Gå til innhold
Hundesonen.no

Hofteleddsdysplasi


Recommended Posts

Hei!

Nokon i min familie har komt i ei skikkelig HD-krise. For ei stund sidan opplevde dei ein tjuvparring mellom deira border collie tispe og naboen sin border collie hannhund. Dei valte å behalde kullet, mest fordi tispa deira var frå gode linjer og fordi hannen hadde svært god gjetarprøve (blei mellom anna solgt for mange tusen kroner for nokre år sidan). Dei ringte den tidlegare eigaren og fekk beskjed om at hannhunden enten var HD-fri eller eventuelt hadde mild HD. Straks kullet blei fødd reiste dei og tok HD-røntgen med mora (dei ventar enno på svar frå NKK). Når kullet skulle registrerast oppdaga dei at tidlegare eigar av hunden ikkje har vert ærlig og at hannhunden eigentleg hadde HD-status E! Hans foreldre igjen har HD A og B.

Spørsmålet er no; kva skal dei gjer? Eg har lest at miljø er kritisk involvert i utartinga av HD og at det har ein arveligheitsgrad på omtrent 30% (noko som forøvrig verkar veldig rart i mitt hovud, eg hadde intuitivt trudd at arveligheita var mykje større sidan det gir avlsforbod).

Oppsummert:

1. Ettersom hannhunden verkar frisk og rask, vil det lønne seg å ta ny HD-røntgen for å forsikre seg om at diagnosen er korrekt stilt?

2. Kva ville vert "riktig" pris for kvelpane?

3. Kva er sannsynet for at kvelpane får middels eller sterk HD?

4. Kva kan dei gjere i miljøet for å redusere sannsynet for sterk HD? (td kva fôr, underlag osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hannen har reg HD E i dogweb, vil ikke valpene kunne registreres...

Rettelse, valpene blir registrert med avlssperre

Valpenes sjanser for å utvikle HD avhenger av sine egne foreldres søskens status, samt besteforeldrenes søskens status, da HD arves fra flere slektninger, ikke bare foreldrene (polygenetisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du korrigerte vil linja få avlsforbod dersom neste generasjon får påvist HD.

Det er vel strengt tatt umogeleg å arve gen frå andre enn sine foreldre. At det er polygenetisk betyr at det er fleire gen involvert (altså, ikkje enkel autosomal dominant/recessiv nedarving). Polygenar nedarvast slik at avkomma får ein varierande mengde gen av sine foreldre, og dette vil i praksis bety at graden/styrken av intensitet blir avgjort av antalet gen hos individet. Korleis HD framtrer er avhengig av dei modifiserte genene som i utgangspunktet kan styrast gjennom selektiv avl. Eg skjønnar at det gir viktige indikasjonar å studere andre slektningar, men ein veit likevel ikkje om desse har i tillegg blitt utsatt for eit belastande miljø.

Greia er jo at forsking viser at fôret, gitt ein genetisk predisposisjon, vil predikere HD meir enn sjølve genene. Dette er grunnen til at eg syns HD-fokuset er litt tullete. Uansett, slik eg har forstått det bør ein halde seg unna altfor næringsrik mat (protein, og spesielt kalsium), intensiv trening av unge kvelpar og hardt underlag. Men, kva anna kan ein gjere? Kan desse selgast med god samvittigheit? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Oppsummert:

1. Ettersom hannhunden verkar frisk og rask, vil det lønne seg å ta ny HD-røntgen for å forsikre seg om at diagnosen er korrekt stilt?

2. Kva ville vert "riktig" pris for kvelpane?

3. Kva er sannsynet for at kvelpane får middels eller sterk HD?

4. Kva kan dei gjere i miljøet for å redusere sannsynet for sterk HD? (td kva fôr, underlag osv)

Arveligheten er ca 20 %. Og miljø som faktor spiller også inn, men denne prosentandelen er vanskeligere å anslå. Miljøfaktor:

Ernæring . Risikofaktorer er overfôring og tidlig rask vekst. Balansert fôring av valpen med et godt og riktig sammensatt valpefôr er derfor viktig. Dette er den mest kartlagte risikofaktoren. Det er spesielt store og middelsstore raser som er utsatt, og for disse er det utviklet spesielle fôr. De viktigste faktorene er balansen mellom kalsium, fosfor og energi. Proteinmengdene, med mindre man underfôrer, er ikke så viktig med hensyn på skjelettsykdommer.

