Gå til innhold
Hundesonen.no

Enorme hunder sprer frykt


Fantasia

Recommended Posts

" Vi vil ikke starte en heksejakt på eieren av de russiske myndene, ei heller prøve å få hundene hans avlivet. Vi vil bare gjøre nabolaget trygt, sier de Rogalands Avis har snakket med. "

Pipa får liksom en litt annen lyd når gjerningshunden(e) ikke er korthårede og brindle... Men for all del - hyggelig at folk er fornuftige og realistiske:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, veldig trist sak. Titt og ofte dukker det opp noe slikt som dette om mynder, og det er da man blir minnet på at det er hunder med et visst jaktinstinkt (noe man ikke burde bli trengt å minnes på). Det er uhørt om eierne har latt disse borzoiene fått vandre fritt i et område hvor det ferdes mindre hunder og andre kjæledyr (vi hører jo også om drap på katter og kaniner, av mynder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare så synd di ikke kan være like runde i kantene å fornuftig når det er en amstaff, rottweiler, dobbermann, mastiff og lignende raser som har så uansvarlige eiere åsså :( Men håper virkelig di får ordnet opp i dette, høres jo ut som det er til forstyrelse å skrekk i nabolaget dette skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ingen grunn til å skille mellom hva man tenker om og hvordan man behandler folk med mynder enn folk med rottweilere, doberman, eller diverse mastiff. Ok, myndene har kanskje et noe "snillere" utseende, men det har selvsagt ingenting å si om man ikke har kontroll på hundene sine.

(Med forbehold her. Det kan selvsagt hende at dette er et "uhell", at hundene har kommet seg løs fra en hundegård eller inngjerdet hage. At disse hundene sprer frykt i nabolaget syns jeg høres litt merkelig ut. Nå er det riktig nok et par-tre hunder her i nabolaget jeg langt ifra er trygg på heller -- senest i dag fikk Hermes en boxer på nakken helt uforskyldt -- men det er et ganske spesielt scenario at noen hunder sprer frykt i et nabolag.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så burde ikke så små unger lufte hunder alene heller, de er jo ikke i stand til å forsvare seg/hunden dersom noe skulle skje. :hmm:

Pommen som ble tatt for en stund tilbake, var med voksene folk, så tror nok ikke det har så mye å si. Siden disse løper løs, så bør da barn være inne siden de ikke kan forsvare seg sjøl?

synest det blir en avsporing egentlig. Folk store som små bør kunne gå ute med en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare så synd di ikke kan være like runde i kantene å fornuftig når det er en amstaff, rottweiler, dobbermann, mastiff og lignende raser som har så uansvarlige eiere åsså :( Men håper virkelig di får ordnet opp i dette, høres jo ut som det er til forstyrelse å skrekk i nabolaget dette skjer!

For å være litt Djevelens advokat og filosofisk så er det kanskje litt feil å være så kategorisk for det kan jo hende at dette nabolaget ville vært like runde i kantene og fornuftig dersom det hadde vært en amstaff, rottweiler, dobbermann, mastiff og lignende raser som har så uansvarlige eiere. Et annet nabolag hadde kanskje klikka uansett hva slags rase som var innblandet. Vanskelig det der. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være litt Djevelens advokat og filosofisk så er det kanskje litt feil å være så kategorisk for det kan jo hende at dette nabolaget ville vært like runde i kantene og fornuftig dersom det hadde vært en amstaff, rottweiler, dobbermann, mastiff og lignende raser som har så uansvarlige eiere. Et annet nabolag hadde kanskje klikka uansett hva slags rase som var innblandet. Vanskelig det der. :hmm:

Neppe. Ikke engang forholdsvis oppegående hundefolk er særlig "runde i kantene" så fort det er snakk om "kamphunder". Det er bare å se på et par av diskusjonene på forumet her, det.

Personlig hadde jeg syns det var fint om man var litt konsekvent. Enten så avliver man alt som har ihjel andre dyr, eller så er man like "runde i kantene" med alle som har ihjel andre dyr. Hvis mine hunder blir angrepet av andre hunder og så kvestet at de dør av det, så spiller det ingen trille om det er en amstaff eller en borzoi for min del - konsekvensen av det burde være det samme. Likhet for loven og all den der svadaen der, likom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ingen grunn til å skille mellom hva man tenker om og hvordan man behandler folk med mynder enn folk med rottweilere, doberman, eller diverse mastiff. Ok, myndene har kanskje et noe "snillere" utseende, men det har selvsagt ingenting å si om man ikke har kontroll på hundene sine.

(Med forbehold her. Det kan selvsagt hende at dette er et "uhell", at hundene har kommet seg løs fra en hundegård eller inngjerdet hage. At disse hundene sprer frykt i nabolaget syns jeg høres litt merkelig ut. Nå er det riktig nok et par-tre hunder her i nabolaget jeg langt ifra er trygg på heller -- senest i dag fikk Hermes en boxer på nakken helt uforskyldt -- men det er et ganske spesielt scenario at noen hunder sprer frykt i et nabolag.)

