Gå til innhold
Hundesonen.no

Hofteleddsdysplasi


Recommended Posts

Hei!

Nokon i min familie har komt i ei skikkelig HD-krise. For ei stund sidan opplevde dei ein tjuvparring mellom deira border collie tispe og naboen sin border collie hannhund. Dei valte å behalde kullet, mest fordi tispa deira var frå gode linjer og fordi hannen hadde svært god gjetarprøve (blei mellom anna solgt for mange tusen kroner for nokre år sidan). Dei ringte den tidlegare eigaren og fekk beskjed om at hannhunden enten var HD-fri eller eventuelt hadde mild HD. Straks kullet blei fødd reiste dei og tok HD-røntgen med mora (dei ventar enno på svar frå NKK). Når kullet skulle registrerast oppdaga dei at tidlegare eigar av hunden ikkje har vert ærlig og at hannhunden eigentleg hadde HD-status E! Hans foreldre igjen har HD A og B.

Spørsmålet er no; kva skal dei gjer? Eg har lest at miljø er kritisk involvert i utartinga av HD og at det har ein arveligheitsgrad på omtrent 30% (noko som forøvrig verkar veldig rart i mitt hovud, eg hadde intuitivt trudd at arveligheita var mykje større sidan det gir avlsforbod).

Oppsummert:

1. Ettersom hannhunden verkar frisk og rask, vil det lønne seg å ta ny HD-røntgen for å forsikre seg om at diagnosen er korrekt stilt?

2. Kva ville vert "riktig" pris for kvelpane?

3. Kva er sannsynet for at kvelpane får middels eller sterk HD?

4. Kva kan dei gjere i miljøet for å redusere sannsynet for sterk HD? (td kva fôr, underlag osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hannen har reg HD E i dogweb, vil ikke valpene kunne registreres...

Rettelse, valpene blir registrert med avlssperre

Valpenes sjanser for å utvikle HD avhenger av sine egne foreldres søskens status, samt besteforeldrenes søskens status, da HD arves fra flere slektninger, ikke bare foreldrene (polygenetisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du korrigerte vil linja få avlsforbod dersom neste generasjon får påvist HD.

Det er vel strengt tatt umogeleg å arve gen frå andre enn sine foreldre. At det er polygenetisk betyr at det er fleire gen involvert (altså, ikkje enkel autosomal dominant/recessiv nedarving). Polygenar nedarvast slik at avkomma får ein varierande mengde gen av sine foreldre, og dette vil i praksis bety at graden/styrken av intensitet blir avgjort av antalet gen hos individet. Korleis HD framtrer er avhengig av dei modifiserte genene som i utgangspunktet kan styrast gjennom selektiv avl. Eg skjønnar at det gir viktige indikasjonar å studere andre slektningar, men ein veit likevel ikkje om desse har i tillegg blitt utsatt for eit belastande miljø.

Greia er jo at forsking viser at fôret, gitt ein genetisk predisposisjon, vil predikere HD meir enn sjølve genene. Dette er grunnen til at eg syns HD-fokuset er litt tullete. Uansett, slik eg har forstått det bør ein halde seg unna altfor næringsrik mat (protein, og spesielt kalsium), intensiv trening av unge kvelpar og hardt underlag. Men, kva anna kan ein gjere? Kan desse selgast med god samvittigheit? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Oppsummert:

1. Ettersom hannhunden verkar frisk og rask, vil det lønne seg å ta ny HD-røntgen for å forsikre seg om at diagnosen er korrekt stilt?

2. Kva ville vert "riktig" pris for kvelpane?

3. Kva er sannsynet for at kvelpane får middels eller sterk HD?

4. Kva kan dei gjere i miljøet for å redusere sannsynet for sterk HD? (td kva fôr, underlag osv)

Arveligheten er ca 20 %. Og miljø som faktor spiller også inn, men denne prosentandelen er vanskeligere å anslå. Miljøfaktor:

Ernæring . Risikofaktorer er overfôring og tidlig rask vekst. Balansert fôring av valpen med et godt og riktig sammensatt valpefôr er derfor viktig. Dette er den mest kartlagte risikofaktoren. Det er spesielt store og middelsstore raser som er utsatt, og for disse er det utviklet spesielle fôr. De viktigste faktorene er balansen mellom kalsium, fosfor og energi. Proteinmengdene, med mindre man underfôrer, er ikke så viktig med hensyn på skjelettsykdommer.