En valp skal ikke ha voksenfôr. Den skal ha valpefôr tilpasset sin størrelse. Samtidig er det viktig å ikke overfôre. Valpen skal hele tiden være slank og ha en jevn vekstkurve. Disse fakta finnes det mye tilgjengelig forskningsmateriale på og er godt vitenskapelig dokumentert.

Fysisk aktivitet : Det har i mange år vært gitt feilaktig råd om at man skal bære hunden opp trapper det første året. Dette har ingen hensikt i forhold til utvikling av HD. Den eneste som har glede av det er kiropraktoren! Vi har nok ryggplager som vi har på folk!

Valpen skal ha en fornuftig utvikling, der den gradvis venner seg til nye miljøer og lærer å koordinere seg, utvikle musklene sine og balansen sin. Man skal være forsiktig med stor belastning, som tung kløv og trekk før hunden er utvokst.

For mer om HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! I dei artiklane eg har lest har arveligheitsestimatet vert på om lag .34, men eg ser at det er forskjell på norsk og amerikansk forsking her.

Er det ein type fôr du vil anbefale, eller eventuelt ikkje anbefale? Dette er jo ein bonde som får momsfrådrag frå FK, så det freistar nok han å bruke dette fôret. Eg, personleg, er kritisk til FK, mest fordi eg har dårleg erfaring når det gjeld fôr til andre artar med tanke på for høgt proteininnhald og eg overgeneraliserar nok mine fordommar mot FK til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at valpene får et for tilpasset størrelsen for akkurat denne rasen, slik at balansen mellom kalsium, fosfor og energi er optimal. Og at valpene senere unghunder får reglemssig jevn mosjon tilpasset alder, uten trekk og vektbelastninger.

At man har arvelig disposisjon for HD betyr ikke at man nødvendigvis får det, så man må ikke behandle valpene som HD-positive før de eventuelt vister symptomer på at de er det. Og alder for debut av symptmer kan variere hvis man har HD. Fra ung til gammel.Der er heller ikke alltid sammenheng mellom graden av HD og graden av symtomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er HD-resultatene på resten av slekten til faren? Har han søsken som er fri, foreldre, tanter og onkler som er fri, besteforeldre osv, så er det mer sannsynlig at hans HD skyldes miljøpåvirkninger, enn dersom det er mye HD i slekten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du korrigerte vil linja få avlsforbod dersom neste generasjon får påvist HD.

Nei, valpene får avlsperre med en gang de blir registrert, ikke etter at de er røntget.

Det er vel strengt tatt umogeleg å arve gen frå andre enn sine foreldre. At det er polygenetisk betyr at det er fleire gen involvert (altså, ikkje enkel autosomal dominant/recessiv nedarving). Polygenar nedarvast slik at avkomma får ein varierande mengde gen av sine foreldre, og dette vil i praksis bety at graden/styrken av intensitet blir avgjort av antalet gen hos individet.

De arver genene direkte fra foreldrene sine, ja, men de får også med seg det foreldrene har arvet. Derfor kan fint et foreldrepar med A få valper med bare C, dersom foreldrenes søsken har hele skalaen, ev bare D/E. Foreldrene uttrykker bare sine "sterkeste" gener, men gir begge de "svakeste" til valpene. Derfor er det ikke mye vettugt i å avle på den ene i kullet som har A, om resten har C...

Uansett, slik eg har forstått det bør ein halde seg unna altfor næringsrik mat (protein, og spesielt kalsium), intensiv trening av unge kvelpar og hardt underlag. Men, kva anna kan ein gjere? Kan desse selgast med god samvittigheit? :)

