Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelser


Hilde90

Recommended Posts

Spøkelser som hva da? Tror ikke det svever hvite laken rundt :)

Tror det finnes sjeler som ikke finner fred som går igjen, man kan ikke se dem men merke at de er der... Tror heller ikke så mange av dem er onde, bare hvileløse uten fred liksom. Ikke meningen dems å skremme, men å få hjelp til å komme seg videre.

*kjede seg på en fredagskveld jah* (og ja, jeg er edru :()

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på spøkelser! Det spøker på det gamle soverommet mitt. En gang (i fjor) jeg hadde lagt meg. Jeg hadde dyna over ansiktet, og når jeg dro den av, så jeg en mann stå rett foran senga mi å stirre på meg! Og dagen etterpå var stolen min flyttet på. Så heldigvis fikk jeg bytte rom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell om hendelsene da..! Det er det som er gøy å høre om :twisted: man får en sånn ekkel følelse inne i seg, og et sånt kick på en måte..

jeg har hørt noen opplevelser fra andre, men jeg har aldri opplevd noe selv.

Jeg kan fortelle noen av opplevelsene:

-En gammel venninne av meg hadde en bestefar som elsket å sitte foran tv`en og se på hesteløp. En stund etter at han døde og bestemoren var helt alene i huset en kveld, slo tv`en seg plutselig på, og den viste et hesteløp. Det som var rart var at tv`en var helt skrudd av, man måtte liksom gå bort til tv`en og skru på hovedbryteren.. Bestemoren var sikker på at det var mannen hennes.

- Det var en gammel dame som gikk tur i skogen. Plutselig så hun en dame med en stor hvit hund foran seg. Og denne dama og hunden forsvant like plutselig som de dukket opp...

- En venninne av meg var alene hjemme og hadde nettopp laget seg noe mat. Hun skulle opp til tv-stua, og måtte opp en trapp. da hun gikk oppover så hun plutselig en jente kledd i en hvit nattkjole, i en alder av ca 16 år. Jenta smilte til venninnen min. Hun glapp all maten og bare løp over til naboen, til foreldrene kom hjem igjen. Dagen etterpå søkte hun på internett etter info om huset. Hun fant ut at for ca 15 år siden, hadde en jente drept seg selv i det huset.

- Det kan hende at noen av dere har hørt om hun jenta som tok et bilde av seg selv foran et speil for å sende det til typen sin.. Da fikk hun meldign tilbake av typen; "hvem er han gutten bak deg?". Jenta var helt alene i huset og hadde ingen brødre. Det bildet har gått rundt til mange folk. Jeg har sett bildet selv, og du ser en gutteskikkelse stående litt bak henne.

Men det er ingen som vet om det er sant, bildet kan være manipulert. Men noen jeg kjenner sier at de kjenner denne jenta og at hun nå ligger på psykiatrisk. Så akkurat denne historien vet jeg ike helt om jeg tror på..

Hva tror du???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Det kan hende at noen av dere har hørt om hun jenta som tok et bilde av seg selv foran et speil for å sende det til typen sin.. Da fikk hun meldign tilbake av typen; "hvem er han gutten bak deg?". Jenta var helt alene i huset og hadde ingen brødre. Det bildet har gått rundt til mange folk. Jeg har sett bildet selv, og du ser en gutteskikkelse stående litt bak henne.

Men det er ingen som vet om det er sant, bildet kan være manipulert. Men noen jeg kjenner sier at de kjenner denne jenta og at hun nå ligger på psykiatrisk. Så akkurat denne historien vet jeg ike helt om jeg tror på..

Hva tror du???

Alle kjenner den jenta :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hvor skal jeg begynne? :lol:

Kan ta noen hendelser her da. :twisted:

I den gamle leiligheten jeg bodde så jeg en dame med langt hvitt hår og hvit nattkjole gå gjennom stua mi. Hun gikk ut gjennom veggen.

Jeg hadde ikke peiling på hvem det var før jeg fikk se bildet av Oldemoren til venninna mi. Det var altså henne jeg hadde sett. Hun hadde vært med på å bygge det huset. Dessuten hadde det vært en dør der hvor hun gikk ut for mange år siden.

Dette har jeg opplevd 3 ganger.

På kveldene når jeg var helt alene kunne jeg ofte høre skritt ute i gangen som om noen gikk frem og tilbake bortover der.

Jeg kunne også ofte høre noen på kjøkkenet, som om noen rotet i skapene og vasket kopper.

Når jeg så etter var det selvfølgelig ingen der.

Ting jeg visste hadde lagt på en spesiell plass flyttet også ofte på seg!

I huset hvor jeg bor nå kan jeg høre BRÅK i kjelleren etter jeg har lagt meg!

Jeg har sett en gammel mann sitte i stolen ved murpipa!

Jeg har sett en liten gutt sitte å leke!

Datteren min har lekt med en liten pusekatt som ikke er her!

DEt er en mann på loftet! (Soverommet)

En kveld rett etter jeg la meg så hørte jeg noen i gangen nede. hørte noen tok i dørhåndtaket på mellomdøra og RISTET i håndtaket.

Var sikker på at det var innbrudd eller noe jeg. Dette er den eneste gangen jeg virkelig har blitt redd. Jeg lå bare musestille i senga mi. Dette pågikk i rundt 7-8 minutter!

Det verste er jo at ytterdøra var LÅST!!!

Dette er NOE. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummelt :-o

Det spøker på hytta vår.

Ei natt hørte pappa noen gå rundt om kring på rommet mitt der, men da han så etter var det ingen der.

Broren min hørte noen prate inne på rommet mitt.

Man hører ofte at det går noen i trappa.

Man kan hører katter som mjauer, selv om det ikke er noen katter på øya.

Ting blir ofte flyttet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere på spøkelser?

Nei egentlig ikke men begynnte å lure en gang når forsterkeren fant ut at det å hoppe fra CD til AUX ovs. var ****** gøyt.

Var alene i stuen en sen kveld og skjønnte ingenting,men det var bare en feil på forsterkeren og den har blitt reparert for det, men nå har den begynt igjen så nå skal vi se om vi kan ta oss råd til nytt annlegg snart.

Gidder ikke betale dyre dommer for å fiksen på en 13 år gammel forsterker som har vært reparert ørten hundre ganger før grunnet for hardt bruk(les mye festing) :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok på noe ja. Ikke vet jeg riktig hva det er, men.. Energier kanskje?? Engler tror jeg iallefall på..

Da jeg kræsja med motorsykkelen min, så åpna jeg øynene og der sto pappan min foran meg. Han sa at alt kom til å gå bra. :twisted: Og det gjorde det..

Og når jeg gikk på folkehøgskole i Lofoten, så sto han en kveld foran senga mi og smilte til meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...