Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste egenskaper som hundefører/trener?


Nirm

Recommended Posts

En liten skrytetråd.

Hva anser du som dine beste egenskaper som hundefører/trener?

Hva anser du som din største prestasjon innen hundetrening? Ikke konkurranseresultater, men noe konkret du har gjort med hunden din innen trening.

På hvilket felt innen hundetrening anser du som din sterkeste side?

Hvilken egenskap ved hunden din synes du at skiller den ut fra andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm den var vanskelig.

Jeg syns nå selv at jeg er veldig flink til å motivere hundene, få de til å synes at dette er superkult og at det er superkult og være med meg og gjøre noen for meg. Men det har også en bakside for flatten er noe overivrig til tider og ting skjer ikke fort nåkk og da finner han på ting selv! Som å vente på kommando på fellesdekken, der hender det han hiver seg ned i dekk en del ganger før han skal. :aww: meeen han er i hver fall super ivrig og liker virkelig å jobbe, og det er det meget kjekt at dommere ser og kommenterer. I går gikk vi lp stevne og alle hundene var sløve pga. værer men Ivo han synes dette var super stas og hadde til og med kjappe dekker og oppsitter på siste øvelsen og da ser jeg at jeg har en hund som jobber uansett.

Jeg eg meget stolt over at hundene vil være med meg og synes det er kult, og da må jeg jo gjøre noen riktig for at de skal synes det er så kjekt, det gjelder ikke bare min egen men vår vi bytter hunder på treninger, stiller en annen på utstilling så synes de fleste at det et kjekt. Ivo vil ikke være med NOEN andre han, det er bare mormormormor og synes ikke det er kult og henge med andre.

Som dommeren sa i går: Jeg liker hunden din meget godt, og da må jeg like deg også for det er du som har fått den sånn. :) og det setter jeg stor pris på at en så kjent og super flink mann i lp miljøet.

Så skal vi ta med de tingene vi ikke er flinke på så er det myyye jeg vil bli bedre på, mer trening, mer strukturert trening, bli bedre til å alltid belønne i rette øyeblikket ++++ men jeg synes jeg har et godt grunnlag når hundene vil være med meg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ekstremt stolt av at jeg har en shiba som kan trenes med løs og som kan utrolig mange lydighetsøvelser, og at hun er veldig, veldig glad i mennesker. Og at jeg har lært henne intensitet under sporarbeid, hun som virkelig bare ville sitte på en tue og lukte på blommorna. :D

Min beste egenskap som hundetrener er at jeg tar hunden for det den er, er utrolig begeistra og blitt veldig flink til å motivere og skryte. Og at begge hundene mine veit at de er de viktigste i verden for meg, sjøl om følelsen nok ikke alltid er gjensidig. :P

Edit: Det som skiller Aiko fra andre hunder er at hun er utrolig spesiell og har en helt enorm personlighet som skinner i gjennom i alt vi gjør. Det virker til tider som hun lever i en helt egen verden, hehe. Hun er rett og slett bare helt utrolig snål, selvstendig og morsom, og gjør akkurat som hun vil. :wub: Imouto er et kapittel for seg sjøl, og må nesten bare oppleves. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig vanskelig, men tar nå det jeg syntes/tror om meg selv. Og det er at jeg er rolig og konsekvent, dette gjelder vel mest hverdagslig. Tinka har en fantastisk avknapp, jeg beholder allikevel påknappen, og hun har en fantastisk god lek i mine øyne.

Det med konsekventhet glir nok også inn i tålmodigheten min jeg gir sjelden opp. F.eks. idag med Yaris da han begynte å løpe hjemover på tur, da fortsatte jeg å gå dit jeg skulle, selvom jeg ikke kunne se ham. Jeg stolte på at han tilslutt kom til å innse at det var best å holde følge med meg, og joda, tok ikke lang tid før han kom løpende.

EDIT: faktisk utrolig bra tråd, man har veldig godt av å fokusere litt på det positive man gjør som hundefører, ikke bare se på feilene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det prestasjon akkurat - men jeg er veldig god på hannhunder, og jeg er svært stolt av at jeg aldri noensinne har hatt en kranglete hannhund. Mine hannhunder har alltid gått overens med alle andre hunder, selv kranglefanter fordi mine aldri har sett noe behov for å bråke. Det er jeg faktisk stolt av og svært fornøyd med. De har og er kanskje ikke verdens lydigste, men de er og har alltid vært svært trivelige med alt og alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som heilt fersk hundeeigar har eg framleis masse tid på meg til å oppdage både gode og dårlege eigeskapar, men ein eigeskap eg har generelt, som eg trur er god å ha i hundehald òg, er at eg har eit veldig avslappa forhold til det meste. Med det meiner eg at eg ikkje lar meg ase opp, og held meg roleg stort sett same kva. Eit døme var då kvalpen ramla utfor ein 2,5 meter høg mur og rett i asfalten. Eg hoppa sjølvsagt etter, og der sat han og såg forvirra ut, men ikkje noko meir enn det. Eg klarte å halde hovudet kaldt nok til å tenkje på skrekk og denslags, og tok ein rask runde over bein, rygg og nakke, før eg straks satte i gang leiken att, og kvalpen var like blid og aktiv :).

