Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannstein -trekk på utstilling?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri pusset eller gjort noenting med tennene på mine. Argyr har også lange/store tenner forresten, så jeg tror ikke det har så mye med saken å gjøre.

Jeg ser heller ingen forskjell på om det fôres med V&H eller tørrfor.

Tipper det har med genetiske forutsetninger å gjøre jeg, og så kommer fôring og tannstell etterpå som utslagsgivende faktor.

Jeg er hovedsaklig enig med deg ang genetikken, hvilke enzymer hunden danner/har i munnen fra fødsel av teller nok mye. Men jeg ser også at det er kun to tenner som er affisert med litt plakk, og de har mye høyere tannkjøttlinje enn de andre, ergo regner jeg med at tannhalsen ikke blir pusset av bena hun tygger pga det.

Ang tannsten, så så jeg stor forskjell på Gubben fra helfôret tørrt til helfôret rått, han fikk kritthvite tenner ved byttet. Men jeg vet også om hunder der det ikke har vært forskjell. Så en mix av genetikk og fôr kanskje?+

Skrevet

For de av dere som har hunder som hater tannbørsten, hva med å prøve de microfibertuttene man får kjøpt i dyrebutikker og hos endel veterinærer. De fleste hunder godtar de lettere og de er faktisk effektive mot plakk og lette angrep av tannstein. Tannstein kan jo ofte føre til betennelse i tannkjøttet, og det igjen kan føre til større problemer enn "bare" smerter i munnen. Bakteriene kan vandre via blodet og skape farligere infeksjoner i andre organer f.eks. hjertet. Så det er veldig viktig å prøve å holde tenner og tannkjøtt så friskt som mulig. :hmm:

Skrevet

om det er en genetisk komponent, er det jo da på en måte juks å fjerne det..? (jada, selvsagt skal man fjerne det altså, men...)

Skrevet

om det er en genetisk komponent, er det jo da på en måte juks å fjerne det..? (jada, selvsagt skal man fjerne det altså, men...)

Ikke noe mer juks enn å gre ut floker i en pels som lett tover seg og dermed ikke er av optimal kvalitet, slik jeg ser det.

Det er utrolig nok ikke alt ved hunden som skal bedømmes i utstillingsringen. En tar for eksempel ikke hensyn til sykdommer og immunforsvar, med mindre det gir seg utslag på pels, bevegelser, etc. Det er altså mer enn utstillingsresultatet en må vurdere når en skal velge avlsdyr, en må granske hunden på alle måer selv også - om en for eksempel på en pelsrase er opptatt av lettstelthet og kvalitet kan en ikke bare se på at den skinner og er flokefri i utstillingsringen, en må faktisk snakke med eier og høre hvordan pelsen er i hverdagen. Også videre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...