En valp skal ikke ha voksenfôr. Den skal ha valpefôr tilpasset sin størrelse. Samtidig er det viktig å ikke overfôre. Valpen skal hele tiden være slank og ha en jevn vekstkurve. Disse fakta finnes det mye tilgjengelig forskningsmateriale på og er godt vitenskapelig dokumentert.

Fysisk aktivitet : Det har i mange år vært gitt feilaktig råd om at man skal bære hunden opp trapper det første året. Dette har ingen hensikt i forhold til utvikling av HD. Den eneste som har glede av det er kiropraktoren! Vi har nok ryggplager som vi har på folk!

Valpen skal ha en fornuftig utvikling, der den gradvis venner seg til nye miljøer og lærer å koordinere seg, utvikle musklene sine og balansen sin. Man skal være forsiktig med stor belastning, som tung kløv og trekk før hunden er utvokst.

For mer om HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! I dei artiklane eg har lest har arveligheitsestimatet vert på om lag .34, men eg ser at det er forskjell på norsk og amerikansk forsking her.

Er det ein type fôr du vil anbefale, eller eventuelt ikkje anbefale? Dette er jo ein bonde som får momsfrådrag frå FK, så det freistar nok han å bruke dette fôret. Eg, personleg, er kritisk til FK, mest fordi eg har dårleg erfaring når det gjeld fôr til andre artar med tanke på for høgt proteininnhald og eg overgeneraliserar nok mine fordommar mot FK til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at valpene får et for tilpasset størrelsen for akkurat denne rasen, slik at balansen mellom kalsium, fosfor og energi er optimal. Og at valpene senere unghunder får reglemssig jevn mosjon tilpasset alder, uten trekk og vektbelastninger.

At man har arvelig disposisjon for HD betyr ikke at man nødvendigvis får det, så man må ikke behandle valpene som HD-positive før de eventuelt vister symptomer på at de er det. Og alder for debut av symptmer kan variere hvis man har HD. Fra ung til gammel.Der er heller ikke alltid sammenheng mellom graden av HD og graden av symtomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er HD-resultatene på resten av slekten til faren? Har han søsken som er fri, foreldre, tanter og onkler som er fri, besteforeldre osv, så er det mer sannsynlig at hans HD skyldes miljøpåvirkninger, enn dersom det er mye HD i slekten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du korrigerte vil linja få avlsforbod dersom neste generasjon får påvist HD.

Nei, valpene får avlsperre med en gang de blir registrert, ikke etter at de er røntget.

Det er vel strengt tatt umogeleg å arve gen frå andre enn sine foreldre. At det er polygenetisk betyr at det er fleire gen involvert (altså, ikkje enkel autosomal dominant/recessiv nedarving). Polygenar nedarvast slik at avkomma får ein varierande mengde gen av sine foreldre, og dette vil i praksis bety at graden/styrken av intensitet blir avgjort av antalet gen hos individet.

De arver genene direkte fra foreldrene sine, ja, men de får også med seg det foreldrene har arvet. Derfor kan fint et foreldrepar med A få valper med bare C, dersom foreldrenes søsken har hele skalaen, ev bare D/E. Foreldrene uttrykker bare sine "sterkeste" gener, men gir begge de "svakeste" til valpene. Derfor er det ikke mye vettugt i å avle på den ene i kullet som har A, om resten har C...

Uansett, slik eg har forstått det bør ein halde seg unna altfor næringsrik mat (protein, og spesielt kalsium), intensiv trening av unge kvelpar og hardt underlag. Men, kva anna kan ein gjere? Kan desse selgast med god samvittigheit? :)

