Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste egenskaper som hundefører/trener?


Nirm

Recommended Posts

En liten skrytetråd.

Hva anser du som dine beste egenskaper som hundefører/trener?

Hva anser du som din største prestasjon innen hundetrening? Ikke konkurranseresultater, men noe konkret du har gjort med hunden din innen trening.

På hvilket felt innen hundetrening anser du som din sterkeste side?

Hvilken egenskap ved hunden din synes du at skiller den ut fra andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm den var vanskelig.

Jeg syns nå selv at jeg er veldig flink til å motivere hundene, få de til å synes at dette er superkult og at det er superkult og være med meg og gjøre noen for meg. Men det har også en bakside for flatten er noe overivrig til tider og ting skjer ikke fort nåkk og da finner han på ting selv! Som å vente på kommando på fellesdekken, der hender det han hiver seg ned i dekk en del ganger før han skal. :aww: meeen han er i hver fall super ivrig og liker virkelig å jobbe, og det er det meget kjekt at dommere ser og kommenterer. I går gikk vi lp stevne og alle hundene var sløve pga. værer men Ivo han synes dette var super stas og hadde til og med kjappe dekker og oppsitter på siste øvelsen og da ser jeg at jeg har en hund som jobber uansett.

Jeg eg meget stolt over at hundene vil være med meg og synes det er kult, og da må jeg jo gjøre noen riktig for at de skal synes det er så kjekt, det gjelder ikke bare min egen men vår vi bytter hunder på treninger, stiller en annen på utstilling så synes de fleste at det et kjekt. Ivo vil ikke være med NOEN andre han, det er bare mormormormor og synes ikke det er kult og henge med andre.

Som dommeren sa i går: Jeg liker hunden din meget godt, og da må jeg like deg også for det er du som har fått den sånn. :) og det setter jeg stor pris på at en så kjent og super flink mann i lp miljøet.

Så skal vi ta med de tingene vi ikke er flinke på så er det myyye jeg vil bli bedre på, mer trening, mer strukturert trening, bli bedre til å alltid belønne i rette øyeblikket ++++ men jeg synes jeg har et godt grunnlag når hundene vil være med meg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ekstremt stolt av at jeg har en shiba som kan trenes med løs og som kan utrolig mange lydighetsøvelser, og at hun er veldig, veldig glad i mennesker. Og at jeg har lært henne intensitet under sporarbeid, hun som virkelig bare ville sitte på en tue og lukte på blommorna. :D

Min beste egenskap som hundetrener er at jeg tar hunden for det den er, er utrolig begeistra og blitt veldig flink til å motivere og skryte. Og at begge hundene mine veit at de er de viktigste i verden for meg, sjøl om følelsen nok ikke alltid er gjensidig. :P

Edit: Det som skiller Aiko fra andre hunder er at hun er utrolig spesiell og har en helt enorm personlighet som skinner i gjennom i alt vi gjør. Det virker til tider som hun lever i en helt egen verden, hehe. Hun er rett og slett bare helt utrolig snål, selvstendig og morsom, og gjør akkurat som hun vil. :wub: Imouto er et kapittel for seg sjøl, og må nesten bare oppleves. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig vanskelig, men tar nå det jeg syntes/tror om meg selv. Og det er at jeg er rolig og konsekvent, dette gjelder vel mest hverdagslig. Tinka har en fantastisk avknapp, jeg beholder allikevel påknappen, og hun har en fantastisk god lek i mine øyne.

Det med konsekventhet glir nok også inn i tålmodigheten min jeg gir sjelden opp. F.eks. idag med Yaris da han begynte å løpe hjemover på tur, da fortsatte jeg å gå dit jeg skulle, selvom jeg ikke kunne se ham. Jeg stolte på at han tilslutt kom til å innse at det var best å holde følge med meg, og joda, tok ikke lang tid før han kom løpende.

EDIT: faktisk utrolig bra tråd, man har veldig godt av å fokusere litt på det positive man gjør som hundefører, ikke bare se på feilene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det prestasjon akkurat - men jeg er veldig god på hannhunder, og jeg er svært stolt av at jeg aldri noensinne har hatt en kranglete hannhund. Mine hannhunder har alltid gått overens med alle andre hunder, selv kranglefanter fordi mine aldri har sett noe behov for å bråke. Det er jeg faktisk stolt av og svært fornøyd med. De har og er kanskje ikke verdens lydigste, men de er og har alltid vært svært trivelige med alt og alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som heilt fersk hundeeigar har eg framleis masse tid på meg til å oppdage både gode og dårlege eigeskapar, men ein eigeskap eg har generelt, som eg trur er god å ha i hundehald òg, er at eg har eit veldig avslappa forhold til det meste. Med det meiner eg at eg ikkje lar meg ase opp, og held meg roleg stort sett same kva. Eit døme var då kvalpen ramla utfor ein 2,5 meter høg mur og rett i asfalten. Eg hoppa sjølvsagt etter, og der sat han og såg forvirra ut, men ikkje noko meir enn det. Eg klarte å halde hovudet kaldt nok til å tenkje på skrekk og denslags, og tok ein rask runde over bein, rygg og nakke, før eg straks satte i gang leiken att, og kvalpen var like blid og aktiv :).