Har disse hundene for vane og fly på små hunder og andre dyr( og gjerne tar livet av dem), så folk ikke kan ferdes i fred på tur uten og være redd for og treffe på dem i sitt eget nabolag, så kan det vel beskrives som at de sprer frykt... jeg ville ikke satt pris på og ha slike nabohunder løpende løs! spiller vel ingen rolle hva slags rase det er når de driver med slikt, her er jo hundeloven klar og burde gjelde like mye for en mynde som den gjør med en mer "skummel rase".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nok engang var det en liten hund som ble angrepet, av typiske raser som faktisk innehar godt med jaktinnstinkt på små byttedyr. Ergo, rullegardin som går ned.

Jeg synes nå at det skal gjelde likt for alle, jeg. Synes jeg ser ståa om en patterdale (eller tysk jaktterrier) hadde gjort noe av det samme ... liten hund mot liten hund?

Vanskelig sak uansett, men loven burde gjelde for alle, ikke enkelttilfeller fordi enkelte raser ser "skumlere" ut enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har disse hundene for vane og fly på små hunder og andre dyr( og gjerne tar livet av dem), så folk ikke kan ferdes i fred på tur uten og være redd for og treffe på dem i sitt eget nabolag, så kan det vel beskrives som at de sprer frykt... jeg ville ikke satt pris på og ha slike nabohunder løpende løs! spiller vel ingen rolle hva slags rase det er når de driver med slikt, her er jo hundeloven klar og burde gjelde like mye for en mynde som den gjør med en mer "skummel rase".

Jeg er selvsagt enig i alt dette. Jeg bare tok et forbehold, da jeg selv ikke vet hva som har hendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig hadde jeg syns det var fint om man var litt konsekvent. Enten så avliver man alt som har ihjel andre dyr, eller så er man like "runde i kantene" med alle som har ihjel andre dyr. Hvis mine hunder blir angrepet av andre hunder og så kvestet at de dør av det, så spiller det ingen trille om det er en amstaff eller en borzoi for min del - konsekvensen av det burde være det samme. Likhet for loven og all den der svadaen der, likom..

Tja. Jeg synes omstendigheter bør spille en rolle jeg, og enkeltindividene som er involvert. Og kanskje ikke minst hvordan eier håndterer sine hunder og en slik hendelse, det er store forskjeller her.

Alle disse hendelsene hvor hunder dreper andre hunder har unike forhistorier, noen har formildende omstendigheter i drapshundens favør, og noen er ikke annet enn rene ulykker. Som alt annet bør man bruke et visst skjønn og se hele bildet før dommen faller. Det er vel nettopp av denne grunn at de fleste forbrytelser har en strafferamme.

Men jeg er selvsagt enig i at rase ikke bør være et av kriteriene ved domsavsigelse. (Sorry, det var et kjempesvulstig ord å bruke i denne sammenhengen, men jeg har tom hjerne.)

For øvrig er dette en veldig trist hendelse. Jeg føler med de innblandete. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor går en liten unge tur med en hund alene?

Hvem kjøper en så spesiel rase som borzoi for så å ikke ta vare på hundene?

Fin løsning i mine øre er å omplassere hundene, få de ut på landet, helst til noen som ønsker selvskapshunder. Tror ikke det er agresjon som har drevet hundene til angrep, heller kjedsomhet blandet med jaktinstinkt og mangel på oppfølging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg synes omstendigheter bør spille en rolle jeg, og enkeltindividene som er involvert. Og kanskje ikke minst hvordan eier håndterer sine hunder og en slik hendelse, det er store forskjeller her.

Alle disse hendelsene hvor hunder dreper andre hunder har unike forhistorier, noen har formildende omstendigheter i drapshundens favør, og noen er ikke annet enn rene ulykker. Som alt annet bør man bruke et visst skjønn og se hele bildet før dommen faller. Det er vel nettopp av denne grunn at de fleste forbrytelser har en strafferamme.

Men jeg er selvsagt enig i at rase ikke bør være et av kriteriene ved domsavsigelse. (Sorry, det var et kjempesvulstig ord å bruke i denne sammenhengen, men jeg har tom hjerne.)

For øvrig er dette en veldig trist hendelse. Jeg føler med de innblandete. :(

Mari, du veit at du og jeg egentlig er enige her. Poenget mitt var at det burde være likt, samme om bikkja er korthåra med muskler, eller har lange bein og pels..

Hvem kjøper en så spesiel rase som borzoi for så å ikke ta vare på hundene?

Fin løsning i mine øre er å omplassere hundene, få de ut på landet, helst til noen som ønsker selvskapshunder. Tror ikke det er agresjon som har drevet hundene til angrep, heller kjedsomhet blandet med jaktinstinkt og mangel på oppfølging.

Det der kan sies om alle hunder som knerter andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...