Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og redd når hun får mat


Frisbee

Recommended Posts

Carlisha er en Bearded Collie på 3 år. Hun har bodd hos meg i snart 1 år, og dette har vært et issue siden hun kom hit. Hun er søt og grei mot alt og alle, tillitsfull, livlig og herlig... men når maten blitt servert blir hun til et agro monster! Hun knurrer og virker veldig usikker. Hun bruker jo alltid mye lenger tid enn de andre to, siden hun bruker så mye tid på å knurre. Hvis hun hører de andre bikkjene gå over golvet blir hun helt på tuppa. De behover ikke en gang være i nærheten av henne. Jeg har prøvd å fore henne alene, i et annet rom (da spiser hun ikke i det hele tatt, bare står og lytter), sammen med de andre, jeg har prøvd å sitte med henne, jeg har prøvd å late som ingenting. Jeg tenker først og fremst på henne, som ser ut til å være altfor usikker og stresset til at hun selv har det noe godt når hun får mat.

Godbitsøk med andre hunder og uttdeling av godbiter går fint. En dag så jeg kattungen strene mot matskålen hennes, fikk hjertet i halsen og tenkte at "Nå smeller det", men Carlisha bare logret med halen, og kattungen fikk komme og spise av maten hennes. Nå stoler jeg ikke helt på henne likevel, så jeg lar ikke kattungen være nær henne når hun spiser, slik for sikkerhets skyld.

Hun virker rett og slett oppriktig REDD for at noen skal ta maten hennes. Stresset og redd. Jeg vet ikke hvordan det begynte, og jeg føler jeg mangler noen biter av livet hennes, som kanskje ville hjulpet meg å forstå. Jeg har aldri hatt en hund med slike problemer tidligere, og kunne trengt noen raad.

Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan gå frem for å gjøre foringstid litt mindre stressende for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å sette henne "rundt hjørnet" - dvs så hun kan se og høre de andre, men trekke seg vekk til sin egen matkopp? (Grind imellom, så ingen kan komme til henne når hun spiser)

Prøve å ha èn av de andre i samme rom som henne, men i et bur (el. bak en grind), så hun får spise mens noen ser på?

Putte henne i et bur og blåse i lydnivået, men likevel føle deg trygg på at hun ikke kan gjøre noe med noen annen?

Jeg ville ha testet ut forskjellige avstander, hindringer, etc - se om du finner den gyldne middelveien som gjør at hun fortsatt spiser, men ikke føler seg så usikker at hun må knurre (stresse/være urlolig)..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. da spiser hun ikke i det hele tatt. Bare staar og lytter :(

Og hvor lenge har du forøkt det? Ett måltid, to måltider eller over flere dager? Hunder sulter sjeldent ihjel foran en matkopp egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Jeg prøvde i flere dager. Har også prøvd ulike rom i forskjellige perioder. En vanlig hund sulter seg ikke nei. Men denne frøkna har ikke mye å gå på, og det kan virke som om de redslene hun har rundt mat på en måte overskygger det normale "jeg sulter meg ikke i hjel foran en matkopp".

Mushi: Ja det har jeg også prøvd. Altså hun vil gjerne ha sjansen til å holde øye med dem også, samtidig som de ikke skal være for nære eller truende.

Tror Susanne har et poeng, med å kanskje ta i bruk noen flere "rekvisitter" og bare fortsette å prøve, om vi kan finne noe som fungerer. Har blandt annet ikke forsøkt grinder, så det er absolutt verdt er forsøk! Bur har jeg bare saavidt provd, og kan nok proves mer. Endte bare opp med en hund med en veldig sår og rød nese den gangen. Saa vi ga opp kanskje litt for lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Det har vi faktik gjort noen ganger. Og det funket fint! Men bikkjene mine er med meg mye rundt omkring, og det er ikke alltid, og overalt hvor det er like greit aa faa til. Men som en kortsiktig losning for at hun skal faa i seg mat, saa fungerer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...