Næringrik mat er bare bra det, masse fett og protein :) Proteinet gir korrekt muskel og benbygging, fettet gir energi til forbrenning. Det man skal passe på er kalorier inn = kalorier ut, ergo en slank hund. Kalsium og fosforbalansen må være riktig, spes til store/tunge raser. Dette er balansert korrekt i alle fôr som selges i Norge. Jeg valgte selv å gi valpefôr til gigantvalp, nettopp fordi det har høyt fett og proteininnhold. Hadde ikke det funnes valpefôr ville jeg gitt høyenergifôr. Minst mulig korn og mest mulig animalsk, så blir det bra. Ellers er jeg enig med deg, hard og tidlig mosjon spes på hardt underlag er ikke bra. Men lange turer i skog og mark på valpens premisser er bare bra, man skal ikke pakke de inn i bomull heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Eg skal sjekke opp i slekta rundt faren, det einaste eg veit hittil er at hans far og mor er A og B. Viktig poeng at dei ikkje skal behandle kvelpane som HD-positive før ein veit kva dei faktisk er.

Men kva tenkjer de om pris? Bør ein her kreve at framtidige kjøparar tek røntgen av kvelpane? Eg håpar jo berre dei blir solgt i det heile tatt... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ganske normalt å krevje røntgen av kvalpane uansett, så det ville eg vel iallefall gjort. Prisen kjem vel an på om dei blir godkjende som eit rasekull i NKK (forstår ikkje heilt reglementet der med HD-positive foreldre). Er jo ingen problem å ha eit klart og konkret punkt i kontrakten om prisavslag dersom kvalpene får påvist HD når dei veks opp, og setje til side desse pengane til det er avklart.

Brukar sjølv Appetitt på berner sennenkvalpen vår, etter rådføring med oppdrettar. Dette går jo ikkje spesifikt på HD, men det er jo eit seriøst merke, akkurat som dei fleste andre hundeformerka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Eg skal sjekke opp i slekta rundt faren, det einaste eg veit hittil er at hans far og mor er A og B. Viktig poeng at dei ikkje skal behandle kvelpane som HD-positive før ein veit kva dei faktisk er.

Men kva tenkjer de om pris? Bør ein her kreve at framtidige kjøparar tek røntgen av kvelpane? Eg håpar jo berre dei blir solgt i det heile tatt... :icon_confused:

Valper med avlssperre bør vel selges for halv pris, ev litt over halv pris, med tilbakebetaling av den delen som en HD-røntgen koster, når dette er gjort og avlest. Røntgen syns jeg er greit å kreve uansett, ikke minst for å få bedre oversikt over mulige arveganger i slike tilstander. Til gode for hele hunde-felleskskapet så og si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er valpene født? Hvis ikke så hadde jeg umiddelbart tatt en abortsprøyte på tispa. Det bugner av bc valper i markedet, både registrerte, uregistrerte, gode linjer, useriøse oppdrettere og kjente utøvere selger valper nå. Det er svært trangt marked og når man skal i tillegg selge valper med avlssperre, så kan man ta maks halvpris. Dette er da 4000kr pr valp. Man kan jo selvfølgelig selge de med et depositum på eks 1000kr som tilbakebetales ved røntging, dette for å vite hva valpene får, men det er jo i utgangspunktet uintressant da de ikke kan gå videre i avl uansett og da er det jo strengt tatt kun valpekjøperen selv som har interesse av å vita hvilken grad valpen faktisk blir røntget med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er HD-resultatene på resten av slekten til faren? Har han søsken som er fri, foreldre, tanter og onkler som er fri, besteforeldre osv, så er det mer sannsynlig at hans HD skyldes miljøpåvirkninger, enn dersom det er mye HD i slekten hans.

Det tenkte jeg også. Om det ikke er noen andre i nær relasjon som har sterk grad av HD så ville jeg ikke bekymret meg noe for det. Det kan skyldes alt fra miljø til dårlig røntging. Hvis hunden har så kraftig HD så må jo nåværende eier ha merket noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det tenkte jeg også. Om det ikke er noen andre i nær relasjon som har sterk grad av HD så ville jeg ikke bekymret meg noe for det. Det kan skyldes alt fra miljø til dårlig røntging. Hvis hunden har så kraftig HD så må jo nåværende eier ha merket noe?

Det vet man sannsynligvis svært lite om, da det kun er 20% av rasens populasjon som røntges for HD. Av disse er ca 20% diagnostisert med en grad, så det er store mørketall. I tillegg kommer alle de "renrasede", men uregistrerte som aldri kommer i en eneste statistikk. (Ja de forekommer faktisk i samme kull som registrerte også de..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvelpane er allereie fødd, så abort er ikkje eit alternativ. Avliving er neppe eit alternativ heller.

