Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennelnavn


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Her på sonen finnes det mange oppdrettere (eller i alle fall mennesker med registrerte kennelnavn). Jeg nevner i fleng Mezzoforte, Eagermind, Deepeyes, Image Copy, Noor Inka, Aridgeocrats, Latruda, Kruttlappen osv. Med unntak av Latruda, som jeg kjenner bakgrunnen til, lurer jeg på hva la dere til grunn da dere bestemte dere for kennelnavn?

Er det bare et fresht navn, sier det noe om rasen dere er oppdretter av, er det stamtisper e.l.? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ca. 30 navn på min liste, men Eagermind føler jeg er lite raseavhengig, og det sier noe om både hvordan jeg vil ha mine hunder (de skal ha noe mellom øra), og også litt om meg selv, for jeg er litt nerd *ler* De to andre alternativene var veldig like det jeg endte opp med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men ditt da? :)

"Thargelion

The land beyond Gelion

The name, meaning simply 'land beyond Gelion', given to the northern parts of the region that lay between the River Gelion and the Blue Mountains. After the Return of the Noldor, Caranthir dwelt here, and after this time it was more normally called Dor Caranthir ('Caranthir's land')."

Det står også beskrevet flere steder at Caranthir var konge/herre i Thargelion.

Caranthir er altså stamtavlenavnet til verdens besteste Cane. :) På den måten fikk jeg et navn jeg syntes var kult, som er litt til ære for Cane men som likevel ikke sier noe om rase. :)

Edit: Ja, og altså alt det der er fra Ringenes Herre forresten, det glemte jeg å skrive. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Caranthir er altså stamtavlenavnet til verdens besteste Cane. :) På den måten fikk jeg et navn jeg syntes var kult, som er litt til ære for Cane men som likevel ikke sier noe om rase. :)

Noe så fint. :wub:

Eye Candy må jo være et fantastisk navn :D

Hysj du da! :lol: Det står mellom Eyecandy, Eye Candy eller Team Eyecandy, men samtidig er jeg også interessert i å kanskje ikke fokusere så mye på oppdretteren, men heller på hundene, hehe. :P

Aiko er jo på en måte stamtispa mi, sjøl om hun aldri skal brukes i avl, og det hadde selvsagt vært søtt med en gjeng med trollboller løpende rundt, men det er jo ikke akkurat et lekkert kennelnavn, hehe. Og ikke spesielt internasjonalt heller. Trollbollas Ebetsu Kawai liksom. :lol:

Og det er jo ikke gitt at Imouto blir tispa som skal ha kennelens første kull, hun er bare 7 mnd gammel og skal ha en del meritter i boks og ikke minst helsa på plass før hun evt føder. Dessuten betyr Imouto lillsøster, og navnekombinasjonene ville blitt helt merkelige med det som kennelnavn...

Hundene vil jo variere, men oppdretteren består. Og SandyEyeCandy/EyeCandy er et nick veldig tett forbundet med meg... Men fy søren så vanskelig dette er når jeg også får litt føringer av at jeg vil ha japanske navn på bikkjene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene vil jo variere, men oppdretteren består. Og SandyEyeCandy/EyeCandy er et nick veldig tett forbundet med meg... Men fy søren så vanskelig dette er når jeg også får litt føringer av at jeg vil ha japanske navn på bikkjene!

Du får finne ut hva Eye Candy er på japansk da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt avhengig av hvor mye man gidder å legge i det, så kan Eye Candy indikere at man avler for utseende. Hvis man gidder å bry seg om hva folk tror. ;)

Det er jeg selvsagt klar over, men jeg antar at de fleste som får kjøpe valp av meg gjør det fordi hundene mine er mentalbeskrevet, er ettersøkshunder, konkurrerer innen spor/bruks/lydighet, er trivelig, OG fordi de er pene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eyecandy er registrert desverre. Men ikke Eye Candy, men det blir vel uansett for likt.

Jeg vil gjerne ha noe som kan kobles til Casper når jeg skal ha, samt noe som ikke sier noe om rasen. Er innmari mange DalXXXX navn, og jeg vil og ha mulighet til andre raser. Tror og jeg vil ha noe latinsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare et fresht navn, sier det noe om rasen dere er oppdretter av, er det stamtisper e.l.? :)

Jeg hadde opprinnelig et veldig langt og tungt navn - eller - iallefall var det ikke alle som skjønte meningen med det *ler*. Callevaduvil... les det i ett ord så skjønner man kanskje (mener det også var navnet på et tv-program en gang i tida - sånn 80-talls talkshow på NRK *ler*). Jeg fant dog ut at jeg ville ha noe som det var litt mer svung over - og siden jeg alltid har vært glad i musikk, har spilt mye selv - så var musikkuttrykk nærliggende. Egentlig ville jeg ha Allegro siden det betyr fort og ligger godt i munnen, men det var selvsagt opptatt. Dermed var Mezzoforte aktuelt siden jeg også var litt blodfan av funkgruppa Mezzoforte fra Island (og jeg har også alltid vært fascinert av Island). Så da ble det bare det... Ingen stor symbolikk eller romantikk omkring navnevalget i grunnen. Jeg synes dog det er ok siden det er relativt kort, er i ett ord og lett å si :).

