Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Det er vel fånyttes å lage denne tråden, for jeg er veldig innstilt på at X'en går tom - men samtidig tenker jeg at det er sunt at de som ikke kan så mye om oppdrett ser at det også kan skje, at ikke alt går som en alltid vil, og at ikke alle eventyr har en happy ending.

X'en er altså min berner sennenhundtispe, blir fire år i august, og fullt navn er Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss. Noen kjenner henne veldig godt, men jeg koster på meg en presentasjon lell:

Hun er juniorverdensvinner og nordisk juniorvinner 2008, har vunnet to cert, konkurrerer i laveste klasser i lydighet og bruks, har bestått karaktertest og fullført en MH med godt bernerresultat. Hun er fri fram og bak, hvilket også alle hennes kullsøsken er. Hun er fra et kull på fire, og samtlige er utstilt med CK eller bedre. Hun er en herlig berner, nysgjerrig på livet og elsker å jobbe, dog har hun sine meninger og meningers mot, og kan være en håndfull av og til. Men hun er gjennomført snill, dog med noen bortskjemt-fakter...

Hun har etter min mening en flott stamtavle i flere generasjoner bakover, både hva gjelder eksteriør, helse, levealder og mentalitet.

siri190411_b.jpg

siri190411_d.jpg

Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss.

Hennes far har vært mestvinnende hannhund i Norge de fire siste årene. I fjor ble han også nummer fire på NKKs Bamseliste - en suveren prestasjon! Han har en lang tittelrekke, men enda viktigere så er han en stødig og rolig hannhund, og han har hatt mange gode og sunne avkom. Hans navn er Ch. Ola Odelsgutt av Hiselfoss.

OlaBergen2011.jpg

Ola Odelsgutt av Hiselfoss, bilde lånt fra kennel Hiselfoss.

X'ens mor er også en flott tispe, som sovnet inn over ti år gammel. Hun har de årene hun har blitt stilt ligget høyt på mestvinnendelista, og de to siste årene var hun overlegen mestvinnende veterantispe i raseklubben - og plasserte seg flere ganger i BIS veteran på både nasjonale og internasjonale utstillinger. Hun har vært en fantastisk avlstispe, utstillingshund - og en herlig tispe med ekte bernerstahet og bein i nesa, preget flokken utmerket og betydd mye for sine eiere. Hennes navn er Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss.

LINABIS3RED.jpg

Enslige Evelina av Hiselfoss, bilde lånt fra kennel Hiselfoss.

For meg var denne kombinasjonen den ultimate, og jeg er stolt over at jeg fikk lov til å kjøpe X'en fra dette kullet. Nå er jeg veldig spent på å se hva hun kan gi videre.

I påska ble X'en parret med en svensk-nederlandsk hannhund; Berntiers Opus One. Han har enda ikke fylt to år, men titlene kommer garantert snart. Han har så langt vunnet fem cert, og på sin ettårsdag ble han endog BIR og BIG2 på en stor utstilling. Jeg har fått følge hans utvikling siden jeg så valpebilder syv-åtte uker gammel, og falt fullstendig for ham da. Jeg er så fornøyd med hvordan han har utviklet seg, og gleder meg til å se ham som ferdig hannhund om et par år. Han representerer så mye verdifullt og har så mye bra å bidra med, at jeg var ikke i tvil om å bruke ham. Da jeg også fikk treffe ham live, var valget udiskutabelt - han er en herlig hannhund, så rolig og god, livet leker for ham, og han vil bare gjøre matte til lags. Han har et deilig hode, og bevegelser som gir deg frysninger, han har solid beinstamme og sterke bein, han har utmerket haleføring, og mørke øyne en må forelske seg i.

Bosse, som han kalles til hverdags, kommer fra et kull på seks. En døde før røntgenalder av forgiftning, de fem andre er røntget fri fram og bak. Tre av de fem er utstilt med CK eller bedre på utstilling.

Bosse er etter min mening den beste i kullet, men enda viktigere er at han er meget typelik X'en, samtidig som de komplementerer hverandre fint. Der den ene er litt svak, er den andre sterk. Vi håper selvfølgelig på det beste fra begge to!

bosse22m.jpg

ransater2010l.jpg

Berntiers Opus One, bilder lånt fra eiers side.. Han er så ung, men likevel så maskulin og godt utviklet!

Bosses mor er S.Uch. Berntiers Daily News, en feminin og velgående tispe, med gode og kjente hunder bakover i stamtavla jeg føler meg trygg på.

Daily%20BIM.jpg

Berntiers Daily News, bilde hentet fra kennel Berntiers.

Bosses far er den nederlandske (belgiskfødte) Barancourt van de Weyenberg, dog må det legges til at hans mor igjen er svensk og far er dansk, så Barancourt er vel mer europeer enn noe annet! Han har en imponerende tittelrekke, med BIR på Crufts som et høydepunkt. Jeg har truffet ham ved flere anledninger, og han er en imponerende hannhund - herlig hode, nydelige bevegelser, god og lang pels, et virkelig blikkfang. Dessverre sovnet han nettopp inn, ni år gammel. Han har betydd mye for europeisk berneravl, tør jeg påstå, og har mange gode avkom etter seg - men hans linjer er ikke av de mest brukte i Norge, så det skal bli fint å få mer av det hit.

0015.jpg

Barancourt van de Weyenberg, mitt eget bilde.