Det gjeld sjølvsagt òg i resten av hundehaldet, under trening, tur, når han er "kvalpete", når han stel mat, når leiken tek overhand osv osv, eg klarar stort sett alltid å halde roen på ein slik måte at eg kan smitte det over på han når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig flink til å belønne med meg selv. Er ikke redd for å dumme meg ut og leke klovn. Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med hundene. Hundene mine har også stolt mye på meg og har tillit til meg når det kommer til utfordringer osv.

Jeg er fornøyd med at jeg har rolige hunder som ikke bjeffer (det er ihvertfall lite), som ikke er i møblene og ikke tigger. Dette er ting folk setter pris på har jeg fått hørt av besøkende, familie osv. Dette er fordi jeg har klare regler og er kosekvent.

Jeg har ikke perfekte hunder, men er veldig fornøyd med dem fordet, og føler selv at jeg har gjort en ganske god jobb med dem, selv om det er mye mer man sikkert kunne ha gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren så dårlig jeg er på sånne tråder, burde heller vært dine dårligste egenskaper :P Men er det en positiv ting å være pirkete? :whistle::lol:

:lol: Samme her! Er utrolig pirkete, men vet ikke hvor bra det egentlig er? :lol:

... Men etter å ha tenkt og grublet så tror jeg at jeg klarer å se hva som kan bli et problem før det oppstår, og forebygger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten skrytetråd.

Hva anser du som dine beste egenskaper som hundefører/trener?

Hva anser du som din største prestasjon innen hundetrening? Ikke konkurranseresultater, men noe konkret du har gjort med hunden din innen trening.

På hvilket felt innen hundetrening anser du som din sterkeste side?

Hvilken egenskap ved hunden din synes du at skiller den ut fra andre hunder?

Dette ble mange vanskelige spørsmål :P

Beste egenskap som hundefører/trener og også instruktør vil jeg si er at jeg ser den hunden jeg har foran meg der og da :) Og at jeg føler selv at jeg alltid har mer å lære både om lydighet og hunder generelt. Jeg er ydmyk ovenfor andre hundetrenere og har aldri en "se så flink jeg er" holdning.

Store prestasjoner... neh, vet ikke det :icon_redface: Føler ikke jeg har prestert noe stort med hundene mine i grunn :icon_redface: Som instruktør så er jeg litt stolt over at de aller fleste som har gått kurs hos meg har begynt å starte i lydighet :D Den som har kommet lengst går nå elite og gikk på kurs hos meg fra begynnernivå og helt til elite, nå går hun for meg som hjelpeinstruktør. Det er jeg litt stolt over :icon_redface:

Sterkeste felt innen hundetrening er lydighet :)

Kan vel heller ikke si hundene min skiller seg så ut fra andre hunder, ikke på annen måte enn at hundene mine er MINE liksom og verdens beste :D De er ukompliserte og enkle hunder i hverdagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelige, men gode spørsmål!

Jeg stopper aldri å lære om hund, hundetrening og hundeoppdragelse. Jeg er engasjert og interessert, og jeg holder meg ikke kun til en filosofi/metode, men trekker faktorer fra flere og tilpasser det til meg og min hund.

Som eier av en miniatyrhund, synes jeg at jeg er flink til å behandle henne som en hund. Chica har regler, hun kan masse lydighet og triks, hun får gå lange turer i skog og fjell, hun får hjernetrim og møte de utfordringene som de med større hunder får. Samtidig ser jeg Chicas behov og hva hun trenger/vil og legger til rette for dette. Jeg påtvinger f.eks. ikke Chica noe hun ikke vil selvom jeg har utrolig lyst til det selv. Jeg varierer intensiteten i treningen etter motivasjon og dagsform, jeg lar hun hvile når hun trenger dette osv.. For meg er hundens ve og vel, og at hun får oppleve hyggelige stunder det viktigste - uten at det blir dulling! - men det er mye kos da :ahappy: Hun er superglad i mennesker, rolig og ganske veloppdragen på de fleste områder, noe jeg også er veldig stolt over! Derimot skulle jeg vært flinkere til sosialisering med andre hunder - men har i det siste tatt tak i dette og jobber mye med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er ganske flink til å lese hunden, til å skjønne hva som egentlig skjer i en situasjon og handle ut i fra det. Og så er jeg sta - alltid mer tålmodig og utholdende enn hunden. Det tror jeg er mine bedre egenskaper som hundetrener. Det jeg er mest stolt av er at alle mine hunder har vært veldig trygge, nervesterke, glad i folk og veldig håndterbare. Det har selvsagt mye med hundens naturlige pakke å gjøre, men jeg tar litt kred selv også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...