Næringrik mat er bare bra det, masse fett og protein :) Proteinet gir korrekt muskel og benbygging, fettet gir energi til forbrenning. Det man skal passe på er kalorier inn = kalorier ut, ergo en slank hund. Kalsium og fosforbalansen må være riktig, spes til store/tunge raser. Dette er balansert korrekt i alle fôr som selges i Norge. Jeg valgte selv å gi valpefôr til gigantvalp, nettopp fordi det har høyt fett og proteininnhold. Hadde ikke det funnes valpefôr ville jeg gitt høyenergifôr. Minst mulig korn og mest mulig animalsk, så blir det bra. Ellers er jeg enig med deg, hard og tidlig mosjon spes på hardt underlag er ikke bra. Men lange turer i skog og mark på valpens premisser er bare bra, man skal ikke pakke de inn i bomull heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Eg skal sjekke opp i slekta rundt faren, det einaste eg veit hittil er at hans far og mor er A og B. Viktig poeng at dei ikkje skal behandle kvelpane som HD-positive før ein veit kva dei faktisk er.

Men kva tenkjer de om pris? Bør ein her kreve at framtidige kjøparar tek røntgen av kvelpane? Eg håpar jo berre dei blir solgt i det heile tatt... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ganske normalt å krevje røntgen av kvalpane uansett, så det ville eg vel iallefall gjort. Prisen kjem vel an på om dei blir godkjende som eit rasekull i NKK (forstår ikkje heilt reglementet der med HD-positive foreldre). Er jo ingen problem å ha eit klart og konkret punkt i kontrakten om prisavslag dersom kvalpene får påvist HD når dei veks opp, og setje til side desse pengane til det er avklart.

Brukar sjølv Appetitt på berner sennenkvalpen vår, etter rådføring med oppdrettar. Dette går jo ikkje spesifikt på HD, men det er jo eit seriøst merke, akkurat som dei fleste andre hundeformerka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Eg skal sjekke opp i slekta rundt faren, det einaste eg veit hittil er at hans far og mor er A og B. Viktig poeng at dei ikkje skal behandle kvelpane som HD-positive før ein veit kva dei faktisk er.

Men kva tenkjer de om pris? Bør ein her kreve at framtidige kjøparar tek røntgen av kvelpane? Eg håpar jo berre dei blir solgt i det heile tatt... :icon_confused:

Valper med avlssperre bør vel selges for halv pris, ev litt over halv pris, med tilbakebetaling av den delen som en HD-røntgen koster, når dette er gjort og avlest. Røntgen syns jeg er greit å kreve uansett, ikke minst for å få bedre oversikt over mulige arveganger i slike tilstander. Til gode for hele hunde-felleskskapet så og si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er valpene født? Hvis ikke så hadde jeg umiddelbart tatt en abortsprøyte på tispa. Det bugner av bc valper i markedet, både registrerte, uregistrerte, gode linjer, useriøse oppdrettere og kjente utøvere selger valper nå. Det er svært trangt marked og når man skal i tillegg selge valper med avlssperre, så kan man ta maks halvpris. Dette er da 4000kr pr valp. Man kan jo selvfølgelig selge de med et depositum på eks 1000kr som tilbakebetales ved røntging, dette for å vite hva valpene får, men det er jo i utgangspunktet uintressant da de ikke kan gå videre i avl uansett og da er det jo strengt tatt kun valpekjøperen selv som har interesse av å vita hvilken grad valpen faktisk blir røntget med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er HD-resultatene på resten av slekten til faren? Har han søsken som er fri, foreldre, tanter og onkler som er fri, besteforeldre osv, så er det mer sannsynlig at hans HD skyldes miljøpåvirkninger, enn dersom det er mye HD i slekten hans.

Det tenkte jeg også. Om det ikke er noen andre i nær relasjon som har sterk grad av HD så ville jeg ikke bekymret meg noe for det. Det kan skyldes alt fra miljø til dårlig røntging. Hvis hunden har så kraftig HD så må jo nåværende eier ha merket noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det tenkte jeg også. Om det ikke er noen andre i nær relasjon som har sterk grad av HD så ville jeg ikke bekymret meg noe for det. Det kan skyldes alt fra miljø til dårlig røntging. Hvis hunden har så kraftig HD så må jo nåværende eier ha merket noe?

Det vet man sannsynligvis svært lite om, da det kun er 20% av rasens populasjon som røntges for HD. Av disse er ca 20% diagnostisert med en grad, så det er store mørketall. I tillegg kommer alle de "renrasede", men uregistrerte som aldri kommer i en eneste statistikk. (Ja de forekommer faktisk i samme kull som registrerte også de..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvelpane er allereie fødd, så abort er ikkje eit alternativ. Avliving er neppe eit alternativ heller.

