Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund etter den forrige..


pippin

Recommended Posts

Jeg satt å tenkte litt og har ofte tatt meg selv i å tenke på mitt andre hundehold.

Jeg kjenner jeg blir litt redd for at det nye hundeholdet ikke skal bli like bra som jeg hadde det med Tila. Det er jo skikkelig dumt å tenke slik, og tro at det aldri kommer til å bli like bra som med henne. Siden Tila var min første hund så gikk det jo overraskende bra og alt var bare perfekt, og jeg tenker innimellom at jeg ga fra me noe jeg aldri kommer til å få igjen.

Igjen så har jeg stor tro på at det nye hundeholdet blir bra og alt det der. Jeg tviler ikke på at det blir bra mtp at jeg får en valp jeg kan jobbe med. Men jeg er redd jeg kommer til å tenke mye på å få henne "lik" Tila osv, og at det kan ødelegge en del av eier-hund forhold. Men innerst inne vet jeg at det blir bra uansett! :D

Tenker dere noengang på slike ting etter at den hunden dere har hatt alle år går bort, og dere skal begynne med et nytt individ? Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Sikkert et litt rart spørsmål men det var noe som slo meg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, sånn har jeg tenkt mange ganger. Ingen av mine hunder har vært like. Ikke i det hele tatt. Den første var nok den som betydde aller mest for meg og som aldri gikk i bånd, heller ikke midt i Oslo sentrum, var med over alt og var reservemamma for eldstebarnet da hun var liten. Ingen kan måle seg med henne, men det betyr ikke at senere hunder ikke har vært elsket og gitt mye. De er bare ikke henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en ny hund er et nytt element i ens liv - og skal ikke være en gjentakelse av noe som har skjedd...

På samme måte som folk skaffer seg flere barn, kanskje? Er jo ikke sikkert at nr. 2 blir like grei, søt eller morsom som nr. 1, men man blir såklart like glad i den uansett.

Og om forholdet ikke blir akkurat likt det forrige? Neivel, da blir det litt annerledes, men kanskje likevel bedre?

Fordelen med en hund i forhold til et barn er jo såklart at det er relativt akseptert å bytte eller returnere den, da. :whistle:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg har nok mer tenkt at det neste hundeholdet skal bli bedre, slik som Siri sier, for da har jeg lært mer og har enda flere tanker om hvordan jeg vil at hundeholdet mitt skal være. Men når den nye hunden er der, er det ikke fritt for at jeg sammenligner og spesielt i valpe -og unghundstiden tenker jeg på hvordan den forrige voksne hunden var og hvor mye det er disse valpene og unghundene våre skal lære før de blir veltipassede voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Signeres!

Etter første hund har de fleste gjort noen feil som de ikke vil gjennomgå igjen med hund nummer to. Og er eet en annen rase så vil jeg jo ikke ha den lik min forrige hund og den kan umulig bli det. Jeg liker at hunder er forskjellig, det er noe av det som er mest spennende ved å drive med hund som hobby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Hehe, joda, man blir jo kanskje mer hønemor med årene og etter som man lærer mer :P Det fine med å kunne lite er at man ikke vet hvor mye man ikke kan. Det er kanskje kunnskapens bakside? Men med erfaring får man trygghet (forhåpentligvis), så da jevner det seg nok ut. Det blir vel som man sier til førstegangseiere: slapp av og bruk sunn fornuft :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er like, så hundeholdet fra ene hund til neste er "dømt" til å bli annerledes. Det trenger ikke bety at det er dårligere på noen måte. Det eneste det betyr er at du må bli kjent med din neste hund med åpent sinn på hundens premisser, og ikke tro at du kan følge samme "oppskrift" på den nye hunden som på den forrige. Dette er det som gjør det spennende å ha mang ehunder syns jeg. Man kan ikke behandle dem likt, men må "knekke koden" hos hver enkelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå min andre hund og det har hittil vore et flott forhold i 4 år og planlegger å skaffe et nytt familie medlem neste år.:)

Man opplever stadig noe nytt for hver gang og omtrent hele tiden gjennom et hundehold! :) Elsker hundelivet! :D

Eg tar ting som det kommer uannsett, men man prøver jo så klart å gjøre det enda bedre enn med forrige hundehold og så videre.. ;)

Lykke til Pippin med neste deilige, herlige og skjønne 4 beint skapning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...