Gå til innhold
Hundesonen.no

Salttanken


Mari

Recommended Posts

Specsa er 375 liter displaykar og 140 liter filter. Og fint synes jeg. :)

Vi er spente på prosjektet med å flytte det til en annen landsdel da, det blir ganske altomfattende tror jeg.

Men, her er bildespam.

Usj, dette er helt fra oktober.

5129477152_a3d4d928b3.jpg

Storpolyppet korall (Fungia Sp)

5128891449_74fdb8140a.jpg

Wenche (Acanthurus Olivaceus)

5610671846_477372865c.jpg

Storpolyppet korall (Trachyphyllia geoffroyi) og pussereke

5610093279_c1b131e600.jpg

Trachyphyllia geoffroyi

5610093191_26f8cdaab0.jpg

Ok, det ble ikke så bildespam som jeg trodde. Jeg har visst ikke så mange bilder av akvariet på denne maskinen. Skal sjekke mannen sin, evt ta noen nye i morgen. Vi har jo flere fine fisk å vise fram! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh du er heldig!! Er så utrolig mange fine fisker/planter/krypdyr å ha oppi :wub:

Jeg har utrolig lyst på,men er jo et ganske stort og dyrt prosjekt å starte. Men jeg skal garantert få det til når jeg blir litt rikere :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så nydelig :wub:

Men sånn litt teknisk spørsmål:

Hva er den minste saltvannstanken man kan ha og samtidig fisken trives der? Jeg har sååå lyst på saltvannstank :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saltvannsakvarium er så utrolig dekorative, og det der var nydelig! :D Er det veldig mye jobb, sånn i forhold til fersvannsakvarium?

Det er igrunn ikke så mye mer jobb. Det krever en del mer i oppstarten, og man må har litt mer tålmodighet en med ferskvann. Utover det så er det stort sett å holde sanda relativt ren, bytte litt vann med jevne mellomrom, og holde det tekniske utstyret rent og i god stand. Tar vel kanskje to timer i uka i snitt.

En dag, skal jeg ha dragefisk (Pterois volitans) og blå djevel (Chrysiptera cyanea). Jepp! Men vet ikke hvor bra det kommer til å gå. :lol: Eller Gramma loreto ... de er pene.

Jeg hadde Pterois Volitans tidligere, og de søpler fryktelig mye. De er utrolig fine å se på, men jeg skal nok ikke ha det igjen. :) Har hatt en slik Chrysiptera også i et tidligere kar, og den terroriserte stort sett alle de andre fiskene, store som små. Det endte med at den ble spist av dragefisken.

Det er så nydelig :wub:

Men sånn litt teknisk spørsmål:

Hva er den minste saltvannstanken man kan ha og samtidig fisken trives der? Jeg har sååå lyst på saltvannstank :wub:

Hovedregelen er at mer vann alltid er bedre en lite vann. Det har med bakteriefloraens evne til å tåle endring i vannverdier å gjøre. Problemet i et lite kar er at koraller, alger og mikro-organismer forbruker mineraler og sporstoffer raskere en man rekker å tilsette det. Det selges noen ferdigpakker som er på rundt 130 liter, og de ser ut til å fungere bra om man ikke putter oppi altfor mye. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedregelen er at mer vann alltid er bedre en lite vann. Det har med bakteriefloraens evne til å tåle endring i vannverdier å gjøre. Problemet i et lite kar er at koraller, alger og mikro-organismer forbruker mineraler og sporstoffer raskere en man rekker å tilsette det. Det selges noen ferdigpakker som er på rundt 130 liter, og de ser ut til å fungere bra om man ikke putter oppi altfor mye. :)

Ah ja 130-160 liter hadde passet i den ene kroken jeg ikke har direkte sollys inn.

Men jeg snakket med en vennine av meg som driver dyrebutikk og hun mener saltvannstanker bråker veldig. Nå er jo hva som er annsett som bråk relativt, hva syns du?

Fortsatte vist å kuppe jeg :icon_redface: Lage egen tråd om jeg lurer mer tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah ja 130-160 liter hadde passet i den ene kroken jeg ikke har direkte sollys inn.

Men jeg snakket med en vennine av meg som driver dyrebutikk og hun mener saltvannstanker bråker veldig. Nå er jo hva som er annsett som bråk relativt, hva syns du?

Fortsatte vist å kuppe jeg :icon_redface: Lage egen tråd om jeg lurer mer tror jeg...

Vårt akvarium bråker litt, men det er fordi jeg er sløv og ikke har gjort de små tingene som skal til for å få det lydløst. Man må ofte gjøre noen justeringer for å få det lydløst, men det er ikke sånn at saltvannskar pr. definisjon bråker mer en ferskvannskar. Det avhenger også i stor grad av utstyret man bruker. De billigste pumpene bråker feks mer en noen litt dyrere etc. Om man kjøper seg en pakkeløsning så er sjelden støy no stort problem.

Kikk for eksempel på Red Sea Max, det har både 130 og 250 liters pakkeløsninger der man får med alt som trengs av teknisk utrustning til å holde fisk og enkle koraller. 130 liters karet burde være relativt greit å få tak i brukt også.

Det er forøvrig Kim samboer som skriver. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Pterois Volitans tidligere, og de søpler fryktelig mye. De er utrolig fine å se på, men jeg skal nok ikke ha det igjen. :) Har hatt en slik Chrysiptera også i et tidligere kar, og den terroriserte stort sett alle de andre fiskene, store som små. Det endte med at den ble spist av dragefisken.

Vet du? Det ser jeg faktisk for meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fresh off the press. Da ble det bilder av litt fisk. Skal se om jeg får sett gjennom om det er noen fine korallbilder i morgen eller noe. :)

Helbilde:

5613015149_11a333deca_z.jpg

Et på høyresiden:

5613014695_1234e973bc_z.jpg

Robert (Centropyge bispinosus)

5613014863_1a7a3125df_z.jpg

Lydia er fineste fisken i karet (Ctenochaetus strigosus)

5613595214_ffc5305e8f_z.jpg

Stimulus 3/5 (Apogon leptacanthus) Jeg får bare ikke tatt noen fine bilder av disse. Fargene kommer bare ikke til sin rett. Det er kjempekule fisk, kalles ofte ghostfish, og jeg skjønner hvorfor. De er nesten gjennomsiktige og med de mørkeblå øyenpartiet ser de nesten overnaturlige ut.

5613595404_11539d575a_z.jpg

Dette er det beste bildet jeg fikk tatt av Gobi (Amblyeleotris aurora), han er en sjenert liten fyr med like stort underbitt som Fyda. :D

5613595516_dc09411ee0_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok ok, ikke mas sånn da! :lol: Her har dere et par bilder til.

Noen blå skiver vi har.

5616757994_a805cc0626_z.jpg

Lilla montipora. Vet ikke hvilken montipora det er, men mannen har satt detektivevnene på saken. :D

5616175717_bcda12750e_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...