St. Hans.

Det ligger mye arbeid bak denne kombinasjonen - granskning, dobbeltsjekke opplysninger en får inn, treffe flest mulig av individene, sjekke søsken og halvsøsken og andre avkom. rett og slett sørge for å vite mest mulig før en gjør noe. Både mage og hjerte har en god følelse for dette, ellers ville jeg heller ikke gjort kombinasjonen.

Men, kjenner jeg min lykkestjerne rett, går hun tom. En kan planlegge så mye en vil, bruke så mye penger en vil, drømme og håpe så mye en vil - når alt kommer til alt, er det ingenting en kan gjøre for å sørge for at det blir valper.

Jeg tok progesteronprøver på forhånd (fire i tallet, faktisk), prøvene anbefalte parring skjærtorsdag og påskeaften. X'en ble parret askeonsdag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften - fire enkle og fine parringer med passe lange henginger (15-25 minutter), med Bosse som en ekte gentleman, og en forlystelig god tone mellom de to. De snakket virkelig samme språk og traff hverandre så godt, og det var en fryd å se de sammen. De er vakre sammen som par, og de hadde mye felles i lek og språk, jeg tror de kan få morsomme OG pene valper, om det blir noe.

Men det tror jeg som sagt ikke helt på, det ville vært litt for godt til at det er sant. Men en liten kime av håp har en jo alltid, ellers ville jeg jo ikke laget denne tråden eller markedsført kullet mot potensielle valpekjøpere.

montasje02.jpg

montasje01.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

Endelig! Krysser fingre og tær, og tror at fire fine parringer gjør susen jeg. :D

Men jeg skjønner deg godt oppi dette her. Godt man kan ta ultralyd så man slipper å vente så lenge på å få vite.

Bomsen er derimot fryktlig fornærma over at en annen hanne fikke parre hans store kjærlighet. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, folkens! Det er vanskelig å ikke glede seg til noe en har drømt om og planlagt i flere år, selv om alt fremdeles er på et pittelite sæd- og eggcellenivå som diskuterer seg i mellom om de skal slå seg sammen.

Bomsen er derimot fryktlig fornærma over at en annen hanne fikke parre hans store kjærlighet. :getlost:

Men jeg bruker bare HD-frie hannhunder, så han er for ung, vi tar det på neste løpetid :wub:

Smula står klar til å lære dem om livets realiteter - men konkurransen i grupperingen blir jo ikke før de er i voksenringen.

Ja, vi sees selvfølgelig i grupperingen, jeg tror vel NKK Bergen 2012 blir første anledning, eller noe sånt :lol:

Endelig :D

Gleder meg masse-masse til å kosemose bebiser rett over streeten :wub:

Tante Jeanette, vettu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på valper jeg altså!

Men kanskje vi skulle kopiert suksessen til Jeanette og snakket om ikke-valper for å unngå jinxing? :lol: Det funket jo der!

Hehehe, ja, jeg tenkte på det faktisk. Men i fjor sa jeg minst mulig til færrest mulig om hva som hadde skjedd - og hun gikk tom. Så i år gir jeg beng, og er helt åpen. Det er jo ikke flaut at en tispe går tom, det er mer det å skåne seg selv for skuffelsen. Og selvfølgelig skuffe valpeinteresserte. Men jeg er vel herdet blitt på dette året. Dog gidder jeg ikke handle inn noe av utstyr før hun eventuelt er antatt drektig på UL. Men når venner har tilbudt seg å samle på aviser, har jeg ikke takket nei :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja, jeg tenkte på det faktisk. Men i fjor sa jeg minst mulig til færrest mulig om hva som hadde skjedd - og hun gikk tom. Så i år gir jeg beng, og er helt åpen. Det er jo ikke flaut at en tispe går tom, det er mer det å skåne seg selv for skuffelsen. Og selvfølgelig skuffe valpeinteresserte. Men jeg er vel herdet blitt på dette året. Dog gidder jeg ikke handle inn noe av utstyr før hun eventuelt er antatt drektig på UL. Men når venner har tilbudt seg å samle på aviser, har jeg ikke takket nei :whistle:

Men altså, ifjor ble det jo ingen skikkelig parring. Denne gangen ble det fire, og det er jo noe helt annet. :)

Men jeg skjønner godt det med å ikke sette seg opp for gigaskuffelse, absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, ifjor ble det jo ingen skikkelig parring. Denne gangen ble det fire, og det er jo noe helt annet. :)

Men jeg skjønner godt det med å ikke sette seg opp for gigaskuffelse, absolutt.

Det er sant, det var ikke akkurat optimale befruktningspremisser i fjor. Så det tells på en måte ikke. Men ja, blæh, det er lenge til vi kan ta ultralyd, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå veit jeg ikke en døyt om bernere, men nyyyydelig mann du har funnet til X'en! :wub: Og jeg syns det er så bra at du satser på linjer der hundene har vist at de holder seg godt langt opp i alderdommen :flowers:

Blir spennende med oppdatering i denne tråden, vi krysser fingre og labber for Latrudabebiser til sommern :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...