Jaaa, jeg har alltid lurt på Siri sitt kennelnavn. Synes det er kjempekult, men lurer på hva som ligger bak valget. :)

Takk :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For meg så var det mange alternativer. Jeg skulle jo tross alt avle schäfere liksom(!), men ville ikke ha noe som var forbundet med hverken rase eller andre oppdrettere ergo var alt med varg eller grå utelukket. Jeg bestemte meg for at jeg ville ha et navn som kunne brukes på flere raser, det skulle beskrive de hundene jeg ønsker og avle OG det skulle være norsk. Da syns jeg at Kruttlappen definerte både oppdrettets målsetning, meg som person og hundenes mentalitet godt.

Jeg syns ikke stedsnavn, hundenavn eller raseindikasjon er så jevt som kennelnavn jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi tok en del av navnet til vår blonde hoffe, etter at det var godkjent så måtte vi finne ut hva det betydde :lol: Viste seg at det var navnet på en Pokemon og da var jo navnene på fremtidige valper også fikset, så herfra har alle valpene pokemon-navn i tillegg til vårt kennelnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg ville ha ett kennelnavn som ikke var raseavhengig, samtidig så ville jeg at det skulle gjenspeile hva jeg (vi) ønsket. Alle som går med en oppdretterspire i magen har jo ett bilde på netthinnen av hvordan den perfekte hunden ser ut og oppfører seg - og det er jo det man ønsker å lage - derav Imagecopy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha et navn som var knytta til rase ettersom jeg ikke vet om det blir oppdrett av mini buller i all fremtid, og derfor heller ikke rasens hjemland.

Men ville ha et navn med en betydning, og som jeg kunne føle en tilhørighet til. Så da ble det å lete i norrøn mytologi. Valget falt til slutt på Lodur.

Fra Voluspå

Umsett av Ivar Mortensson-Egnund

Til tri der kom

av tjodi denne

høge og hæve

æser til husar.

Fann dei på land

lite maktande

Ask og Embla

utan lagnad.

Dei åtte 'kje ande

eller åthug hadde,

korkje let eller lag

eller livsens varme.

Ande gav Odin,

åthug Høne,

let fager Lodur

og livsens varme.

Lodur gav Ask og Embla blod og livets farge. (Det er litt omdiskuter hvem og hva Lodur egentlig gjorde etter som han bare nevnes her). Men jeg syntes det var en fin betydning i forhold til å drive oppdrett. Men navn er ikke enkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte "Sleepy Hollow" etter stamtavlenavnet på vår "hjemmelagde" amstafftispe. Det var naturlig å bruke hennes stamtavlenavn, ikke bare synes vi det er fint, men hun er en fantastisk hund på alle måter. Kan jo legge til at jeg elsker filmen ved samme navn, derfor heter også hunden som hun gjør :)

"Vi" er da min gamle far og jeg, men det er meg som er den kreative av oss :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha noe som symboliserte at det er en norsk kennel, og som også symboliserer den styrke og kunnskap som jeg håper vi etterhvert vil besitte.

Jeg styrte besvisst unna alle navn som hadde stedsnavn, rasenavn osv i seg da man aldri vet hva fremtiden bringer, man kan jo finne på å flytte eller skifte rase en eller annen gang.

Kennelnavnet mitt Sigerdriva er hentet i fra Norrøn mytologi.

Sigerdiva var en av Odins mest kjente valkyrjer, og navnet betyr "hun som driver frem seier". Synes det er sånn passe ambisiøst ;)

Odin er den største guden i norrøn mytologi, og valkyrjene er hans spesielle medhjelpere. Valkyrjene sin oppgave var å velge ut mennene som skulle dø på slagmarken.

Det hendte at valkyrjene trosset Odin, og det måtte de betale dyrt for. Det var dette som skjedde Sigerdriva. Hun hadde latt en prins som Odin ville ha til Valhall, overleve slaget. Da kastet Odin en forbannelse over henne, og hun skulle sove til evig tid!

Sigurd (en kjent helt i norrøn mytologi) klarte å bryte forbannelsen, og som takk lærte Sigerdiva ham alle de kunnskapene en virkelig helt ville ha bruk for.

Med denne kunnskapen kunne Sigurd drepe dragen, og utføre andre store gjerninger han ble kjent for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noor Inca (med C, ikke K :))

Begge jentene mine, som ble mine stamtisper, har Inca som mellomnavn og jeg hadde lyst gjøre noe med det. Min første hund het Ainor (en sheltie) og jeg hadde igrunn lyst å putte inn han der også. Så jeg ringte en professor i arabisk, som også var araber selv, og spurte hvisomatte, med masse forskjellige forslag med disse to. Vi landet på Noor Inca, Noor betyr lys på arabisk, Inca betyr ikke en dritt, men er et egennavn i denne sammenheng. Og "min" arabiske professor "godkjente" det, så da ble det det.

Inca's lys, og det passet igrunn veldig bra da valpene etter disse to Inca-tispene mine har gitt massevis av lys(ende) valper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...