Sjølv veit eg at denne hunden blei solgt for over 20 000 kr ferdig trent, og om eg skal overrasjonalisere kan det jo vere at den har blitt overtrent. Gjetahundar må krabbe mykje etter sauene, og eg har forstått at denne krypinga kan gi HD - så det er ikkje usannsynleg at dette er miljøskade. Det har også blitt diskutert å ta ein ny røntgen.

Men, virkelig. Jo meir eg les om HD, jo meir føler eg at NKK sine reglement ikkje er i tråd med forskinga. Dersom avl på HD-diagnostiserte dyr er forbode, så kunne ein liksågodt gjort det forbode å trene på hardt underlag, fôre med feil fôr osv ettersom dette tydligvis predikerar sjukdommen betre enn genene. Ja, ein må ha ein genetisk predisposisjon for å utvikle HD, men 50 år med selektiv avl på HD-friske foreldredyr har jo knapt nok gitt resultat! Men, dette er vel ein anna diskusjon... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvelpane er allereie fødd, så abort er ikkje eit alternativ. Avliving er neppe eit alternativ heller.

Sjølv veit eg at denne hunden blei solgt for over 20 000 kr ferdig trent, og om eg skal overrasjonalisere kan det jo vere at den har blitt overtrent. Gjetahundar må krabbe mykje etter sauene, og eg har forstått at denne krypinga kan gi HD - så det er ikkje usannsynleg at dette er miljøskade. Det har også blitt diskutert å ta ein ny røntgen.

Men, virkelig. Jo meir eg les om HD, jo meir føler eg at NKK sine reglement ikkje er i tråd med forskinga. Dersom avl på HD-diagnostiserte dyr er forbode, så kunne ein liksågodt gjort det forbode å trene på hardt underlag, fôre med feil fôr osv ettersom dette tydligvis predikerar sjukdommen betre enn genene. Ja, ein må ha ein genetisk predisposisjon for å utvikle HD, men 50 år med selektiv avl på HD-friske foreldredyr har jo knapt nok gitt resultat! Men, dette er vel ein anna diskusjon... :rolleyes2:

Avl på HD hunder er ikke forbudt. Du kan avle alle typer HD, men valper etter foreldre med sterk (E) grad HD, som den hannhunden, vil bli registrert med avlssperre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på HD hunder er ikke forbudt. Du kan avle alle typer HD, men valper etter foreldre med sterk (E) grad HD, som den hannhunden, vil bli registrert med avlssperre.

Jaja, men du skjønnar kva eg meiner. Personleg meinar eg at når genetikken bak er så lite kartlagt, og når miljøet har openbart meir betydning enn genene, så mistar ein hensikta med avlssperre. I følgje dei så har ikkje kvelpane avlssperre, dei får det dersom denne generasjonen får påvist HD. Det var det dei fekk beskjed av frå NKK. Merkar at det ikkje er så lett å vere andrepersonen i dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for svar!

Eg skal sjekke opp i slekta rundt faren, det einaste eg veit hittil er at hans far og mor er A og B. Viktig poeng at dei ikkje skal behandle kvelpane som HD-positive før ein veit kva dei faktisk er.

Men kva tenkjer de om pris? Bør ein her kreve at framtidige kjøparar tek røntgen av kvelpane? Eg håpar jo berre dei blir solgt i det heile tatt... :icon_confused:

Halv pris og krav om røntgen.

Kvelpane er allereie fødd, så abort er ikkje eit alternativ. Avliving er neppe eit alternativ heller.

Sjølv veit eg at denne hunden blei solgt for over 20 000 kr ferdig trent, og om eg skal overrasjonalisere kan det jo vere at den har blitt overtrent. Gjetahundar må krabbe mykje etter sauene, og eg har forstått at denne krypinga kan gi HD - så det er ikkje usannsynleg at dette er miljøskade. Det har også blitt diskutert å ta ein ny røntgen.

