Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste egenskaper som hundefører/trener?


Nirm

Recommended Posts

En liten skrytetråd.

Hva anser du som dine beste egenskaper som hundefører/trener?

Hva anser du som din største prestasjon innen hundetrening? Ikke konkurranseresultater, men noe konkret du har gjort med hunden din innen trening.

På hvilket felt innen hundetrening anser du som din sterkeste side?

Hvilken egenskap ved hunden din synes du at skiller den ut fra andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm den var vanskelig.

Jeg syns nå selv at jeg er veldig flink til å motivere hundene, få de til å synes at dette er superkult og at det er superkult og være med meg og gjøre noen for meg. Men det har også en bakside for flatten er noe overivrig til tider og ting skjer ikke fort nåkk og da finner han på ting selv! Som å vente på kommando på fellesdekken, der hender det han hiver seg ned i dekk en del ganger før han skal. :aww: meeen han er i hver fall super ivrig og liker virkelig å jobbe, og det er det meget kjekt at dommere ser og kommenterer. I går gikk vi lp stevne og alle hundene var sløve pga. værer men Ivo han synes dette var super stas og hadde til og med kjappe dekker og oppsitter på siste øvelsen og da ser jeg at jeg har en hund som jobber uansett.

Jeg eg meget stolt over at hundene vil være med meg og synes det er kult, og da må jeg jo gjøre noen riktig for at de skal synes det er så kjekt, det gjelder ikke bare min egen men vår vi bytter hunder på treninger, stiller en annen på utstilling så synes de fleste at det et kjekt. Ivo vil ikke være med NOEN andre han, det er bare mormormormor og synes ikke det er kult og henge med andre.

Som dommeren sa i går: Jeg liker hunden din meget godt, og da må jeg like deg også for det er du som har fått den sånn. :) og det setter jeg stor pris på at en så kjent og super flink mann i lp miljøet.

Så skal vi ta med de tingene vi ikke er flinke på så er det myyye jeg vil bli bedre på, mer trening, mer strukturert trening, bli bedre til å alltid belønne i rette øyeblikket ++++ men jeg synes jeg har et godt grunnlag når hundene vil være med meg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ekstremt stolt av at jeg har en shiba som kan trenes med løs og som kan utrolig mange lydighetsøvelser, og at hun er veldig, veldig glad i mennesker. Og at jeg har lært henne intensitet under sporarbeid, hun som virkelig bare ville sitte på en tue og lukte på blommorna. :D

Min beste egenskap som hundetrener er at jeg tar hunden for det den er, er utrolig begeistra og blitt veldig flink til å motivere og skryte. Og at begge hundene mine veit at de er de viktigste i verden for meg, sjøl om følelsen nok ikke alltid er gjensidig. :P

Edit: Det som skiller Aiko fra andre hunder er at hun er utrolig spesiell og har en helt enorm personlighet som skinner i gjennom i alt vi gjør. Det virker til tider som hun lever i en helt egen verden, hehe. Hun er rett og slett bare helt utrolig snål, selvstendig og morsom, og gjør akkurat som hun vil. :wub: Imouto er et kapittel for seg sjøl, og må nesten bare oppleves. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig vanskelig, men tar nå det jeg syntes/tror om meg selv. Og det er at jeg er rolig og konsekvent, dette gjelder vel mest hverdagslig. Tinka har en fantastisk avknapp, jeg beholder allikevel påknappen, og hun har en fantastisk god lek i mine øyne.

Det med konsekventhet glir nok også inn i tålmodigheten min jeg gir sjelden opp. F.eks. idag med Yaris da han begynte å løpe hjemover på tur, da fortsatte jeg å gå dit jeg skulle, selvom jeg ikke kunne se ham. Jeg stolte på at han tilslutt kom til å innse at det var best å holde følge med meg, og joda, tok ikke lang tid før han kom løpende.

EDIT: faktisk utrolig bra tråd, man har veldig godt av å fokusere litt på det positive man gjør som hundefører, ikke bare se på feilene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det prestasjon akkurat - men jeg er veldig god på hannhunder, og jeg er svært stolt av at jeg aldri noensinne har hatt en kranglete hannhund. Mine hannhunder har alltid gått overens med alle andre hunder, selv kranglefanter fordi mine aldri har sett noe behov for å bråke. Det er jeg faktisk stolt av og svært fornøyd med. De har og er kanskje ikke verdens lydigste, men de er og har alltid vært svært trivelige med alt og alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som heilt fersk hundeeigar har eg framleis masse tid på meg til å oppdage både gode og dårlege eigeskapar, men ein eigeskap eg har generelt, som eg trur er god å ha i hundehald òg, er at eg har eit veldig avslappa forhold til det meste. Med det meiner eg at eg ikkje lar meg ase opp, og held meg roleg stort sett same kva. Eit døme var då kvalpen ramla utfor ein 2,5 meter høg mur og rett i asfalten. Eg hoppa sjølvsagt etter, og der sat han og såg forvirra ut, men ikkje noko meir enn det. Eg klarte å halde hovudet kaldt nok til å tenkje på skrekk og denslags, og tok ein rask runde over bein, rygg og nakke, før eg straks satte i gang leiken att, og kvalpen var like blid og aktiv :).