Sjølv veit eg at denne hunden blei solgt for over 20 000 kr ferdig trent, og om eg skal overrasjonalisere kan det jo vere at den har blitt overtrent. Gjetahundar må krabbe mykje etter sauene, og eg har forstått at denne krypinga kan gi HD - så det er ikkje usannsynleg at dette er miljøskade. Det har også blitt diskutert å ta ein ny røntgen.

Men, virkelig. Jo meir eg les om HD, jo meir føler eg at NKK sine reglement ikkje er i tråd med forskinga. Dersom avl på HD-diagnostiserte dyr er forbode, så kunne ein liksågodt gjort det forbode å trene på hardt underlag, fôre med feil fôr osv ettersom dette tydligvis predikerar sjukdommen betre enn genene. Ja, ein må ha ein genetisk predisposisjon for å utvikle HD, men 50 år med selektiv avl på HD-friske foreldredyr har jo knapt nok gitt resultat! Men, dette er vel ein anna diskusjon... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvelpane er allereie fødd, så abort er ikkje eit alternativ. Avliving er neppe eit alternativ heller.

Sjølv veit eg at denne hunden blei solgt for over 20 000 kr ferdig trent, og om eg skal overrasjonalisere kan det jo vere at den har blitt overtrent. Gjetahundar må krabbe mykje etter sauene, og eg har forstått at denne krypinga kan gi HD - så det er ikkje usannsynleg at dette er miljøskade. Det har også blitt diskutert å ta ein ny røntgen.

Men, virkelig. Jo meir eg les om HD, jo meir føler eg at NKK sine reglement ikkje er i tråd med forskinga. Dersom avl på HD-diagnostiserte dyr er forbode, så kunne ein liksågodt gjort det forbode å trene på hardt underlag, fôre med feil fôr osv ettersom dette tydligvis predikerar sjukdommen betre enn genene. Ja, ein må ha ein genetisk predisposisjon for å utvikle HD, men 50 år med selektiv avl på HD-friske foreldredyr har jo knapt nok gitt resultat! Men, dette er vel ein anna diskusjon... :rolleyes2:

Avl på HD hunder er ikke forbudt. Du kan avle alle typer HD, men valper etter foreldre med sterk (E) grad HD, som den hannhunden, vil bli registrert med avlssperre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på HD hunder er ikke forbudt. Du kan avle alle typer HD, men valper etter foreldre med sterk (E) grad HD, som den hannhunden, vil bli registrert med avlssperre.

Jaja, men du skjønnar kva eg meiner. Personleg meinar eg at når genetikken bak er så lite kartlagt, og når miljøet har openbart meir betydning enn genene, så mistar ein hensikta med avlssperre. I følgje dei så har ikkje kvelpane avlssperre, dei får det dersom denne generasjonen får påvist HD. Det var det dei fekk beskjed av frå NKK. Merkar at det ikkje er så lett å vere andrepersonen i dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for svar!

Eg skal sjekke opp i slekta rundt faren, det einaste eg veit hittil er at hans far og mor er A og B. Viktig poeng at dei ikkje skal behandle kvelpane som HD-positive før ein veit kva dei faktisk er.

Men kva tenkjer de om pris? Bør ein her kreve at framtidige kjøparar tek røntgen av kvelpane? Eg håpar jo berre dei blir solgt i det heile tatt... :icon_confused:

Halv pris og krav om røntgen.

Kvelpane er allereie fødd, så abort er ikkje eit alternativ. Avliving er neppe eit alternativ heller.

Sjølv veit eg at denne hunden blei solgt for over 20 000 kr ferdig trent, og om eg skal overrasjonalisere kan det jo vere at den har blitt overtrent. Gjetahundar må krabbe mykje etter sauene, og eg har forstått at denne krypinga kan gi HD - så det er ikkje usannsynleg at dette er miljøskade. Det har også blitt diskutert å ta ein ny røntgen.