Denne kombinasjonen har jeg meget stor tro på, og det jeg håper å få til ved å parre X'en med Bosse er godt bygde, solide og grove bernere av god størrelse, markante hoder med godt stopp og kraftige snuteparti, dog ikke tunge og leppete. Jeg har tro på at de vil være trygge og stødige bernere, og jeg håper jeg finner valpekjøpere som vil utforske arbeidslysten deres. Det er sunne hunder med god levealder bakover i stamtavla.

Bosse har kull i Sverige, de eldste nærmer seg valpeshowdebut, så det er selvfølgelig vanskelig å si noe om hva han gir foreløpig - men det er i hvert fall mye lovende å se.

Om det blir valper, er de ventet rundt St. Hans.

Det ligger mye arbeid bak denne kombinasjonen - granskning, dobbeltsjekke opplysninger en får inn, treffe flest mulig av individene, sjekke søsken og halvsøsken og andre avkom. rett og slett sørge for å vite mest mulig før en gjør noe. Både mage og hjerte har en god følelse for dette, ellers ville jeg heller ikke gjort kombinasjonen.

Men, kjenner jeg min lykkestjerne rett, går hun tom. En kan planlegge så mye en vil, bruke så mye penger en vil, drømme og håpe så mye en vil - når alt kommer til alt, er det ingenting en kan gjøre for å sørge for at det blir valper.

Jeg tok progesteronprøver på forhånd (fire i tallet, faktisk), prøvene anbefalte parring skjærtorsdag og påskeaften. X'en ble parret askeonsdag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften - fire enkle og fine parringer med passe lange henginger (15-25 minutter), med Bosse som en ekte gentleman, og en forlystelig god tone mellom de to. De snakket virkelig samme språk og traff hverandre så godt, og det var en fryd å se de sammen. De er vakre sammen som par, og de hadde mye felles i lek og språk, jeg tror de kan få morsomme OG pene valper, om det blir noe.

Men det tror jeg som sagt ikke helt på, det ville vært litt for godt til at det er sant. Men en liten kime av håp har en jo alltid, ellers ville jeg jo ikke laget denne tråden eller markedsført kullet mot potensielle valpekjøpere.

montasje02.jpg

montasje01.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

Endelig! Krysser fingre og tær, og tror at fire fine parringer gjør susen jeg. :D

Men jeg skjønner deg godt oppi dette her. Godt man kan ta ultralyd så man slipper å vente så lenge på å få vite.

Bomsen er derimot fryktlig fornærma over at en annen hanne fikke parre hans store kjærlighet. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, folkens! Det er vanskelig å ikke glede seg til noe en har drømt om og planlagt i flere år, selv om alt fremdeles er på et pittelite sæd- og eggcellenivå som diskuterer seg i mellom om de skal slå seg sammen.

Bomsen er derimot fryktlig fornærma over at en annen hanne fikke parre hans store kjærlighet. :getlost:

Men jeg bruker bare HD-frie hannhunder, så han er for ung, vi tar det på neste løpetid :wub:

Smula står klar til å lære dem om livets realiteter - men konkurransen i grupperingen blir jo ikke før de er i voksenringen.

Ja, vi sees selvfølgelig i grupperingen, jeg tror vel NKK Bergen 2012 blir første anledning, eller noe sånt :lol:

Endelig :D

Gleder meg masse-masse til å kosemose bebiser rett over streeten :wub:

Tante Jeanette, vettu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på valper jeg altså!

Men kanskje vi skulle kopiert suksessen til Jeanette og snakket om ikke-valper for å unngå jinxing? :lol: Det funket jo der!

Hehehe, ja, jeg tenkte på det faktisk. Men i fjor sa jeg minst mulig til færrest mulig om hva som hadde skjedd - og hun gikk tom. Så i år gir jeg beng, og er helt åpen. Det er jo ikke flaut at en tispe går tom, det er mer det å skåne seg selv for skuffelsen. Og selvfølgelig skuffe valpeinteresserte. Men jeg er vel herdet blitt på dette året. Dog gidder jeg ikke handle inn noe av utstyr før hun eventuelt er antatt drektig på UL. Men når venner har tilbudt seg å samle på aviser, har jeg ikke takket nei :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja, jeg tenkte på det faktisk. Men i fjor sa jeg minst mulig til færrest mulig om hva som hadde skjedd - og hun gikk tom. Så i år gir jeg beng, og er helt åpen. Det er jo ikke flaut at en tispe går tom, det er mer det å skåne seg selv for skuffelsen. Og selvfølgelig skuffe valpeinteresserte. Men jeg er vel herdet blitt på dette året. Dog gidder jeg ikke handle inn noe av utstyr før hun eventuelt er antatt drektig på UL. Men når venner har tilbudt seg å samle på aviser, har jeg ikke takket nei :whistle:

Men altså, ifjor ble det jo ingen skikkelig parring. Denne gangen ble det fire, og det er jo noe helt annet. :)

Men jeg skjønner godt det med å ikke sette seg opp for gigaskuffelse, absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, ifjor ble det jo ingen skikkelig parring. Denne gangen ble det fire, og det er jo noe helt annet. :)

Men jeg skjønner godt det med å ikke sette seg opp for gigaskuffelse, absolutt.

Det er sant, det var ikke akkurat optimale befruktningspremisser i fjor. Så det tells på en måte ikke. Men ja, blæh, det er lenge til vi kan ta ultralyd, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå veit jeg ikke en døyt om bernere, men nyyyydelig mann du har funnet til X'en! :wub: Og jeg syns det er så bra at du satser på linjer der hundene har vist at de holder seg godt langt opp i alderdommen :flowers:

Blir spennende med oppdatering i denne tråden, vi krysser fingre og labber for Latrudabebiser til sommern :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...