Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens drapsinnstinkt


Djervekvinnen

Draps innstinkt  

52 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      39
    • Nei
      13
  2. 2.

    • Ja
      36
    • Nei
      16


Recommended Posts

Kommer helt an på situasjonen. Min hund kunne ha drept en annen en gang, men jeg hadde nektet å avlive henne om hun hadde gjort det. Det finnes ikke aggresjon i henne (dog masse jakt), og hun var i bånd mens gneldrebikkja som ble filleristet etter nakkeskinnet var løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - og nei...

Dog HAR jeg valgt å avlive en hund etter at den drepte en annen. Ikke pga. handlingen i seg selv - det var faktisk en riktig god gjerning. (min hund, som ikke fantes hundeagressiv, tok tak i og ristet en liten dritt som hadde bitt seg fast i hånda mi, og min ristet den i rent forsvar av meg. - Jeg var på ingen måte den første som ble bitt av den lille dritten) At jeg i ettertid avlivet min hund var rett og slett fordi hun begynte å passe vel mye på meg etter dette - stolte nok ikke på at jeg kunne passe meg selv :getlost:

I dag har jeg et par her, som har drept en annen. Selvforsvar og to mot en kan fort slå ut sånn. Forøvrig hunder som funker med de fleste og det meste. Lever i flokk, og er greie jenter.

Shit happens, og spesielle situasjoner KAN oppstå. Det jeg derimot HAR svært liten toleranse for er hunder som bråker, knuffer og oppfører seg uspiselig i det daglige og i "normale" settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte nei på begge fordi det er så utrolig avhengig av situasjonen.

Jeg tror mange som sier nei jeg ville ikke avlivd kanskje aldri har hatt en hund som er slik. Jeg har en hund som kan fly på andre, generelt vil ta alle andre og det er ikke godt å bo med i hus. Om jeg i fremtidne får en hund som er aggressiv ovenfor mennesker eller hunder og gjør noe med det så ville jeg vurdert avlivning om jeg ikke får plukket av oppførselen. Men noen ting sitter veldig sterkt instinktivt og du få ikke gjort noe med det.

Jeg har en sånn hund og tar mine forholdsregler, og det går fint. Jeg synes det blir skrekkelig urettferdig om min hund skulle blitt avlivet fordi naboen slapp chi'en sin i flexibånd rett i gapet på ham. Som jo faktisk skjedde, men chi'en fikk ikke en skramme ettersom jeg fikk plukket den ut av kjeften på Blade i en helsikes fart. Ellers har vi aldri vært i nærheten av at han har flydd på noen, og så lenge folk klarer å holde sine bikkjer unna vil det heller aldri skje noe dramatisk. Ikke alle hunder liker andre hunder, jeg trodde det var helt naturlig. Når det er sagt vil jeg selvsagt ikke bare stå og se på om en løs hund kommer og vil bråke, jeg vil jo gjøre alt for å forebygge skader på begge hunder. Likevel - er det mitt ansvar at folk ikke tar SITT ansvar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens drapsinstinkt? Huh? Dette ble litt for VG terminologi for min del.

Det er for få alternativer i pollen til at jeg kan svare. Omstendigheter, omstendigheter, omstendigheter.

Jeg har en i nær omgangskrets som drepte sin beste venn, og han har ikke fått så mye som en bot i straff. Noen ganger er døsfall rene tragedier og ingenting annet. Både folk og dyr kan dø som en konsekvens av andres handlinger helt uten at noen bærer skyld.

Jeg stoler på min egen dømmekraft jeg, at jeg klarer å avgjøre hva som er best i en slik situasjon. Jeg både håper og tror at jeg har nok erfaring med hund og livserfaring generelt til å ta riktig beslutning i en slik situasjon om den nå skulle oppstå. Kjipt for meg så velger jeg hunder med et utseende som gjør at de sannsynligvis vil få en overilt dom, så hvisomatte dersomatte hadde jeg sendt Fyda rake veien ut av landet til en trygg havn uten å nøle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men må ikke hunden ha drapsinnstinkt for å kunne drepe? Alle hunder er vel ikke i stand til det?(eller har det i seg for den saks skyld ) Det virker som om at noen typer hunder har lettere for å kunne drepe enn andre, men det kan godt bare være mitt inntrykk.

Jeg føler det er et meget stort ansvar å eie hunder som man vet kan være istand til å drepe andre hunder. Spesielt de som plutselig bare glefser i seg en liten hund uten forsvarsel eller løper bort og angriper. Eller hvis en liten hund kommer løs bort til min så velger min å ville prøve å drepe den. :blink: En ting er at hunder ikke liker andre hunder, men det er en forskjell på det og drap. Det jo ikke hverdagskost at hunder dreper hverandre, selv om det er mange hunder som ikke liker hverandre.

Man kan jo aldri stole på en slik hund. At folk vil ha slike hunder er jo dems sak. Så lenge de tar det ekstra ansvaret. Det farlige er vel de folkene som ikke skjønner alvoret eller har så god dømmekraft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan vel ikke at hunder har et drapsinstinkt sånn helt uten videre. De fleste hunder har et jaktinstinkt, hvor konsekvensen er å drepe, men drapet i seg selv er ikke motivasjon.

Det virker som du snakker om hunder som har aggresjon i seg, og da har vi vel utelukket begrepet instinkt først som sist.

De fleste hunder er i stand til å drepe en annen hund om omstendighetene ligger til rette for det. Enten det skjer i forsvar, predator atferd eller hva det nå måtte være. Det faktum må man bare akseptere som hundeeier. Heldigvis skjer slikt ytterst sjelden, og heldigvis er det bare en ørliten brøkdel som ønsker å leve med en farlig hund, slik at dette er en tanke jeg kun trenger å leke med og ikke faktisk være redd for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...