Men, virkelig. Jo meir eg les om HD, jo meir føler eg at NKK sine reglement ikkje er i tråd med forskinga. Dersom avl på HD-diagnostiserte dyr er forbode, så kunne ein liksågodt gjort det forbode å trene på hardt underlag, fôre med feil fôr osv ettersom dette tydligvis predikerar sjukdommen betre enn genene. Ja, ein må ha ein genetisk predisposisjon for å utvikle HD, men 50 år med selektiv avl på HD-friske foreldredyr har jo knapt nok gitt resultat! Men, dette er vel ein anna diskusjon... :rolleyes2:

NKK sitt reglement er i tråd med forskning. Det er bare ett spørsmål om hvilke forskere man velger å følge. Ekspertisen er relativt klar, avl på hunder med HD bør unngås fordi det ER en arvelig faktor. Som med alt annet så vil du finne de som hevder at dette er feil - det blir som med slankekurer - alle slankekurer baserer seg på forskning, så får man bare velg hva slags forskning man vil lene seg mot.

Det ER en grunn til at raseklubber har restriksjoner på avl på HD/AA og andre genetiske defekter - de setter ikke reglene ut av det blå. Man har - i tillegg til forskningsresultater - sett at HD/AA osv. er ett problem, eller kan bli ett problem og dermed tar man tak. Og man trenger ikke embetseksamen for å se at enkelte linjer er mer utsatt for HD enn andre osv. - og det kommer kanskje ikke i 1. ledd etter affisert individ, men i 2. ledd.

Avl på individer med HD er ikke forbudt, men for mange raser krever raseklubbene at det skal være kjent HD status for registrering av valper. Dette er for å ha kontroll og for å vite hva som finnes der ute. Det er ikke for å være vanskelig.

Jaja, men du skjønnar kva eg meiner. Personleg meinar eg at når genetikken bak er så lite kartlagt, og når miljøet har openbart meir betydning enn genene, så mistar ein hensikta med avlssperre. I følgje dei så har ikkje kvelpane avlssperre, dei får det dersom denne generasjonen får påvist HD. Det var det dei fekk beskjed av frå NKK. Merkar at det ikkje er så lett å vere andrepersonen i dette her.

Da har de missforstått NKK, eller så har NKK missforstått sine egne regler - for de er klare - valper etter foreldredyr med HD grad E vil bli registrert med avlsperre, dvs. de kan ikke få registrert valper etter seg og det skjer ved første gangs registrering ikke etter at de er røntget.

Forøvrig så vil jeg påstå at det er rimelig kørka å betale 20 000,- for en hund UTEN at man gidder å sjekke helsestatus først liksom.... Hvor lurt er det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så vil jeg påstå at det er rimelig kørka å betale 20 000,- for en hund UTEN at man gidder å sjekke helsestatus først liksom.... Hvor lurt er det da?

Eg er ikkje ueinig der altså. Slik eg har forstått det så har hunden hatt tre eigarar: oppdrettar, ein person som har trent opp hunden og eigaren som har den no. Som eg skreiv i begynnelsen laug personen som har trent opp hunden om HD-statusen og sa at hunden "enten var fri, eller hadde eventuelt mild HD". Det var då mine slektningar ringte NKK for å registrere kvelpane at dei fekk vete at han hadde HD-status E.

Redigert: eller så var det oppdrettaren som hadde trent opp hunden og lygd om HD-status. Litt usikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(eg skal forresten be dei om å sjekke opp resten av slekta hans og poste den her, så får de sjå. eg har ikkje peiling på korleis ein gjer det :whistle: )

Det går vel an å sjekke dogweb, der ser du jo søsken og andre slektninger og kan sjekke opp hver enkelt så langt ut du vil. Så lenge de er registrert i NKK OG har tatt røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så vil jeg påstå at det er rimelig kørka å betale 20 000,- for en hund UTEN at man gidder å sjekke helsestatus først liksom.... Hvor lurt er det da?

Det er på ingen måte uvanlig når det gjelder gjeterhund ... De fleste halvtrente går for rundt 20 000, såvidt jeg har forstått, og går da til sauebønder som ikke har tid eller kompetanse til å trene opp hund selv, men som trenger det i arbeidshverdagen. Av de jeg kjenner er det ikke mange som bryr seg om ting som HDstatus - så lenge bikkja fungerer liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...