Det gjeld sjølvsagt òg i resten av hundehaldet, under trening, tur, når han er "kvalpete", når han stel mat, når leiken tek overhand osv osv, eg klarar stort sett alltid å halde roen på ein slik måte at eg kan smitte det over på han når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig flink til å belønne med meg selv. Er ikke redd for å dumme meg ut og leke klovn. Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med hundene. Hundene mine har også stolt mye på meg og har tillit til meg når det kommer til utfordringer osv.

Jeg er fornøyd med at jeg har rolige hunder som ikke bjeffer (det er ihvertfall lite), som ikke er i møblene og ikke tigger. Dette er ting folk setter pris på har jeg fått hørt av besøkende, familie osv. Dette er fordi jeg har klare regler og er kosekvent.

Jeg har ikke perfekte hunder, men er veldig fornøyd med dem fordet, og føler selv at jeg har gjort en ganske god jobb med dem, selv om det er mye mer man sikkert kunne ha gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren så dårlig jeg er på sånne tråder, burde heller vært dine dårligste egenskaper :P Men er det en positiv ting å være pirkete? :whistle::lol:

:lol: Samme her! Er utrolig pirkete, men vet ikke hvor bra det egentlig er? :lol:

... Men etter å ha tenkt og grublet så tror jeg at jeg klarer å se hva som kan bli et problem før det oppstår, og forebygger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten skrytetråd.

Hva anser du som dine beste egenskaper som hundefører/trener?

Hva anser du som din største prestasjon innen hundetrening? Ikke konkurranseresultater, men noe konkret du har gjort med hunden din innen trening.

På hvilket felt innen hundetrening anser du som din sterkeste side?

Hvilken egenskap ved hunden din synes du at skiller den ut fra andre hunder?

Dette ble mange vanskelige spørsmål :P

Beste egenskap som hundefører/trener og også instruktør vil jeg si er at jeg ser den hunden jeg har foran meg der og da :) Og at jeg føler selv at jeg alltid har mer å lære både om lydighet og hunder generelt. Jeg er ydmyk ovenfor andre hundetrenere og har aldri en "se så flink jeg er" holdning.

Store prestasjoner... neh, vet ikke det :icon_redface: Føler ikke jeg har prestert noe stort med hundene mine i grunn :icon_redface: Som instruktør så er jeg litt stolt over at de aller fleste som har gått kurs hos meg har begynt å starte i lydighet :D Den som har kommet lengst går nå elite og gikk på kurs hos meg fra begynnernivå og helt til elite, nå går hun for meg som hjelpeinstruktør. Det er jeg litt stolt over :icon_redface:

Sterkeste felt innen hundetrening er lydighet :)

Kan vel heller ikke si hundene min skiller seg så ut fra andre hunder, ikke på annen måte enn at hundene mine er MINE liksom og verdens beste :D De er ukompliserte og enkle hunder i hverdagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelige, men gode spørsmål!

Jeg stopper aldri å lære om hund, hundetrening og hundeoppdragelse. Jeg er engasjert og interessert, og jeg holder meg ikke kun til en filosofi/metode, men trekker faktorer fra flere og tilpasser det til meg og min hund.

Som eier av en miniatyrhund, synes jeg at jeg er flink til å behandle henne som en hund. Chica har regler, hun kan masse lydighet og triks, hun får gå lange turer i skog og fjell, hun får hjernetrim og møte de utfordringene som de med større hunder får. Samtidig ser jeg Chicas behov og hva hun trenger/vil og legger til rette for dette. Jeg påtvinger f.eks. ikke Chica noe hun ikke vil selvom jeg har utrolig lyst til det selv. Jeg varierer intensiteten i treningen etter motivasjon og dagsform, jeg lar hun hvile når hun trenger dette osv.. For meg er hundens ve og vel, og at hun får oppleve hyggelige stunder det viktigste - uten at det blir dulling! - men det er mye kos da :ahappy: Hun er superglad i mennesker, rolig og ganske veloppdragen på de fleste områder, noe jeg også er veldig stolt over! Derimot skulle jeg vært flinkere til sosialisering med andre hunder - men har i det siste tatt tak i dette og jobber mye med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er ganske flink til å lese hunden, til å skjønne hva som egentlig skjer i en situasjon og handle ut i fra det. Og så er jeg sta - alltid mer tålmodig og utholdende enn hunden. Det tror jeg er mine bedre egenskaper som hundetrener. Det jeg er mest stolt av er at alle mine hunder har vært veldig trygge, nervesterke, glad i folk og veldig håndterbare. Det har selvsagt mye med hundens naturlige pakke å gjøre, men jeg tar litt kred selv også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...