Gå til innhold
Hundesonen.no

Snopper..


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Altså som ihuga tispe-eier gjennom alle år, og nå som lille basenji ikke er mer, så har vi fått et problem her i huset - forhuds-gugg :barfy: ! Dette har jeg ikke vært borti før. Lille basenji må ha hatt usedvanlige hygiene-evner altså, var alltid hun som tok seg av understellsbehandlingen til både Tomsingen og Strider, og det var verdens reneste fineste snopper. Nå er det ikke slik, selv lille hyperrenslige Strider (han er faktisk ekstremt flink til å holde seg ren) sliter med dryppert om dagen.

Så hvordan håndterer man slike snopper til hverdags og til fest? Hvordan får man fiksa forhudskatarr (er det ikke det det heter?) og hvordan forhindrer man det? Og hvis det innebærer skylling etc... hvordan gjør man det i praksis (ser så såre og sarte ut de der rosa blyantene..)?

Skrevet

Jeg lurte selv på dette med snopp stell, og spurte veterinæren om man egentlig trengte å gjøre noe med det området. De sa at så lenge alt var normalt og ingenting kom ut fra stedet (drypping, gugg etc) så trengte vi ikke gjøre noe. Men hvis det kom ting ut derifra, kunne jeg få kjøpt noe rensegreier som jeg kunne ta i. Men den tid den sorg, hehe. Satser på alt går bra :P Men for ditt tilfelle må du vel få tak i noe som du kan vaske den med.

Skrevet

Skyll/spyl inni forhuden (med type diabetessprøyte uten nål) med saltvann, minst etter hver luftetur, til det ikke er mer drypping av gørr (en liten ukes tid) Om det ikke hjelper overhode, så dra til vet.

Det funka for oss, begge de to gangen han har hatt det sånn ;)

Skrevet

Har hatt hannhunder - flere til enhver tid - i snart 30 år. Har drevet og skylt forhud på nøyaktig EN hund - og han var den eneste som fikk problemer med sånt etterpå..

Så her skylles ingen - og har heller aldri opplevd noen probl. der nede. MEN - de har nok litt grønn gugge der av og til (ser det når man børster), men det pleier å løse seg selv tydeligvis.

På en korthåret hund "må" man kanskje ta dette mere høytidelig - da det jo faktisk synes at det drypper. (Og det er jo litt ekkelt)

Men vær forsiktig med dette, som så mye annet, er det så lett at vi behandler med "kanon" når en sprettert kanskje hadde vært det riktige redskapet...

Se om hunden virker ha problem med det, om det er mye som drypper, eller bare en dråpe nå og da. JEG ville aldri turt noe sånt "hjemmesnekra" remedie på dette - ER det et reelt problem vil vet'en foreskrive det riktige å gjøre.

Lykke til!

Skrevet

Ikke meningen å kuppe tråden altså, men det handler vel om det samme :)

Hvor mye er unormalt mye gugg på en måte? På flat'en her har jeg aldri sett noen ting komme ut, om han er veldig renslig eller om han bare ikke har det kan jeg ikke si. Eldste bc'en her, nå 5 år, har litt gugg til tider. Ved enkelte tilfeller drypper det på gulvet :barfy: Er dette noe dere gjør noe med? Jeg har nemlig aldri gjort det, men det slutter jo også av seg selv... Jeg gjør ikke annet enn å vaske pelsen under der og magepelsen.

Skrevet

Jeg vet ikke hva andre syns er "for mye", littegrann gugg er det jo titt og ofte, og da er det bare å vaske bikkja og gulvet. Men når det renner/drypper hele tiden, forhuden begynner å bli sår og hoven, og "blyanten" (artig ord ;) ) irrende rød, da har jeg gjort noe med det jeg.

Ikke har det ført til noen videre problemer heller, for gamlingen min i allefall (Nå er det vel fem og sju år siden han dryppet noe som helst)

Skrevet
Spør Siri - det er vel hun som er eksperten på snoppestell her på sonen :lol:

:aww::whistle::lol:

Snoppestellet her i huset består vel egentlig bare av vanlig vasking når jeg likevel vasker pelsen under magen. Jeg kan av og til merke at det er litt kliss i pelsen etter utflod, men ikke noe jeg har tenkt å gjøre noe med før jeg faktisk ser at det er plagsomt (altså forhuden er rød og irritert). :)

Skrevet

Forhudskatarr er veldig, veldig vanlig hos hannhunder, og om jeg ikke tar helt feil er den vel kronisk også? Man kan med andre ord spyle og skylle så mye man vil, men det vil som regel komme tilbake. Både Ask og Tarik har hatt det, men ikke så mye at det drypper på gulvet eller blir flekker på tepper og møbler. De plages ikke av det (Ask var mer plaget av skyllingen enn av utfloden :P ), så jeg følger bare med det, uten å gjøre noe før jeg ser det blir et problem, som Siri sier.

Skrevet

Bobby er første hannhund her i huset og jeg var ikke klar over forhudsgørra på forhånd, ble derfor stressa og hønemor når jeg oppdaget gørr for første gang. Men fikk beskjed hos vet at var helt normalt med forhudskatarr i ny og ne, og da spes på unghunder. Skulle derfor ikke gjøre noe med det, da hunden fikset det selv og jeg kunne gjøre det hissigere hvis jeg begynte å skylle.

Her klarner det opp av seg selv, og kommer tilbake innimellom.

Men har aldri vært så ille at det drypper og setter flekker rundt omkring, da hadde jeg nok bedt vet om et eller annet. Da er det vel en "kraftig forhudskatarr" ?

Skrevet

Kjøp forhudsrens.

Vasker cosmo titt og ofte i løpet av vintern (kulde lager katarr).

Annen hver uke så lenge det ikke er noe der, 2 ganger i uka når han har katarr.

Nå har han ikke hatt på flere uker

Skrevet

Et godt råd er å gi hunden en halv tomat pr. dag. Der fins stoffer i tomat som hjelper på katarr hos begge kjønn. Jeg har selv prøvd det på vår forrige hanhund, og det funket faktisk!

Skrevet

Jeg har en snopp i hus, og vasker bare som Siri gjør, når hunden likevel er "til vask" :ahappy:

Ellers hender det jo at det har kommet et drypp i ny og ne, men jeg trodde at det er sånn det er med hannhunder jeg. Det er ikke ofte, så jeg hadde ikke tenkt å gjøre noe med det før ev. jeg føler det har blitt unormalt mye.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...