Men, virkelig. Jo meir eg les om HD, jo meir føler eg at NKK sine reglement ikkje er i tråd med forskinga. Dersom avl på HD-diagnostiserte dyr er forbode, så kunne ein liksågodt gjort det forbode å trene på hardt underlag, fôre med feil fôr osv ettersom dette tydligvis predikerar sjukdommen betre enn genene. Ja, ein må ha ein genetisk predisposisjon for å utvikle HD, men 50 år med selektiv avl på HD-friske foreldredyr har jo knapt nok gitt resultat! Men, dette er vel ein anna diskusjon... :rolleyes2:

NKK sitt reglement er i tråd med forskning. Det er bare ett spørsmål om hvilke forskere man velger å følge. Ekspertisen er relativt klar, avl på hunder med HD bør unngås fordi det ER en arvelig faktor. Som med alt annet så vil du finne de som hevder at dette er feil - det blir som med slankekurer - alle slankekurer baserer seg på forskning, så får man bare velg hva slags forskning man vil lene seg mot.

Det ER en grunn til at raseklubber har restriksjoner på avl på HD/AA og andre genetiske defekter - de setter ikke reglene ut av det blå. Man har - i tillegg til forskningsresultater - sett at HD/AA osv. er ett problem, eller kan bli ett problem og dermed tar man tak. Og man trenger ikke embetseksamen for å se at enkelte linjer er mer utsatt for HD enn andre osv. - og det kommer kanskje ikke i 1. ledd etter affisert individ, men i 2. ledd.

Avl på individer med HD er ikke forbudt, men for mange raser krever raseklubbene at det skal være kjent HD status for registrering av valper. Dette er for å ha kontroll og for å vite hva som finnes der ute. Det er ikke for å være vanskelig.

Jaja, men du skjønnar kva eg meiner. Personleg meinar eg at når genetikken bak er så lite kartlagt, og når miljøet har openbart meir betydning enn genene, så mistar ein hensikta med avlssperre. I følgje dei så har ikkje kvelpane avlssperre, dei får det dersom denne generasjonen får påvist HD. Det var det dei fekk beskjed av frå NKK. Merkar at det ikkje er så lett å vere andrepersonen i dette her.

Da har de missforstått NKK, eller så har NKK missforstått sine egne regler - for de er klare - valper etter foreldredyr med HD grad E vil bli registrert med avlsperre, dvs. de kan ikke få registrert valper etter seg og det skjer ved første gangs registrering ikke etter at de er røntget.

Forøvrig så vil jeg påstå at det er rimelig kørka å betale 20 000,- for en hund UTEN at man gidder å sjekke helsestatus først liksom.... Hvor lurt er det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så vil jeg påstå at det er rimelig kørka å betale 20 000,- for en hund UTEN at man gidder å sjekke helsestatus først liksom.... Hvor lurt er det da?

Eg er ikkje ueinig der altså. Slik eg har forstått det så har hunden hatt tre eigarar: oppdrettar, ein person som har trent opp hunden og eigaren som har den no. Som eg skreiv i begynnelsen laug personen som har trent opp hunden om HD-statusen og sa at hunden "enten var fri, eller hadde eventuelt mild HD". Det var då mine slektningar ringte NKK for å registrere kvelpane at dei fekk vete at han hadde HD-status E.

Redigert: eller så var det oppdrettaren som hadde trent opp hunden og lygd om HD-status. Litt usikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(eg skal forresten be dei om å sjekke opp resten av slekta hans og poste den her, så får de sjå. eg har ikkje peiling på korleis ein gjer det :whistle: )

Det går vel an å sjekke dogweb, der ser du jo søsken og andre slektninger og kan sjekke opp hver enkelt så langt ut du vil. Så lenge de er registrert i NKK OG har tatt røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så vil jeg påstå at det er rimelig kørka å betale 20 000,- for en hund UTEN at man gidder å sjekke helsestatus først liksom.... Hvor lurt er det da?

Det er på ingen måte uvanlig når det gjelder gjeterhund ... De fleste halvtrente går for rundt 20 000, såvidt jeg har forstått, og går da til sauebønder som ikke har tid eller kompetanse til å trene opp hund selv, men som trenger det i arbeidshverdagen. Av de jeg kjenner er det ikke mange som bryr seg om ting som HDstatus - så lenge bikkja fungerer liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...