Det gjeld sjølvsagt òg i resten av hundehaldet, under trening, tur, når han er "kvalpete", når han stel mat, når leiken tek overhand osv osv, eg klarar stort sett alltid å halde roen på ein slik måte at eg kan smitte det over på han når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig flink til å belønne med meg selv. Er ikke redd for å dumme meg ut og leke klovn. Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med hundene. Hundene mine har også stolt mye på meg og har tillit til meg når det kommer til utfordringer osv.

Jeg er fornøyd med at jeg har rolige hunder som ikke bjeffer (det er ihvertfall lite), som ikke er i møblene og ikke tigger. Dette er ting folk setter pris på har jeg fått hørt av besøkende, familie osv. Dette er fordi jeg har klare regler og er kosekvent.

Jeg har ikke perfekte hunder, men er veldig fornøyd med dem fordet, og føler selv at jeg har gjort en ganske god jobb med dem, selv om det er mye mer man sikkert kunne ha gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren så dårlig jeg er på sånne tråder, burde heller vært dine dårligste egenskaper :P Men er det en positiv ting å være pirkete? :whistle::lol:

:lol: Samme her! Er utrolig pirkete, men vet ikke hvor bra det egentlig er? :lol:

... Men etter å ha tenkt og grublet så tror jeg at jeg klarer å se hva som kan bli et problem før det oppstår, og forebygger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten skrytetråd.

Hva anser du som dine beste egenskaper som hundefører/trener?

Hva anser du som din største prestasjon innen hundetrening? Ikke konkurranseresultater, men noe konkret du har gjort med hunden din innen trening.

På hvilket felt innen hundetrening anser du som din sterkeste side?

Hvilken egenskap ved hunden din synes du at skiller den ut fra andre hunder?

Dette ble mange vanskelige spørsmål :P

Beste egenskap som hundefører/trener og også instruktør vil jeg si er at jeg ser den hunden jeg har foran meg der og da :) Og at jeg føler selv at jeg alltid har mer å lære både om lydighet og hunder generelt. Jeg er ydmyk ovenfor andre hundetrenere og har aldri en "se så flink jeg er" holdning.

Store prestasjoner... neh, vet ikke det :icon_redface: Føler ikke jeg har prestert noe stort med hundene mine i grunn :icon_redface: Som instruktør så er jeg litt stolt over at de aller fleste som har gått kurs hos meg har begynt å starte i lydighet :D Den som har kommet lengst går nå elite og gikk på kurs hos meg fra begynnernivå og helt til elite, nå går hun for meg som hjelpeinstruktør. Det er jeg litt stolt over :icon_redface:

Sterkeste felt innen hundetrening er lydighet :)

Kan vel heller ikke si hundene min skiller seg så ut fra andre hunder, ikke på annen måte enn at hundene mine er MINE liksom og verdens beste :D De er ukompliserte og enkle hunder i hverdagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelige, men gode spørsmål!

Jeg stopper aldri å lære om hund, hundetrening og hundeoppdragelse. Jeg er engasjert og interessert, og jeg holder meg ikke kun til en filosofi/metode, men trekker faktorer fra flere og tilpasser det til meg og min hund.

Som eier av en miniatyrhund, synes jeg at jeg er flink til å behandle henne som en hund. Chica har regler, hun kan masse lydighet og triks, hun får gå lange turer i skog og fjell, hun får hjernetrim og møte de utfordringene som de med større hunder får. Samtidig ser jeg Chicas behov og hva hun trenger/vil og legger til rette for dette. Jeg påtvinger f.eks. ikke Chica noe hun ikke vil selvom jeg har utrolig lyst til det selv. Jeg varierer intensiteten i treningen etter motivasjon og dagsform, jeg lar hun hvile når hun trenger dette osv.. For meg er hundens ve og vel, og at hun får oppleve hyggelige stunder det viktigste - uten at det blir dulling! - men det er mye kos da :ahappy: Hun er superglad i mennesker, rolig og ganske veloppdragen på de fleste områder, noe jeg også er veldig stolt over! Derimot skulle jeg vært flinkere til sosialisering med andre hunder - men har i det siste tatt tak i dette og jobber mye med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er ganske flink til å lese hunden, til å skjønne hva som egentlig skjer i en situasjon og handle ut i fra det. Og så er jeg sta - alltid mer tålmodig og utholdende enn hunden. Det tror jeg er mine bedre egenskaper som hundetrener. Det jeg er mest stolt av er at alle mine hunder har vært veldig trygge, nervesterke, glad i folk og veldig håndterbare. Det har selvsagt mye med hundens naturlige pakke å gjøre, men jeg tar litt kred selv også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...